Redigerer Krigsdekorasjonsrådet

'''Krigsdekorasjonsrådet''' er navnet på ulike norske offentlige utvalg som har fungert som rådgivere i spørsmål knyttet til dekorering av militære og sivile med [[Liste over norske krigsmedaljer 1940–1945|norske krigsmedaljer]] for innsats under [[andre verdenskrig]].

==Krigsdekorasjonsrådet av 1945==
Arbeidet med innstilling til krigsdekorasjoner ble fra november 1940 samordnet av Krigsdekorasjonskanselliet, som sorterte under Forsvarsdepartementet.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/eksil/forsvar.html «Forsvarsdepartementet 1940–1945»], Arkivverket.</ref> Dette var virksomt i [[London]] og besto av to til fire medlemmer. I 1945 ble arbeidet med vurdering av tildelinger overtatt av Krigsdekorasjonsrådet. Dette rådet ble også omtalt som Krigsdekorasjonsutvalget.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/regjering1814/forsvar/komm.html «Kommisjoner og utvalg 1894–1946»], Arkivverket.</ref> Krigsdekorasjonsrådet behandlet spørsmål om tildeling av norske krigsmedaljer og avga innstilling om dekorering av enkeltpersoner til [[Norges regjering|regjeringen]].<ref>Se statsråd [[Jens Christian Hauge|Jens Chr. Hauge]]s forklaring i [[Odelstinget]], 29. juni 1950: «Forhandlinger i Odelstinget nr. 33, 1950. 29. juni – Regjeringsprotokollene for 1949», ''Stortingstidende 1950. Forhandlinger i Odelstinget'', s. 260.</ref> Tildeling av krigsdekorasjoner holdt opp i 1951, men rådet var i funksjon til 1956.

==Krigsdekorasjonsrådet av 1986==
Krigsdekorasjonsrådet ble igjen oppnevnt av [[kongen i statsråd]] 24. oktober 1986, som et offentlig nedsatt utvalg under [[Forsvarsdepartementet]].<ref>«Offisielt», ''NTB-tekst'', 24. oktober 1986.</ref> Rådet hadde i oppgave å vurdere forslag til dekorering av norske [[krigsseiler]]e.<ref>«Regjeringen oppnevner Krigsdekorasjonsråd», ''NTB-tekst'', 24. oktober 1986; «Krigsseilere kan igjen dekoreres», ''Aftenposten'', 27. oktober 1986, s. 14.</ref> Nedsettelsen av utvalget var en følge av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. Tildeling av norske krigsmedaljer ble innstilt i 1951.

Rådet var sammensatt av representanter fra [[Direktoratet for sjømenn]] og [[Norges Krigsseilerforbund]], sammen med to sjømilitære offiserer og med tidligere [[Stortinget|stortingsrepresentant]] [[Geirmund Ihle]] som leder. Øvrige medlemmer var [[Arne Flåtrud]] fra Direktoratet for sjømenn, kansellisjef [[Kjell Hansen]], kommandør [[Øivind Schau]], kommandørkaptein [[Roald Henry Christensen]] og [[Arne Mathiesen]] fra Norges Krigsseilerforbund.

Saken om dekorering av krigsseilere medførte gjennomgang, i samarbeid med [[Direktoratet for sjømenn]], av over 12&nbsp;000 personellmapper. Utfallet ble tildeling av [[Haakon VIIs Frihetskors]], [[Krigsmedaljen]], [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Haakon VIIs Frihetsmedalje]].<ref>«Frihetsmedalje til krigsseilere», ''Aftenposten'', 25. januar 1988, s. 14; «Kongen takket krigsseilerne for innsatsen», ''NTB-tekst'', 31. mai 1988; «Krigsseilere hedret for sin store innsats», ''Aftenposten'', 1. juni 1988, s. 38.</ref> Det ble foretatt dekorering av gjenlevende krigsseilere og foretatt tildelinger post mortem. Særlig fant det sted omfattende tildeling av Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje. Regjeringen besluttet at krigsseilere med minst 54 måneders fartstid under krigen skulle tildeles  Haakon VIIs Frihetsmedalje. For Krigsmedaljen ble grensen satt til 18 måneders fartstid i faresonen eller fortsatt tjeneste etter krigsforlis. I tiden fra desember 1979 til august 1987 ble 10&nbsp;755 personer tildelt Krigsmedaljen.<ref>''Norges statskalender 1988'', 116. årgang, Oslo: Universitetsforlaget, 1988, s. 564.</ref>  Krigsdekorasjonsrådet kunne også gi råd om innstilling til [[Krigskorset]], Norges høyeste utmerkelse, men det ble ikke foretatt nye tildelinger.

==Krigsdekorasjonsrådet av 1991==
I statsråd 20. desember 1991 ble Krigsdekorasjonsrådet av 1986 formelt nedlagt og erstattet av et nytt rådgivende utvalg med samme navn.<ref>«Offisielt fra statsråd», ''NTB-tekst'', 20. desember 1991.</ref> Utvalget sorterte under Forsvarsdepartementet og skulle gi departementet råd om dekorering for krigsinnsats, denne gang uten avgrensning til krigsseilerne. Geirmund Ihle ble utnevnt til leder også for dette rådet. Øvrige medlemmer var Arne Mathisen, som var formann i Norges krigsseilerforbund] pensjonert underdirektør Reidar Volden og pensjonert kontreadmiral [[Baard Helle]], formann i [[Forsvarets overkommando]]s medaljeråd. Krigsdekorasjonsrådet av 1991 ble i 2003 vedtatt nedlagt med virkning fra 2005, som et ledd i sanering av antallet offentlige utvalg.<ref>Kjetil Malkenes Hovland: [http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2003/3059084.html «Ryddar i byråkratiet»], ''NRK'', 8. september 2003.</ref> Det synes imidlertid tidvis å ha fortsatt å fungere. Krigsdekorasjonsrådet av 1991 ble igjen nedlagt ved vedtak i statsråd 10. desember 2010.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2010/offisielt-fra-statsradet-10-desember-201.html?id=627768 «Offisielt frå statsrådet 10. desember 2010»], regjeringen.no.</ref> I stedet er det opprettet et [[Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/aktuelt/Nyheiter/2010/medaljer-for-spesiell-innsats.html?id=627825 «Medaljer for spesiell innsats»], Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske militære utmerkelser]]
[[Kategori:Norske statlige råd og utvalg]]
[[Kategori:Etableringer i 1986]]
[[Kategori:Opphør i 2005]]