Redigerer Krigsbarn

<onlyinclude>'''Krigsbarn''' er et uttrykk som av noen brukes for å betegne [[barn]] som er født eller oppvokst under en [[krig]] og som har blitt spesielt berørt av krigen på en eller annen måte.

[[Den Norske regjering|Den norske regjering]] definerer «krigsbarn» som «personer født i årene 1940-46 av norsk mor og far som var [[soldat]] i [[den tyske okkupasjonen|den tyske okkupasjonshæren]]».<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/faktaark-om-erstatning-til-krigsbarna/id88064/ Regjeringens definisjon av «krigsbarn»]</ref> [[Arkivverket]] definerer «krigsbarn» som «barn med norsk mor og tysk far født 1940-45».<ref>[https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/krigsbarn Arkivverkets definisjon av «krigsbarn»]</ref></onlyinclude>

==Krigsbarn under andre verdenskrig==
===Krigsbarn med norsk mor og tysk far===
Norske krigsbarn fra andre verdenskrig ble tidligere nedsettende kalt «tyskerunger», og var i flere tiår etter krigen i varierende grad (avhengig bl.a. av forhold som sted og sosial klasse) utsatt for forfølgelse, [[mobbing]] eller stigmatisering i det norske samfunnet. Man antar at det ble født minst ti-tolv tusen slike barn i Norge mellom [[1940]] og [[1946]]. Det nøyaktige antallet er usikkert fordi mange mødre fortiet hvem faren var, og mange fedre forble også ukjente.

For mange norske krigsbarn har familiebakgrunnen ført til store belastninger under oppveksten. Deres tyske far hadde vært soldat i en forhatt okkupasjonsmakt, og den utbredte forakten overfor tyskerne og alt tysk holdt seg i flere tiår etter krigen. Også mødrene deres ble ofte møtt med [[hat]], ydmykende behandling og utstøting i sitt lokalsamfunn, ikke sjelden med bakgrunn i [[hevn]]lyst og samtidens fordømmende seksualmoral der [[utenomekteskapelige barn]] ble ansett som mindreverdige. Mor og barn fikk heller ingen støtte i storsamfunnet, for eksempel gjennom beskyttende lover eller støtteordninger.

Krigsbarna ble ofte skilt fra sin mor, og fikk da en oppvekst preget av ustabilitet med korte eller lengre opphold på ulike institusjoner eller hos fosterforeldre. Særlig barnehjemsbarna ble rammet av svært utbredte fordommer og negative holdninger og - i likhet med andre [[barnehjem]]sbarn på denne tiden - ofte ofre for overgrep, misbruk og et lite barnevennlig regime. Noen av barna vokste opp i den tyske [[Lebensborn]]-avdelingen i [[Oslo]] som skulle tjene [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[rasehygiene|rasehygienske]] mål. Dessuten ble en del sendt til Tyskland. Barn som havnet på barnehjemmet ''Sonnenwiese'' (tysk for «sol-eng») ved Kohren-Sahlis i [[Sachsen]]<ref>[https://web.archive.org/web/20121102102643/http://www.archiv.sachsen.de/archive/leipzig/4178_3230303530.htm Institusjonen ''Sonnenwiese]</ref> ved krigens slutt, ble bortadoptert til ektepar i [[DDR]] (Øst-Tyskland). Disse barna var spesielt uheldige, for norske myndigheter ville ikke adopsjonsbevilgning fordi de ikke fikk inspisere hjemmene barna ble adoptert til, og barna måtte da vokse opp i DDR som borgere av et fiendtlig, vestlig land (Norge). De fikk heller ikke de norske [[pass]]ene de hadde rett på. Til overmål stjal [[Stasi]] i hemmelighet barnas identitet, og sendte i 1960-årene [[spion]]er til Norge utstyrt med barnas navn. Disse «[[gjøk]]ungene» ble sendt til de norske familiene som hadde etterlyst dem, og mottatt i den tro at de faktisk var de forsvunne barna. I 1947 ble 238 krigsbarn oppsporet av norske myndigheter. Av disse ble 52 hentet til Norge, 83 ble værende i Tyskland, 29 ble adoptert til [[Sverige]], 24 var rapportert døde, 26 ble ikke funnet, og det gjenstår 24 man ikke vet noe om.<ref>[[Ebba D. Drolshagen]]: ''De gikk ikke fri'' (s. 267), forlaget Oktober, Oslo 2009, ISBN 978-82-495-0592-0</ref>

