Redigerer Kristine Bonnevie

{{Infoboks biografi}}
'''Kristine Bonnevie''' (født [[8. oktober]] [[1872]] i [[Trondhjem]], død [[30. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var en norsk [[biologi|biolog]], Norges første kvinnelige [[professor]] og forsker, [[kvinnesak]]sforkjemper og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. Hennes forskningsfelt var [[cytologi]], [[genetikk]] og [[embryologi]].<ref name=":2">{{NBL}}</ref> Hun var også en engasjert kvinnesaksforkjemper, som medlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]], og var [[Vararepresentant (Stortinget)|suppleant]] til [[Stortinget]] og medlem av [[Oslo bystyre|bystyret]] og [[Oslo byråd|formannskapet]] i Christiania for [[Frisinnede Venstre]]. Hun var blant de første kvinnene som ble valgt til politiske verv i Norge.

== Familie ==
Hun var det femte av syv barn av [[Jacob Aall Bonnevie]] (1838–1904) og Anne Johanne Daae (1839–1876). Faren fikk to barn til med sin andre kone, Susanne Bryn (1848–1927). Familien flyttet i [[1886]] fra Trondhjem til [[Kristiania]] da faren fikk jobb der.  

Hennes far var negativ til kvinnesaken generelt, og mente at kvinners plass var i hjemmet. I 1880 skrev han at kvinnen i større grad enn mannen var merket av «følelsens inderlighed og styrke», og at hun viste «utrættelighed i det små, sagtmodighed i strid, tålmodighed i lidelse og ydmyghed i seier». Han mente at kvinnen var «ikke skikket for tummelen i verden, men i hjemmet øves hennes gjerning».<ref>{{Kilde avis|tittel=Jacob Bonnevie – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Jacob_Bonnevie|besøksdato=2017-03-11|språk=no}}</ref> 

Kristine Bonnevie tok over husholdningen hos [[Vilhelm Bjerknes]] etter at hans kone [[Sofie Honoria Bonnevie|Sofie Honoria]] (1868–1928) døde. Kristine og Sofie Honoria var søstre. 

== Utdannelse ==
Da Bonnevie vokste opp var det ikke adgang for kvinner å gå på offentlige skoler, så hun begynte sin akademiske karriere ved en privatskole. Etter å ha bestått opptaksprøvene til medisinstudiet i 1892, begynte hun å studere medisin ved det medisinske fakultetet på universitetet i Kristiania (Universitetet i Oslo). Det var da blitt lov for kvinner å studere ved universitetet i Norge, etter at de andre skandinaviske landene hadde tillat dette noen år tidligere. Da medisin ikke var noe for henne, byttet hun til [[zoologi]] som studenten til [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]], mer spesifikt innen [[marinbiologi]]. I årene som fulgte reiste hun på flere vitenskapelige reiser til både USA og i Europa. Hun fikk et stipendiat og dro til [[Zürich]] i årene 1898–1900 for å jobbe under professoren [[Arnold Lang]]. Her forsket hun hovedsakelig på på cytologiske teknikker i laboratoriet. Bonnevie dro også til [[Würzburg]] i Tyskland, for å jobbe med den tyske embryologen [[Theodor Boveri]] i 1900–1901. Etter dette oppholdet ble hun mer interessert i [[cytologi]] og [[cellebiolog]]. Her studerte hun [[meiose]] i forskjellige virvelløse arter. Hun oppdaget en anomal modell, forskjellig fra den antatte universa-processen i delingen av disse cellene. Denne oppdagelsen vakte interesse blant hennes kolleger.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://mujeresconciencia.com/2018/02/27/emprendedor-dinamismo-una-gran-biologa-noruega-kristine-bonnevie/|tittel=El emprendedor dinamismo de una gran bióloga noruega: Kristine Bonnevie| besøksdato=2022-05-05| dato=2018-02-27| språk=es|verk=Mujeres con ciencia}}</ref> 

Studiene i [[Würzburg]] endte med doktoravhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni» i 1906, som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart.  Hun ble med det Norges første kvinnelige professor.

