Redigerer Kristiansand

{{Forveksles|Kristiansund}}
{{opprydding|Artikkelen er ikke strukturelt oppdatert siden kommunesammenslåinga i 2020. MEN: Det er usikkert om den igjen deles opp. Artikkelen trenger dertil å deles i en artikkel om byen og en om kommunen. Men hva er egentlig byen Kristiansand? }}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Kristiansand
| fylke = [[Agder]]
| senter = Kristiansand
| ordførernavn = [[Mathias Bernander]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2012|2023]]
| varaordførernavn = [[Charlotte Beckmann Finnestad]]
| varaordførerparti = [[Kristelig Folkeparti|KRF]]
| varaordførerår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2022|2023]]
| høyeste_topp = [[Havsåsknuten]] (414 moh.)<ref>{{Kilde www |url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel=Høgaste fjelltopp i kvar kommune |besøksdato=2020-03-05 }}</ref>
| kommuneblomst = [[strandnellik]]<ref>[https://issuu.com/kristiansandkommune/docs/kristiansand_kommune_-_kommuneplanens_samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel]. Kristiansand kommune. Besøkt 22. februar 2021.</ref><br />[[hvitpestrot]] (før 2020)
| innbyggernavn = kristiansander, kristiansandar
| kommunenummer = 4204
}}
'''Kristiansand''' (inntil 1877: '''Christian'''('''s''')'''sand''') er en [[by]] og en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Agder]] fylke. Kommunen er [[Norge]]s sjette største etter folketall og hadde 116 986 innbyggere pr 1. januar 2024.<ref name="ssb">{{kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/de-storste-byene-og-tettstedene-i-norge|tittel=Kommunefakta Kristiansand|besøksdato=8. mars 2020|språk=no-NB|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> [[Tettsted]]et Kristiansand hadde {{Tettsted|4002|ref}} [[innbygger]]e per [[1. januar]] {{Tettsted|år}}. Byen er oppkalt etter [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] av [[Danmark-Norge]].

Kristiansand grenser i vest til [[Lindesnes]], i nord til [[Vennesla]] og [[Birkenes]], og i øst til [[Lillesand]]. De interkommunale aktivitetene i Region Kristiansand inkluderer alle disse kommunene, samt [[Iveland]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rkrs.no/vr-historie-1|tittel=Vår historie|besøksdato=2023-11-24|språk=no-NO|verk=Region Kristiansand}}</ref>.

== Navn ==
Byen er oppkalt etter kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], som grunnla byen Christianssand [[5. juli]] [[1641]]. I [[1877]] ble skrivemåten ''Kristiansand'' innført i [[Norges statskalender|Norges Statskalender]], og samme skrivemåte ble gjort gjeldende for [[Kristiania]] og [[Kristiansund]], og senere ble stavemåten tatt i bruk i kommunale sammenhenger. Skrivemåten ''Christian(s)sand,'' fra [[1800-tallet]] – på [[1700-tallet]] var det vanligst med bare én s – har vært beholdt i navn på en del bedrifter og foreninger, slik som [[Christianssands Bryggeri]], Christianssands Byselskab, Christianssand Storband og [[politiske partier]] i byen o.a. Tidligere [[ordfører]] i Kristiansand [[Arvid Grundekjøn]] har uttalt, halvt i spøk, at byen bør endre skrivemåten til Christianssand, og foreslo samtidig å endre ordførertittelen til [[borgermester]]; han begrunnet det med at «''borgermester i Christianssand'' har en helt annen sus enn ''ordfører i Kristiansand''».<ref>[http://www.nrk.no/sorlandet/kristiansand-eller-christianssand_-1.7981794 Kristiansand eller Christianssand?], NRK Sørlandet</ref><ref>[http://www.fvn.no/lokalt/Vil-vare-borgermester-i-Christianssand-2187804.html Vil være borgermester i Christianssand], Fædrelandsvennen</ref>

== Natur, geografi og klima ==
[[Fil:Gravane 01.jpg|thumb|«Gravane» med den gamle losstasjonen, som vitner om byens beliggenhet ved Skagerrak og strategiske betydning for skipsfarten gjennom flere hundre år.]]
Kristiansand ligger strategisk plassert ved [[Skagerrak]], og før åpningen av [[Kiel-kanalen]] var området svært viktig militært og [[Geopolitikk|geopolitisk]]. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, først [[Danmark-Norge]]s festningsanlegg og senere som [[garnisonsby]]. Kristiansand er en innfallsport til og fra [[Kontinentet]], med ferjesamband til [[Danmark]] og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlands[[graben]]en Kristiansand-[[Porsgrunn]].

Denne delen av [[Agder]] tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske [[fjellkjedefolding]]ene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] i den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 – 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe hornblende[[gneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 – 1&nbsp;000 millioner år gamle, og stedvis 1&nbsp;550 – 1&nbsp;480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter [[Bamblefeltet]] og strekker seg østover til [[Grenland]].

De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. [[Forkastning]]ene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref> [[Vulkan]]sk aktivitet for ca. 300 millioner år siden etterlot seg ganger av [[diabas]] ved for eksempel Kroodden.

