Redigerer Krigshandlinger mellom Danmark og Norge 1289–1296

{{Språkvask}}
'''Krigshandlinger mellom Danmark og Norge 1289–1296''' var resultater av en konflikt mellom to kongehus over arvekrav og særinteresser, utløst av drapet på kong [[Erik Klipping]].<ref name="danmarkshistorien"/><!-- Referansen gjelder «mystisk kongemord» --><ref name=":0"/> Olsen mfl. omtaler perioden som «Sjøkrig i danske farvann».<ref name=":3">Olsen, P. E., Arstad, K., & Myhr, E. (red.). (2011). ''Norges kriger: fra Hafrsfjord til Afghanistan.'' Oslo: Vega.</ref>

Kongemordet i [[Findrup]] i [[1286]]<ref name="danmarkshistorien" /> fikk politiske konsekvenser for danske stormenn som hadde vært i opposisjon. Flere med mektige fiender benyttet anledningen til å ta et oppgjør i rettssaken for udåden, og stormenn som ble lyst fredløse og fratatt eiendommer flyktet til [[Norge]] hvor de fikk beskyttelse.<ref name=":2"/>

Samtidig var det inngått en kostbar voldgift mellom det norske riksstyret og tyske handelsmenn.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Den Norske leidangen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Overkommandoen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091708045 | sider = 207-211}}</ref> Det norske kongedømmet hadde et ønske om territorial ekspansjon sørover, samtidig som de ønsket å få enkedronning Ingeborgs danske arv. Denne hadde tilfalt kong [[Eirik II Magnusson]] etter Ingeborgs død i 1289.<ref name=":2" /><ref name=":1" />

Tre år senere startet den dansk-norske krigen. Nordmenn og danske fredløse gikk frem med stor brutalitet langs de danske strendene og svidde av flere byer gjennom fire [[leidang]]er (sjøtokt) fra [[1289]] til [[1296]].<ref name=":1"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut (1930-2015) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under kirke og kongemakt: 1130-1350 | isbn = 8203220312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047 | side = 204 }}</ref>

Under sitt '''første krigstokt''' seilte Kong Eirik II sammen med noen fredløse inn til [[Øresund]] natten til 6. juli 1289.<!-- Det er en nokså forvirrende omtale av et tidligere forsøk i http://www.nb.no/nbsok/nb/8e034a76059656a453120a544b2e8737.nbdigital?lang=no#35 --> Ved et uhell kullseilte en av båtene og 160 mann druknet. På morgenen 7. juli ble [[Helsingør]] påtent før de seilte videre til [[København]], hvor de mislyktes i å innta byen. [[Ven]] (Hveen) og [[Amager]] ble brent lørdag 9. juli. Også [[Skanör og Falsterbo|Skanør]] klarte å avverge et angrep, men høvdingen [[Thord Krytter]] og 70 mann falt. Borgen i [[Samsø]] ble angrepet av [[Stig Marsk]] og ødelagt. Han brente også [[Tornborg]] og [[Skjelfiskør]] og inntok [[Nykøbing Falster|Nykøbing]]. Etter et mislykket forsøk på fredsslutning gikk flåten sør for [[Møn]] (Møen) til [[Grønsund]] hvor de gjorde landgang. De angrep og herjet på [[Falster]], hvor [[Stubbekøbing]] ble brent og omlandet herjet, i tillegg til Møen hvor [[Stege]] (egentlig Stegeborg, den gang Nyhuus) ble angrepet. Det siste må ha berodd på en feil da Møen var pant for medgift til fyrst Vitslav av Rügen. Morgenen etter ble flåten oppløst.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munch, P.A. (1810-1863) | utgivelsesår = 1859 | tittel = Det norske Folks Historie | utgivelsessted = Christiania | forlag = Tønsbergs Forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081503001 | sider = 154-161}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Det norske Folks Historie/6/76 - Wikikilden|url = https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie/6/76|verk = no.wikisource.org|besøksdato = 2016-01-04|kommentar = OCR-lest utgave av Munch 1859|kapittel = 76. Kong Eriks førſte Krigstog til Danmark.}}</ref>

Under Kong Eirik IIs '''andre krigstokt''' sammen med de fredløse, og trolig også hans bror hertug Håkon, kom de til [[Aalborg]] i 1290, hvor de lå i 15 dager i håp om at innbyggerne skulle slå seg sammen med dem. I stedet økte motstanden mot Kong Eirik II, og det hele endte med at han seilte til [[Langeland]] og herjet der. Han seilte deretter til [[Svendborg]] og brente den, før han snudde og gikk innom [[Agersø]] og [[Omø]] ved [[Korsør]], og brente [[Nykøbing Sjælland|Nykjøbing]] i [[Odsherred kommune|Odsherred]] og [[Holbæk]]. Marsk Stig gikk i land på øya [[Hjelm (øy)|Hjelm]] og befestet den. De fredløse befestet også [[Sprogø]] i [[Storebælt|Storebelt]] og Samsø. I tillegg ble [[Hunehals]] i [[Halland|Nordre-Halland]] befestet.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok |forfatter = Munch, P.A. (1810-1863)|utgivelsesår = 1859|tittel = Det norske Folks Historie|utgivelsessted = Christiania|forlag = Tønsbergs Forl.|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081503001|sider = 178-183}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Det norske Folks Historie/6/78 - Wikikilden|url = https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie/6/78|verk = no.wikisource.org|besøksdato = 2016-01-04|kommentar = OCR-lest utgave av Munch 1859|kapittel = 78. Kongens andet Krigstog til Danmark. Hjelm og Hunehals befæstes. Alf Jarls Endeligt.}}</ref>

I 1290 inngikk den danske kong [[Erik Menved]] en avtale med de mecklenburgske fyrster Henrik av Werle og Nikolas av Rostock, hvor de lovet at de i to år ikke skulle hjelpe den norske kongen, ei heller tillate at hans styrker gikk gjennom deres land, eller at deres undersåtter skulle gå i tjeneste hos ham. For dette skal den danske kongen lovet dem en betydelig pengesum.

