Redigerer Krim

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks halvøy
| navn = Krim
| lokaltnavn = {{språkikon|uk}} Крим<br />{{språkikon|ru}} Крым<br />{{språkikon|crh}} ''Qırım''
| lengde = 200
| bredde = 325
| befolkning = 2284000
| befolkningsår = 2014
| høyestepunkt = [[Roman-Kosj]]
| høyde = 1545 [[moh.]]
| land = Ukraina{{Efn|''De jure''. Krim er anerkjent av nær alle FN-land som en del av Ukraina. Russland er det eneste unntaket.}}
| landregiontittel = [[Ukrainas oblaster|Autonom republikk]]
| landregion = [[Den autonome republikken Krim]]
| landstørsteby = [[Sevastopol]]
| land1 = Russland{{Efn|''De facto''. Hele Krim ble énsidig annektert av Russland i 2014.}}
| land1regiontittel = [[Russlands republikker|Republikk]]
| land1region = [[Republikken Krim]]
| land1størsteby = [[Sevastopol]]
| plassering =[[Øst-Europa]]
| alternativt posisjonskart = Crimea (orthographic_projection).svg
| breddegrad = 45.35
| lengdegrad = 34.3166
| koordinatregion = 
| zoom = 5
}} 
[[Fil:Map of the Crimea.png|miniatyr|Kart over Krimhalvøya.]]
'''Krim''', eller '''Krym''' ({{Lang-uk|Крим}} og {{lang-ru|Крым}}{{efn|''Krym'' eller Кримський півострів – ''Krymskyj pivostriv''; [[russisk]]: Крым – ''Krym'' eller Крымский полуостров – ''Krymskij poluostrov''; [[krimtatarisk]]: ''Qırım'' eller ''Qırım yarımadası''}}), er en [[halvøy]] i [[Svartehavet]]. Halvøya ligger rett sør for resten av den ukrainske kysten, og vest for den [[Russland|russiske]] regionen rundt [[Kuban]]. Den er omgitt av to hav, [[Azovhavet]] og [[Svartehavet]], og har bare én naturlig landbro over til det øvrige fastlandet, [[Perekopeidet]].

Politisk og administrativt tilhører halvøya ''[[de jure]]'' den ukrainske [[Den autonome republikken Krim|Autonome republikken Krim]], med byen [[Sevastopol]] som har spesiell status. ''[[De facto]]'' har hele Krim, med Sevastopol, vært kontrollert av separatister og russiske militære siden slutten av februar 2014 og har status i Russland som en av landets [[Russlands republikker|republikker]] ([[Republikken Krim]]) og ''føderal by'' (Sevastopol).

I 1954 ble Krim overført fra [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske sovjetrepublikk]] til [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|den ukrainske sovjetrepublikk]]. I 1991 ble Krim en del av den selvstendige staten [[Ukraina]], som ble opprettet etter [[Sovjetunionen]]s oppløsning i 1991. I 2014 invaderte russiske styrker Krim. Området ble deretter ulovlig annektert av [[Russland|Den russiske føderasjon]] etter en omstridt<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion: Russian government agency reveals fraudulent nature of the Crimean referendum results|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/volokh-conspiracy/wp/2014/05/06/russian-government-agency-reveals-fraudulent-nature-of-the-crimean-referendum-results/|etternavn=Somin|fornavn=Ilya|dato=2014-05-06|sitat=The Russian government’s claims that the March 16 referendum in Crimea resulted in a 96.7% vote in favor of annexation were always extremely dubious. But now, as Paul Roderick Gregory of Forbes points out, a report by Russia’s official Presidential Council on Civil Society and Human Rights suggests that the real numbers were far different from those previously claimed:}}</ref> [[folkeavstemning]] 16. mars 2014 der det fremlagte resultatet viste flertall for at Krim skulle forlate Ukraina og bli en del av Russland. De fleste andre land i verden anerkjenner ikke Krim som del av Russland.<ref>{{Kilde www| url=https://www.fn.no/Konflikter/ukraina| tittel=Tema-side: Ukraina (www.fn.no)|besøksdato=2022-03-16|utgiver=[[FN-sambandet]]}}</ref>