Kristiansand har et [[kystklima]] med små daglige og årlige temperaturforskjeller sammenlignet med et [[innlandsklima]]. [[Snøfall]] er periodisk og ikke årvisst. [[Golfstrømmen]] gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs [[Norskerenna]]. Det er også [[Golfstrømmen]] som gjør at Kristiansand har milde vintre ved oppvarming av kysten.
{{Weather box
|location = Kristiansand (2013)
|metric first = yes
|single line = yes
|Jan record high C = 13.9 | Jan record low C = -25.0
|Feb record high C = 16.3 | Feb record low C = -27.3
|Mar record high C = 21.9 | Mar record low C = -18.5
|Apr record high C = 23.7 | Apr record low C = -14.3
|May record high C = 27.7 | May record low C = -5.0
|Jun record high C = 30.4 | Jun record low C = 2.0
|Jul record high C = 32.0 | Jul record low C = 3.0
|Aug record high C = 32.6 | Aug record low C = 2.5
|Sep record high C = 28.0 | Sep record low C = -2.5
|Oct record high C = 22.4 | Oct record low C = -5.0
|Nov record high C = 15.5 | Nov record low C = -12.0
|Dec record high C = 13.6 | Dec record low C = -19.0
|Jan high C = 3.0
|Feb high C = 4.0
|Mar high C = 9.0
|Apr high C = 14.0
|May high C = 18.0
|Jun high C = 23.0
|Jul high C = 25.0
|Aug high C = 23.0
|Sep high C = 17.5
|Oct high C = 13.5
|Nov high C = 10.0
|Dec high C = 4.0
|year high C = 9.0
|Jan mean C = -1.7
|Feb mean C = -1.8
|Mar mean C = 1.5
|Apr mean C = 4.6
|May mean C = 10.0
|Jun mean C = 14.0
|Jul mean C = 15.5
|Aug mean C = 14.8
|Sep mean C = 11.5
|Oct mean C = 7.9
|Nov mean C = 3.1
|Dec mean C = 0.0
|year mean C =7.0
|Jan low C = −3.0
|Feb low C = −3.5
|Mar low C = 0.0
|Apr low C = 2.0
|May low C = 6.0
|Jun low C = 13.0
|Jul low C = 14.2
|Aug low C = 13.5
|Sep low C = 8.5
|Oct low C = 4.5
|Nov low C = 2.0
|Dec low C = −2.0
|year low C = 5.0
|precipitation colour = green
|Jan precipitation mm = 121
|Feb precipitation mm = 80
|Mar precipitation mm = 87
|Apr precipitation mm = 59
|May precipitation mm = 86
|Jun precipitation mm = 75
|Jul precipitation mm = 88
|Aug precipitation mm = 118
|Sep precipitation mm = 141
|Oct precipitation mm = 164
|Nov precipitation mm = 164
|Dec precipitation mm = 116
|year precipitation mm = 1380
|Jan sun = 55.8
|Feb sun = 89.0
|Mar sun = 134.9
|Apr sun = 186.9
|May sun = 245.8
|Jun sun = 279.9
|Jul sun = 256.7
|Aug sun = 212.9
|Sep sun = 153.0
|Oct sun = 95.6
|Nov sun = 50.0
|Dec sun = 32.6
|Year sun = 1795
|Jan snow cm= 15
|Feb snow cm= 20
|Mar snow cm= 5
|Apr snow cm=  0
|May snow cm=  0
|Jun snow cm=  0
|Jul snow cm=  0
|Aug snow cm=  0
|Sep snow cm=  0
|Oct snow cm=  0
|Nov snow cm=  0.5
|Dec snow cm= 15
|year snow cm= 50.5
|unit precipitation days = 1.0&nbsp;mm
|Jan precipitation days= 13
|Feb precipitation days= 10
|Mar precipitation days= 8
|Apr precipitation days= 8
|May precipitation days= 9
|Jun precipitation days= 9
|Jul precipitation days= 9
|Aug precipitation days= 11
|Sep precipitation days= 10
|Oct precipitation days= 15
|Nov precipitation days= 14
|Dec precipitation days= 13
|Jan snow days= 8
|Feb snow days= 8
|Mar snow days= 2
|Apr snow days= 0
|May snow days= 0
|Jun snow days= 0
|Jul snow days= 0
|Aug snow days= 0
|Sep snow days= 0
|Oct snow days= 0
|Nov snow days= 1
|Dec snow days= 6
|source 1= [http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Kristiansand/Kristiansand/statistikk.html], The Weather Network,<ref>{{Cite web
|url= http://www.yr.no
|title= Climate Statistics for Kristiansand-Duekniben, Norway (2013–2014)
|date= 26. november 2014}}</ref> Minifacts about Norway (Statistics Norway)<ref>{{Cite web|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Kristiansand/Kristiansand/statistikk.html|title=Yr: The weather that was|publisher=Yr Norway|access-date=2014-12-26|archive-date=2014-11-29|archive-url=https://web.archive.org/web/20141129123005/http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Kristiansand/Kristiansand/statistikk.html|url-status=yes}}</ref> Sunshine & Daylight Hours in Kristiansand, Norway<ref>{{Cite web|url=http://www.kristiansand.climatemps.com/sunlight.php|title=Yr: Sunshine & Daylight Hours in Kristiansand, Norway|publisher=Yr Climatemps|accessdate=20. august 2017}}</ref>
}}

== Historie ==
:''Hovedartikkel: [[Kristiansands historie]]''
[[Fil:Monument King Christian IV Kristianssand Noreg.JPG|thumb|left|«[[Kristian kvart|Kristian Kvart»]] – byens grunnlegger]]
[[Fil:Kart over Kristiansand (1887).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N.S. Krums]] kart over Kristiansand fra 1887]]
[[Fil:Kristiansand JW Edy.jpg|thumb|Kristiansand sommeren 1800, 1800, malt av [[John William Edy|J.W. Edy]]]]
Kristiansand som by ble grunnlagt av [[Christian IV]] (Christian Quart) ved ''fundasjonsbrev'' av 5. juli [[1641]], da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom [[Arendal]] i [[Nedenes len]] og [[Stavanger]] i [[Stavanger len]].

I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I [[1996]] ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen [[Søgne]]. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren ''(Grathelleren)'' på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I [[2010]] ble det for første gang i [[Norge]] funnet et såkalt [[Sarupanlegg]] fra yngre [[steinalder]], ca. 3400 f.Kr., ved [[Hamresanden]]. Øst for [[Oddernes kirke]] er det foretatt utgravninger av [[landsby]]bosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra [[Rogaland]], helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt [[Oddernes kirke]] på Lund vitner om bosettinger fra ca. [[400]] e.Kr, og det ble i [[1907]] funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største [[gravfelt]] fra førkristen tid. Det antas at det lå en [[kongsgård]] på [[Oddernes]] allerede før [[800]], og [[Oddernes kirke]] ble reist omkring [[1040]].

[[Fil:Oddernes kirke B.JPG|thumb|left|[[Oddernes kirke]] i Kristiansand, reist omkring 1040.]]
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-145 (cropped).jpg|miniatyr|Christiansand. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1848)]]
Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to [[stolpekirke]]r av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt [[runestein]]en for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i [[høymiddelalderen]]. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før [[Svartedauden]].

Allerede på 1300–1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved [[Otra]] nederst på [[Lund (Kristiansand)|Lund]] (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved [[Flekkerøy]], som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra [[1500-tallet]] og som fikk sine første befestninger med [[fort]] i [[1555]] under [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]. Lensherre [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] fikk i [[1635]] ordre om å flytte fra [[Nedenes]] og bygge en [[oddernes kongsgård|kongsgård]] ved [[Flekkerøy]]. Før anleggelsen av [[Kiel-kanalen]] mellom [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] hadde byen meget stor strategisk betydning.

