Redigerer Kristoffer II av Danmark

{{Infoboks monark|
navn=Kristoffer II|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Krzysztof2 sorø.JPG|
navn2=|
født=[[29. september]] [[1276]]|
fsted=|
død=[[2. august]] [[1332]]|
dsted=[[Aalholm slott]]|
begravet =  [[Sorø klosterkirke]]|
regjerte=1: [[1320]]–[[1326]]<br />
2: [[1329]]–[[1332]]|
ektefelle= [[Eufemia av Pommern]]
|
barn = med Eufemia:
* [[Margrethe av Danmark (markgrevinne av Brandenburg)|Margrethe]]
* [[Erik, utvalgt konge|Erik]]
* [[Otto, hertug av Estland og Lolland|Otto]]
* [[Valdemar Atterdag]]|
foreldre=[[Erik Klipping]] <br /> og [[Agnes av Brandenburg]]|
}}
'''Kristoffer II av Danmark''' (også '''Christoffer''') (født [[29. september]] [[1276]], død [[2. august]] [[1332]]) var konge av [[Danmark]] i to perioder: fram [[1320]] til [[1326]] og på nytt fra [[1329]] og fram til sin død i [[1332]]. Han var bror av den barnløse [[Erik Menved]], sønn av [[Erik Klipping]]. Hans navn forbindes i Danmark med nasjonal [[katastrofe]], ettersom hans styre førte til noe nær oppløsning av den danske stat.

== Bakgrunn ==
Som sønn av Erik Klipping var Kristoffer et [[kongsemne]]. Som ung mann med tittelen hertug av [[Estland]] støttet han sin brors politikk. Blant annet var det han som arresterte erkebiskop Jens Grand<ref>[https://runeberg.org/dbl/6/0188.html «Jens Grand»]</ref> i [[1294]], men da han senere slo seg sammen med opposisjonen måtte han dra i [[eksil|landflyktighet]] i [[1319]].

I [[1289]]–[[1301]] var Kristoffer hertug av [[Lolland]] og [[Falster]], [[1303]]–[[1307]] hertug av Estland, og i [[1307]]–[[1315]] hertug av [[Halland]] og [[Samsø]]. Allerede i Erik Menveds regjeringstid forsøkte Kristoffer å sikre seg en del av kongemakten ved å få de konspirerendes løfte om at han, Kristoffer, ville bli konge når Erik Menved var avsatt. Kongen oppdaget dette, og i [[1315]] måtte Kristoffer flykte fra landet. I [[1318]] sammensverget Kristoffer seg med den fordrevne erkebiskop Esger Juul<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=esgerjuul «Esger Nielsen Juul»]</ref> og flere [[fredløshet|fredløse]] stormenn mot kongen. De foretok et  mislykket angrep på [[Skåne]], men da Erik Menved i [[1319]] døde uten å etterlate seg en arving, var Kristoffer klar. Erik skal på sitt dødsleie ha advart mot å velge hans svake bror framfor hertug [[Erik II av Slesvig]], som også var på tale. Erik Menved etterlot seg et rike i [[konkurs]] og kaos, og stormennene øynet muligheten for å få en svak konge på tronen. Den 25. januar underskrev Kristoffer i Viborg en [[håndfestning]], den første gangen et slikt dokument ble benyttet ved en kroning, og han ble hyllet som konge på [[landsting]]ene. I [[1324]] ble han kronet med sin sønn [[Erik (utvalgt konge)|Erik Kristoffersen]] som medkonge.

== Et konkurs kongedømme ==
Storparten av Danmark var [[pantsette|pantsatt]] til [[Tyskland|tyske]] og danske stormenn. Håndfestningen Kristoffer hadde signert, begrenset i stor grad hans mulighet for å innkreve skatter. Regjeringen ble anført av [[marskalk|marsk]] [[Ludvig Albrektsen av Eberstein]] som ville ha garanti for at Kristoffer respekterte alle krav i håndfestningen, der han hadde lovet å lette skattene, at borgerne skulle få handle «uden [[toll|told]] og tynge», og [[danehoff]]et innkalles hvert eneste år. Stormennenes krigsplikt ble nedsatt, og kongen forpliktet seg til å rive ned kongelige [[festning]]er, hvorav mange var bygd under Erik Menved. De tre gamle slottene i [[Kolding]], [[Ribe]] og [[Skanderborg]] var unntatt. Men dette løftet ble, som de fleste andre, i liten grad innfridd.