== Etymologi ==
Navnet på halvøya kommer fra krimtatarisk ''Qırım'', «åsen min», navnet på den gamle hovedstaden øst på halvøya, [[Staryj Krym]] («Gamle Krim»). Antikkens grekere kalte Krim «Tauris» (senere Taurica, Ταυρική på [[Gammelgresk]]), etter innbyggerne, ''tauri''. Den greske historikeren [[Herodot]] forklarte navnet ved at [[Herakles]] skal ha pløyd landet ved hjelp av en stor okse («Taurus»). Herodot viser også til et nærliggende område kalt ''Cremni'' («Klippene»), som også kan vise til Krim-halvøya, som er kjent for sine klipper på en ellers en flat nordlig kyst ved Svartehavet.

== Geografi og klima ==
[[Fil:Kerch Strait, Ukraine, Russia, near natural colors satellite image, LandSat-5, 2011-08-30.jpg|mini|Satellittbilde av [[Kertsjstredet]]]]
Krim er en {{formatnum:26000}} km² stor [[halvøy]] som ligger nord i [[Svartehavet]], og eneste landforbindelse er over [[Perekopeidet]] i nord. Mot øst strekker den lange Kertsjhalvøya seg mot [[Kertsjstredet]], som skiller [[Asovhavet]] fra [[Svartehavet]].

Landskapet i nord består av [[steppe]]r, og i sør hever [[Krimfjellene]] seg opp til {{formatnum:1545}} [[meter over havet|moh.]] som beskytter kysten mot nordlige vinder og har rikelig nedbør og frodig skog. Klimaet er mildt i sør og vegetasjonen [[subtropisk]] med dyrking av [[oliven]], [[Morbærslekten|morbær]] og [[Vanlig sypress|sypresser]].

I [[Jalta]] er middeltemperatur i de kaldeste månedene januar og februar 3,5&nbsp;℃, i de varmeste månedene juli og august 24&nbsp;℃.

[[Fil:Sevastopol 04-14 img04 view from Suvorov Square.jpg|thumb|[[Sevastopol]] er Krims viktigste økonomiske senter]]
Byen [[Sevastopol]] har om lag {{formatnum:510000}} innbyggere (2020), og tilhører ikke den omkringliggende autonome republikken Krim, men utgjør en egen provins. Den er direkte underlagt myndighetene i Kiev. Etter Russlands annektering har Sevastopol fått en autonom bystatus i Den russiske føderasjon. Sevastopol er også en populær turistby.

=== Viktige byer ===
{|
|
* [[Fil:COA Simferopol.svg|15px]] [[Simferopol]]: hovedstad i den autonome republikk Krim
* [[Fil:COA of Sevastopol.svg|15px]] [[Sevastopol]]: [[helteby]], [[Svartehavsflåten]]s base
* [[Fil:Kerch coat.svg|15px]] [[Kertsj]]: [[helteby]], viktig industri- , transport- og turistsenter
* [[Fil:Evpato s.gif|15px]] [[Jevpatoria]]: viktig havn og jernbaneknutepunkt, samt ferieby
* [[Fil:Feodos_Soviet.png|15px]] [[Feodosia]]: havne- og ferieby
|
* [[Fil:Yalta-arms.png|15px]] [[Jalta]]: en av de viktige feriebyene på Krim, kjent for [[Jaltakonferansen]]
* [[Fil:Dzhankoy-arms.jpg|15px]] [[Dzjankoj]]: viktig jernbanepunkt
* [[Fil:COA Bakhchysarai.svg|15px]] [[Bakhtsjysaraj]]: den historiske hovedstaden til [[Krim-khanatet]]
* [[Fil:COA Krasnoperekopsk.svg|15px]] [[Krasnoperekopsk]]: viktig industriby
* [[Fil:Coat of Arms of Alushta.png|15px]] [[Alusjta]]: ferieby
|}