[[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] besøkte stedet i alle fall i [[1630]] og [[1635]], og den [[5. juli]] [[1641]] grunnla han formelt byen ''Christianssand'' på «Sanden» på andre siden av [[Torridalselva]] (Otra). Byen ble anlagt i [[renessanse]]stil med regelmessig byplan ([[Kvadraturen (Kristiansand)|kvadratur]]), og handelsborgere i hele [[Agder]] ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. I [[1666]] ble Christianssand [[garnison]]sby, og i [[1682]], besluttet kongen at [[bispesete]]t skulle flyttes fra [[Stavanger]] til Christianssand. [[Bispedømme]]t endret samtidig navn til [[Agder bispedømme|Christianssands stift]].

I [[1734]] opplevde byen sin første, og svært ødeleggende [[bybrann]]. Senere på [[1700-tallet]], etter den [[amerikanske uavhengighetskrigen]], opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte helt frem til [[Napoleonskrigene]], som med sin [[Kontinentalblokaden|blokade]] og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. [[Danmark-Norge]] støttet [[Frankrike]] og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om [[Terje Vigen]] vitner om dette. Først i [[1830-årene]] begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.

En annen viktig hendelse var anleggelsen av ''Eg Sindssygeasyl'' i [[1881]], den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.

[[Fil:Kristiansand Domkirke.jpg|thumb|Kristiansand domkirke {{Byline|[[Knut Arne Gjertsen]]}}]]
Den siste store bybrannen i [[1892]] la halve [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]], opp til [[Kristiansand domkirke|Christianssands domkirke]] i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i [[1880]].

Med utbyggingen av vannkraft på [[Sørlandet]] ble det etter hvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere [[Falconbridge Nikkelverk]], nå [[Glencore Nikkelverk]]) i [[1910]]. [[Første verdenskrig]] ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med [[paripolitikk]]en på [[1920-tallet]] og verdenskrisen på [[1930-tallet]] kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.

[[Arbeiderbevegelsen]] hadde viktige pionerer i byen, og [[Leo Trotsky]] bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var [[Arnulf Øverland]] som tok ham med seg fra [[Randesund]] til [[Ny-Hellesund]] i [[Søgne]] i [[1936]].<ref>se side 80 i Jan G. Langfeldts bok: Langfeldtslekten og Ny-Hellesunds historie, (utgitt i 2004)</ref> I [[mellomkrigstiden]] ble Kristiansand et senter for [[intellektuell]]e, særlig etter at arkitekten [[Thilo Schoder]] slo seg ned i byen i [[1932]].

Kristiansand ble angrepet [[9. april 1940]] av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen [[Lund (Kristiansand)|Lund]] bygget videre ut, og på [[1960-årene|1960]]- og [[70-tallet]] ble [[Vågsbygd]] med delbydelene [[Voiebyen]] og [[Slettheia]] i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20&nbsp;000 innbyggere. På [[1980-tallet]] lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av [[1990-tallet]] skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder]] (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel [[kommunestyre]], [[formannskap]], fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

== Geografi og demografi ==
[[Fil:Tettsted 4002 Kristiansand 2020.png|thumb|Kristiansand har to store [[tettsted]]er, definert av [[Statistisk sentralbyrå]]; tettstedet Kristiansand og tettstedet [[Korsvik]] som er forbundet med [[Varoddbrua]]. Kart fra SSB, 2020.]]

[[File:Kristiansand-boroughs.png|thumb|Kart over Kristiansand delt inn i delbydelene]]
[[File:Vågsbygd-kristiansand.jpg|thumb|Vågsbygd er den største bydelen i Kristiansand]]
[[File:Høivoldbrygge1.jpg|thumb|Høivold Brygge på Lund]]
[[File:Grim-2.jpg|thumb|Grim sett fra Tinnheia]]
[[File:Flekkeroy-01.jpg|thumb|Flekkerøy]]
===Tettsteder i Kristiansand kommune===
Kristiansand kommune har flere [[tettsted]]er innenfor kommunens grenser; disse er definert av [[Statistisk sentralbyrå]]. Vest for [[Topdalsfjorden]] m/[[Varoddbrua]] finner man to av dem: Tettstedet Kristiansand hadde pr. [[1. januar]] {{Tettsted|år}} et folketall på {{Tettsted|4002}}. I tillegg har man [[Skålevik]] på ([[Flekkerøy]]) med {{Tettsted|4001}} innbyggere. Øst for [[Topdalsfjorden]] i tidligere [[Randesund]] kommune har man [[Korsvik]] med {{Tettsted|4009}} og [[Tveit]] med {{Tettsted|4007}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}. Disse 4 tettstedene ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene. De sørligste delene av tettstedet [[Vennesla]] ligger også i Kristiansand kommune.

Som tallene over viser, bor mesteparten av befolkningen vest for fjorden. Det er imidlertid langt flere arbeidsplasser (justert for folketall) øst for fjorden (Korsvik med oljeserviceindustri, [[Sørlandsparken]] med handel etc.), og biltrafikken dette skaper er blitt påpekt av byplanleggere som deler av grunnen til samferdselsutfordringene i kommunen.

[[Liste over Norges største tettsteder|Tettstedet]] plasserer Kristiansand som nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn [[dobbeltby]]ene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og [[tettstedet Drammen]].

=== Delområder ===
{{Se også|Delområder i Kristiansand}}
SSB har delt inn Kristiansand kommune i 18 delområder og 130 grunnkretser for statistiske formål.<ref>{{Cite web|url=http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/182517?_ts=1469108bb18 |title=Befolkning i Kristiansand |publisher=ssb.no}}</ref>

[[Vågsbygd]] er den største bydelen i befolkning mens [[Oddernes]] er den største bydelen i areal. [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] er minst i areal og folketall.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Nr !!  Delområde !! Folketall
|-
| 1 || [[Flekkerøy]] || 3&nbsp;270
|-
| 2 || [[Voiebyen]] || 6&nbsp;520
|-
| 3 || [[Vågsbygd]] || 36 250
|-
| 4 || [[Slettheia]] || 4&nbsp;460
|-
| 5 || [[Hellemyr]] || 2&nbsp;990
|-
| 6 || [[Tinnheia]] || 3&nbsp;880
|-
| 7 || [[Grim]] || 19 000
|-
| 8 || [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] || 5 200
|-
| 9 || [[Lund (Kristiansand)|Lund]] || 30 500
|-
| 10 || [[Kongsgård øvre-Gimlekollen]] || 5&nbsp;750
|-
| 11 || [[Strai]] || 1&nbsp;860
|-
| 12 || [[Mosby]] || 2&nbsp;090
|-
| 13 || [[Justvik]] || 2&nbsp;770
|-
| 14 || [[Ålefjær]] || 410
|-
| 15 || [[Tveit]] || 2&nbsp;980
|-
| 16 || [[Hånes]] || 4&nbsp;210
|-
| 17 || [[Søm]] || 9&nbsp;500
|-
| 18 || [[Randesund]] || 17 464
|}

=== Kommuneutvikling ===
Byplanen som Christian IV godkjente i [[1641]] gav rom for 15&nbsp;000–20&nbsp;000 innbyggere, og det tok nesten 300 år før byen nærmet seg dette. Den første utvidelsen av grensene kom etter 280 år, da byen ved lov av [[14. juni]] [[1921]] ble tillagt ca. 2,75&nbsp;km² av [[Lund (Kristiansand)|Lund]], som til da hadde tilhørt [[Oddernes]] kommune.

