Redigerer Krig

[[Fil:April-1945fatality.jpg|miniatyr|Krig er en stor [[konflikt]] med [[våpen|væpnede]] [[kamp]]er mellom [[folkegruppe]]r eller [[stat]]er. [[Militær]] våpenmakt kan forårsake enorme lidelser og materielle skader, og krig brukes aktivt som politisk og økonomisk maktmiddel for å kontrollere samfunn og landområder. Bildet viser en ung [[Wehrmacht|tysk soldat]] drept av en granat den siste måneden av [[andre verdenskrig]] i Europa, historiens mest omfattende krig som fra 1939 til 1945 kan ha krevd [[Dødsfall under andre verdenskrig|over 70 millioner ofre]].{{byline|Harold W. Clover / [[National Archives and Records Administration]]}}]]
<!-- [[Fil:Waves of paratroops land in Holland.jpg|thumb|Fallskjermsoldater over Nederland under andre verdenskrig]]
 -->
'''Krig''' er [[våpen|væpnet]] [[konflikt]] mellom to eller flere parter, for eksempel mellom [[stat]]er, befolkningsgrupper, [[Stamme (gruppe)|stamme]]r eller lignende. Den nøyaktige definisjonen av når en spent konfliktsituasjon eller væpnet kamp kan kalles krig, kan likevel variere, blant annet av hensyn til [[internasjonal rett]] og politisk [[retorikk]]. Det motsatte av krig blir vanligvis kalt [[fred]]. 

Krig som en væpnet kamp mellom grupper, ser ut til å være noe som oppstår med jevne mellomrom der det finnes mennesker, og ifølge den greske filosofen [[Platon]] er det i det hele tatt en nødvendighet for at vi kan utvikle en [[sivilisasjon]]; vi må ta [[ressurs]]er fra andre. Fordi krig praktisk talt alltid fører til enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser, er imidlertid synet på krig som nødvendig for et samfunn, sterkt omstridt.

Fysisk styrke og [[våpen]] har i uminnelige tider vært brukt som et [[makt]]middel i konflikter mellom mennesker. Et organisert [[militærvesen]] av et eller annet slag har derfor vært et viktig del av maktapparatet til herskerne i et samfunn. De første stående [[hær]]styrker ble opprettet av bystatene og keiserriket i [[Mesopotamia]]. Organisasjon og struktur har siden spilt en stor rolle i krigføring, for eksempel de høyt disiplinerte styrkene til [[Romerriket]]. 

Utvikling av effektive teknikker og redskap for [[vold]], [[terror]], [[massedrap]] og [[hærverk]] såvel metoder og innretninger for å beskytte og forsvare seg mot slikt, har vært høyt prioritert i mange [[kultur]]er og store [[sivilisasjon]]er. Militær forskning og [[teknologi]] for krigføring har derfor ofte ledet an i den generelle teknologiutviklingen. Oppfinnelser som i utgangspunktet skal ødelegge og skade mest mulig, har således indirekte kunnet påvirke samfunnet positivt. Et av utallige eksempler er [[datamaskin]]er som opprinnelig ble utviklet for å beregne kulebaner for [[artilleri]] og knekke [[kryptering]] under [[andre verdenskrig]], den hittil mest omfattende krigen i verdenshistorien.

==Definisjon==
[[PRIO]] og Uppsala Conflict Data Program (UCDP) ved [[Universitetet i Uppsala]] definerer krig som væpnet konflikt mellom [[stat|statlige]] aktører (eller minst en statlig aktør) med minst 1000 drepte på ett år (tilfeller av 25 drepte på ett år regnes som væpnet konflikt). [[Øyvind Østerud]] mener at denne definisjonen ikke fanger mange voldelige konflikter for eksempel der stater bryter sammen eller omfattende voldshandlinger mellom kriminelle bander.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mer krig og konflikt i 2014|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/krig-og-fred/2015/01/mer-krig-og-konflikt-i-2014|besøksdato=2018-02-18|etternavn=|fornavn=|dato=18. januar 2015|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> 

