Redigerer Kristelig sosialisme

'''Kristensosialisme''', eller '''kristelig sosialisme''' er en fellesbetegnelse for flere sosialreformatoriske bevegelser på 1800- og 1900-tallet som har villet anvende [[kristendom]]mens [[moral]]ske prinsipper på samfunnslivet.<ref>https://snl.no/kristelig_sosialisme</ref> [[Apostlenes gjerninger]] forteller at de første kristne solgte det de eide og hadde alt felles <ref>[http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=apg+4%2c32&type=and&book2=-1&searchtrans= Apg. 4,32-35]</ref>, og har vært lest som en oppfordring til radikal sosialisme. Kristne verdier som solidaritet, likeverd og omsorg for skaperverket er ofte sammenfallende med sosialistiske mål om [[sosial rettferdighet]] og små økonomiske forskjeller.
  
== Frankrike ==
[[Félicité de Lamennais]] utga i 1834 boken ''Paroles d'un croyant'' som førte til brudd med den katolske kirken. Lamennais gjorde seg i boken til talsmann for sosialistiske og demokratiske ideer. Til slutt ble han fordømt 25. juni 1834 i pave [[Gregor XVI]]s [[encyklika]] [[Singulari Nos]]. Paven fordømte samtidig også den liberale katolske bevegelse.<ref>{{Kilde www|url=https://cardinals.fiu.edu/bios1824-iii.htm#Lamennais|tittel=The Cardinals of the Holy Roman Church - Biographical Dictionary - Consistory of December 20, 1824|besøksdato=2018-02-02|fornavn=Salvador|etternavn=Miranda|verk=webdept.fiu.edu}}</ref>

Pave [[Leo XIII]] hadde et annet syn, og encyklikaen [[Rerum Novarum]] (1891) anbefalte samfunnsreformer og støttet fagorganisering, og ble til støtte for kristeing sosialisme. På 1920-tallet vokste den katolske arbeiderbevegelsen, blant annet i Belgia og Frankrike. [[Pius XI]] støttet 40 år etter Rerum Novarum opp om kravet om samfunnsreformer, men sa samtidig at man ikke kan være katolikk og sosialist samtidig.

== Storbritannia ==
I Storbritannia regnes [[Frederick Denison Maurice]] som en av grunnleggerne av den kristelig sosialisme i landet.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=yu846j61u0wC&pg=PA278&redir_esc=y#v=onepage&q=Socialim&f=false|tittel=Evangelical Dictionary of Theology|etternavn=Elwell|fornavn=Walter A.|dato=2001|utgiver=Baker Academic|år=|isbn=9780801020759|utgivelsessted=|side=|sider=|språk=en|kapittel=|sitat=}}</ref> I [[Storbritannia]] vokste kristensosialismen frem i 1840-årene som en del av arbeiderbevegelsen. I 1848 ble skriftet "Politics for the People" utgitt av bl.a. Charles Kingsley, etterfulgt av "Tracts for Christian Socialists" i 1850. Mens Marx kalte religion for "opium for folket" kalte Charles Kingsley det for misbruk av Bibelen å bruke den "kun som en bok for å holde orden på de fattige".<ref name="Brit">https://www.britannica.com/topic/Christian-Socialism</ref> En rekke kristensosialistiske organisasjonen ble til i England på 1880 og 90-tallet.

== Tyskland og Østerrike ==
=== 1800- og 1900-tallet ===
Begrepet kristelig sosialisme (tysk: Christlicher Sozialismus) ble tatt i bruk allerede i 1848. [[Franz Joseph von Buß]] og [[Johann S. Drey]] ønsket å etablere en samfunnsordning basert på moral.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Christlicher Sozialismus, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/71.9154/|besøksdato=2018-02-01|språk=de|arkiv-dato=2018-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729230647/http://www.kas.de/wf/de/71.9154/|url-status=yes}}</ref> [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] karakteriserte dette i sitt kommunistiske manifest, som [[Føydalisme|føydalistisk]] og [[Politisk reaksjon|reaksjonær]] sosialisme.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/norsk/marx-engels/1848/01/manifestet/mani3.htm|tittel=MIA - Karl Marx og Friedrich Engels: Det kommunistiske Manifest. Del 3|besøksdato=2018-02-02|fornavn=Karl Marx, Friedrich|etternavn=Engels|verk=www.marxists.org}}</ref>

