Redigerer Kreta

{{Infoboks øy
|navn = Kreta
|bilde = Crete Anogeia tango7174.jpg
|bildetekst = Kreta
|lokaltnavn = Κρήτη
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = 
|areal = 8336
|høyestepunkt = [[Psilorítis]]
|høyde = 2456 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = Kreta
|landstørsteby = [[Iraklio]]
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 623065
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 35.13
|lengdegrad = 24.55
|koordinatregion = 
|zoom = 6
}}
'''Kreta''' ([[gresk]]: Κρήτη) er den største og mest folkerike [[Hellas|greske]] øy, og den femte største øy i [[Middelhavet]]. Den er en av tretten [[Hellas' periferier|administrative regioner]] i [[Hellas]]. Kreta har et areal på 8&nbsp;300&nbsp;[[kvadratkilometer]] og har noe over 620&nbsp;000 innbyggere. [[Geologi]]sk er Kreta en fortsettelse av det greske [[Fjellkjedefolding|foldesystemet]] og består hovedsakelig av [[tertiær]]e [[kalkstein]] i retningen øst-vest.

I henhold til [[antikken]]s [[gresk mytologi]] er Kreta stedet hvor den fremste guden, [[Zevs]], ble født. Det var her at uhyret [[Minotauros]], halvt menneske, halvt okse, fortærte unge kvinner og menn inntil helten [[Thesevs]] drepte den. Byggmesteren [[Daidalos]] og hans sønn [[Ikaros]] flyktet fra øya på egenproduserte vinger. Oldtidens storslåtte palass i [[Knossos]] vitner om en folk og en kultur lenge før de [[Antikkens Hellas|greske]] og [[Romerriket|romerske]] sivilisasjoner i [[Europa]]. I det ytre er Kreta gresk som alt annet i Hellas, men er samtidig noe for seg. Øya ble frivillig en del av Hellas i [[1913]] etter å ha motsatt seg og innbitt bekjempet romere, [[Østromerriket|bysantinere]], [[Republikken Venezia|venetianere]], [[Det osmanske rike|osmanske tyrkere]] og [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] som har lagt øya under seg med tvang.

Kreta utgjør i dag en betydelig del av gresk økonomi og kulturarv samtidig som den beholder sine egne kulturelle trekk i blant annet [[poesi]] og [[musikk]]. Kreta var en gang sentrum for den [[minoiske kultur]] (ca. 2700–1420 f.Kr.), som utgjorde den tidligste dokumenterte [[sivilisasjon]] i [[Europa]].<ref name="Ancient Crete">[http://oxfordbibliographiesonline.com/display/id/obo-9780195389661-0071 «Ancient Crete»] {{Wayback|url=http://oxfordbibliographiesonline.com/display/id/obo-9780195389661-0071 |date=20200530225110 }} ''Oxford Bibliographies Online'': Classics</ref>

== Navn ==
Øya ble første gang referert til som ''Kaptara'' i tekster fra den [[Syria|syriske]] byen [[Mari (oldtidsby)|Mari]] som er datert til 1700-tallet f.Kr.,<ref> Budin, Stephanie Lynn (2004): ''The Ancient Greeks: An Introduction'', New York: Oxford UP, s. 42.</ref> gjentatt senere i nedtegnelser fra [[det nyassyriske rike]] og i ''[[Bibelen]]'' som [[Kaftor]]. Den var også kjent for [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptere]] som ''Keftiu'', noe som sterkt antyder navnformer tilsvarende til begge som var det egne minoiske navnet på øya.<ref> Dickinson, O. (1994): ''The Aegean Bronze Age'', Cambridge, UK: Cambridge UP, s. 241-244.</ref>

Det nåværende navnet Kreta opptrer i [[Mykensk språk|mykensk gresk]] som ''ke-re-si-jo'', «kretisk», i [[Linear B]]-tekster. I [[gammelgresk]] opptrer navnet ''Kreta'' (Κρήτη) først i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]''.<ref>Homer: ''Odysseen'', bok 14, linje 199; jf. Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon''</ref> Dets [[etymologi]] er ukjent. Et spekulativ forslag utleder det fra det hypotetisk [[luvisk]] ord ''*kursatta'' (fra ''kursawar'' «øya», ''kursattar'' «hogging, splintre»).<ref> Brown, Edwin L. (1998): «Linear A on Trojan Spindlewhorls, Luvian-Based ϜΑΝΑΞ at Cnossus» i: ''Qui miscuit utile dulci: Festschrift Essays for Paul Lachlan MacKendrick'', Gareth Schmeling, Jon D. Mikalson (red.), s. 62.</ref> På [[latin]] ble det ''Creta'' hvor første stavelse er en k-lyd.

Det opprinnelige arabiske navnet for Kreta var ''Iqrīṭiš'' (arabisk: اقريطش‎, (της) ''Κρήτης''), men etter at det [[muslim]]ske emiratet Kreta etablerte sin ny hovedstad ved ربض الخندق, ''Rabḍ al-Ḫandaq'' (dagens [[Iraklio]]), ble både byen og øya kjent som Χάνδαξ (''Khandhax'') eller Χάνδακας (''Khandhakas''), noe som førte til [[latin]]ske og [[venetiansk]] ''Candia'' fra hvor [[fransk]]e ''Candie'' og [[engelsk]]e ''Candy'' eller ''Candia'' ble avledet. Under [[Det osmanske rike|osmansk]] styre ble Kreta på [[osmantyrkisk]] kalt for ''Girit'' (كريت).

== Geografi ==
[[Fil:Crete typical landscape.jpg|thumb|Typisk landskap på Kreta]]
[[Fil:Island of Crete, Greece.JPG|thumb|[[NASA]]s satellittfotografi av Kreta.]]
[[Fil:crete topo.png|thumb|Kretas topografi.]]
Kreta er den største øya i Hellas og den femte største øya i [[Middelhavet]]. Den er lokalisert i den sørlige delen av [[Egeerhavet]] og skiller Egeerhavet fra Libyahavet.

Kreta har en langstrakt form; den strekker seg 260 km fra øst til vest, er 60 km på sitt bredeste, og smalner til så mye som 12 km (i nærheten av [[Ierapetra]]). Kreta dekker et areal på 8 336 km² og har en kystlinje som er 1 046 km. I nord ligger den ved [[Kretahavet]] (Κρητικό Πέλαγος) og i sør Libyahavet (Λιβυκό Πέλαγος); i vest det myrtoiske havet (den sørvestlige delen av Egeerhavet), og mot øst til det karpatiske havet. Kreta ligger bortimot 160 km sør for det greske fastlandet.