Kristoffer var meget aktiv i Nord-Tyskland, og etter flere falske løfter lyktes det ham å bli anerkjent som [[len]]sherre over [[fyrstedømme]]t [[Rostock]]. Økonomisk kostet dette dyrt, og han skrev ut nye skatter i strid med håndfestningen. Flere av stormennene, blant andre Ludvig Albrektsen av Eberstein, allierte seg med de [[holstein]]ske grever og organiserte opprør i [[Jylland]] og på [[Fyn]] som snart bredte det seg til [[Sjælland]]. I [[1326]] hadde den mektige [[Gerhard III av Holsten-Rendsborg|grev Gerhard («''den kullede'' (= skallede) ''greve''»)]] erobret både Jylland og Fyn. Kristoffers sønn Erik forsøkte et motangrep, men måtte kapitulere ved [[Korsør]] og satt som fange på [[Haderslevhus]]. Kristoffer flyktet fra Danmark med restene av det kongelige skattkammer og sammen med sin dronning og sønnen [[Valdemar Atterdag]] til Nord-Tyskland. Kristoffer opptok et større lån og vendte tilbake til Danmark med en hær bestående av tyske [[leiesoldat]]er for å nedkjempe motstanderne, men fant ingen støtte i den danske befolkningen. Isteden sendte grev Gerhard den danske hæren mot ham, og Kristoffer måtte nok en gang flykte fra landet.
[[Fil:Christoffer II af Danmark.JPG|thumb|Christoffer II fra veggtapet på [[Kronborg slott]], [[Helsingør]]{{byline|Orf3us}}]]
== Under Valdemar III ==
De holsteinske og danske stormenn valgte da den 11 år gamle hertug [[Valdemar III av Danmark|Valdemar av Slesvig]] som konge. Han var i slekt med kong [[Abel av Danmark]] og dermed arveberettiget. På grunn av Valdemars unge alder ble morbroren hans, grev Gerhard, «den kullede greve», valgt som [[riksforstander]] og guttens [[formynder]], dvs. Danmarks reelle hersker.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/kongeraekken/christoffer-2/ «Christoffer 2.»,] [[Nationalmuseet]]</ref> Det ble også bestemt at samme person ikke kunne være både konge av Danmark og [[Hertugdømmet Slesvig|hertug av Slesvig]]. Gerhard III gjorde seg da til den nye hertug av Slesvig, samtidig som han styrte kongedømmet Danmark på unge Valdemars vegne. Samtidig tok [[Knud Porse]] (gift med den norske kongsdatteren [[Ingebjørg Håkonsdatter]]) [[Halland]] for seg selv, som takk for de tjenester han hadde gitt grev Gerhard og grev [[Johan av Holsten]]. Den påfølgende krangel mellom stormennene i deres kamp for å stykke opp Danmark til egen fordel, brøt opp den allianse de hadde inngått, og som hadde tvunget Kristoffer ut av landet.

Fram til [[1329]] levde Kristoffer i landflyktighet, men det voksende kaoset i stormennenes Danmark, og friksjonene mellom Gerhard III og hans fetter, Kristoffers halvbror grev Johan av Holsten, ga den avsatte kongen en ny sjanse. Ved hjelp av [[Henrik av Mecklenburg]] sto Kristoffer fast ved [[Vordingborg]] med 2.000 tyske [[ridder]]e i full [[rustning]]. Beklageligvis for Kristoffer lot de seg omringe og tvunget til å kapitulere. Etter et bondeopprør i Jylland som ble nådeløst knust av grev Gerhard, bønnfalt bøndene i Skåne den svenske kongen [[Magnus VII|Magnus Smek]] om han kunne styre dem. Kong Magnus aksepterte, og Danmark opphørte som et samlet kongedømme.<ref>Hvitfeldt, Arild: ''Danmarks Riges Krønike''</ref>

Det vakter stor misnøye at Danmark var på utenlandske hender, og Johan av Holsten fikk Kristoffer anerkjent som konge i Skåne og på Sjælland. Det førte til full konflikt mellom Danmarks største [[kreditor]]er, grev Gerhard (med Fyn som len) og Johan 3. (med områdene øst for [[Storebælt]] som len).