Østerud definerte i boka ''Hva er krig?'' krig som «organisert, kollektiv vold i større skala». [[Stein Tønnesson]] skriver at krig skiller seg fundamentalt fra annen voldsbruk ved at den organisert og institusjonalisert: I krig blir vold og drap, som ellers er uønsket atferd, tillatt, oppmuntret og premiert innenfor et organisert fellesskap. For at noe skal være krig må det ifølge Tønnesson være minst to parter som utøver volden slik at statlig vold mot en gruppe for eksempel massakrer og [[folkemord]] ikke kan regnes som krig. Ensidig vold som folkemordene i [[Rwanda]] og [[Holocaust]] skjer ofte i ly av krig. Vanlig kriminalitet kan skje i ly av krigshandlinger og vinningskriminalitet kan brukes til å finansiere krig. Definisjonen brukt i Uppsala-databasen er grunnlaget for mye av den kvantitative forskningen internasjonalt.<ref>https://www.apollon.uio.no/bokanmeldelser/2010/fredsforsker-bokdiskusjon.html</ref> For å gjøre kvantitative analyser av krig er empiriske definisjoner utfordrende, feks om man skal telle opp antall måneder to land har vært i krig.<ref>Bremer, S. A. (1992). Dangerous dyads: Conditions affecting the likelihood of interstate war, 1816-1965. ''Journal of Conflict Resolution,'' 36(2), 309-341.</ref>

Small og Singer definerte [[borgerkrig]] som med væpnet konflikt mellom parter internt i statens territorium og der den ene parten er den nasjonale regjeringen. De la også til grunn at voldsutøvelsen vedvarte (med minst 1000 døde) og partene skulle yte voldelig motstand.<ref>Small, M., & Singer, J. D. (1982). ''Resort to arms: International and civil wars, 1816-1980.'' Sage Publications, Inc.</ref> En viss grad av organisering kreves for å skille borgerkrig fra ensidig, statlig voldsutøvelse.<ref>Sambanis, N. (2004). What is civil war? Conceptual and empirical complexities of an operational definition. ''Journal of conflict resolution'', 48(6), 814-858.</ref>

== Moralske betraktninger rundt krig ==
[[Fil:Wesel 1945.jpg|thumb|Sentrum av [[Wesel]], en grenseby i det vestlige [[Hitler-Tyskland|Tyskland]], etter [[de allierte (andre verdenskrig)|alliertes]] bombeangrep før framrykningen over [[Rhinen]] i mars 1945. Kraterne viser tettheten av nedslag.]]

Gjennom [[idéhistorie]]n har det ofte blitt stilt spørsmål ved krigens [[moral]]. Selv om mange gamle og noen moderne sivilisasjoner har sett på krigen som noe høyverdig, så har tendensen vært at moralske spørsmål om krig får mer og mer oppmerksomhet.<ref>Høiback 2023 s. 244–245</ref> 

I dag blir krig oftest sett på som uønsket og moralsk problematisk - at krig er siste utvei. [[Augustin av Hippo|St. Augustin av Hippo]] var en av de tidligste filosofer som argumenterte for at en krig kunne forsvares som å være ''rettferdig'', så sant en rekke strenge kriterier var oppfylt.<ref name="justwar">[http://www.monksofadoration.org/justwar.html The Just War Theory] {{Wayback|url=http://www.monksofadoration.org/justwar.html |date=20060425151036 }} (lest 4. mai 2006 9:00)</ref> [[Pasifist]]er mener at krig ''i seg selv'' er umoralsk, og at det ikke finnes noen unnskyldning for å gå til krig. Det siste synspunktets mest kjente forfekter er inderen [[Mahatma Gandhi]].

Krig har hatt sine forsvarere, både historisk og i dag.  Mange tenkere, slik som [[Heinrich von Treitschke]], så krigen som menneskehetens høyeste syssel, hvor mot, ære og ferdigheter var mer nødvendig enn i noen andre aktiviteter. Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] sa forfatteren [[Thomas Mann]]: «Er ikke fred et element av forfall og krigen en renselse, en frigjøring, et enormt håp?» <!-- oversatt av artikkelforfatteren -->  Denne innstillingen var også kjennetegnet til mange sivilisasjoner, fra [[Sparta]] og [[romerriket]] i [[antikken]] til de [[fascisme|fascistiske]] statene i [[1930-årene]]. Siden har militær heltedyrkelse og volds[[propaganda]] fortsatt inn i moderne tid, både blant [[politikk|politiske]] opprørsbevegelser, i krigerske [[diktatur]]er og [[demokrati]]ske [[supermakt]]er. 

Blant krigens motstandere er de mange organisasjonene som jobber for å minske krigens lidelser eller driver fredsarbeid.  Mest kjent av den førstnevnte kategorien er [[Røde Kors]], stiftet i 1863 av den sveitsiske forretningsmannen [[Henri Dunant]], etter at han personlig hadde sett lidelsene på slagmarken ved [[slaget ved Solferino]] i 1859. Den folkelige fredsbevegelsen på 1900-tallet skapte et bredt engasjement blant folket, og etableringen av først [[Folkeforbundet]] i [[1919]] og senere [[De forente nasjoner]] i 1945 var hovedsakelig motivert av å unngå krig.