Det kristelig sosialistiske konsept fikk også innpass i [[encyklika]]et [[Quadragesimo anno]] under [[Pius XI]] i 1931. Her finn man formulering av [[Subsidiaritetsprinsippet|subsidaritetsprinsippet]], forbindelsen med konkurranse, samvirke og kritikk av sosialismen.<ref name=":0" />

Konservative fagforeningspolitikere ([[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]) brukte begrepet av partitaktiske grunner. De definerte den kristelige sosialisme som synonym med en kristelig sosialreform, grunnlagt på naturretten. Både statsøkonomi (Staatswirtschaft) og den rene markedsøkonomi ble forkastet. Derimot var privat eiendomsrett og privat initiativ ansett som motoren i samfunnsøkonomien. [[Heinrich Pesch]], [[Theodor Steinbüchel]] og [[Theodor Brauer]] var sentrale katolske sosialetikere. Jesuittene påberoper seg Pesch som grunnleggeren av solidaritetstanken i den katolske sosiallære.<ref>{{Kilde www|url=http://heinrich-pesch-haus.de/geschichte/|tittel=Geschichte|besøksdato=2018-02-04|språk=de-DE|verk=heinrich-pesch-haus.de}}</ref>

Protestanten [[Adolf Stoecker]] dannet sitt [[Christlich-Sozialen Partei (det tyske keiserrike)|Christlich-Sozialen Partei]] i 1878. Partiet ble gradvis mer opptatt "[[jødespørsmålet]]" og antisemittisme. [[Paul Tillich]] og [[Georg Wünsch]] ([[Bund der religiösen Sozialisten]]) regnes som kristensosialister på den protestantiske siden.<ref name=":0" />

=== Etter 1945 ===
Etter andre verdenskrig konkurrerte CDU og SPD om å bruke uttrykket sosialisme om sine partiprogrammer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/sprache-und-politik/42710/wortinhalt|tittel=Das Problem des Wortinhalts {{!}} bpb|besøksdato=2018-02-08|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

CDUs såkalte [[Kölner Leitsätze]] fra 1945 og [[Ahlenprogram]] fra 1947, det siste oppkalt etter byen [[Ahlen]] der det ble laget, regnes som kristelig sosialistiske. Konrad Adenauer beholdt de kristeligsosialistiske formuleringene lenge nok til at han fikk de kristne arbeiderne med i det nye CDU, stiftet 1950.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/parteien-in-deutschland/cdu/42064/programmatik|tittel=Die Programmatik der CDU {{!}} Parteien in Deutschland {{!}} bpb|besøksdato=2018-02-08|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> I årene som fulgte tok CDU avstand fra sosialismebegrepet,  da dette ble knyttet til DDR og den statssosialisme som hersket der. Slagordet ble i stedet ''Frihet istedenfor sosialisme (Freiheit statt Sozialismus)''.

I Østerrike har [[Arbeitsgemeinschaft für Christentum und Sozialismus]] etter 1945 brakt den kristne sosialismen videre i kombinasjon med sosialdemokratiet. Drivkrefter i dette arbeidet var blant andre [[Bruno Kreisky]] og kardinal [[Franz König]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.acus.at/|tittel=Acus.at|besøksdato=2018-02-02|verk=www.acus.at}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.acus.at/historisches.html|tittel=Acus - Historisches|besøksdato=2018-02-02|verk=www.acus.at}}</ref>

==Latinamerika==
I Latinamerika lanserte Gustavo Gutiérrez begrepet [[frigjøringsteologi]] i 1971, som kombinerte radikal kristendom og sosialisme og fokuserte på bekjempelse av fattigdom. Skillet mellom kristendemokratiske og kristensosialistiske partier var og er mer flytende enn i Europa og organisasjonen av kristendemokratiske partier omfatter bl.a. [[Costa Rica]]s "Sosiale kristen enhetsparti", det "Kristensosiale reformist-partiet" i [[Den Dominikanske republikk]] og "COPEI" (det kristensosialistiske partiet) i [[Venezuela]]. COPEI inngikk i 1958 en avtale med "Acción Democrática" for å holde kommunistene unna makt og sikret politisk stabilitet i 40 år.