Kristine Bonnevie tilbrakte to semestre ved [[Columbia University]] i [[New York]] fra 1906 til 1907. Her utførte hun laboratoriearbeid, hovedsakelig dedikert til analyse av kjønnskromosomer, og oppnådde utmerkede resultater sammen med zoologen og embryologen [[Edmund B. Wilson]].<ref name=":3" />

Bonnevie beskrev nye arter innen marinbiologi, virvelløse dyr, og bidro til å øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet i havet. Hun gikk innover i cellekjernen og fulgte celledelinger med datidens avanserte mikroskopiske utstyr, og fikk et innblikk i hva som skjer med kromosomene mellom celledelingene. Etter hvert ble hun regnet som en av de mest betydelige arvelighetsforskerne i sin samtid, og opparbeidet seg en sterk internasjonal forskerposisjon.

== Akademisk karriere ==
Etter hjemkomsten fra [[Zürich]] i 1901 søkte hun en stilling som konservator ved Universiteters museum da stillingen nettopp var blitt ledig. Hun var den eneste kvinnen som søkte på jobben, og hennes tidligere lærer og direktør ved Zoologilaboratioriet ved universitetet, [[Georg Ossian Sars]], anbefalte henne til stillingen og uttalte at det å være kvinne ikke burde være til hinder for en eventuell ansettelse. Etter hard konkurranse var stillingen hennes. Hun etterfulgte Johan Hjort som konservator ved Zoologilaboratoriet ved Universitetet i Oslo i 1900.<ref name=":2" />

Den 4. juli 1912 ble Bonnevie utnevnt til ekstraordinær professor i [[zoologi]] av Kong Haakon i statsråd.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.tekna.no/magasinet/pionerene-kristine-bonnevie/www.tekna.no/magasinet/pionerene-kristine-bonnevie/|tittel=En forskerbauta|besøksdato=2022-05-05|språk=no|verk=www.tekna.no|url-status=yes}}</ref>

Etter å ha vært innstilt som førstevalg ved et professorat ved [[Bergens Museum]] i 1912 ble Bonnevie tilbudt et nyetablert professorat ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] som hun takket ja til. Tiltredelsesforelesning [[28. november]] [[1912]] hadde titelen: «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning.» Hun hadde dette professoratet frem til 1937.

Rundt 1914 startet hun på arbeidet hun er mest kjent for, arvelighetsforskning. Hennes studier inkluderte [[kortvoksthet]], [[polydaktyli]] og tvillingforskning i isolerte samfunn i fjell- og fjordrike regioner. Bonnevie visste at norske samfunn i regioner med mye fjell var relativt isolerte og derfor egnede steder å foreta forskning på arvelig disposisjon ved tvillingfødsler, samt visse andre abnormaliteter.<ref>{{Kilde www|url=https://thornews.com/2012/03/12/kristine-bonnevie-norways-first-female-professor/|tittel=Kristine Bonnevie – Norway’s First Female Professor|besøksdato=2022-05-05|dato=2012-03-12|etternavn=ThorNews|språk=en}}</ref> For å gi disse tidskrevende etterforskningene et institusjonell forankring, etablerte Bonnevie, sammen med tre andre professorer, [[Institutt for arvelighetsforskning]] i 1916. Hun forble direktør for dette instituttet til hun pensjonerte seg. [[Institutt for arvelighetsforskning]] dannet en vitenskapelig motvekt til [[Den konsultative norske komité for rasehygiene]] som i 1908 ble grunnlagt av [[Jon Alfred Mjøen]] (1860–1939).  

Bonnevie hevdet at vitenskapen tilsa «den aller største forsiktighet overfor enhver form for racehygieniske inngrep». Snarere vektla hun behovet for sosiale reformer som kunne gi mennesker mulighet til å «fremelske sine gode legemlige og åndelige arve-egenskaber og nedkjempe de mindre gode». Hun hevdet at naturen arbeidet for å skape størst mulig genetisk variasjon, og at dette var en fordel for menneskeslekten og samfunnet.<ref name=":1" /> 

Bonnevie ble det første kvinnelige medlem i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1911. Senere etablerte og ledet hun [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] i perioden 1922–1925.