== Demografi ==
I 2014 hadde Krim rundt 2,3 millioner innbyggere inklusive Sevastopols {{formatnum:395000}} beboere.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://en.krymedia.ru/society/3365334-Results-of-Census-Population-of-Crimea-is-2284-Million-People
 |tittel      = Results of Census: Population of Crimea is 2.284 Million People (arkivert kopi)
 |forfatter   = IA Krym Media
 |utgiver     = Krym Media
 |dato        = 16. desember 2014
 |besøksdato = 9. januar 2017
 |språk      = Engelsk
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20151104175105/http://en.krymedia.ru/society/3365334-Results-of-Census-Population-of-Crimea-is-2284-Million-People
 |arkivdato   = 2015-11-04
}}</ref> Ifølge folketellingen i 2001 hadde Krim oblast 2,024 millioner og byen Sevastopol {{formatnum:377000}} innbyggere. Ifølge folketellingen i 2001 var 58 % etniske russere, 24 % ukrainere og 12 % krimtatarer.<ref>[http://2001.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/nationality/ About number and composition population of UKRAINE by data All-Ukrainian population census'2001 data]{{Wayback|url=http://2001.ukrcensus.gov.ua/eng/results/general/nationality/ |date=20111217151026 }}. http://2001.ukrcensus.gov.ua Besøkt 3. mars 2014</ref>

{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+Utviklingen i den demografiske sammensetningen
! rowspan="2" | Etnisk<br />gruppe
! colspan="2" | Folketellingen i 1897
! colspan="2" | Folketellingen i 1939
! colspan="2" | Folketellingen i 1959
! colspan="2" | Folketellingen i 1979
! colspan="2" | Folketellingen i 1989
! colspan="2" | Folketellingen i 2001
|-
! Antall
! %
! Antall
! %
! Antall
! %
! Antall
! %
! Antall
! %
! Antall
! %
|-
| style="text-align:left;"| [[Russere]]
| 180 963
|33,11%
| 
|49,6%
| 
|71,4%
|
|68,4%
| 
|67,1%
| 1 180 441
|58,32%
|-
| style="text-align:left;"| [[Ukrainere]]
| 64 703
|11,84%
| 
|13,7%
|
|22,3%
| 
|25,6%
| 
|25,8%
| 492 227
|24,32%
|-
| style="text-align:left;"| [[Krim-tatarer]]
| 194 294
|35,55%
| 
|19,4%
|
|0%
| 
|0,7%
| 
|1,6%
| 243 433
|12,03%
|}

Andre minoriteter er [[krimtyskere]], [[romfolk]], [[bulgarere]], [[polakker]], [[aserbajdsjanere]], [[koreanere]], [[grekere]], [[Italienere|krimitalienere]]. Den siste gruppen består av rundt 300 mennesker, hovedsakelig i [[Kertsj]].<ref>[http://www.ladante.it/?q=comunicatistampa/italiani-perseguitati-da-stalin-e-poi-dimenticati-crimea Italiani perseguitati da Stalin e poi dimenticati], [[Il Giornale]], 23. januar 2011</ref><ref>[http://www.corriere.it/inchieste/tragedia-dimenticata-italiani-crimea/a5f50b18-48d4-11e1-b976-995c60acee8e.shtml Lorenzo Bordoni, Stefano Vergine, '' La tragedia dimenticata degli italiani di Crimea - Come vivono i 300 tra deportati e loro discendenti''], [[Corriere della Sera]], 27. januar 2012</ref> Antallet Krimtyskere var {{formatnum:45000}} i 1941.<ref>[http://lib.ndsu.nodak.edu/grhc/history_culture/history/people.html ''A People on the Move: Germans in Russia and in the Former Soviet Union: 1763 – 1997''] {{Wayback|url=http://lib.ndsu.nodak.edu/grhc/history_culture/history/people.html |date=20130120172328 }}. North Dakota State University Libraries.</ref> I 1944 ble {{formatnum:70000}} grekere og {{formatnum:14000}} bulgarere deportert fra Krim og til [[Sentral-Asia]] og [[Sibir]] av de sovjetiske myndighetene,<ref>[http://jrs.oxfordjournals.org/cgi/reprint/4/4/372.pdf ''The Persecution of Pontic Greeks in the Soviet Union''] ([[PDF]])</ref> sammen med {{formatnum:200000}} Krim-tararer og andre nasjonaliteter.<ref>[http://www.jamestown.org/single/?no_cache=1&tx_ttnews%5Btt_news%5D=35167&tx_ttnews%5BbackPid%5D=7&cHash=0c1663d799 ''Crimean Tatars Divide Ukraine and Russia''], The Jamestown Foundation, 24. juni 2009.</ref>