Kreta er fjellrik, og er karakterisert av en høy fjellkjede som strekker seg fra vest til øst, dannet av tre ulike fjellgrupper:
* De hvite fjell, eller [[Lefka Ori]], 2 452 meter
* Idifjellkjeden, eller [[Psilorítis]], 2 456 meter
* Kedros, 1 777 meter
* Diktifjellene, 2 148 meter
* Thripti, 1 489 meter

Disse fjellene dekker Kreta med mange dalstrøk, som blant annet Amaridalen mellom Idifjellene og Kedrosfjellet; fruktbare platåer, slik som Lasithiplatået, Omalos og Nidha; grotter, som [[Diktaion]] og [[Idaion]] (det mytologiske fødestedet til guden [[Zevs]]); og et antall kløfter.

Kreta har en rekke kløfter som blant annet Samariá, Imbros, Kourtaliotiko, Ha, Plataniakløften, «De dødes kløft» (ved Kato Zakros, Sitia) og Richtiskløften og vannfallet ved Exo Mouliana i Sitia.<ref>[http://www.cretanbeaches.com/Gorges/Lassithi-gorges/kato-zakros-gorge-deads-gorge/ «Gorge of the Dead»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/Gorges/Lassithi-gorges/kato-zakros-gorge-deads-gorge/ |date=20150425235509 }}. ''Cretanbeaches.com''.</ref><ref> [https://archive.today/20120731062158/http://www.cretanbeaches.com/en/gorges-of-crete/gorges-in-lassithi-prefecture/641-richtis-gorge.html «Richtis gorge»]. ''Cretanbeaches.com''.</ref><ref>[http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/ «Richtis beach and gorge»] {{Wayback|url=http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/ |date=20181012185413 }}. ''Candia.wordpress.com''. 20. april 2010.</ref><ref>[http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/ «Richtis gorge and waterfall»] {{Wayback|url=http://www.worldreviewer.com/travel-guides/canyon/richtis-gorge-and-waterfall/61078/ |date=20181012185413 }}. ''Worldreviewer.com''. 25. februar 2011.</ref>

Elvene på Kreta omfatter elven Ieropotamos, Koiliaris, Anapodiaris, Almiros, og Megas Potamos. Det er kun to innsjøer med ferskvann: Kournasvannet og Agiavannet, som begge er i regionen [[Khaniá (prefektur)|Khaniá]], den vestligste delen av øya.<ref> [http://www.crete.tournet.gr/index.php?option=com_content&view=article&id=1155&lang=en Photos of Agia Lake], ''Crete TOURnet''.</ref> Voulismeni ved kysten og liggende ved landsbyen Aghios Nikolaos var tidligere en innsjø med ferskvann, men er i dag knyttet til havet.<ref> [http://www.aghiosnikolaos.eu/index.php?option=com_content&view=article&id=24&Itemid=35 Lake Voulismeni] {{Wayback|url=http://www.aghiosnikolaos.eu/index.php?option=com_content&view=article&id=24&Itemid=35 |date=20110720152021 }}, ''Aghiosnikolaos.eu''</ref>

== Øyer ved Kreta ==
[[Fil:Psiloritis3(js).jpg|thumb|Fjellet Psiloritis sett fra vest.]]
Et stort antall øyer, småøyer og holmer finnes langs kysten av Kreta. Mange blir besøkt av turister, en del er kun besøkt av arkeologer og biologer. En del av disse småøyene er beskyttet av miljøhensyn. Et utvalg av disse er:
*[[Gramvousa]] ([[Kissamos]], [[Khaniá]]), tidligere piratøy som ligger på motsatt side av Balobukten.
*[[Elafonisi]] ([[Khaniá]]), som huskes for et skipsvrak og en massakre utført av [[Det osmanske rike]].
*[[Chrysi (øy)|Chrysi]] ([[Ierapetra]], [[Lasithi]]), beliggende sør for Kreta, og har den største naturlige skogen av [[libanonseder]] i Europa.
*[[Paximadia]] (Agia Galini, [[Rethymno]]), egentlig to ubebodde øyer, og hvor i henhold til [[gresk mytologi]] guden Apollon og gudinnen Artemis ble født.
* [[Spinalonga]] på motsatt side av stranden til [[Elounda]] ([[Agios Nikolaos (Kreta)|Agios Nikolaos]], [[Lasithi]]), en tidligere festning bygget av republikken Venezia og en koloni for spedalske.
*[[Dionysadene]], en øygruppe som er miljømessig beskyttet region sammen med Palmestrandskogen i [[Vai (Kreta)|Vai]] i kommunen [[Sitia]], [[Lasithi]].

== Historie ==
[[Fil:Feather prince.jpg|thumb|«Fjærprinsen», veggmaleri fra Knossos, ca. 1550 f.Kr.]]

Kreta har en lang historie med bosetning tilbake til 6000 f.Kr. Den minoiske kultur oppsto rundt 2000 f.Kr. og var den første sivilisasjon i Europa og den første som bygde palasser. Under den minoiske kultur ble Kreta en utviklet, lese- og skrivekyndig sivilisasjon. Den ble siden styrt av ulike greske enheter, Romerriket, Det bysantinske rike, det muslimske emiratet Kreta, republikken Venezia, og Det osmanske rike. Etter en kort periode med selvstyre (1897–1913) under en provinsregjering på Kreta, ble øya en del av [[kongeriket Hellas]]. Under den andre verdenskrig ble øya okkupert av Tyskland.