== Juridiske betraktninger rundt krig ==
[[Fil:UN security council 2005.jpg|right|thumb|Møterommet til [[FNs sikkerhetsråd]]]]

Krigføring er regulert av et sett med internasjonale regler.  De mest allment anerkjente av disse er [[FN-pakten]]s regler, [[Genève-konvensjonene]] fra midten av [[1800-tallet]] og framover og [[Haag-konvensjonene]] fra rundt 1900 og framover.  Disse regulerer blant annet hva som er krig, hvordan de stridende partene skal forholde seg til hverandre, hvordan man skal behandle sivile og krigsfanger samt hvilke typer våpen som er tillatt.

Noen av de sentrale prinsippene for krigføringens regler er:
* At krigen skal begrenses til å oppnå de politiske motiv som satte krigen i gang (for eksempel kontroll over et landområde) og at den ikke skal føre til unødig ødeleggelse.
* At krigen skal opphøre så snart som mulig.
* At mennesker og eiendom som ikke bidrar til krigføringen skal beskyttes mot unødig ødeleggelse og lidelse.

== Årsaker til krig ==
[[Fil:Urgent fury civilians waiting.jpg|right|thumb|Amerikanske sivile, for det meste studenter, venter på å bli evakuert under den amerikanske [[invasjonen av Grenada]] i [[1983]]]]

Krigssituasjoner oppstår når en eller begge parter foretrekker å løse en konflikt gjennom krig framfor med andre midler.  Noen årsaker til konflikter er vanligere enn andre.  Eksempler er:

* ''Regionale maktkamper'', altså rivalisering om å dominere et område
* ''Etniske konflikter'', altså mellom forskjellige folkegrupper
* ''Økonomiske konflikter'', altså konflikter om fordeling av ressurser som [[vann]], [[råolje|olje]], beitemark og lignende
* ''Religiøse konflikter''
* ''Ideologiske konflikter''

Den norske forskeren Evelin Gerda Lindner ved [[Universitetet i Oslo]] mener i tillegg at følelse av ydmykelse er en drivkraft i flere konflikter.  Hun begrunner dette ved undersøkelser rundt folkemordet i [[Rwanda]], hvor to etnisk og religiøst svært like grupper ble satt opp mot hverandre av makthaveren.  Når de undertrykkende og de undertrykte byttet plass, ble resultatet folkemord.<ref name="uio">[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/4/ydmykelse Ydmykelse: Følelsenes atombombe] {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2001/4/ydmykelse |date=20100902045637 }}</ref>

Før det utvikler seg en krig har ofte andre forsøk på å finne en løsning mislyktes.  Den norske fredsforskeren [[Johan Galtung]] tar utgangspunkt i at en ikke bør se på flernasjonale konflikter som en tap-vinn-situasjon:  Det er ikke nødvendigvis slik at den ene parten vinner og den andre parten taper.  Han mener at man heller bør lete etter måter å skape en vinn-vinn-situasjon, hvor begge parter har fordeler av en løsning.

== Krigføringens historie ==
[[Fil:Roman army in nashville.jpg|thumb|[[USA|Amerikanere]] utkledt som [[romerriket|romerske]] soldater i [[reenactment]], rollespilliknende framvisninger av historiske slag.]]
[[Fil:MQ-1 Predator.jpg|thumb|En [[RQ-1 Predator|MQ-1 Predator]] [[drone]] bevæpnet med et [[Hellfire]]-missil, et eksempel på moderne teknologi i krigens tjeneste]]

: ''Utfyllende artikler: [[Prehistorisk krigføring]], [[krigføring i antikken]], [[krigføring i middelalderen]], [[tidlig moderne krigføring]], [[krigføring på 1800-tallet]], [[krigføring på 1900-tallet]] og [[moderne krigføring]]''

Når krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt.  Man har funnet [[neandertaler]]e med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn [[drap]].<ref>Overy 2024, s. 59</ref>  Ikke før [[bue (våpen)|buen]] var oppfunnet finner man [[hulemaleri]]er som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.

I [[antikken]] ble krigføringen organisert, blant annet av [[Romerriket]].

I [[middelalderen]] i [[Europa]] forandret teknologiske, kulturelle og sosiale endringer krigføring fra [[antikken]]s dager, spesielt taktikk og rollen til [[kavaleri]]et og [[artilleri]]et.  Lignende endringer kunne sees i andre deler av verden.  I [[Kina]] rundt [[400-tallet]] ble arméene gjort om fra infanteri til kavaleri, etter mønster av [[nomade]]ne på [[steppe]]ne.  I [[Midtøsten]] og [[Nord-Afrika]] ble det brukt lignende, om ikke mer avansert, teknologi som Europa.  I [[Japan]] ble krig etter middelaldermodell ført helt til [[1800-tallet]].