De største byene er [[Simferopol]] ([[ukrainsk språk|ukr.]] ''Сімферополь'' , [[Tatarer|tat.]] ''Aqmescit'' , [[russisk språk|russ.]] ''Симферополь'' ) og [[Sevastopol]] (ukr. og russ. ''Севастополь'', tat. ''Aqyar'', base både for den [[Ukraina|ukrainske]] og [[Russland|russiske]] [[Svartehavsflåten]] — ''Чорноморський флот'' / ''Чёрноморский флот'').

== Historie ==

=== Antikken ===
Krims store arealer med dyrket mark var viktig og gjorde Krim attraktivt for andre, slik det fungerte som et europeisk «kornkammer».

Krim har derfor vært en viktig del av europeisk historie siden [[antikken]] og har skiftet eier flere ganger, fra å være [[Antikkens Hellas|gresk]] koloni til [[Romerriket|romersk]] og [[Bysants|bysantinsk]] og senere underlagt den italienske bystaten [[Republikken Genova|Genova]]. Grekerne kom allerede på [[600-tallet f.Kr.]] og anla flere bykolonier. Den greske statsdannelsen [[Det bosporanske rike]] besto her fra [[400-tallet]] til det kom i avhengighet av kong [[Mitridates VI av Pontos]] rundt [[110 f.Kr.]] og av [[Den romerske republikk|romerne]] i [[63 f.Kr.]].

I [[folkevandringstiden]] ble Krim invadert av både [[gotere]] og [[khazarer]], mens sørkysten var under kontroll av [[Det bysantinske rike]].

=== Krim-khanatet ===
{{Utdypende|Krim-khanatet}}
Senere ble noen av byene kontrollert av [[Republikken Genova]], før en [[Tyrkere|tyrkisk folkegruppe]], senere kjent som [[Krim-tatarer|krimtatarene]] invaderte området på [[1200-tallet]], og dannet [[Krim-khanatet]] i det indre av Krim i 1441 med hovedstad i [[Bakhtsjysaraj]].

Tatarene stoppet Genovas forsøk på å skaffe seg herredømme i [[1475]] ved hjelp av [[Det osmanske rike]] og ble etter dette en [[vasallstat]] mot å få frigitt [[khan]]en [[Meñli I Giray]] som hadde blitt tatt til fange av osmanene. Khanatet hadde imidlertid en ganske utstrakt grad av selvstyre under osmanene, mens osmanene kontrollerte sørkysten.

=== Under russisk styre ===
[[Fil:Treaty of Küçük Kaynarca no.svg|mini|Området etter [[Küçük Kaynarca-traktaten]]<br />{{Legend|Lightcoral|Det russiske keiserrike}}
{{Legend|#0FC838|Det osmanske rike}}
{{Legend|Lightcoral|Annektert av Det russiske keiserrike|striped=2}}
{{Legend|Yellow|Krim-khanatet som uavhengig|striped=2}}]]
Krim kom under russisk styre under [[Katarina II av Russland|Katarina den store]], da fyrst [[Grigorij Potemkin]] erobret området under [[Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)|den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774]] Området ble da en del av [[Det russiske keiserrike]] gjennom [[Küçük Kaynarca-traktaten]] og det siste tatarske khanatet, [[Krim-khanatet]], ble knust. Fra [[1783]] av fant det sted en systematisk innvandring av [[russere]], [[ukrainere]] og [[tyskere]] på Krim med den hensikt å svekke krimtatarernes stilling i området.