I 2000 kom det frem at norske institusjoner som [[Modum Bad]], [[Reitgjerdet]] og [[Gaustad sykehus]] på 1950- og 60-tallet skulle ha brukt krigsbarn og andre utsatte grupper som forsøkskaniner i militære forsøk med [[LSD]]. Tre av de ti krigsbarna som ble brukt i forsøkene, døde. LSD-eksperimentene var et samarbeid mellom [[Farmakologisk institutt]], [[den norske hæren]] og [[CIA]] om utprøving av virkningen av LSD og [[meskalin]], for å finne metoder for å kontrollere menneskehjernen.<ref>[https://www.nrk.no/norge/norske-krigsbarn-dode-i-lsd-forsok-1.502500 «Norske krigsbarn døde i LSD-forsøk», NRK 4. september 2000]</ref>

Først i [[2003]] vedtok [[Stortinget]] å gi dem en generell unnskyldning, og i [[2005]] kom en ordning for [[billighetserstatning]] for [[Lebensborn]]barna. 

Mange av de norske krigsbarna har først femti-seksti år etter krigens slutt våget å lete etter sin ofte ukjente far. At dette fortsatt er så aktuelt for de involverte og bl.a. [[Røde Kors]]' eller [[Frelsesarmeen]]s avdelinger for leting etter pårørende etter annen verdenskrig, kan ha mange årsaker: Først nå er [[tabu]]ene rykket litt i bakgrunnen, samtidig som flere organisasjoner og forfattere har satt søkelys på dette. Mange frykter at det er siste sjanse, fordi fedrene etterhvert har nådd en alder der de fryktes å være døde, flere arkiver er blitt offentlig tilgjengelige, og ikke minst er krigsbarna kommet i en alder der de har mer tid og økende interesse til å vie seg slike eksistensielle spørsmål.

Fenomenet er behandlet [[litteratur|litterært]]. I 1981 fikk [[Herbjørg Wassmo]] sitt gjennombrudd med romanen om tyskerungen Tora, ''[[Huset med den blinde glassveranda]]'',<ref>[https://www.studienett.no/Oppgaver/Huset-med-den-blinde-glassverdana--17096.aspx Aase Melaaen: ''Huset med den blinde glassveranda]</ref> samme år som filmen ''[[Liten Ida]]'' basert på romanen av Marit Paulsen.<ref>[https://filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=44572 ''Liten Ida'', Filmarkivet]</ref> Siden fulgte ''[[Skammens barn]]'' (1986) av journalist [[Veslemøy Kjendsli]] og ''[[Fire søsken]]'' av [[Willy Ustad]], en serie [[underholdning]]s[[roman]]er om norsk etterkrigshistorie og skjebner i skyggen av andre verdenskrig. I 2016 viste [[Brennpunkt (NRK)|NRK Brennpunkt]] filmen ''Tyskerungene'' av den svenske regissøren Per Anders Rudelius.<ref>{{Kilde www|url = https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11000316/01-03-2016|tittel = NRK TV - Se Tyskerungene|besøksdato = 2016-03-02|verk = NRK TV}}</ref>

Krav om erstatning til krigsbarna for påførte lidelser etter krigen ble avslått av det norske rettsvesenet. [[Den europeiske menneskerettsdomstolen]] avslo å behandle erstatningskravet fordi sakene var foreldet. [[Stortinget]] vedtok likevel i 2005 at krigsbarn har rett til en billighetserstatning på mellom 20&nbsp;000 og 200&nbsp;000 kroner, avhengig av fremlagt dokumentasjon. Norge er det landet som har gitt høyest anerkjennelse til barn etter ''[[Wehrmacht]]''.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 22)</ref>

ABBA-vokalisten [[Anni-Frid Lyngstad]] er kanskje det mest kjente av de norsk-tyske krigsbarna. Hennes mormor tok henne med til Sverige der hun vokste opp, på grunn av frykt for overgrep i Norge.
[[Fil:Finnish war children in Turku1.jpg|thumb|Finske krigsbarn i [[Åbo]] i 1939.]]

===Finske krigsbarn i Sverige===
Under [[vinterkrigen]] i [[Finland]] og den senere [[fortsettelseskrigen]] 1941-1944 ble rundt 70 000 finske barn evakuert til Sverige, Norge og Danmark.<ref>[http://www.tapio.dk/diverse-materiale/Finlandshj%C3%A6lpens%20Organisation/6%20-%20Tapio%20Juhl%20-%20Finlandshj%C3%A6lpen.pdf V.T. Juhl: ''Finlandshjelpens organisasjon]</ref> De krigsbarna som kom til Sverige, ble plassert i barnehjem og fosterhjem, noen ble værende i Sverige, mens mange returnerte til Finland først flere år etter krigens slutt. Forfatteren Heikki Hietamies ga i [[1992]] ut [[roman]]en ''Den bästa av mödrar'' der han forteller om ni år gamle Eero, som opplever at faren drar til fronten og lover å være snart tilbake igjen. Men han faller i krigen, og enken Kirsti sender sin sønn til fremmede i Sverige. Hun forsikrer at dette er til hans eget beste, men det er vanskelig for Eero å forstå. Boken ble senere filmatisert.<ref>[https://www.norden.org/sv/nominee/den-basta-av-modrar Filmen basert på Hietamies' roman]</ref>