=== Forhistorisk tid ===
Kretas historie går tilbake til 6000 f.Kr., forut oldtidens minoiske sivilisasjon med mer enn 4000 år. Den første menneskelige bosetning på Kreta er datert til for 130 000 år siden under den [[Paleolitikum|paleolittiske tidsalder]], den første steinalderepoke.<ref> Strasser F. Thomas et al. (2010): [http://www.scribd.com/doc/45324652/Strasser-et-al-2010-Stone-Age-Seafaring-in-the-Mediterranean-Plakias-Region-for-Lower-Palaeolithic-and-Mesolithic-Habitation-of-Crete-Hesperia-79 «Stone Age Seafaring in the Mediterranean, Plakias Region for Lower Palaeolithic and Mesolithic Habitation of Crete»] i: ''Hesperia, The Journal of the American School of Classical Studies at Athens'', vol. 79, s. 145-190. Scribd.com. 15. desember 2010.</ref><ref> Wilford, J.N. (15. februar 2010): [http://www.nytimes.com/2010/02/16/science/16archeo.html «On Crete, New Evidence of Very Ancient Mariners»], ''The New York Times''</ref><ref> Bowner, B. (8. januar 2010): [http://www.wired.com/wiredscience/2010/01/ancient-seafarers/ «Hominids Went Out of Africa on Rafts»], Wired''</ref> De første innbyggerne kom antagelig østfra i Anatolia og krysset Egeerhavet i primitive farkoster.

Jordbruksteinalder med bosetninger datert til akeramisk (uten keramikk) [[neolittisk tid]] på 6000-tallet f.Kr. hadde krøtter, sauer, geiter, griser og hunder foruten også domestiserte korn og grønnsaker. Forhistoriske [[Knossos]] var området hvor disse betydelige neolittiske (og senere minoiske) stedene blomstret.<ref> Hogan, C. Michael (2007): [http://www.themodernantiquarian.com/site/10854/knossos.html#fieldnotes Knossos fieldnotes], ''The Modern Antiquarian''</ref> Andre neolittiske bosetninger var i [[Kefala]], Magasa, og Trapeza. I sen neolittisk tid er det en spredning av bosteder, noe som peker til en befolkningsøkning. I samme epoke ble [[esel]]et og [[kanin]] innført på øya. Det ble drevet jakt på hjort og [[kri-kri]], sistnevnte en villgeit (som i dag finnes kun på Kreta) som har bevart trekk fra tidlig temming. Hester, [[dåhjort]] og [[piggsvin]] er derimot kun bevitnet fra minoisk tid og framover.

=== Minoisk tid ===
[[File:Кносс23.jpg|thumb|left|Fra palasset i Knossos.]]
[[Fil:AMI - Tänzerin.jpg|thumb|Fragment av dansende kvinne, Knossos, 1600–1450 f.Kr.]]
[[File:Кносс25.jpg|thumb|Store, dekorerte krokker fra Knossos.]]
På Kreta oppsto Europas første avanserte sivilisasjon, [[Minoisk kultur|den minoiske sivilisasjon]] (ca. 2700–1420 f.Kr.).<ref name="Ancient Crete"/> Denne sivilisasjonen benyttet et ikke dechiffrert skriftspråk som er kjent som [[Linear A]], brukt til å skrive på [[Etokretisk|etokretiske]] (minoiske) språk. Etokretisk er det språk som gikk forut det greske. Linear A, som avløste et tidligere skriftspråk, ble utviklet i sørlige Kreta under andre palassperiode, og ble deretter benyttet over hele øya. Det var preget av rette, lineære streker (derav navnet), og benyttet hovedsakelig for nedtegne regnskap og lagerbeholdninger på leirplater, tidvis også for religiøse objekter, men tilsynelatende ikke for litterære tekster.<ref>Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): ''The Birth of Classical Europe'', Penguin, s. 28</ref>

Kulturens fremste sted var [[Knossos]] som ligger 5 km fra nordkysten, sørøst for dagens [[Iraklio]] hvor det bygget en rekke etterfølgende palasser (etter ødeleggelser grunnet [[jordskjelv]]) som var hovedsenter for en rekke rituelle aktiviteter som omfattet både menn og kvinner, inkludert å hoppe over okser. Ti eller flere palasser dannet sentre andre steder på Kreta rundt midten av andre millennium f.Kr. som utgjorde et nettverk som dekket det meste av øya. De hadde felles type jordbruk og lignende funksjoner, og selv de andre var mindre komplekser enn Knossos, synes de å ha vært mer eller mindre likestilte.<ref>Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): ''The Birth of Classical Europe'', Penguin, s. 21</ref> Den minoiske kultur var en avansert palasskultur som konstruerte innlagt vann og kloakk. Det var monumentale bygninger med administrative funksjoner, bygget med flere etasjer, med indre og ytre trapper, massive søyler, lagre og arkiver. 

Minoene spredte seg til andre øyer enn Kreta, og er bevitnet på [[Kea]], [[Kythira]], [[Milos]], [[Rhodos]], og fremfor alt på [[Santorini|Thera]] (Santorini). De var dyktige smeder og seilte til [[Spania]] etter [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], og drev handel med [[oldtidens Egypt]] hvor de handlet [[gull]] og [[elfenbein]], solgte vin, oliven og luksusgjenstander.<ref>Flere forf. (1974): ''Menneskets historie. De sidste to millioner år'', København, ISBN 87-7411-049-7, s. 89</ref> Tidlig historie er fylt med [[legende]]r som de om kong [[Minos]] (som ga navn til folket og kulturen), [[Thesevs]] og [[Minotauros]], formidlet [[Muntlig litteratur|muntlig]] av poeter.

Det [[vulkan]]ske utbruddet på [[Santorini|Thera]] i tiden rundt 1627 og 1600 f.Kr. ødela eller bidro til å ødelegge den minoiske kulturen, og den ebbet ut i tiden rundt 1400-tallet f.Kr. En årsak var antagelig at det Kretas krigsflåte ble ødelagt. Viktige steder som Knossos ble ødelagt av brann. [[Mykensk kultur|Mykenske grekere]] innvandret det greske fastlandet fra rundt 1420 f.Kr. og overtok palassene, og gjenoppbygget deler av dem, men ble selv beseiret av påfølgende invasjon av [[Dorere|doriske grekere]] fra fastlandet. De eldste eksemplene på skrift på gresk språk, identifisert av [[Michael Ventris]], er arkivet med [[Linear B]] fra Knossos, datert til rundt 1425–1375 f.Kr.<ref>Shelmerdine, Cynthia: [http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18(pdf)/34%20Shelmerdine.pdf «Where Do We Go From Here? And How Can the Linear B Tablets Help Us Get There?»] {{Wayback|url=http://www2.ulg.ac.be/archgrec/IMG/aegeum/aegaeum18%28pdf%29/34%20Shelmerdine.pdf |date=20111003195005 }} (PDF), Université de Liège</ref>

=== Klassisk og romersk tid ===
I [[Klassisk tid|klassisk]] og [[Hellenismen|hellenistisk]] tid falt Kreta inn i et mønster med stridende bystater og [[pirat]]virksomhet. [[Gortyn]], Kydonia ([[Khaniá]]) og [[Lyttos]] utfordret Knossos som fremste senter på øya, og inviterte utenlandske makter som [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] og dets rivaler [[Rhodos]] og [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske Egypt]] til å ta del i øyas innbyrdes stridigheter. Det var en situasjonen som åpnet for [[Romerriket|romersk]] innblanding.