=== Krim-krigen ===
{{Utdypende|Krimkrigen|Beleiringen av Sevastopol}}
[[Krimkrigen]] ([[1853]]–[[1856]]) var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», [[Det osmanske rike]]t med forbundsfellene [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia]] på den andre. Store deler av halvøyas infrastruktur og næringsveier ble ødelagt under Krimkrigen.

Krigen startet som den tiende [[Russisk-tyrkiske kriger|russisk-tyrkiske krig]], men den økende russiske innflytelsen på [[Balkan]], og Russlands ønske om tilgang til [[Middelhavet]] via [[Dardanellene]] på bekostning av det vaklende osmanske riket, førte til at de allierte grep inn i konflikten. Også religiøse motiver spilte inn. Tsar [[Nikolaj I av Russland]] mente at den [[ortodokse kirke]] var blitt ydmyket da osmanene hadde gitt den [[katolske kirke]] adgang til [[Det hellige land]].

Krigen utspilte seg hovedsakelig på Krim-halvøya, men også i [[Azovhavet]] ([[beleiringen av Taganrog]]) og [[Østersjøen]] (beleiring av [[Sveaborg]] og [[Bomarsund]]). Britene angrep også [[Finland]] (som lå under den russiske kronen).

Kamphandlingene var preget av nyvinninger innen våpenteknologi og nye hjelpemidler for hæren, blant annet [[telegraf]] og jernbane. Som den første moderne [[stillingskrig]]en hadde Krimkrigen svært høye tapstall, men de fleste tapene kom som følge av epidemier ([[kolera]], [[dysenteri]] og «krimsjuke», en form for [[influensa]]), kulde og feilaktig sårbehandling. Den elendige pasientbehandlingen ble åpenbar for samtiden, og erfaringene under Krimkrigen førte til en reform av det britiske militære [[sanitet]]svesenet. Sentral i dette arbeidet var [[Florence Nightingale]], som i sterk grad bidro til å utvikle den moderne sykepleien.

Byen Sevastopol ble nesten totalt ødelagt under [[Beleiringen av Sevastopol|beleiringen av byen]] i løpet av Krimkrigen, herunder [[Balaklava#Krimkrigen (1854-1856)|slaget ved Balaklava]] i oktober 1854.

Krigens mest intense fase var over etter at franske styrker erobret [[Fort Malakov]] ved [[Sevastopol]] 8. september 1855. I fredstraktaten som ble underskrevet ved [[Parisfreden (1856)|Paris-kongressen]] 30. mars 1856, måtte Russland som tapende part godta tunge betingelser, men de ble ikke varige. De fleste territorier begge parter hadde okkupert, ble tilbakeført til sine opprinnelig overherredømmer.

=== Den russiske borgerkrigen ===
{{Utdypende|Den russiske borgerkrigen}}
Området var også krigsskueplass under [[den russiske borgerkrigen]], hvor kontrollen over halvøya vekslet flere ganger mellom [[Den røde armé]] og [[Den hvite armé]]. Halvøya var general [[Pjotr Wrangel]]s siste skanse mot [[bolsjevik]]ene ledet av [[Nestor Makhno]] i 1920.