== Andre kongeperiode ==
Kristoffer tok Johans parti, men i [[1331]] beseiret grev Gerhard dem i et slag på Kropp [[hede]] nord for [[Dannevirke]]. Kristoffers sønn Erik, som året før hadde giftet seg med grev Gerhards søster Elisabeth, omkom i Kiel etter et fall med hesten under flukten.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0556.html «Erik, utvalgt konge»]</ref>
[[Fil:Aalholm.jpg|thumb|Ålholm slott slik det så ut på 1600-tallet. Kristoffer satt fengslet her til sin død.]]
Kristoffers andre sønn, [[Otto, hertug av Estland og Lolland]], ble tatt til fange i 1334 etter nederlaget på Tap hede ved [[Viborg]]. Hele Danmark var dermed på stormennenes hender. Å få landet tilbake, ville koste 200.000 mark [[sølv]]. Dette var bare for jorden; den samlede gjelden var mye større. I [[Sakskøbing]] på [[Falster]] ble den avsatte kongen utsatt for en holstener og en danske som prøvde å røyke ham ut av huset han hadde søkt tilflukt i. Som eneste utvei rømte Kristoffer opp gjennom [[skorstein]]en. Da hans sønn Valdemar senere ble konge, tvang han gjerningsmennene til å betale en større oppreisning.<ref>[[Ove Røsbak]]: ''Margrete, Nordens dronning'', forlaget Gyldendal, Oslo 2004</ref> 

Sin siste tid satt Kristoffer fengslet på [[festning]]en Ålholm<ref>[https://web.archive.org/web/20120420100109/http://www.aalholm.dk/ «Ålholm slott»]</ref> på [[Lolland]], hvor han døde som en ruinert og nedbrutt mann året etter. 

Han hadde skjenket [[Sorø klosterkirke|Sorø kloster]] gods i 1315 for å sikre seg en standsmessig gravferd hos munkene, og både han og dronning Eufemia ligger gravlagt i klosterkirkens kor. De to liggende [[bronse]]figurene av kongeparet er de første av sin type i Danmark.<ref>[https://www.soroeklosterkirke.dk/page/707/kongegrave Kongegravene i Sorø]</ref>

Etter Kristoffers død gikk Danmark helt i oppløsning, og det tok åtte år før Danmark igjen fikk en konge.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/kongeraekken/christoffer-2/ «Christoffer 2.», Nationalmuseet]</ref>

== Ettermæle ==
Ved Kristoffers død hadde Danmark opphørt som et formelt kongedømme, og de neste åtte årene var det underlagt ulike panthavere og tysk militærstyre.

Historiens dom over Kristoffer har vært meget hard, og han har vært vurdert som en svak, upålitelig og udugelig tyrann – «kongen som pantsatte Danmark til tyskere». Det er noe urettferdig, da han ble tvunget til å videreføre arven etter sin forgjenger. Å pantsette eiendom var vanlig praksis blant adel og konger for å skaffe raske penger. Det vil også være ukorrekt å kalle ham en passiv hersker. Danske og tyske adelsmenns makt, sammen med den danske kirke, fjernet effektivt hans muligheter for å gjøre endringer.

Kristoffer hadde tre sønner, Erik, Otto og den yngste, [[Valdemar Atterdag|Valdemar]], som overtok den danske tronen i 1340.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://img.kb.dk/tidsskriftdk/pdf/ho/ho_nrk_0005-PDF/ho_nrk_0005_96639.pdf Knud Prange: ''Kongevalgene i 1320 og 1326'' (''Historie/Jyske Samlinger'', Ny Rk, 5; 1959) PDF]
{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erik Menved]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1320]]|Sluttår=[[1326]]|Etterfølger=[[Valdemar III av Danmark|Valdemar III]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Valdemar III av Danmark|Valdemar III]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1329]]|Sluttår=[[1332]]|Etterfølger=Ubesatt<br />Neste konge ble<br />[[Valdemar Atterdag]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1276]]
[[Kategori:Dødsfall i 1332]]