Redigerer Kristus

:''Artikkelen handler om tittelen ''Kristus''; for Jesus,se [[Jesus Kristus]]''

[[Fil:00058 christ pantocrator mosaic hagia sophia 656x800.jpg|miniatyr|Kristus Allherskeren ([[Pantokrator]]). En vanlig fremstilling av Kristus innen [[de ortodokse kirkene]].]]
[[Fil:Resurrection symbol-PX.jpg|miniatyr|Det såkalte [[Kristusmonogram]]met, bestående av de to første bokstavene i Kristus på gresk - χριστος. Her flankert av den første og siste bokstaven i det greske [[alfabet]]et - Gud (Faderen), ifølge [[trinitarisk teologi]] likestilt med Sønnen (Jesus), er den første og den siste, begynnelsen og enden<ref>Upp. 1:8; 17-18; 21:6</ref>.]]
'''Kristus''' betyr '''den salvede''', og er en tittel som [[Kristendom|de kristne]] har gitt til [[Jesus|Jesus fra Nasaret]].

''Kristus'' er den [[latin]]ske oversettelsen av [[gresk]] Χριστός (''Christós'') som betyr nettopp «den salvede». Det er i sin tur en oversettelse av det [[hebraisk]]e ''Masíaḥ'' ([[Messias]]), [[arabisk]] المسيح, ''Masīḥ''.

I [[Det gamle testamente]] ble kongen ([[Kong David|David]]<ref>1 Sam. 16</ref>), presten ([[Aron]]<ref>2 Mos. 30,30</ref>) og iblant også [[profet]]en ([[Elisha|Elisa]]<ref>1 Kong. 19,16</ref>) salvet. Ved salvingen kom [[Den Hellige Ånd]], ifølge Bibelens skildringer, over personen.<ref>1 Sam. 16,13; Jes. 61,1</ref> Messiasbegrepet står altså for en mektig person, utrustet av Gud på en helt spesiell måte.

Det gamle testamente/[[Tanach]] forutsier på mange tekststeder at en Messias skal komme. Forventningene om dette var store. Ankomsten av Messias senere skulle bli begynnelsen av kristen tidsregning.  Jesus gikk, ifølge [[Det nye testamente]], inn i disse forventninger og bekreftet at det handlet om ham selv,<ref>Luk. 24,27</ref> selv om han også stod for en i forhold til den gangs tidsånd selvstendig forståelse av dem.<ref>Joh. 6,14-15; 12,23-36</ref> Det som overrasket samtiden mest var tanken at Messias måtte lide.<ref>24,26; Joh. 12,23-36; Apg. 17,1-3</ref>

[[Jødedom|Jødene]] avviste da som nå tanken på en lidende Messias og avviser derfor også Jesus som Messias. Muslimene anser at Jesus var en stor profet, som de kaller for [[Isa]], men de avviser at Jesus skulle ha dødt på korset. Dermed avviser de tanken på [[Kristi oppstandelse]], for om Kristus ikke har døtt og oppstått for å beseire døden, da finnes det automatisk ikke noen oppstandelse. Det sentrala tanken i den kristne tro er i og for seg ikke Kristi død, men nettopp Kristi oppstandelse.

Det nye testamentes forfattere (tradisjonelt [[Matteus]], [[Markus (evangelist)|Markus]], [[Lukas]] og [[Johannes (apostel)|Johannes]]) aksepterer Jesu krav på å være Messias og ser Jesus både som konge,<ref>Matt. 21,5; 25,34, 40; Luk. 1,32-33; 19,38; Joh. 12,15; 18,37; 19,14, 15; 1 Tim. 1,17; 6,15; Åp. 17,14; 19,6, 16</ref> og prest,<ref>Hebr. 4,14-5,10; 6,20; 7,1-10,18</ref> og profet.<ref>Luk. 4,24; Joh. 4,19</ref>. Som profet underviste han og gjorde under.<ref>Matt. 5ff</ref> Som prest frembar han seg selv som et offer for våre synder.<ref>Hebr. 7,1-10,18</ref> Som konge ble han allerede da regent for det som skulle kalles for de kristne - det kristne folk, og en gang skal han komme igjen og herske over alt, ifølge Det nye testamentet<ref>Dan. 7,13-14; Matt. 28,18-20; Luk. 1,32-33; Apg. 1,6-11; Fil. 2,5-11; 1 Tess. 4,13-17; 1 Tim. 1,17</ref>

[[Trinitarisk teologi|Trinitariske]] kristne betrakter også Jesus, etter som han beskrives i Det nye testamente, som guddommelig - [[Inkarnasjonen|Gud som er blitt menneske]].<ref>Joh. 1,1-5, 9-14, 18; Fil. 2,5-11; Kol. 1,15-18; Hebr. 1,1-14; 2,5-18</ref> De fleste kristne betrakter ham som menneskenes frelser, som redder oss fra synden<ref>Hebr. 9,28</ref> og dens konsekvenser:<ref>1 Mos. 2,17; Rom. 6,23</ref> befrielse som kommer fra Gud,<ref>Rom. 5,1-5; Hebr. 10,19-20</ref> befrielse fra lidelse<ref>Rom. 8,18; Åp. 21,4</ref> og død.<ref>Rom. 8,9-11; Åp. 21,4</ref>
{{kristendom}}

==Bibelreferanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jesus]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk fra Det nye testamente]]