Redigerer Kriseforliket

{{Objektivitet|Juni 2014}}
[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|mini|Johan Nygaardsvolds regjering kom til makten som et resultat av kriseforliket, på bildet presenteres den nye regjeringen utenfor slottet i 1935. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister [[Fredrik Monsen]], utenriksminister [[Halvdan Koht]], statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Martin Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister [[Nils Hjelmtveit]] og justisminister [[Trygve Lie]].]]
'''Kriseforliket''' var en samarbeidsavtale mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[Senterpartiet|Bondepartiet]] som ble inngått i [[1935]] og la grunnlaget for [[Johan Nygaardsvolds regjering]] som ble innsatt [[20. mars]] 1935.

==Bakgrunn==
Det var den økonomiske og sosiale krisen på [[1930-tallet]] som i realiteten førte til forliket. Bakgrunnen var [[Den store depresjonen|depresjonen]] som startet med [[Børskrakket i 1929]] i [[USA]]. Konsekvensene ble globale, og Norge merket effektene særlig fra [[1931]], noe som blant annet gav sterk vekst i [[arbeidsledighet]]en. Gjennomsnittlig ledighet i årene 1932–34 var på 30 %, og om vinteren var den oppe i 40 %.{{Sfn|Maurseth|s=554}}

Det ble fremmet krav om nye krisetiltak, men de sittende borgerlige regjeringene gjorde det motsatte, og fra 1931 til [[1934]] ble statsutgiftene holdt på det laveste nivået siden [[første verdenskrig]]. 

[[Franklin D. Roosevelt|Roosevelts]] kriseprogram [[New Deal]] i USA, og den veksten [[Sovjetunionen]] opplevde i [[mellomkrigstiden]], inspirerte venstresidens økonomer. [[Ole Colbjørnsen]] var en talsmann for treårsplaner, skatteøkninger og statlige investeringer i 1930-årene. Mer praktisk var professor [[Ragnar Frisch]] ved [[Universitetet i Oslo]], som sent på 1930-tallet ledet et større forskningsarbeid om sammenhengene mellom økonomisk politikk, nasjonalregnskap og økonomisk næringsstruktur. Han identifiserte også konjunkturbølger som kunne dempes med aktiv statlig innsats gjennom pengepolitikken og økt offentlig etterspørsel over statsbudsjettet, enten gjennom skattelettelser eller budsjettunderskudd.

Colbjørnsen og Frisch utarbeidet sammen Arbeiderpartiets kriseprogram fra [[1934]] som tok til orde for å øke statsutgiftene med 135 millioner kroner, hvorav 80 millioner kroner gjennom å stryke avdrag på [[statsgjeld]]en og nye låneopptak.{{Sfn|Maurseth|s=571}}

Under finansdebatten i mars 1935 stilte statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] forslag om at budsjettet ikke skulle økes ved nye låneopptak eller høyere skatter. Forslaget falt da både Arbeiderpartiet og Bondepartiet stemte imot, og [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering]] søkte avskjed.{{Sfn|Maurseth|s=573}}

==Innhold==
{{Objektivitet-seksjon}}
Forliket sikret Arbeiderpartiet regjeringsmakt, mens Bondepartiet fikk gjennomslag for økonomiske virkemidler for økt lønnsomhet i landbruket.

Blant kravene til Bondepartiet var økte priser på [[smør]] og [[kjøtt]], samt innføring av [[korn]]trygd. Staten skulle forplikte seg til å kjøpe norskprodusert korn før eventuell import av billigere korn fra utlandet. Canadisk korn kostet en tredel av den norske, og mange bønder var kritiske til konkurransen fra utlandet.

Arbeiderpartiet fikk også politiske gjennomslag hos Bondepartiet, og fikk blant annet støtte for etablering av ny industri, innføring av én prosent [[omsetningsavgift]] («fattigmannsskatten»), som var forløperen til dagens [[merverdiavgift]].

Kriseforliket hadde også for første gang brakt sammen de to klassepartiene i Norge, men fordi Arbeiderpartiet økte oppslutningen i kommende stortingsvalg, søkte Bondepartiet senere mot høyresiden for å prøve å få gjennomslag for sin politikk.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Maurseth}}|forfatter=[[Per Maurseth]]|redaktør=|utgivelsesår=1987| tittel=Arbeiderbevegelsens historie i Norge|bind=3 Gjennom krise til makt (1920–1935)|forlag=[[Tiden Norsk Forlag|Tiden]]|isbn=8210027530|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200108}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bjørn Vidar Gabrielsen|utgivelsesår=1970|tittel=Menn og politikk – Senterpartiet 1920–1970|utgivelsessted=Oslo|forlag=[[Aschehoug]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076}}
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1991|forfatter=[[Jostein Nerbøvik]]|tittel=Bønder i kamp|utgivelsessted=Oslo|forlag=[[Samlaget]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111400040}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[May-Brith Ohman Nielsen]]|utgivelsesår=1997|tittel=Jord og ord – en studie av forholdet mellom ideologi, politikk, strategi og mobilisering hos den tredje pol i det norske partisystemet – Bondepartiet 1915–1940|utgivelsessted=Bergen|forlag=[[Universitetet i Bergen]], Historisk institutt}}
** Midlertidig utilgjengelig hos [[Nasjonalbiblioteket]], per april 2024 bare ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804002 Noter, litteratur, kilder, vedlegg]'' tilgjengelig

== Eksterne lenker ==
* {{språkikon|no}} historieblogg.no [https://www.historieblogg.no/?p=2384 Kriseforliket 1935. Innhold, bakgrunn og konsekvenser] av Marcus Pieters

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politisk historie]]
[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Senterpartiet]]
[[Kategori:Politikk i 1935]]