Det kanskje viktigste teknologiske framskrittet i middelalderen var innføringen av [[Stigbøyle (rideutstyr)|stigbøylen]], som kom til Europa på [[900-tallet]], på en tid hvor den allerede var i bruk i Kina og Midtøsten.  Stigbøylen, sammen med hesteavl og bedre [[metallurgi]], gjorde det mulig med kraftigere kavaleri.  Tidligere, som for eksempel i [[romerriket]], ble kavaleri primært brukt til [[oppklaring]] og som støttetropper.  Ridende soldater kom nå til sin rett, med mulighet til å effektivt bruke våpen fra hesteryggen.  I Europa ble tungt pansrede [[ridder]]e sentrale, mens lettpansrede bueskyttere ble viktige i [[Mongolia]].  I Kina og Midtøsten lå man midt i mellom.

[[Krutt]]et og våpen basert på krutt var egentlig en [[Kina|kinesisk]] oppfinnelse fra [[800-tallet]]. I løpet av senmiddelalderen kom kruttet også i bruk i Europa, noe som gjorde at [[kanon]]en ble den viktigste [[artilleri]]typen utover på [[1400-tallet]]. Kanoner ble imidlertid på denne tiden hovedsakelig brukt til [[beleiring]]er, da størrelsen og vekten hindret deres bruk i feltslag. Denne begrensningen gjaldt generelt for kruttvåpen, noe som hindret kruttet i å dominere europeiske slagmarker.

Senere kom kruttvåpen til å dominere, både for håndvåpen og artilleri.  Fra tiden rundt [[Napoleonskrigene]] vokste det fram store folkehærer som møtte hverandre på slagmarken.  På slutten av [[1800-tallet]] ble [[piggtråd]]en og [[maskingevær]]et oppfunnet, og krigføringen stagnerte i [[skyttergravskrig]] fram til ny taktikk og [[stridsvogn]]en gjorde sitt inntog.  Krigenes omfang nådde i samme periode nye, uante dimensjoner med to verdenskriger, hvor nasjoner på alle kontinenter var involvert.  På samme tid ble også sivilbefolkningen sterkt skadelidende under såkalt [[total krig]].

Etter [[andre verdenskrig]] levde menneskeheten i en balanse kalt [[den kalde krigen]], hvor både øst og vest hadde store mengder atomvåpen, men uten å bruke dem.  Krigføringen ble igjen begrenset til lokale konflikter, hvor de krigførende ofte hadde skjult eller åpen støtte fra stormaktene.  På begynnelsen av [[1990-årene]] falt [[Sovjetunionen]] og [[Warszawapakten]] fra hverandre, og verden ble stående med [[USA]] som eneste supermakt.

== Typer ==
* [[Verdenskrig]]
* [[Borgerkrig]]
* [[Uavhengighetskrig]] eller [[frigjøringskrig]]
* [[Religionskrig]] eller [[hellig krig]]
* [[Krigen mot terror]]

== Velkjente kriger ==
{{kolonner|}}
* [[Hundreårskrigen]]
* [[Den engelske borgerkrigen]]
* [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]]
* [[Den amerikanske borgerkrigen]]
* [[Den fransk-prøyssiske krig]]
* [[Første verdenskrig]]
* [[Den russiske borgerkrigen]]
* [[Den spanske borgerkrigen]]
* [[Andre verdenskrig]]
* [[Koreakrigen]]
* [[Vietnamkrigen]]
* [[Den afghansk-sovjetiske krig]]
* [[Falklandskrigen]]
* [[Gulfkrigen]]
* [[Krigen i Afghanistan (2001-)]]
* [[Irakkrigen]]

== Se også ==
* [[Militærhistorie]]
* [[Krigsrett]]
* [[Våpenhvile]]
* [[Krigserklæring]]
* [[Norges forsvar]]
* [[Krigsskolen]]
* [[Kriger]]
* [[Ikke-vold]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [[Harald Høiback|Høiback, Harald]] ''Krigføring'', J.M. Stenersens forlag 2023, ISBN 978-82-7201-812-1
* [[Richard Overy|Overy, Richard]] ''Why War?'', [[W. W. Norton & Company]] 2024, ISBN 978-1-324-02174-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* apollon.uio.no [http://www.apollon.uio.no/bokanmeldelser/2010/fredsforsker-bokdiskusjon.html Definisjon, typologi og mindre krig i verden] artikkel om hvordan definere "krig" av [[Stein Tønnesson]] 31.05.2010

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krig| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]