Kreta ble involvert i [[de mithridatiske kriger]], og til å begynne med slo øya tilbake et romersk angrep i 71 f.Kr. Etter en voldsom krig i tre år ble Kreta endelig erobret og underlagt [[Roma]] i 69 f.Kr. Gortyn ble gjort til øyas hovedstad, og Kreta ble en romersk provins som sammen med [[Kyrenaika]] ([[Libya]]) som ble kalt for ''Creta et Cyrenaica''. Da keiser [[Diokletian]] delte keiserdømmet ble Kreta plassert, sammen med [[Kyrene]] under bispedømmet [[Moesia]], og senere av [[Konstantin den store]] til bispedømmet Makedonia.

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:The Cretan Saracens defeat the Byzantines under Damianos.jpg|thumb|Bysantinsk forsøk på å gjenerobre Kreta fra araberne, ca. 828.]]
Kreta ble adskilt fra Kyrenaika ca 297 f.Kr. Øya forble en del av Romerriket, og da riket ble delt på [[400-tallet]], ble Kreta en del av [[Østromerriket]] (Det bysantinske riket). Kreta havnet i en rekke ulykker: store [[jordskjelv]] i 365 og 415, i 467 ble Kreta angrepet av [[vandaler]], herjet av [[slavere]] i 623, [[Arabere|arabiske]] angrep i 654 og gjentatte ganger på 670-tallet, og igjen på 700-tallet. En gang rundt [[732]] overførte keiser [[Leo III (keiser)|Leo III]] Kreta fra den [[katolsk]]e [[Den hellige stol|pavens]] jurisdiksjon og til [[Den ortodokse kirke i Konstantinopel|det patriarkalsk styret]] i Konstantinopel.<ref> Kazhdan (1991), s. 546</ref>

Den store katastrofen skjedde på 820-tallet da øya ble erobret av [[muslim]]sk hær fra [[al-Andalus]] (dagens [[Spania]]), ledet av Abu Hafs,<ref> Dozy, Reinhart (1861): ''Histoire des Musulmans d'Espagne: jusqu'à la conquête de l'Andalousie par les Almoravides'', Leiden, 2. utg. 1881, s. 711–1110</ref> og i løpet av de neste få årene slo de tilbake et antall bysantinske forsøk på å frigjøre Kreta, og etablerte det uavhengige muslimske emiratet Kreta. Det bysantinske rike forsøkte en rekke ganger å gjenerobre øya i [[842]] og [[843]] under hærføreren [[Theoktistos]] med en viss framgang, men ytterligere forsøk i [[911]] og [[949]] var mislykket. Først i [[960]] og [[961]] under keiser [[Nikeforos II]] ble Kreta endelig frigjort, araberne forvist og landet tilbakeført til Det bysantinske rike.<ref name=intro>Panagiotakis, Introduction, s. XVI.</ref> 

I [[1204]] dro [[det fjerde korstog]] ikke til [[Midtøsten]] og [[Det hellige land]], men angrep og herjet den bysantinske hovedstaden [[Konstantinopel]]. Kreta var innledningsvis gitt til den framtredende korsfareren marki [[Bonifacius I av Montferrat]] <ref name=intro/> da byttet ble fordelt, men han solgte sin andel til [[republikken Venezia]], som utgjorde flertallet i korstoget, for 5000 gulldukater i 1205. Venezias italienske rival [[Republikken Genova|Genova]] tok straks Kreta i besittelse og det var ikke før i [[1212]] at Venezia kunne ta over Kreta som sin [[koloni]].

=== Venetiansk styre ===
[[Fil:Chania - Venetian harbor 1.jpg|thumb|left|Den venetiansk havnen i [[Chania]].]]
[[Fil:Map of Venetian Fortresses on Crete.pdf|thumb|Kart over de viktigste venetianske festningene på Kreta.]]
Da de vestlige korsfarerne delte opp det tidligere bysantinske riket ble republikken Venezia samtidig sentrum i et veldig sjørike, ''Stato da Mar'', og fra å være handelsnasjon til en [[kolonimakt]]. En hjørnestein i dette riket var Kreta, en viktig for å kontrollere det østlige Middelhavet og handelen med Østen. En strategisk akse i ''Stato da Mar'' var tvillinghavnene Modone (dagens [[Methoni (Messenia)|Methoni]] i [[Messenia]] på [[Peloponnes]]) og Corone (dagens [[Koroni]]), kun 32 km unna, foruten Kreta.<ref> Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune'', s. 124</ref> Disse var nødvendige baser for republikkens infrastruktur og dens kommersielle og militære nettverk. Kreta var dog mer enn en havn, men et helt land med en befolkning som var fem ganger større enn Venezia. «Kreta hadde vært billig å kjøpe. Å eie det ville koste en formue i penger og blod.» <ref name="Crowley126"> Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune'', s. 124</ref>

Den militære koloniseringen inndelt Kreta i seks deler, ''sestieri'', som et speilbilde av Venezia selv. Venetianske kolonister til å bosette seg og som fikk eiendommer i bytte for militærtjeneste. Titusener venetianere bosette seg på Kreta på 1200-tallet. Kreterne underkastet seg ikke frivillig. Det var 27 opprør og to århundrer med væpnet motstand, ledet av de kretiske [[Føydalisme|føydale]] godseiere som var blitt fratatt sine eiendommer.<ref name="Crowley126"/> Venetianere, som var i all vesentlighet urbane, holdt seg til kysten og noen få havnebyer, Candia (dagens [[Iraklio]]), og [[Rethymno]] og [[Khaniá]] lengre vest, mens opprørske kretere holdt til i fjellene. Venetianere behandlet øyas greske befolkning hardt og ufølsomt, skattla dem tungt, utskrev bønder til [[galei]]tjeneste, jagde ortodokse prester, og ingen greker kunne ha noen administrativ posisjon, men var dømt til fattigdom i 450 år med venetiansk styre.{{tr}} De reiste seg gang på gang i opprør; i [[1211]], [[1222]], [[1228]] og [[1262]] var innledningen, perioden [[1272]]-[[1333]] var en bølge av betydelige opprør. Venezia brente landsbyer, ødela klostre, halshogde opprørere, torturerte mistenkte og forviste kvinner og barn til utlendighet. Men kreterne ga seg aldri, i tiden etter var det stadige nye opprør og massakrer av mennesker, selv om de samme landsbyene som hadde blitt ødelagt av venetianerne, ble siden brent av de muslimske osmanene, og på nytt av tyskerne under [[den andre verdenskrig]].<ref> Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune'', s. 128</ref>

