Redigerer Krigsskip

[[Fil:Het Kanonschot - Canon fired (Willem van de Velde II, 1707).jpg|thumb|''Kanonskuddet'' (1670), maleri av Willem van de Velde den yngre, som viser et nederlandsk [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]]<ref>[https://naob.no/ordbok/linjeskip «linjeskip»], ''NAOB''</ref> fra slutten av 1600-tallet.]]
[[Fil:HMAS Adelaide FFG01 front port.jpg|thumb|Australsk [[fregatt]], [[HMAS «Adelaide» (1978)|HMAS «Adelaide» (FFG 01)]]]]
'''Krigsskip''' (også omtalt som ''orlogsskip'')<ref>[https://naob.no/ordbok/orlogsskip «orlogsskip»], ''NAOB''</ref> er et [[skip]] som primært er bygget for væpnet [[konflikt]] og brukt i [[sjøkrig]]. Vanligvis tilhører de [[marine]]n, en særskilt gren av [[militærvesen]]et til en [[nasjon]]<ref name="un_convention">[https://www.un.org/depts/los/convention_agreements/texts/unclos/part2.htm «United Nations Convention on the Law of the Sea. Part II, Subsection C»], ''United Nations''.</ref> selv om de historisk også har vært operert av enkeltpersoner, [[Samvirke|kooperativer]] og selskaper,<ref>[https://opil.ouplaw.com/display/10.1093/law:epil/9780199231690/law-9780199231690-e443?p=emailA8sWgt7PTm/ZY&d=/10.1093/law:epil/9780199231690/law-9780199231690-e443&print «Warships»], ''Oxford Public International Law''</ref> eksempelvis [[Det nederlandske ostindiske kompani]] som hadde kvasi-statlige makter og en privat hær, noe som gjorde skipene deres til formidable ressurser for handel, kolonisering og militære aksjoner. I tillegg til å være bevæpnet, er krigsskip utformet for å tåle skade og er vanligvis raskere og mer manøvrerbare enn [[handelsskip]]. I motsetning til et handelsskip, som frakter last, frakter et krigsskip vanligvis bare våpen, ammunisjon og forsyninger til mannskapet. I tillegg til å være bevæpnet, er de ofte [[panser|pansret]] for å motstå skader. 

I krigstid er skillet mellom krigsskip og handelsskip ofte uklart. I krigstid blir ofte lastebåter bevæpnet og seiler med [[militær]] last, men forskjellen er fremdeles at disse ikke er bygget for slik bruk, og er ikke optimale for oppgaven. Fram til [[1600-tallet]] var det vanlig at handelsskip ble satt inn i marinens tjeneste, og ikke uvanlig at mer enn halvparten av en [[Flåte (marine)|flåte]] besto av handelsskip – det var den gang ikke stor forskjell i konstruksjon, i motsetning til forskjellen mellom et tungt pansret [[slagskip]] og et passasjerskip. Inntil trusselen om [[pirat]]virksomhet avtok på [[1800-tallet]], var det vanlig praksis å bevæpne større handelsskip som [[gallion]]er (større, tremastet krigsskip eller væpnet handelsfartøy).<ref>[https://naob.no/ordbok/gallion «gallion»], ''NAOB''</ref> Krigsskip har også ofte blitt brukt som troppetransportskip eller forsyningsskip, slik som av [[Marine nationale|den franske marine]] på [[1700-tallet]] eller den keiserlige japanske marinen under [[andre verdenskrig]]. I krig siden tidlig på [[1900-tallet]] ble handelsskip ofte bevæpnet og brukt som hjelpekrigsskip, slik som såkalte «Q-skipene» (ombygde handelsskip)<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/Q-ship «Q-ship»], ''Merriam-Webster''</ref><ref>''Q-ship'' var en forkortelse for [[Cobh|Queenstown]] (som etter 1920 heter Cobh) i [[Irland]] som hadde en stor havn, og er Irlands eneste dedikerte skipsterminal for store passasjerskip.</ref> fra [[første verdenskrig]] og de bevæpnede handelsskip fra [[andre verdenskrig]].<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/armed_merchantman «armed merchantman»], ''Wiktionary''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigsskip| ]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]