Med virkning fra [[1. januar]] [[1965]] ble alle de omliggende kommuner – Oddernes, [[Randesund]] og [[Tveit]] – slått sammen med Kristiansand. Den nye «[[storkommune]]n» Kristiansand fikk da et innbyggertall på vel 50&nbsp;000.

Den [[1. januar]] [[2020]] ble kommunene [[Søgne]] og [[Songdalen]] innlemmet i Kristiansand kommune.

=== Kristiansandregionen ===
{{Hovedartikkel|Kristiansandregionen}}

[[Kristiansandregionen]] består av kommunene [[Birkenes]], [[Iveland]], Kristiansand, [[Lillesand]], [[Lindesnes]] og [[Vennesla]] og har en befolkning på 166,830 innbyggere (2020).

Det bor om lag 87.000 (2019) innbyggere i Kristiansand kommunes tettsteder. Det peker kommunen ut som et markant befolkningstyngdepunkt mellom [[Porsgrunn/Skien]] i nordøst og [[Stavanger/Sandnes]] i vest. Pendlerområdet med Kristiansand som sentrum (''storbyområdet'' eller ''metro-området'' på engelsk) strekker seg også videre ut enn de 7 kommunene som er i [[Kristiansandregionen]], da man kan komme seg vesentlig lenger fra Kristiansand sentrum ved en times pendling enn til disse nabokommunene, noe begrepet [[Agderbyen]] sammenfatter. Dagens grense for pendleromland avgrenses av [[Vigeland]] i [[Lindesnes]] i vest og [[Tvedestrand]] i øst).

[[Fil:Lundsiden1.jpg|thumb|center|800px|Oddernesbrua fra Kvadraturen til Lund, med Klynga til venstre og [[Kjøita]] til høyre. Broen krysser elven [[Otra]], og den er en del av [[E18]].]]

== Kultur ==
=== Dyreparken ===
[[Fil:Kvadraturen-01.jpg|thumb|Kristiansand sentrum kalles Kvadraturen]]
[[Fil:Kaptein SV.jpg|thumb|[[Kristiansand Dyrepark]] er en populær attraksjon]]

Kristiansand er kjent som «sommerby», med stor tilstrømming av turister i sommermånedene. Spesielt [[Kristiansand Dyrepark|Dyreparken]] trekker mange tilreisende. [[Dyreparken i Kristiansand|Dyreparken]] er den nest mest besøkte [[turistattraksjon]]en i Norge, bare slått av [[Holmenkollen]]. I 2013 hadde parken 870 000 besøkende.

=== Festivaler ===
Norges største [[musikkfestival]], [[Quartfestivalen]], ble arrangert i Kristiansand i begynnelsen av [[juli]] hvert år fra [[1991]]. [[Festival]]en strakk seg over fem dager, og hadde konserter på store scener på [[Odderøya]], samt på en del mindre scener rundt om i byen. [[Quartfestivalen]] satset hvert år på å få store, internasjonale artister til festivalen. I tillegg var festivalen kjent for å stadig booke artister som var på vei til internasjonale gjennombrudd. Det er ikke få av dagens store stjerner som tidligere har opptrådt på [[Quartfestivalen]]s mindre scener. Sommeren [[2007]] fikk festivalen sterk konkurranse fra [[Hovefestivalen]] på [[Tromøy]]a og boet gikk til skifteretten i begynnelsen av [[juni]] [[2008]]. I [[2009]] ble festivalen igjen arrangert, da under navnet Quart. Også dette konseptet endte i skifteretten.

Det arrangeres flere andre festivaler i Kristiansand av mindre format, som [[Protestfestivalen]], [[Punkt-festivalen]], [[Southern Discomfort]] i [[september]] og Dark Season i [[oktober]].

=== Symfoniorkester ===
[[Fil:Kilden konsert og teaterhus.jpg|thumb|Kilden teater- og konserthus {{Byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
[[Kristiansand Symfoniorkester]] har ca. 65 heltidsansatte [[musiker]]e. Giordano Bellincampi er sjefsdirigent fra [[2013]].

=== Kulturhuset «Kilden» ===
Et nytt teater- og konserthus, «[[Kilden teater- og konserthus|Kilden]]», ble åpnet i [[januar]] [[2012]].

=== Bildekunst ===
I Kristiansand ligger også [[Sørlandets Kunstmuseum]]. Museet er det andre, store, regionale [[kunstmuseum]] i [[Norge]]. [[Sørlandets kunstmuseum]] ligger i sentrum av Kristiansand i lokaler som tidligere rommet [[Kristiansand katedralskole]]. Museet er en stiftelse, og den ble opprettet i [[1995]], med de daværende fylkene [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] som initiativtakere sammen med Kristiansand kommune og Christiansands billedgalleri. Museet arbeider både med [[billedkunst]] og [[kunsthåndverk]].

Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter utstillinger av den faste samlingen, temporære samtidskunst-utstillinger og vandreutstillinger til skoler og barnehager. Stiftelsen skal arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer. Museets samlinger bygger på kunst som tilhørte Christiansands billedgalleri.

[[Christianssands Kunstforening]], som nå har tatt navnet [[Kristiansand Kunsthall]], er en av Norges eldste og største kunstforeninger, grunnlagt i [[1881]]. Kunstforeningen er en medlemsstyrt forening, delvis finansiert med offentlige midler. [[Kristiansand Kunsthall]] er et moderne utstillingssted for samtidskunst og besitter ca. 650 m² utstillingslokale i Kristiansand sentrum. Foreningen startet oppbyggingen av Det Faste Galleri i [[1902]]. Det bestyres av kunstforeningens styre, og er i dag deponert i [[Sørlandets kunstmuseum|Sørlandets Kunstmuseum]].