Under [[katolsk]]e Venezia ble det hevdet at byen [[Iraklio|Candia]] var den best befestede i hele østlige [[Middelhavet]].<ref name="Greene"> Greene, Molly (2001): «Ruling an island without a navy. A comparative view of Venetian and Ottoman Crete» i: ''Oriente moderno'', 20(81), s. 193–207</ref> De tre hovedfestningene var lokalisert i [[Gramvousa]], [[Spinalonga]], og Fortezza ved [[Rethymno]]. Andre befestninger omfattet festningen Kazarma ved Sitia. I [[1492]] bosatte [[jøder]] seg på øya som var forvist fra [[Spania]] og de brakte med sine kunnskaper som kom kretisk handel til gode.<ref> Schoenfeld, A.J. (2007): «Immigration and Assimilation in the Jewish Community of Late Venetian Crete (15th–17th centuries)» i: ''Journal of Modern Greek Studies'', 25(1), s. 1–15</ref> I årene 1574–1577 var Kreta styrt av Giacomo Foscarini som guvernør. Det ble en særlig mørk tidsalder før både jøder og grekere. Under hans styre måtte alle ikke-katolikker betale høye skatter og fikk innskrenkede rettigheter. I [[1627]] var det likevel 800 jøder i byen [[Chania]], rundt sju prosent av byens befolkning.<ref> Starr, J. (1942): «Jewish Life in Crete Under The Rule Of Venice» i: ''Proceedings of the American Academy for Jewish Research'', Vol. 12, s. 59–114.</ref>

Under fire århundrene med venetiansk styre sveipte likevel [[italiensk renessanse]] over Kreta, noe som er påviselig fra overfloden av kunstneriske verker fra denne perioden. Kjent som den kretiske skole eller postbysantinsk kunst, er den blant de siste blomstringer av de kunstneriske tradisjoner fra det falne riket. De mest kjente representanter for denne kretiske renessanse var [[Georgios Hortatzis]], forfatteren bak det [[drama]]tiske verket ''[[Erofili]]'' (1600), og maleren [[El Greco|Domenicos Theotocopoulos]], bedre kjent som [[El Greco]], født på Kreta og opplært i bysantinsk [[Kristen ikonografi|ikonografi]] før han flyttet til [[Italia]] og senere til [[Spania]].<ref> Lathrop C. Harper (1886): Catalogue / Harper (Lathrop C.) inc., New York, Issue 232. Lathrop C. Harper, Inc. s. 36. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/11558801 11558801]. Sitat: «Calliachius (1645-1707) was born on Crete and went to Italy at an early age, where he soon became one of the outstanding teachers of Greek and Latin.»</ref>

=== Osmansk styre ===
[[Fil:Arkadi Cretan flag.svg|thumb|left|upright |Flagget til de greske opprørerne under oppstandelsen i 1866.]]

[[Det osmanske rike]] erobret Kreta i [[1669]] etter å ha beleiret Candia. Mange greske kretere flyktet til andre regioner tilhørende [[republikken Venezia]] etter krigene mellom Venezia og Det osmanske rike, som framstående som familien til vitenskapsmannen [[Simone Stratigo]] (ca. 1733 – ca. 1824) som emigrerte til [[Dalmatia]] (i sørvestre [[Kroatia]]) fra Kreta i 1669.<ref>Capra, Carlo; Peruta, Franco Della; Mazzocca, Fernando (2002): ''Napoleone e la repubblica italiana: 1802-1805''. Skira. s. 200. ISBN 978-88-8491-415-6. Sitat: «Simone Stratico, nato a Zara nel 1733 da famiglia originaria di Creta (abbandonata a seguito della conquista turca del 1669)»</ref> [[Islam]]sk tilstedeværelse på øya, bortsett fra den tidligere epoken med arabisk okkupasjon, ble sementert med den osmanske erobringen. De fleste kretiske muslimer var lokale grekere som følte seg nødtvungen til å konvertere, men i den lokale politiske konteksten på 1800-tallet ble de betraktet som [[tyrkere]].<ref> Tziovas, Demetres (1958): ''Greece and the Balkans: Identities, Perceptions and Cultural Encounters Since the Enlightenment; William Yale, The Near East: A modern history'', Ann Arbor: The University of Michigan Press</ref> Mange krypto-kristne konverterte tilbake til [[kristendom]]men under [[den greske selvstendighetskrigen]] mens andre flyktet fra Kreta til [[Tyrkia]], [[Rhodos]], [[Syria]] og andre steder. I [[1900]] var 11 prosent av befolkningen muslimer og de som ble relokalisert i befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i [[1924]].

I løpet av påsken [[1770]] gjorde kreterne opprør mot den osmanske undertrykkelsen på Kreta. Det ble startet av [[Daskalogiannis]], en skipseier fra Sfakia som var blitt lovt støtte fra [[Orlovopprøret|Orlovs flåte]] som derimot aldri kom. Uten støtte ble opprøret brutalt slått ned og Daskalogiannis måtte til sist overgi seg til osmanene. De [[tortur]]erte ham som straff og henrettet ham.<ref> Detorakis, Theocharis (1988): Η Τουρκοκρατία στην Κρήτη («Tyrkisk styre på Kreta») i: Panagiotakis, Nikolaos M.: ''Crete, History and Civilization'' (på gresk) II. Vikelea Library, Association of Regional Associations of Regional Municipalities. s. 333–436.</ref> I dag er en flyplass i [[Chania]] oppkalt etter ham.

Kreta ble plassert utenfor den moderne, uavhengige greske stat av London-protokollen av 1830, og ble deretter gitt bort til Egypt av den osmansk sultanen. Det egyptiske styret ble kortvarig og overherredømmet ble gitt tilbake til Det osmanske rike av London-konvensjonen av 3. juli 1840.