== Kvindelige Studenters Sangforening ==
[[Kvindelige Studenters Sangforening]] ble stiftet av de tre studentene [[Louise Isachsen]], [[Kristine Munch]] og [[Elise Holmboe]]. Etter en festkonsert i [[Universitetets Aula]] med [[Den norske studentersangforening]] høsten 1895 ble de tre kvinnene enige om å danne et kor for kvinnelige studenter. Stiftelsen fant sted den 8. desember 1895. Elise Holmboe døde få år senere, men Munch og Isachsen var drivkrefter i [[Kvindelige Studenters Sangforening]] i en årrekke. I 1897 ble Kristine Bonnevie med i koret, og noen år senere ble hun valgt til leder i sangforeningens styre. Hun forble aktiv i Kvindelige Studenters Sangforening i mange år.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808078|tittel=Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Kvindelige studenters sangforening|år=1945|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=7|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19201130_102_602_1|tittel=Kvindelige studenters sangforening. Et 25-aarsjubilæum|etternavn=|fornavn=|dato=1920-11-30|utgiver=Morgenbladet|år=|isbn=|utgivelsessted=Norge; Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Studenterhjem ==
Innen studentvelferd gjorde hun også en innsats som intiativtaker til studentkantinene Aulakjelleren og Blindernkjelleren. Siden ble flere studenterhjem for unge kvinner etablert. Kristine Bonnevie etablerte [[Studiehjem for unge piker]] i 1916 og [[Studenterhuset Schultz' gate]] i 1923.

Under [[Første verdenskrig|Første Verdenskrig]] organiserte Bonnevie mat og husly for studenter fra andre deler av landet. Hun leide også jord hvor det var muligheter for å dyrke poteter. Under [[Andre verdenskrig]] organiserte Bonnevie matforsyning for studenter, og distribuerte matbeholdninger fra leiligheten sin etter at universitetet ble stengt av nazistene i 1943.<ref>{{Kilde www|url=https://www.epigenesys.eu/es/science-and-you/women-in-science/748-kristine-bonnevie|tittel=Una ambiciosa iniciativa de investigación financiada con fondos comunitarios sobre epigenética que avanza hacia la biología de sistemas 5 - Epigenesys - platform for Health, Medicine & Advisors|besøksdato=2022-05-05|dato=2020-12-28|etternavn=Sandra|språk=es-ES|arkiv-dato=2022-08-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220814063715/https://www.epigenesys.eu/es/science-and-you/women-in-science/748-kristine-bonnevie|url-status=yes}}</ref>  

== Politikk og samfunnsengasjement==
Bonnevie var medlem og varamedlem i [[Oslo bystyre|Kristiania bystyre]] i årene 1908–1919, medlem av [[Oslo byråd|Kristiania formannskap]] 1914–1916 og var [[Vararepresentant (Stortinget)|suppleant]] til [[Stortinget]] i perioden 1916–1918. Hun satt i universitetets kringkastingsnemnd fra 1927 til 1937. 

Hun var medlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]], der svigerinnen [[Margarete Bonnevie]] var leder fra 1936.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Norsk kvinnesaksforening gjennom 65 år | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204066 | side = }}</ref>

Kristine Bonnevie var sammen med sin svoger [[Vilhelm Bjerknes]] aktivist for at [[Universitetet i Oslo]] skulle ekspanderes på [[Blindern]] og ikke [[Tøyen]]. Denne kampen ble vunnet. Hun tok initiativet til å danne [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] i 1920. Dette landsforbundet ledet hun fram til 1925, og som ble tilsluttet [[Det internasjonale forbund av kvinnelige akademikere]]. Ellers lot hun derimot mye av datidens likestillingskamp til sin svigerinne [[Margarete Bonnevie]].

Videre engasjerte Bonnevie seg også internasjonalt og satt sammen med blant annet [[Henri Bergson]], [[Marie Curie]] og [[Albert Einstein]] i [[Folkeforbundets komité for intellektuelt samarbeid]] fra 1922 til 1930. 