=== Andre verdenskrig ===
{{Utdypende|Slaget om Sevastopol}}
Krim ble for alvor dratt inn i krigen mot slutten av september 1941 da [[Wehrmacht]]s [[Armégruppe Sør]] under ledelse av general [[Erich von Manstein]]s nådde fram til Krim. [[24. september]] gikk de tyske styrkene inn på halvøya over [[Perekopeidet]], den smale landtungen som forbinder Krim med fastlandet. Etter fem dager hadde tyskerne sikret forbindelsen og et brohode på halvøya. 18. oktober rykket de videre og etter ti dager med bitre kamper falt den sovjetiske motstanden sammen, og tyskerne kunne rykke fram mot Sevastopol. 16. november hadde de tyske styrkene inntatt hele halvøya bortsett fra Sevastopol og byens nærmeste omgivelser.

I begynnelsen av desember gikk [[Den røde armé]] til motoffensiv, med et [[amfibisk krigføring|amfibieangrep]] over Kertsjsundet [[30. desember]]. [[Kertsj]] ble gjenerobret, men i januar var Kertsj igjen på tyske hender. Tyskerne innledet da en beleiring av Sevastopol og satte byen under kraftig bombardement, blant annet ved bruk av [[jernbanekanon]]er. De sovjetiske styrkene holdt stand helt fram til 4. juli 1942 da de gjenværende sovjetiske styrkene kapitulerte, etter at en del hadde blitt evakuert sjøveien. Sevastopol var okkupert av tyskerne til 1944.
[[Fil:Yalta summit 1945 with Churchill, Roosevelt, Stalin.jpg|thumb|[[Jaltakonferansen]] fant sted på Krim 4. til 11. februar 1945. Fra v. [[Winston Churchill]], [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Josef Stalin]].]]

==== Deportasjoner ====
I 1944 – under [[Josef Stalin]] – ble krimtatarene deportert fra Krim til [[Sibir]] og [[Sentral-Asia]], de fleste til [[Usbekistan]].{{Sfn|Rekkedal|s=35}}<ref name="Subtelny">{{Cite book| title=Ukraine: A History | url=http://books.google.com/books?id=HNIs9O3EmtQC&pg=PA78&dq#v=onepage&q=&f=false| author=Subtelny, Orest | publisher=University of Toronto Press | year=2000 | isbn=0-8020-8390-0}}</ref> Fra 1988 fikk de som følge av [[Perestrojka]] lov til å flytte tilbake. I [[2008]] bodde det over {{formatnum:240000}} krimtatarer på Krim. Opp gjennom de seneste århundrer har Krim vært befolket av flere ulike etniske grupper. [[Krimtyskere|Krimtyskerne]] ble deportert til [[Sibir]] i august 1941 med den øvrige etniske tyske befolkningen i Sovjetunionen som følge av [[den tyske invasjonen av Sovjetunionen]] i juni samme år. På dette tidspunktet bodde det rundt {{formatnum:60000}} personer av tysk herkomst på Krim. Også disse fikk lov til å vende tilbake etter Perestrojka.

=== Fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikk ===
19. februar 1954 vedtok [[det øverste sovjet]] å overføre Krim oblast fra [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske sovjetrepublikk]] til [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|den ukrainske sovjetrepublikk]].<ref>{{Cite web|url=http://www.istpravda.com.ua/articles/4d61ab91438ae/ |title="Подарунок Хрущова". Як Україна відбудувала Крим |publisher=Istpravda.com.ua |date= |accessdate=2014-02-28}}</ref>

[[Sevastopol]] og nærmeste omegn, som inkluderer både den russiske og ukrainske flåtebasene er et eget administrativt område og ikke en del av det [[Selvstyrt område|selvstyrte området]] Den autonome republikk Krim.<ref>[http://www.nrk.no/verden/derfor-er-krim-sa-viktig-1.11572630 Fakta om Krim] [[Norsk Telegrambyrå|NTB]], gjengitt på nrk.no 28. februar 2014</ref>

=== Ukrainas selvstendighet, Krims autonomi ===
Etter oppløsningen av Sovjetunionen forble Krim en del av Ukraina. Russisk språk og kultur var dominerende på Krim. To tredjedeler av innbyggerne ble regnet som etniske russere og etniske ukrainere var påvirket av russisk etter mange tiår med bare russiskspråklige skoler. Etter oppløsningen av Sovjetunionen var det sterke politiske krefter som arbeidet for tilslutning til Russland. Andre arbeidet for en egen republikk i forbund med Ukraina eller helt utenfor Ukraina. Ukrainske myndigheter ga i februar 1991, før oppløsningen av Sovjetunionen, Krim autonom status.