[[Iraklio|Heraklion]] var omgitt av høye murer og bastioner og utvidet østover og sørover i løpet av 1600-tallet. Det mest velstående området i byen var den nordøstlige kvadranten hvor eliten samlet seg. Byen hadde fått et annet navn under osmanene, «den forlatte byen».<ref name="Greene"/> Den urbane politikk osmanene benyttet på byen var en todelt tilnærmelse.<ref name="Greene"/> Det første var religiøse tilskudd som fikk eliten til å bidra til oppbyggingen og rehabiliteringen av den raserte byen. Den andre metoden var å øke befolkningen og øke inntektene ved å selge eiendommer. Således fikk også minoriteter tillatelse til å anskaffe seg eiendommer, og både [[Kristendom|kristne]] og [[jøder]] ble fikk lov til å kjøpe og selge eiendommer.

=== Den kretiske stat ===
[[Fil:Flag of Cretan State.svg|thumb|left|upright|Det historiske flagget til [[den kretiske stat]].]]
[[Fil:Nomisma Kritis.jpg|thumb|upright|right|Mynten 5 drakme fra den kretiske stat, 1901.]]
Som følge av gjentatt opprør av den greske befolkningene på Kreta, i 1889, 1895 og 1897, og til sist besluttet de europeiske stormaktene å gjenopprette orden ved å overta styringen midlertidig ved å opprette en komité bestående av fire admiraler.

Den 25. august 1898 massakrerte en tyrkisk mobb hundrevis av grekere, den britiske konsul og 17 britiske soldater. Som et resultat ble de tyrkiske styrker forvist fra Kreta av stormaktene i november 1898, og en selvstendig kretisk stat ble grunnlagt, om enn under kompromisset av det var under selvmotsigelsen osmansk overherredømme, symbolisert av en hvit stjerne i rød kvadrant på flagget. Den nye staten ble beskyttet av en internasjonal militær styrke, og dens høykommissær var prins [[Georg av Hellas og Danmark|Georg av Hellas]], og ble effektivisert den 9. desember 1898.

I september 1906 ble prins Georg erstattet av den tidligere greske statsministeren [[Alexandros Zaimis]] og i tillegg erstattet greske offiserer de italienske i politiet, og samtidig begynte tilbaketrekningen av de utenlandske troppene, noe som etterlot Kreta under faktisk gresk kontroll. En konstitusjon ble kunngjort i 1907, men i 1908, ved å dra fordel av indre uro i [[Tyrkia]], erklærte kretiske myndigheter en union med Hellas,<ref> Ion, Theodore P. (April 1910): «The Cretan Question» i: ''The American Journal of International Law'', s. 276-284</ref> men Hellas kunne ikke anerkjenne dette før i oktober [[1912]] og internasjonalt i [[1913]] etter [[balkankrigene]]. Den totale befolkningen på Kreta i 1911 var 336 151 hvorav 307 812 var oppgitt som kristne, 27 852 som muslimer og 487 jøder.<ref>''First encyclopaedia of Islam'': 1913-1936, M. Th Houtsma, s. 879</ref>

=== Den andre verdenskrig ===
[[File:Paratroopers Crete '41.JPG|thumb|Fallskjermangrepet på Kreta i 1941.]]
Under den andre verdenskrig ble øya kamparena for det berømte [[slaget om Kreta]] i mai 1941 hvor [[Tysklands historie (1933–1945)|tyske]] fallskjermsoldater gjennomførte en hard og blodig erobring av øya i kamp med allierte styrker fra Hellas, [[Storbritannia]], [[New Zealand]], og [[Australia]] i ti dager før Kreta ble erobret. Tapene var enorme på begge sider, og som et resultat forbød [[Adolf Hitler]] ytterligere storstilte angrep med fallskjermsoldater resten av krigen. Under okkupasjonen henrettet den tyske okkupasjonsmakten rutinemessig mannlige grekere som samlet i lokale landsbyer som represalier for aktivitetene til den greske motstandsbevegelsen.<ref>Beevor, Antony (2007): ''Kreta – okkupasjon og motstand'', ny utgivelse 2009, Cappelen Damm</ref>

== Mytologi ==
[[Fil:AMI - Stierrhyton.jpg|thumb|Minoiske [[rhyton]] i form av en okse; Arkeologiske museum i Heraklion]]
* ''Se hovedartikkel, [[Gresk mytologi]]''

Kreta har en rik [[mytologi]] som hovedsakelig er forbundet med antikkens greske guder, men som også går tilbake til den minoiske sivilisasjon.

Idaion-grotten på fjellet Ida var antatt å være fødestedet til guden [[Zevs]]. Øyene [[Paximadia]] sør for Kreta ble sagt å være stedet hvor tvillingguddommene [[Apollon]] og [[Artemis]] ble født. Deres mor, gudinnen [[Leto]] ble særlig dyrket i byen [[Faistos]]. Gudinnen [[Athene]] badet i innsjøen Voulismeni. Den øverste gud Zevs sendte en lynstråle mot en kjempemessig [[firfisle]] som truet Kreta. Den ble til stein og siden kjent som øya [[Dia (øy)|Dia]] nord for Kreta. Småøyene [[Souda (øy)|Lefkai]] var resultatet av en musikalsk tevling mellom [[Sirene (mytologi)|sirenene]] og [[muse]]ne. Musene var så forpint over å ha tapt at de plukket fjærene av vingene til sine rivaler. Sirenene ble hvite og falt i sjøen ved [[Aptera (Kreta)|Aptera]] («fjærløse») hvor de opprettet øyene Souda og Leon i bukten som ble kalt for Lefkai.<ref> Galt, Caroline M. (1920): «A marble fragment at Mount Holyoke College from the Cretan city of Aptera» i: ''Art and Archaeology'' '''6''', s. 150</ref> Herakles i en av sine [[Herakles' tolv storverk|storverker]] tok den kretiske tyren til [[Peloponnes]]. En av de mest berømte fortellingene er kjærlighetsaffæren mellom Zevs og prinsesse [[Europa (mytologi) |Europa]], og resultatet av denne foreningene var tre sønner som opprettet [[Minoisk kultur|den minoiske sivilisasjonen]]. 