Hun gikk inn for selvstendig etikkundervisning i norske skoler, og i sitt siste leveår deltok hun i det forberedende arbeidet for borgerlig (nå humanistisk) konfirmasjon. Dette arbeidet ble fullført av hennes elev [[Kristian Horn]].<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kristine Bonnevie|url=http://snl.no/Kristine_Bonnevie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-11-02|besøksdato=2022-05-05|språk=nb}}</ref>

== Ordener og æresbevisninger ==
Kristine Bonnevie mottok [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1920, [[St. Olavs Orden]] av første klasse i 1946 og [[Fridtjof Nansens Belønning]] i 1935.

== Bonnevie i ettertid ==
På [[Universitetet i Oslo|Blindern]] bærer biologibygningen navnet «Kristine Bonnevies hus».

[[Kristine Bonnevies vei (Oslo)|Kristine Bonnevies vei]] på [[Tonsenhagen]] i Oslo er oppkalt etter henne. [[Kristine Bonnevies vei]] finnes også i Stavanger og Sola.

[[Havforskningsinstituttet]]s forskningsfartøy [[FF «Kristine Bonnevie»]] ble døpt 5. desember 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imr.no/om_havforskningsinstituttet/fasiliteter/fartoy/kristine_bonnevie/nb-no|tittel=Kristine Bonnevie|besøksdato=2017-03-26|forfattere=|dato=2017-01-19|språk=nb-no|verk=Havforskningsinstituttet|forlag=|sitat=Den tidlegare "Dr. Fridtjof Nansen" har nå gjennomgått ei omfattende ombygging og oppgradering og har skifta navn til ”Kristine Bonnevie”|arkiv-dato=2017-03-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170327080840/http://www.imr.no/om_havforskningsinstituttet/fasiliteter/fartoy/kristine_bonnevie/nb-no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hi.no/en/hi/about-us/facilities/our-vessels/kristine-bonnevie|tittel=Kristine Bonnevie|besøksdato=2022-10-11|språk=en|verk=Institute of Marine Research|arkiv-dato=2023-01-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230131194831/https://www.hi.no/en/hi/about-us/facilities/our-vessels/kristine-bonnevie|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur == 
* [[Inger Nordal]], [[Dag O. Hessen]] og [[Thore Lie]] ''Kristine Bonnevie: et forskerliv'', 2012 ISBN 978-82-02-34580-8

== Eksterne lenker ==
{{Bibsys|Bonnevie, Kristine}}
* NRK Museum [http://www.nrk.no/kanal/nrk_p2/1.7785111 Reale pioner-damer (radioprogram og artikkel om Bonnevie] av Øyvind Arntsen og Knut Reidar Andresen 09.09.2011
* Teknisk museum [http://www.tekniskmuseum.no/gamlewebben/wormpetersen/bonnevie.htm Kristine Bonnevie – arvelighetsforskning]{{Død lenke|dato=desember 2021 |bot=InternetArchiveBot }} av Frode Weium
* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/kristine-bonnevie.html Agnes Hiorths portrett av Kristine Bonnevie] av Ulla Uberg
* Apollon.uio.no [https://web.archive.org/web/20061018072910/http://www.apollon.uio.no/vis/art/1994/6/bonnevie Studentenes gode mor] av Anette B. Wollebæk 01.06.1994
* Apollon.uio.no [https://web.archive.org/web/20061009183308/http://www.apollon.uio.no/vis/art/2003/4/botanikk Botanikk og zoologi: Kvinnenes første arena] av Johannes W. Løvhaug 01.04.2003
* Bildesamlingen alma maters døtre [https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-1756]
* [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I84681&tree=IEA Privat slektsside: Kristine Bonnevie]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Norges-foerste-kvinnelige-professor Nettutstilling fra Arkivverket]
* Museum for universitets- og vitenskapshistorie: «[https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/bonnevie-haraldsenrueness-080208.html Kristine Bonnevie: Biolog i brytningstid]» av Eli K. Rueness og Kirsten Borse Haraldsen
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bonnevie, Kristine}}
[[Kategori:Genetikere]]
[[Kategori:Norske biologiprofessorer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]