=== Annet ===
[[Fil:Bystranda12.jpg|thumb|Bystranda i Kristiansand]]
I [[2007]] vant Kristiansand kommune prisen «Norges kulturkommune» som er innstiftet av Norsk kulturforum, og deles ut hvert annet år.

[[Cultiva]] er en selveiende stiftelse som skal forvalte kapitalen etter at bystyret valgte å selge kommunens eierandeler i [[Agder Energi]] til [[Statkraft]]. Stiftelsen har hatt fokus på kunst, kultur, kreativitet og kompetansebygging og støttet prosjekter på disse feltene i Kristiansand inntil finanskrisen førte til at virksomheten måtte reduseres til et minimum i [[2011]].

[[Fiskebrygga]] i Kristiansand er meget populær i sommermånedene. På [[1990-tallet]] ble området restaurert. Det var tidligere et tradisjonelt [[fiskemottak]], men har i dag restauranter, brygger og bebyggelse med trefasader. Området ligger på begge sider av [[Gravanekanalen|Gravane-kanalen]], som skiller sentrum fra [[Odderøya]]. På kanalen er det et yrende båtliv i sommerukene.

Porto Franco – Kristiansands kulturelle frihavn – var et av pilotprosjektene i [[Verdiskapningsprosjektet]] til [[Riksantikvaren]], som pågikk fra 2006 til 2010.

== Trosliv ==
I Kristiansand er 62,2 % av befolkningen medlemmer i [[Den norske kirke]]<ref>Statstikkbanken SSB, 2018.</ref>

== Idrett ==
Byens mest kjente fotballag, [[Start fotballklubb|Start]], spiller i [[2019]]  i [[OBOS-ligaen|Obosligaen]] etter å ha rykket ned i [[2018]]. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i [[1978]] og [[1980]]. Fram til og med sesongen [[2006]] hadde klubben sine hjemmekamper på [[Kristiansand stadion]], men fra og med [[2007]] ble aktivitetene flyttet til et nybygd stadion, [[Sør Arena]], senere kalt [[Sparebanken Sør Arena|Sparebanken Sør arena]]. Andre fotballklubber i byen er bl.a. [[Flekkerøy Idrettslag|Fløy]] (Flekkerøy), [[Donn]], [[Fotballklubben Vigør|FK Vigør]] og [[IK Våg]]. Det finnes også gode håndballklubber ([[Kristiansand Idrettsforening|KIF]], fra [[2019]] del av Kristiansand Topphåndball (https://www.krstopp.no) og [[Vipers Kristiansand]]), basketklubb ([[Kristiansand Pirates]]) og volleyballklubb ([[Grim VBK]]).

== Kristiansands byvåpen ==
Hovedelementene i byvåpenet er ''[[Den norske løve]]'' foran et [[furutre]]. Kongekronen viser at byen ble grunnlagt av en [[konge]]. Under kronen står bokstavene ''R.F.P.''. Dette er en forkortelse for ''Regna Firma Pietas'', som betyr ''Gudsfrykt styrker [[Danmark-Norge|rikene]]''. Dette var kong Christian IVs valgspråk. Rundt seglet står teksten ''Cavsa Triumphat Tandem Bona'', som betyr ''Den gode sak seirer til slutt''. Dette er byens [[valgspråk]].<ref>[http://www.kristiansand.kommune.no/PageFiles/16611/Regler%20for%20bruk%20av%20byvåpenet.pdf Regler om bruk av Kristiansands byvåpen og segl i ikke kommunalt øyemed]  {{Wayback|url=http://www.kristiansand.kommune.no/PageFiles/16611/Regler%20for%20bruk%20av%20byv%C3%A5penet.pdf |date=20131225223222 }}, besøkt 15. mai 2011</ref>

== Tusenårssted ==
Kommunens [[tusenårssted]] er «Tresse» &ndash; Retrenchementet, byens festplass foran Christiansholm festning, nederst i [[Festningsgata (Kristiansand)|Festningsgata]] mot Østerhavna. Tusenårsskiftet ble markert der med bl.a. et stort skilt. Tusenårstreet ble plantet på gressplenen mellom festplassen og lekeplassen/isbanen i Tresse.
<ref>[http://www.blomsterbyen.no/index.php/article/89/ Tresse og Festninga] {{Wayback|url=http://www.blomsterbyen.no/index.php/article/89/ |date=20160304234046 }}, besøkt 12. juli 2011</ref>

== Bypatriotiske sanger ==
* «Kristiansands sangen» ([[Adolf Hansen]]). [[Erling Tofteland]] med [[Robert Levin]]s orkester. Innspilt i [[Oslo]] i januar 1951. Utgitt på 78-platen [[His Master's Voice|HMV]] A.L.&nbsp;3131.
* «Kristiansand-visen» ([[Vilhelm Krag]]/[[Eyvind Alnæs]]). [[Erling Tofteland]] med [[Robert Levin]]s orkester. Innspilt i [[Oslo]] i januar 1951. Utgitt på 78-platen [[His Master's Voice|HMV]] A.L.&nbsp;3131.

== Politikk ==
[[Fil:Kristiansand City Hall 01.jpg|thumb|[[Kristiansand rådhus]] ligger på [[Torvet i Kristiansand|Torvet]] og huser bystyre- og formannskapssalene.]]

* {{se også|Liste over ordførere i Kristiansand}}
* {{se også|Kommunestyrevalg i Kristiansand}}