I oktober [[2005]] ble en stor skulptur i stål, bronse og glass avdekket utenfor [[Europaparlamentet]] i [[Strasbourg]]. Skulpturen var donert til Europaparlamentet av byen [[Agios Nikolaos]] på Kreta og avbildet den mytiske prinsesse Europa som red på ryggen av Zevs i form av en okse. Skulpturen i Strasbourg fungerer som et symbol for Kretas plass i Europas historie ettersom prinsesse Europa ga navn sitt til kontinentet [[Europa]], og hennes sønner markerte som legendarisk opprettet den minoiske sivilisasjon, var den første europeiske sivilisasjon.<ref>Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): ''The Birth of Classical Europe'', Penguin, s. 3</ref>

== Klima ==
Kreta har et to bein i hver sine klimasoner, [[middelhavsklima]] og [[Nord-Afrika|nordafrikansk]] [[klima]], men havner hovedsakelig inn under førstnevnte. Som sådan er klimaet på Kreta temperert. Atmosfæren kan være ganske fuktig, avhengig av nærheten til havet, mens vintrene er ganske milde. Snø er vanlig i fjellene mellom november og mai, men sjelden i de lavtliggende områdene. Mens fjelltoppene forblir snødekt året rundt, forblir snøfallet ved kysten værende på bakken kun noen få timer eller minutter. En svært unntaksmessig kald periode sveipte imidlertid over øya i februar 2004, og i løpet av denne perioden var hele landet dekket av [[snø]]. Middeltemperaturen er rundt 30 grader, med maksimum temperatur på 40 til 45 grader.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/ |tittel=Se værvarsel for Kreta på Yr.no |besøksdato=2013-09-17 |arkiv-dato=2013-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130926033210/http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/ |url-status=yes }}</ref>

Sørkysten, inkludert sletten ved Mesara og Asterousiafjellene, faller innenfor den nordafrikanske klimasonen, og kan derfor få betydelig flere soldager og høye temperaturer gjennom hele året. Der bærer [[palmer]] frukter og [[svale]]ne blir boende året rundt framfor å emigrere til Afrika. Den fruktbare regionen rundt [[Ierapetra]] på øyas sørøstlige hjørne er kjent for sin usedvanlig jordbruksproduksjon året rundt med alle typer grønnsaker og frukter som produseres i drivhus gjennom vintrene.<ref name="Rackham"> Rackham, O. & Moody, J. (1996): [http://books.google.gr/books?id=k4dHmA9jq4wC&printsec=frontcover&dq=cretan+landscape&source=bl&ots=Getzm4MGUe&sig=zmyzZT89lwQXQeVPZP9_dXXzxG0&hl=en&sa=X&ei=RQFwUNSFJMLQtAbS1oGQCg&redir_esc=y#v=onepage&q=cretan%20landscape&f=false ''The Making of the Cretan Landscape''], Manchester University Press</ref>


{{Klimatabell|
|sted= Kreta
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= 14
| Feb maks C= 15
| Mar maks C= 16
| Apr maks C= 18
| Mai maks C= 22
| Jun maks C= 25
| Jul maks C= 27
| Aug maks C= 28
| Sep maks C= 26
| Okt maks C= 23
| Nov maks C= 19
| Des maks C= 16

| Jan min C= 11
| Feb min C= 11
| Mar min C= 12
| Apr min C= 14
| Mai min C= 18
| Jun min C= 21
| Jul min C= 23
| Aug min C= 24
| Sep min C= 22
| Okt min C= 19
| Nov min C= 16
| Des min C= 13

| Jan nedbør mm=50
| Feb nedbør mm=45
| Mar nedbør mm=21
| Apr nedbør mm=14
| Mai nedbør mm=9
| Jun nedbør mm=3
| Jul nedbør mm=1
| Aug nedbør mm=1
| Sep nedbør mm=7
| Okt nedbør mm=18
| Nov nedbør mm=23
| Des nedbør mm=51
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/greece/crete]<!-- kilde (valgfri) -->}}

== Befolkning og bosetning ==
Kreta er den mest folkerike av alle øyer i Hellas med en befolkning på mer enn 600 000 mennesker. Bortimot 42 prosent bor i de største byene og landsbyene, mens 45 prosent bor i rurale områder.<ref> Kyriakopoulos, Victoria (2008): [http://books.google.no/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA43&dq=population+statistics+Crete&hl=en&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Crete''], Lonely Planet, s. 44</ref>

=== Byer ===
[[Fil:Agios Nikolaos R02.jpg|thumb|Havnen [[Agios Nikolaos (Kreta)|Agios Nikolaos]].]]
* [[Iraklio]], også kalt Heraklion, er den største byen og hovedstaden på Kreta. De fremste byene er:

* [[Iraklio]] (Heraklion), tidligere kalt Candia); 130 914 innbyggere <ref name=census>Folketelling per 2001 </ref>
* [[Khaniá]] (Haniá); 53 373 innbyggere<ref name=census/>
* [[Rethymno|Réthymno]]; 27 868 innbyggere<ref name=census/>
* [[Ierapetra]]; 23 707 innbyggere 
* [[Agios Nikolaos]]; 19 462 innbyggere 
* [[Sitia]]; 14 338 innbyggere

=== Administrasjon ===
Kreta med sine nærmeste småøyer utgjør regionen Kreta (gresk: Περιφέρεια Κρήτης), en av [[Hellas' periferier|13 regionene i Hellas]] som ble etablert ved administrativ reform i 1987.<ref> Π.Δ. 51/87 "Καθορισμός των Περιφερειών της Χώρας για το σχεδιασμό κ.λ.π. της Περιφερειακής Ανάπτυξης" (Determination of the Regions of the Country for the planning etc. of the development of the Region, ΦΕΚ A 26/06.03.1987</ref> Med Kallikratis-regjeringens plan ble makten og myndighetene til regionene redefinert og utvidet. Regionen base er plassert i Heraklion og er inndelt i fire regionale enheter (kalt for prefekturer før Kallikratis-reformene). Fra vest til øst er disse: Khaniá, Rethymno, Heraklion, og [[Lasithi]]. Disse er igjen inndelt i 24 kommuner.

Regionens guvernør har siden 1. januar 2011 vært Stavros Arnaoutakis som ble valgt i lokalvalget i november 2010. Han representerer partiet [[PASOK]], Den panhellenske sosialistiske bevegelse.