===Finske krigsbarn i Danmark===
[[Fil:Hemkomst från Finska vinterkriget, våren 1940..jpg|miniatyr|En finsk familie vender hjem til [[Norra Österbotten]] etter fredsslutningen våren 1940. Barn fra slike familier ble ofte evakuert da krigshandlingene blusset opp under [[andre verdenskrig]].]]
Omkring 4&nbsp;000 av finnebarna kom til Danmark (''finnebørn'') der de ble privat innkvartert hos pleiefamilier over hele landet. Storparten ble snart returnert til Finland, men mange valgte å bli i Danmark til krigen var slutt. Litt over 10 % av finnebarna ble værende i Danmark og dannet i 1992 en forening<ref>Lind, John Howard: «finnebørn» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 12. oktober 2021 fra [https://denstoredanske.lex.dk/finneb%C3%B8rn]</ref> som fremdeles er aktiv.<ref>[https://finnebarn.dk/ Foreningen ''Finnebørn]</ref> En minnetavle for de danske pleieforeldrene<ref>[https://finnebarn.dk/Historie/Mindesten/MindestenHistorie.htm Minnetavlen for pleieforeldrene]{{Død lenke}}</ref> er oppsatt i [[Churchillparken]] ved [[Langelinie]] i [[København]].<ref>[https://www.indenforvoldene.dk/churchillparken Ulike minnesteiner i Churchillparken]</ref>

===Russerunger===
Krigsbarn fra andre verdenskrig med hjemlige mødre og russiske soldater som fedre er ofte blitt kalt «russerunger». I Norge ble russiske soldater fedre til minst 50 barn under krigen. Disse er imidlertid holdt utenfor en støtteordning for krigsbarn.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/nekter-barn-av-russiske-soldater-samme-erstatning-som-tyskerbarna-fikk-1.15200644 Bård og Wormdlal og Knut-Sverre Horn: «Nekter barn av russiske soldater samme erstatning som tyskerbarna fikk» NRK 15. oktober 2020]</ref> Krigsbarn er imidlertid definert som «personer født i årene 1940-1946 av norsk mor og far som var soldat i den tyske okkupasjonshæren».<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/faktaark-om-erstatning-til-krigsbarna/id88064/ Regjeringens definisjon av «krigsbarn»]</ref>

Journalisten Per Ø. Jevne, Trondheim, pensjonist fra ''[[Adresseavisen]]'' siden 2002, opprinnelig fra [[Lillehammer]], har i mange år søkt og funnet mange norske russerbarn.<ref>[https://www.dolen.no/nyheter/2019/12/09/Hvem-er-Bj%C3%B8rg-og-hvem-er-s%C3%B8nnen-hennes-20577581.ece?fb_comment_id=2692942140761984_2695145157208349 Per Jevne]{{Død lenke}}</ref> Forhold mellom [[Sovjetunionen|sovjetborgere]] og utlendinger var den gang forbudt. Ett eksempel er Alexandrei Mikhalotitsj Zakamikov som på sitt dødsleie i 1992 fortalte familien at han hadde en sønn i Norge som han aldri hadde fått se. Han hadde norsk kjæreste som soldat i Øst-Finnmark i 1944, men ble arrestert og sendt hjem til Russland, hvor han fikk tre års fengsel for forholdet. Siden tok han arbeid på [[Svalbard]], i håp om å skaffe seg opplysninger om sin norske sønn og guttens mor. Hun på sin side forsøkte å reise over grensen for å besøke Zakamikov i 1971, men ble avvist.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/krever-oppreisning-for-russerbarna_-slik-tyskerbarna-fikk-1.15109146 Bård Wormdal: «Tyskerbarna fikk erstatning, hvorfor kan ikke vi russerbarn få det?» NRK 11. august 2020]</ref>