I 1291 var det nokså stille. Siden den norske kong Eirik II var opptatt med striden om hvem som skulle overta den skotske tronen, ble sjansen for et angrep ansett som liten. Etter at den danske kongen fylte 18 år i 1292 ble den danske aktiviteten imidlertid mer bestemt.

Det var noen angrep i 1292.  Nordmennene kom på tokt sammen med de fredløse og gjorde stor skade. Eldre kilder er imidlertid nokså uklare med tanke på tidfesting av krigshandlingene. Ofte er det kun vist til første år for langvaringe hendelser. Mye tyder imidlertid på at den norske kongen ikke var involvert i noen krigstokt dette året.

'''Det tredje krigstoktet''' kom sommeren 1293, hvor skip ble oppbrakt og plyndret. Hertug Haakon gikk i land i [[Vejle]] den 24. august og utstedte et «beskjermelsesbrev» for Chorsbrødrene i [[Viborg]]. Disse var på øya [[Læsø]]. Dette tyder på at den norske flåten hadde full kontroll i de danske farvannene.<ref name="urn.nb.no"/><ref>{{Kilde www|tittel = Det norske Folks Historie/6/80 - Wikikilden|url = https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie/6/80|verk = no.wikisource.org|besøksdato = 2016-01-04|kommentar = OCR-lest utgave av Munch 1859|kapittel = 80. Fortsatte Fiendtligheder med Danmark. Krigstoget i 1293, nye Forhandlinger med de tydske Stæder, det danske Tog til Halland og Elvesyssel i 1294, Erkebiskop Jens’s Fængsling, og Fyrsternes Sammenkomst i Kjøbenhavn.}}</ref>

* '''Det fjerde krigstoktet''' kom i 1295.
* Tre år med fredshvile
* Fredsslutning i 1298

Det var få større militære sammenstøt. En våpenstillstandsavtale ble inngått ved forhandlinger i [[Hindsgavl]] Slott i [[1295]], og en formell avslutning av krigen ble besluttet i 1298.{{tr}} De danske fredløse fikk innvilget sine krav overfor danskekongen. Forhandlingene i september 1295 resulterte i at de fredløse danske stormenn som hadde rømt til Norge i 1287 fikk vende tilbake til sine eiendommer i Danmark. De norske fyrstene fikk råderett over borgene [[Hjelm (øy)|Hjelm]] og [[Hunehals]], reist av de fredløse på 1290-tallet.<ref name=":3" /> Denne avtalen var gunstig fra norsk synsvinkel, siden Kong Eirik og hertug Håkon med denne fikk tilkjent rett til mødrenes gods i Danmark. Våpenstillstanden ble fornyet og varte inn i Håkon 5. sin regjeringstid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut  | utgivelsesår = 1974 | tittel = Norge blir en stat: 1130-1319 | isbn = 8200013235 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904003 | side = }}</ref><!-- hvor, når, hvordan, etc -->

Et forlik mellom det norske og det danske kongehuset ble ikke sluttført før i [[1308]] (1310 i alternativ kilde<ref name=":0" />), etter fire år med oppbluss og et par sjøtokt som ble innledet med en krigserklæring i [[1307]].<!-- Kan se ut som om dette er noe annet -->

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Krigen med Norge og ærkebispevalget {{!}} Gyldendal - Den Store Danske|url = http://denstoredanske.dk/Danmarkshistorien/Velstands_krise_og_tusind_baghold/Tidens_gang/Erik_Menveds_tid/Krigen_med_Norge_og_%25C3%25A6rkebispevalget|verk = denstoredanske.dk|besøksdato = 2016-01-03}}</ref>

<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Krag, Claus (1943-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges historie fram til 1319 | isbn = 9788200129387 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071806057 | side = 196}}</ref>
<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Hasund, S. (1868-1959) | utgivelsesår = 1934 | tittel = Tidsrummet 1280 til omkring 1500 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010501036 | sider = 31-35}}</ref>

<ref name="danmarkshistorien">{{Kilde www|tittel = Mordet på Erik Klipping 22. november 1286|url = https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/mordet-paa-erik-klipping-22-november-1286/|verk = danmarkshistorien.dk|besøksdato = 2016-01-03|språk = da|etternavn = }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* ''Lars Bugge'', Kort og godt om Danske krige 2000 ISBN 87-11-16237-6

{{Portal|Danmark|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kriger i Norden]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Norge]]
[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1288]]
[[Kategori:Konflikter i 1289]]
[[Kategori:Konflikter i 1290]]
[[Kategori:Konflikter i 1291]]
[[Kategori:Konflikter i 1292]]
[[Kategori:Konflikter i 1293]]
[[Kategori:Konflikter i 1294]]
[[Kategori:Konflikter i 1295]]