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
| parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
| parti2prosent = 14,2
| parti2prosentendring = −4,1
| parti2stemmer = {{formatnum:8050}}
| parti2stemmerendring = {{formatnum:−2200}}
| parti2seter = 8
| parti2seterendring = −5
| parti2formannskap = 2
| parti1 = [[Høyre]]
| parti1prosent = 29,2
| parti1prosentendring = +11,5
| parti1stemmer = {{formatnum:16594}}
| parti1stemmerendring = +6 668
| parti1seter = 17
| parti1seterendring = +4
| parti1formannskap = 3
| parti17 = [[Norgesdemokratene]]
| parti17prosent = 0,3
| parti17prosentendring = 9,6
| parti17stemmer = 181
| parti17stemmerendring = {{formatnum:−7330}}
| parti17seter = 
| parti17seterendring = −10
| parti17formannskap = 
| parti3 = [[Kristelig Folkeparti]]
| parti3prosent = 12,3
| parti3prosentendring = +0,8
| parti3stemmer = {{formatnum:6982}}
| parti3stemmerendring = +551
| parti3seter = 7
| parti3seterendring =  −1
| parti3formannskap = 3
| parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
| parti5prosent = 6,2
| parti5prosentendring = +0,1
| parti5stemmer = {{formatnum:3523}}
| parti5stemmerendring = +92
| parti5seter = 4
| parti5seterendring = 
| parti5formannskap = 1
| parti8 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
| parti8prosent = 4,2
| parti8prosentendring = −3,3
| parti8stemmer = {{formatnum:2396}}
| parti8stemmerendring = {{formatnum:−1820}}
| parti8seter = 2
| parti8seterendring = −4
| parti8formannskap = 
| parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
| parti4prosent = 9,1
| parti4prosentendring = +3,6
| parti4stemmer = {{formatnum:5189}}
| parti4stemmerendring = +2 096
| parti4seter = 5
| parti4seterendring = +1
| parti4formannskap = 2
| parti20 = Andre
| parti20prosent = 
| parti20prosentendring = −5,5
| parti20stemmer = 
| parti20stemmerendring = {{formatnum:−3071}} 
| parti20seter = 
| parti20seterendring = −4
| parti20formannskap = 
| parti10 = [[Senterpartiet]]
| parti10prosent = 2,7
| parti10prosentendring = −1,9
| parti10stemmer = {{formatnum:2575}}
| parti10stemmerendring = +1 059
| parti10seter = 2
| parti10seterendring = −1
| parti10formannskap = 
| parti7 = [[Venstre]]
| parti7prosent = 4,5
| parti7prosentendring = +1,2
| parti7stemmer = {{formatnum:2555}}
| parti7stemmerendring = +698
| parti7seter = 3
| parti7seterendring = +1
| parti7formannskap = 1
| parti6 = [[Pensjonistpartiet]]
| parti6prosent = 4,8
| parti6prosentendring = +3,7
| parti6stemmer = {{formatnum:2745}}
| parti6stemmerendring = +2 119
| parti6seter = 3
| parti6seterendring = +2
| parti6formannskap = 1
| parti9 = [[Rødt]]
| parti9prosent = 2,8
| parti9prosentendring = −0,1
| parti9stemmer = {{formatnum:1609}}
| parti9stemmerendring = −1
| parti9seter = 2
| parti9seterendring = 
| parti9formannskap = 1
| parti13 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
| parti13prosent = 1,6
| parti13prosentendring = −0,1
| parti13stemmer = 890
| parti13stemmerendring = −88
| parti13seter = 1
| parti13seterendring = 
| parti13formannskap = 
| valgdeltakelse = 66
| parti14 = [[Partiet Sentrum]]
| parti14prosent = 1,5
| parti14prosentendring = +1,5
| parti14stemmer = 864
| parti14stemmerendring = +864
| parti14seter = 1
| parti14seterendring = +1
| parti14formannskap = 1
| parti18 = [[Liberalistene]]
| parti18prosent = 0,3
| parti18prosentendring = 0
| parti18stemmer = 161
| parti18stemmerendring = −16
| parti18seter = 
| parti18seterendring = 
| parti18formannskap = 
| parti15 = [[Sørlandspartiet]]
| parti15prosent = 0,8
| parti15prosentendring = +0,8
| parti15stemmer = 456
| parti15stemmerendring = +456
| parti15seter = 
| parti15seterendring = 
| parti15formannskap = 
| parti11 = [[Industri- og Næringspartiet]]
| parti11prosent = 2,5
| parti11prosentendring = +2,1
| parti11stemmer = {{formatnum:1418}}
| parti11stemmerendring = +1 171
| parti11seter = 1
| parti11seterendring = +1
| parti11formannskap = 
| parti12 = [[Kleppelista]]
| parti12prosent = 2,3
| parti12prosentendring = +2,3
| parti12stemmer = {{formatnum:1307}}
| parti12stemmerendring = +1 307
| parti12seter = 1
| parti12seterendring = +1
| parti12formannskap = 
| parti16 = [[Folkets parti]]
| parti16prosent = 0,5
| parti16prosentendring = +0,5
| parti16stemmer = 284
| parti16stemmerendring = +284
| parti16seter = 
| parti16seterendring = 
| parti16formannskap = 
| parti19 = [[Norges Kommunistiske Parti]]
| parti19prosent = 0,2
| parti19prosentendring = +0,2
| parti19stemmer = 101
| parti19stemmerendring = +101
| parti19seter = 
| parti19seterendring = 
| parti19formannskap = 
| sumstemmer = {{formatnum:57417}}
| valgdeltakelse = 63,5
| sumseter = 57
| sumformannskap = 15
| ordfører = [[Mathias Bernander]] 
| ordførerparti = H
| varaordfører = [[Charlotte Beckmann Finnestad]]
| varaordførerparti = KrF
| kilde = <ref>[https://www.valgresultat.no Valgresultatet.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://politiskagenda.kristiansand.kommune.no/vis?Referat-Bystyret-d.11-10-2023-kl.17.00&id=7eb64e74-4ecd-4180-b33f-39e26b8f204d |utgiver=Kristiansand kommune |tittel=Bystyret 11. oktober 2023}}</ref>
}}

== Utdanning og forskning ==
[[Fil:UIA-2013.JPG|thumb|[[Universitetet i Agder]] holder til i moderne lokaler på [[Gimlemoen]] øst for bykjernen.]]
[[Universitetet i Agder]] ble etablert i [[2007]], basert på [[Høgskolen i Agder]], som var dannet i [[1994]] som en sammenslåing av seks tidligere høgskoler: [[Kristiansand lærerhøgskole]], [[Agder distriktshøgskole]], [[Kristiansand sykepleierhøgskole]], [[Arendal sykepleierhøgskole]], [[Agder ingeniør- og distriktshøgskole]] ([[Grimstad]]) og [[Agder musikkonservatorium]]. [[Universitet]]et har om lag 10.000 [[student]]er. 7.500 av disse er i Kristiansand, de øvrige 2.500 i [[Grimstad]]. Alle universitetets studietilbud i Kristiansand er lokalisert i en [[campus]] på den tidligere ekserserplassen [[Gimlemoen]] på [[Gimle (Kristiansand)|Gimle]] øst for [[Otra]], mellom [[Spicheren (Gimlemoen)|Spicheren]] og [[Gimlevang]]. Universitetet tilbyr et bredt utvalg studier på alle nivå, organisert i fem fakulteter: Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse og idrett, Fakultet for økonomi og samfunnsfag og Fakultet for kunstfag. På [[Gimlemoen]] ligger også [[Sørlandet kunnskapspark]], bygget opp med midler fra blant annet [[Cultiva]]-fondet (salget av [[Agder Energi]]). I Sørlandet kunnskapspark finnes en rekke virksomheter med en viss faglig tilknytning til universitetet, slik som [[Agderforskning]], en del av [[Cappelen Damm Forlag|Cappelen Damm forlag]], o.a.