I Tyskland regner mange med at opptil to millioner kvinner ble [[voldtekt|voldtatt]] av russiske soldater ved krigens slutt, og man regner med at mer enn 5 % av voldtektene førte til graviditet, men at antall barn er usikkert.<ref>Gebhardt, Miriam. ''Crimes Unspoken'' (pp. 19-20). Wiley. Kindle Edition. «''My estimate is on the low side. In the latest survey of German history in the twentieth century, the number of rapes in the entire Reich territory by the Red Army alone is put at 1 million, although without new calculations having been made. The standard work by Norman M. Naimark, ''Die Russen in Deutschland'', and Helke Sander’s working group both assume up to 2 million victims of the Red Army.''»</ref>

Langs [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] fantes det ikke tyske fødehjem for soldatbarn. Den tyske historikeren Barbara Johr har funnet et notat fra 1942 som antar at av seks millioner tyske soldater østpå, ville halvparten ha seksuelle forbindelser med lokale kvinner, og at dette ville resultere i 1,5 millioner fødsler årlig: «Forslaget går ut på å sikre seg de 750&nbsp;000 tysk-[[russisk]]e guttebarna og det tilsvarende antall jenter som fødes årlig, til erstatning for bortfallet av tyske fødsler under krigen.» På samme måte som tyske [[jøde]]r var tvunget til å bære jødiske mellomnavn – [[Israel]] for menn, [[Sara]] for kvinner – skulle «de uekte barna det her er snakk om, få navnene [[Friedrich]] og [[Luise]] ved siden av sine russiske navn».<ref>{{kilde bok
| forfatter=Ebba Drolshagen
| tittel=De gikk ikke fri – Kvinnene som elsket okkupasjonsmaktens soldater
| side=188–89
| isbn=9788249505920
| forlag=Oktober forlag
}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
<!-- *[[Barn i krig]] -->
*[[Lebensborn]]
*[[NS-barn]]
*[[Barnesoldat]]
*[[Tyskertøs]]
*[[Rhinlandsbastard]]

== Litteratur ==
* Borgersrud, L.(2004): Staten og krigsbarna: en historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene
* {{ Kilde bok | forfatter = Eggen, Eystein | utgivelsesår = 1993 | tittel = Gutten fra Gimle: et NS-barns beretning | isbn = 8203260101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061100123 | side = }} 
* Ellingsen, D. (2004): Krigsbarns levekår: en registerbasert undersøkelse
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = En Hvitbok: utvalgte offentlige dokumenter om krigsbarnsaken | isbn = 8212013383 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges forskningsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500124 | side = }} 
* Borgersrud, L.(2005): Vi ville ikke ha dem: Statens behandling av de norske krigsbarna
* Ericsson, K. & E. Simonsen (2005): Krigsbarn i fredstid
* {{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Kåre | utgivelsesår = 1998 | tittel = Krigens barn: de norske krigsbarna og deres mødre | isbn = 8203290906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703014 | side = }} 
*  {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1945 | tittel = Oversikter over arbeidet i sentraladministrasjonen: A. Frigitte fanger og flyktninger ; B. Behandling av norske barn med tyske fedre ; C. Lønns- og arbeidsvilkår ; D. Idretten ; E. Erstatningsspørsmål | utgivelsessted = Oslo | forlag = Opplysningskomiteen for gjenreisingsarbeidet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091409017 | side = }} 
* Simonsen, E (2006): "Into the open – or hidden away? – The construction of war children as a social category in post-war Norway and Germany", NORDEUROPAforum (2006:2), s. 25-49, [http://edoc.hu-berlin.de/nordeuropaforum/2006-2/simonsen-eva-25/PDF/simonsen.pdf]
* {{ Kilde bok | forfatter = Werner, Anne | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvinner, krig og kjærlighet: et forprosjekt om forskningskompetanse, litteratur og interesser | isbn = 8278640033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082908017 | side = }}

== Eksterne lenker ==

* [http://www.nkbf.no/ Norges Krigsbarnforbund] {{Wayback|url=http://www.nkbf.no/ |date=20061004062122 }}
* [https://web.archive.org/web/20061210010135/http://www.krigsbarn.se/RFK/default.asp Riksförbundet Finska Krigsbarn]
* [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/7-LEBEN_A.PDF?PHPSESSID=2a891b321d9080543f12ad1eec94018c Fylkesoversikt over krigsbarn med norsk mor og tysk far (nedlastbart pdf-dokument)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703014 Kåre Olsen: «Krigens barn – de norske krigsbarna og deres mødre» (1998, digital faksimilieutgave)]
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1755-de-norske-krigsbarna-1940-1950.html Norsk-tyske krigsbarn], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1756-de-norske-krigsbarna-1980-2015.html Krigsbarn i fredstid], artikkel hos Norgeshistorie.no
*[https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/krigsbarn Krigsbarn], artikkel hos Arkivverket

{{portal|den andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krig]]
[[Kategori:Barn]]