[[Folkeavstemningen over Ukrainas selvstendighet 1991|I folkeavstemningen over Ukrainas selvstendighet i 1991]] gikk 54 prosent av velgerne på Krim inn for at Ukraina skulle være selvstendig. 

Krims parlament vedtok 6. mai 1992 en uavhengighetserklæring (med en presisering at Krim fortsatt skulle være del av Ukraina). De ukrainske politikeren i Kyiv truet med krig for å hindre at Krim løsrev seg.{{tr}} Politikerne på Krim satte deretter uavhengighetskravet på pause. [[Jurij Mesjkov]] ble valgt til president for Krim i 1994 og gjorde små markering som stille klokker etter Moskvas tidssone (ikke Kyivs). Mesjkov ble i september 1994 uenig med sine tidligere støttespillere i Krim-parlamentet som ville begrense presidentens fullmakter. Under den tilspissede konflikten som oppsto havnet Mesjkov syk av kolera på sykehus og uavhengigshetarbeidet stanset opp. Inntil den første Tsjestjenia-krigen i desember 1994 støttet Russland separatistene på Krim. Ukrainas sentralmyndighet opphevet Krims gunnlov og avskaffet presidentembetet i mars 1995.<ref name="Kolsto1999">{{Kilde bok | forfatter = Kolstø, Pål | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst | isbn = 8200129187 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035 | side = }}</ref>

=== Russlands anneksjon i 2014 ===
{{Utdypende artikkel|Russlands anneksjon av Krim i 2014}}Det kom til uroligheter og en spent situasjon i mars 2014 da russiske styrker invaderte halvøya. Russland-lojale soldater og russiske styrker overtok flere sentrale funksjoner på halvøya. Bakgrunnen var de politiske omveltningene i Ukraina.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/03/01/nyheter/ukraina/utenriks/russland/eu/32093174/ Dagbladet - Må bare se på at Krim blir annektert (1.3.2014)]</ref> I 2014 ble Krim annektert av [[Russland|Den russiske føderasjon]] etter en lokal avstemning 16. mars som gikk inn for at Krim skulle forlate Ukraina og bli en del av Den russiske føderasjon. De fleste andre land i verden anerkjenner verken avstemningen eller at Krim er en del av Russland. Russlands annektering anses som et brudd på folkeretten <ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-signerte-avtalen-som-gjor-Krim-til-en-del-av-Russland-7507059.html Putin signerte avtalen som gjør Krim til en del av Russland]. aftenposten.no (19. mars 2014)</ref>

=== Kertsjbroen ===
I mai 2018 åpnet president [[Putin]] en nybygget veibro, [[Kertsjbroen]], fra Russland til Krim, over Kertsjstredet. Krim hadde tidligere ingen direkte veiforbindelse til Russland, halvøya er over land bare forbundet med Ukraina.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin Opens Bridge to Crimea, Cementing Russia’s Hold on Neighbor|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/05/15/world/europe/putin-russia-crimea-bridge.html|besøksdato=2018-05-19|dato=2018-05-15|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Først kom Putin i lastebilen sin. Så kom oligarken og judovennen. Europas lengste bro gjør at Russland fester grepet om Krim.|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Kv7LMX/Forst-kom-Putin-i-lastebilen-sin-Sa-kom-oligarken-og-judovennen-Europas-lengste-bro-gjor-at-Russland-fester-grepet-om-Krim|besøksdato=2018-05-19}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
[[File:Putin opens Crimean Bridge.webm|thumb|Russlands president [[Vladimir Putin]] kjørte lastebil over [[Kertsjbroen]] ved åpningen 15. mai 2018. Lastebilen er merket med ''Krymskij most'' (Krimbroen). Broen gir direkte veiforbindelse fra Russland til Krim, som er landfast bare med Ukraina. {{byline|type=Video|[[Kreml]]}}]]
Politisk og administrativt er halvøya delt mellom [[Den autonome republikken Krim]] (''Автономна Республіка Крим – Avtonomna Respublika Krym'', [[krimtatarisk]]: ''Qırım Muhtar Cumhuriyeti'', [[russisk]]: ''Автономная Республика Крым – Avtonomnaja Respublika Krym'') og [[Sevastopol]].