1. januar 2013 fusjonerte [https://www.nla.no/ NLA Høgskolen] med Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. I Kristiansand tilbyr høgskolen studier innen journalistikk, interkulturelle studier, teologi, religion og filosofi, og fra høsten 2021 er det mulig å studere økonomi og administrasjon, gjennom høgskolens «Hauge School of Management».

Kristiansand ble [[garnison]]s- og kirkeby fra [[1664]], og fikk [[Kristiansand katedralskole|katedralskole]] i [[1684]] og [[latinskole]] i [[1734]]. Offentlige videregående skoler i dag er [[Kristiansand katedralskole Gimle]], [[Vågsbygd videregående skole]], [[Kvadraturen videregående skole]] og [[Tangen videregående skole]].

Private videregående skoler er blant annet [[Noroff Videregående Kristiansand]] (avviklet) og Sonans utdanning. Privatskolen [[Sørlandets maritime videregående skole]] har også tilhold i Kristiansand. Denne skolen tilbyr to linjer, [[TIP]] og maritime fag. Skolen er en [[internatskole]], der elevene bor og får opplæring ombord på skoleskipet [[MS «Sjøkurs»]].

== Industri og næringsliv ==
[[Fil:Xstrata, Krs.JPG|thumb|Hannevika er et stort industriområde med blant annet firmaer som Hennig-Olsen Is og Glencore]]
[[File:Sørlandssenteret.JPG|thumb|[[Sørlandssenteret]] er Norges største kjøpesenter]]

[[Christianssands bryggeri]] er byens tradisjonsrike produsent av øl- og mineralvann. Bryggeriet ble etablert i [[1859]], og alle CBs produkter brygges på [[kildevann]] fra bryggeriets egen kilde, ''Christian IVs kilde''.

[[Hennig-Olsen iskremfabrikk|Hennig-Olsen]] er en iskremfabrikk med hovedkontor og produksjonslokaler i Kristiansand. Fabrikken ble startet i [[1960]], men Hennig-Olsen-familien har produsert iskrem i Kristiansand siden [[1924]], da [[Sven Hennig-Olsen]] startet iskremproduksjon på bakrommet i sin tobakkskiosk.

[[Falconbridge Nikkelverk]] ble grunnlagt som Kristiansand Nikkelraffineringsverk A/S i [[1910]]. Selskapet eies av sveitsiske [[Xstrata]] og har omtrent 500 ansatte. I [[oktober]] [[2006]] fikk det offisielt navnet [[Xstrata Nickel Nikkelverk]].

I [[mai]] [[2013]] fusjonerte de to selskapene [[Glencore]] plc og [[Xstrata]] plc.  I ett år het selskapet GlencoreXstrata, men det ble endret i [[2013]] til [[Glencore Nikkelverk]] AS.

I [[Korsvik]] industriområde på østsiden av [[Kristiansandsfjorden]] er det etablert virksomheter som utvikler boreteknologi, kraner, vinsjer og annet utstyr for [[Oljeindustri|oljeindustien]] verden over. Blant disse er [[National Oilwell Varco]] og MH Wirth (tidligere [[Aker Solutions|Aker MH]])

[[Orkla ASA|Orklaeide]] [[Elkem]] har drevet et raffineringsverk for [[ferrosilisium]] og microsilica på [[Fiskå]] i [[Vågsbygd]] gjennom mange år. Det er bygd  en ny fabrikk for fremstilling av polykristallinsk silisium for [[solcelle]]industrien, [[Elkem Solar]]. [[Elkem Solar]] er 50% eid av [[Elkem]] og 50% eid av kinesiske [[Guangyu International]]. Anlegget har en kapasitet på 6&nbsp;000 tonn årlig.

Som verksted for en relativt stor skipsfartsby fikk [[Kristiansands Mek. Verksted|Kristiansands Mekaniske Verksted]] og P. Høivolds Mekaniske Verksted rask vekst. Det er ikke mange igjen av [[rederi]]ene som en gang var byens ryggrad. Overgangen fra seil til damp ble ikke prioritert ved inngangen til [[1900-tallet]], og under overgangen til motordrift i [[mellomkrigstiden]] ble rederiene på [[Østlandet]] ledende til fortrengsel for sørlandsrederne. Men noen av rederiene bestod og tilpasset seg, som [[Einar Rasmussens Rederier]] som idag har en mangsidig virksomhet med utgangspunkt i offshore-selskap, diversifisert med eiendom og investeringsvirksomhet.

== Samferdsel ==
''Hovedartikkel: [[Samferdsel i Kristiansand]]''

Kristiansand er et viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon. Byen er norsk ende- og startpunkt for [[Europavei 18|E18]], [[Europavei 39|E39]] og [[riksvei 9]] gjennom [[Setesdal]]en. [[Kristiansand havn]] har status som en av de 10 nasjonale havnene som er inkludert i [[Nasjonal transportplan]] (NTP) og er Norges viktigste, sydlige transportknutepunkt med bl.a [[hurtigbåt]]- og ferjeforbindelse til [[Hirtshals]] ([[Danmark]]) og [[Eemshaven]] ([[Nederland]]). Byen har jernbaneforbindelse til [[Stavanger]] og [[Oslo]] med [[Sørlandsbanen]]. [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]] har direkteruter til/fra [[Oslo]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[København]], [[Amsterdam]], [[Alicante]] og [[Gdańsk]].

[[Kollektivtrafikk]]en lokalt i byen og i distriktet skjer med base i [[Kristiansand rutebilstasjon]] og trafikkterminalene til [[Bussen Trafikkselskap]], frem til [[1. oktober]] [[2010]], da busskjøringen i Kristiansandsområdet ble overtatt av [[Nettbuss Sør]].
[[Fil:Kristiansand harbour.jpg|centre|thumb|760x760px|Kristiansand havn]]

== Transport ==
[[Fil:E 18 ved Kristiansand Dyrepark, Norge (mot øst).jpg|thumb|E18 i Kristiansand]]

=== Vei ===
[[Fil:Nettbuss Sør Kristiansand.JPG|thumb|Buss mot Søm]]
[[Europavei 18 (Norge)|E18]] er hovedveien østover fra Kristiansand mot Oslo, mens [[Europavei 39 (Norge)|E39]] er hovedveien vestover mot [[Stavanger]], og også sydover mot [[Aalborg]]. I tillegg har man [[riksvei 9]] som er hovedveien nordover i [[Setesdal]] til [[Haukeligrend]] og møter [[Europavei 134|E134]].