== Norge ==
[[Fil:Berge Furre.jpg|thumb|[[Berge Furre]] var en profilert norsk kristensosialist]]

Den pietistiske stavangerredaktøren og lekmannslederen [[Lars Oftedal]] oppfordret alt i 1894 til 1.mai-demonstrasjon og kamp for åttetimersdagen. På 1910 og 20-tallet var prester ofte 1. mai-talere, men fra 1918 fikk antireligiøse holdninger i større grad prege arbeiderbevegelsen, og kristensosialismen ble midlertidig skjøvet til side.<ref>{{Kilde www |url=https://www.kristenogprogressiv.no/?p=1137 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-04-08 |arkiv-dato=2020-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200921193054/https://www.kristenogprogressiv.no/?p=1137 |url-status=yes }}</ref>

I Norge ble [[Norges Kristne Arbeideres Forbund]] stiftet i 1939 som en del av [[arbeiderbevegelsen]]. Organisasjonen byttet i 2004 navn til Kristne Arbeidere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Om oss {{!}} Kristne Arbeidere|avis=Kristne Arbeidere|url=https://www.kristnearbeidere.no/om-oss/|besøksdato=2018-02-02|dato=2017-11-10|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=kristelig sosialisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/kristelig_sosialisme|besøksdato=2018-02-02|dato=2016-12-05|språk=no}}</ref> Prestene [[Niels Eugène Amandus Hanssen]] og [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] er av noen knyttet til den kristelige sosialisme.<ref name=":1" /> Andre har understreket at de to prestene var opptatt av sosiale forhold, men sto langt fra sosialismen.<ref name=":1" />

Teolog og ideolog [[Berge Furre]] var en markant kristensosialist da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble dannet i 1961. Sovjets invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968 svekket tiltroen til kommunismen, og kristensosialister fordelte seg politisk mellom [[SV|SF]], [[KrF]] og [[Venstre]] - som før abortstriden lå politisk nærmere hverandre. I 1973 oppstod [[Forum for kristne sosialister]] bl.a. med medlemmer fra [[NKSS|Skolelaget]]. "Forum" var partipolitisk uavhengig, men hadde sympatisører innen SV og KrF, og kjempet blant annet for å endre kirken.<ref name="Marx">[https://www.klassekampen.no/12686/article/item/null/mellom-luther-og-marx Mellom Luther og Marx], Tarjei Leer-Salvesen</ref> Latinamerikansk [[frigjøringsteologi]] var en viktig inspirasjonskilde for kristensosialister på 60- og 70-tallet. Mange sentrale kristensosialister, f.eks. [[Erling Pettersen]], [[Atle Sommerfeldt]], [[Trond Bakkevig]] og [[Tor Berger Jørgensen]] gikk etter hvert inn i ledende stillinger innen [[akademia]] eller [[Den Norske Kirke]]. Økt sosialt engasjement i kirken, på tvers av politisk overbevisning, førte til at flere anså flere av kristensosialismens mål som nådd, og engasjementet for kristensosialisme falt. "Forum" ble oppløst i 1990.

Etter årtusenskiftet har SV hatt en tydelig kristensosialistisk fløy. KrF viste seg i 2018 å være delt på midten i veivalget mellom [[sosialdemokrati]]sk og borgerlig side i politikken, men få innen KrF kaller seg kristensosialister i forhold til de som anser seg som [[kristendemokrati|kristendemokrater]].

==Se også==
* [[Kristen kommunisme]]
* [[Kristendemokrati]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Kristne begrep]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*