Statsminister i Den autonome republikken Krim er fra 27. februar 2014 [[Sergej Aksjonov]]. Aksjonov ble valgt av republikkens parlament etter at den sittende regjering var avsatt.<ref>[http://www.themoscowtimes.com/news/article/crimean-parliament-dismisses-cabinet-and-sets-date-for-autonomy-referendum/495391.html Moscow Times: ''Crimean Parliament Dismisses Cabinet and Sets Date for Autonomy Referendum''] besøkt 2. mars 2014</ref> Den avsatte regjering var på det aktuelle tidspunkt innesperret i regjeringskontorene.<ref>[http://www.nytimes.com/2014/02/28/world/europe/crimea-ukraine.html?hpw&rref=world&_r=0 New York Times: ''Gunmen Seize Government Buildings in Crimea''] besøkt 2. mars 2014</ref>

11. mars 2014 erklærte parlamentet i Den autonome republikken Krim selvstendighet fra Ukraina.<ref name="RT">{{Cite web|title=Crimea parliament declares independence from Ukraine ahead of referendum|url=http://rt.com/news/crimea-parliament-independence-ukraine-086/|publisher=RT.com|accessdate=13. mars 2014|date=11. mars 2014|quote=The parliament of the Autonomous Republic of Crimea has adopted an independence declaration from Ukraine which is necessary for holding a March 16 referendum.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.reuters.com/article/2014/03/12/us-ukraine-crisis-russia-aksyonov-insigh-idUSBREA2B13M20140312|utgiver=Reuters|tittel=How the separatists delivered Crimea to Moscow|dato=2014-03-12|besøksdato=2014-03-18|arkiv-dato=2014-03-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140317015428/http://www.reuters.com/article/2014/03/12/us-ukraine-crisis-russia-aksyonov-insigh-idUSBREA2B13M20140312|url-status=død}}</ref>

== Næringsliv ==
På steppen nord for Krimfjellene dyrkes det [[hvete]] og [[bomull]] og langs kysten i sør dyrkes det [[frukt]], [[vindrue]]r og [[tobakk]]. Det er derfor en omfattende vinproduksjon langs sørkysten. Ved kysten drives også fiske.

Industriproduksjonen er hovedsakelig foredling av jordbruksvarer, mens det ved Kertsj også er tungindustri hvor det utvinnes [[jernmalm]] og [[olje]] på Kertsjhalvøya. I lagunesjøen [[Syvasj]] i nordøst utvinnes det [[salt]].

Turismen er en viktig næringsvei og på sørkysten finnes en rekke bade- og kursteder, blant annet i Jalta og Feodosija. På Krim arrangeres årlig dance-musikk-festivalen [[Kazantip]].<ref>[http://www.euronews.com/2011/08/22/kazantip-the-party-land ''Kazantip: The Party Land'', euronews.com. Besøkt 2. april 2014]</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Rekkedal}}|tittel=Ukraina : I klemme mellom Russland og Vesten|forfatter=[[Nils Marius Rekkedal]]|utgivelsesår=1995|forlag=Forsvarets forskningsinstitutt|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062808132|isbn=8246400452}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110107044141/http://tatar.net/ Tatar.Net]
* {{Snl}}

{{Ukrainas oblaster}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krim| ]]
[[Kategori:Svartehavet]]