[[Riksvei 41]] går fra Timeneskrysset ved [[E18]] og [[Sørlandsparken]], forbi [[Kjevik lufthavn]] og igjennom [[Tveit]] før den forlater kommunen og fylket til og fortsette i [[Birkeland]]. [[Fylkesvei 420]] går fra [[E18]] ved [[Sørlandsparken]] nord og var Gamle E18 før den nye veien åpnet. [[Fylkesvei 401]] går fra E18 ved Rona, forbi [[Søm]] og igjennom [[Randesund]] og ender i [[Høvåg]], [[Lillesand]].

[[Vågsbygdporten]] er ved Hannevika, det er en firefelts [[Motortrafikkvei|motorvei]] som begynner som [[E39]] før man må kjøre av til en ny vei for og fortsette mot [[Stavanger]]. Mens [[Vågsbygdporten]] fortsetter som [[fylkesvei 456]] videre inn til [[Vågsbygd]] og slutter som [[motorvei]] ved Lumberkrysset med en rundkjøring. 456 går videre igjennom [[Vågsbygd]] til [[Voiebyen]] før den fortsetter som Langenesveien til [[Tangvall]] i [[Søgne]]. Fra [[Voiebyen]] og ut til [[Flekkerøy]] går [[fylkesvei 457]].

=== Tog ===
Det er daglig tog fra [[Stavanger stasjon]] til [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] som går innom [[Kristiansand stasjon]]. Kristiansand har også egne tog til både [[Stavanger]] og [[Oslo]] daglig. Jernbanen fra øst kommer nord fra [[Vennesla stasjon]] og fra vest kommer den fra [[Nodeland stasjon]] og går forbi [[Hellemyr]], sporene møtes på [[Krossen (Kristiansand)|Krossen]] og Dalane. Det er ingen andre stasjoner i Kristiansand kommune.

=== Fly ===
[[Kristiansand lufthavn, Kjevik]] er hovedflyplassen og den eneste flyplassen på [[Sørlandet]]. I [[2014]] var det over 1&nbsp;000&nbsp;000 reisende over flyplassen. Kjevik har daglig flyvninger til norske og europeiske storbyer, det er også charterflyvninger fra flyplassen. Lufthavnen ligger på Kjevik i [[Tveit]], ca. 20 minutters kjøring fra Kristiansand sentrum.

=== Buss ===
Agder kollektivtransport driver lokale busser i Kristiansand med [[Boreal Norge|Boreal]] som transportfirma. Bussene er hvite og de fleste rutene går fra 05 til 24 hver dag. [[Fredag]] og [[lørdag]] er det [[nattbuss]] og i rushtidene er det direktebusser og ekstrabusser. Hovedlinjene M1, M2, M3 og M4 går fra [[Flekkerøy]] - [[Sørlandsparken]], [[Hånes]] - Voiebyen, [[Søm]] - [[Slettheia]] og [[Hellemyr]] - [[Tømmerstø]]..

== Vennskapsbyer ==
Kristiansand har formalisert [[vennskapssamarbeid]] med en rekke [[vennskapsby]]er, hvorav fire i [[Norden]], de resterende i øvrige [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]]: 
<ref>[http://www.kristiansand.kommune.no/no/Om-Kristiansand/Internasjonalt-arbeid/Vennskapsbyer/ Vennskapsbyer] {{Wayback|url=http://www.kristiansand.kommune.no/no/Om-Kristiansand/Internasjonalt-arbeid/Vennskapsbyer/ |date=20140515014317 }}</ref>
{|
|valign="top"|
* {{Flagg|Sverige}} [[Trollhättan]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Hjørring]]
* {{Flagg|Finland}} [[Kervo]]
* {{Flagg|Island}} [[Reykjanesbær]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Münster]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Orléans]]
* {{Flagg|Polen}} [[Gdynia]]
* {{Flagg|England}} [[Letchworth]]
* {{Flagg|Bangladesh}} [[Rajshahi]]
* {{Flagg|Namibia}} [[Walvis Bay]]

|}

== Kjente kristiansandere ==
{{Utdypende|Liste over kjente personer fra Kristiansand|Kjente personer med tilknytning til Kristiansand}}
* [[Henrik Wergeland]] (1808–1845), forfatter
* [[Camilla Collett]] (1813–1895), forfatter
* [[Vilhelm Krag]] (1871–1933), forfatter
* [[Bernt Balchen]] (1899–1973). norsk-amerikansk flypionér
* [[Jens Bjørneboe]] (1920–1976), forfatter
* [[Kåre Valebrokk]] (1940–2013), redaktør
* [[Jan Vincents Johannessen]] (f. 1941) forfatter, maler, lege, professor
* [[Kjell Nupen]] (1955–2014), billedkunstner
* [[Rolf Løvland]] (f. 1955), komponist
* [[Mette-Marit av Norge|Kronprinsesse Mette-Marit]] (f. 1973)
* [[Katrine Lunde]] (f. 1980), håndballspiller for [[Vipers Kristiansand]]

== Se også ==
* [[Songdalen]]
* [[Søgne]]
* [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]]
* [[Delområder i Kristiansand]]
* [[Badeplasser i Kristiansand]]
* [[Historiske bedrifter i Kristiansand]]
* [[Liste over Nordens største byer]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Kristiansand}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.blomsterbyen.no/ Blomsterbyen Kristiansand, parkvesenets hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.blomsterbyen.no/ |date=20100722201624 }}
* {{Språkikon|no}} [https://www.kristiansand.kommune.no/nye-kristiansand/ Nye Kristiansand, offisielt nettsted om den nye storkommunen fra 01.01.2020] {{Wayback|url=https://www.kristiansand.kommune.no/nye-kristiansand/ |date=20190901160910 }}
* {{Språkikon|no}} [http://www.kristiansand.no/ Region Kristiansand, nettsted eid av Kristiansand kommune]  
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kristiansand SSBs faktaark om Kristiansand kommune]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=kristiansand&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske bilder fra Kristiansand]

{{Byer på Sørlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Agder}}
{{Bydeler i Kristiansand}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristiansand| ]]
[[Kategori:Byer i Agder]]
[[Kategori:Fergesteder i Agder]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Skagerrak]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*