== Økonomi ==
[[Fil:Kefalotyri.jpg|thumb|Kefalotyri, en hard ost fra Kreta som lagres i tre måneder eller mer.]]
Kretas økonomi er i stor grad basert på jordbruk og er en av få gresk øyer som er helt selvforsynt og som ikke er avhengig av turistindustrien.<ref> Fisher, J.; Garvey, G.: ''The rough guide to Crete'', [http://books.google.com/books?id=z3vxvYOZkj4C&pg=PR11&dq=economy+Crete&hl=en#v=onepage&q=economy%20Crete&f=false Introduction], s. IX.</ref> Økonomien begynte å endres på [[1970-tallet]] da turismen begynte å få betydning. Mens tyngdepunktet har forblitt vektlagt på jordbruk og husdyrhold grunnet øyas klima og terreng, har det vært en tilbakegang i fabrikkindustrien og en markant ekspansjon i serviceindustrien (hovedsakelig knyttet til turisme). Alle de tre sektorene i Kretas økonomi (jordbruk, foredling, tjenester) er knyttet sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Kreta har en inntekt per innbygger som er høyere enn det greske gjennomsnittet, og arbeidsledigheten er på rundt 4 prosent, bortimot halvparten av landsgjennomsnittet.

Som med mange regioner i Hellas er [[vin]]dyrking og [[oliven]]trær svært viktig; [[appelsin]]er og [[sitron]]er er også kultivert. Inntil ganske nylig var det restriksjoner på import av [[banan]]er til Kreta, og av den grunn dyrker øya selv sine bananfrukter, hovedsakelig i drivhus. Meieriprodukter er viktig for lokaløkonomien og det er et antall særegne lokale [[ost]]er som [[mizithra]], [[anthotyros]], og [[kefalotyri]].

== Transport og infrastruktur ==
[[Fil:Chania airport.jpg|thumb|left|Flyterminalen på Daskalogiannis i Khaniá.]]
[[Fil:Crete Iraklio2 tango7174.jpg|thumb|Ferger som legger til kai i Heraklion.]]
Kreta har tre større flyplasser, Nikos Kazantzakis ved Iraklio, [[Chania internasjonale lufthavn|Daskalogiannis-flyplassen]] ved Khaniá, og en mindre i Sitia. De to første betjener internasjonal flytrafikk og fungerer som fremste innfallsport for reisende. Det er langvarig plan om å erstatte flyplassen ved Heraklion med en fullstendig ny flyplass ved Kastelli hvor det allerede er en militær flyplass.

Det går også [[ferge]]r til og fra [[Athen]] av selskaper som Minoan Lines og ANEK Lines.

Selv om det er nettverk av veier bortimot over alt, og faktisk lengre nettverk enn i [[Storbritannia]],<ref name="Rackham"/> er det en mangel på moderne [[motorvei]]er, skjønt det er en gradvis endring med fullførelsen av konstruksjonen av den nordlige hovedmotorvegen langs kysten.

På [[1930-tallet]] var en industriell, smalsporet [[jernbane]] i Heraklion fra Giofyros på vestiden av byen og til havnen, men i dag er det ingen jernbane på Kreta.<ref> ΤΟΠΙΟ: [http://to-pio.blogspot.gr/2011/11/blog-post_17.html Αγνωστα Βιομηχανικά Μνημεία Ι: υπολείμματα του βιομηχανικού σιδηροδρόμου Ηρακλείου]</ref><ref name="Rackham"/>

== Turisme ==
[[Fil:Beach at Chrysi Island.jpg|thumb|left|upright|Badeliv på Chrysi.]]
[[Fil:Vai R04.jpg|thumb|Palmestranden på Vai.]]
Kreta er et av de mest populære [[turist]]mål i Hellas. Rundt 15 prosent av all ankomst til Hellas i løpet av året går gjennom byen Iraklios havn og flyplass. Økningen i turisme er reflektert i økningen av hotellsenger som steg med 53 prosent i perioden mellom 1986 og 1991 mens den tilsvarende økningen for resten av Hellas var 25 prosent.

Kretas milde klima har tiltrukket seg mange nordeuropeere som ønsker seg et feriehjem eller en bolig på øya. [[EU|EU-borgere]] har rett til å kjøpe eiendom og bo uten større formaliteter.<ref> [http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2004:229:0035:0048:EN:PDF On the Rights of Citizens of the Union, EC Directive 2004/58 EC (2004)], ''Eur-lex.europa.eu''</ref> Det er noe mer omstendelig for borgere i land utenfor EU, som [[Norge]]. Et voksende antall eiendomsselskaper betjener [[Storbritannia|britiske]], [[Tyskland|tyske]], [[Nederland|nederlandske]], [[Skandinavia|skandinaviske]] ([[Danmark|dansker]] og [[Sverige|svensker]]) og andre europeiske nasjonaliteter som ønsker å kjøpe seg hjem på Kreta.

I dag kan Kretas turistinfrastruktur ta imot de fleste turister, inkludert et stor omfang av husly og bekvemmeligheter, fra store luksushoteller med svømmebassenger og rekreasjonsanlegg til mindre familieeide leiligheter, campingplasser og annet. Populære turistattraksjoner er blant annet de arkeologiske stedene for den minoiske sivilisasjon, den venetianske gamlebyen og havnen i Khaniá, den venetianske festningen i Rethymno, [[Samariaravinen]], øyene [[Chrysi (øy)|Chrysi]], [[Elafonisi]], [[Gramvousa]] og [[Spinalonga]] og palmestranden ved Vai, som har den største naturlige palmeskogen i Europa.

== Museer og severdigheter ==
[[Fil:Museu arqueologic de Creta24.jpg|thumb|right|Minoiske slangegudinner, ca 1600 f.Kr.. [[Heraklion]]s arkeologiske museum.]]
Det er et stort antall arkeologiske steder som inkluderer det minoiske stedet [[Knossos]] og [[Faistos]], det klassiske stedet [[Gortyn]], og ulike arkeologiske steder på øya [[Koufonisi]] som dekker historiske epoker som minoisk, romersk og [[ruiner]] fra den andre verdenskrig.

Det er et antall museer over hele Kreta. Iraklions arkeologiske museum viser det meste av arkeologiske funn fra [[Minoisk kultur|minoisk tid]].<ref> [http://www.explorecrete.com/archaeology/antiquities-crete.html «Archaeological sites and Museums in Crete»], ''ExploreCrete.com''</ref> Per 2012 er museet stengt for renovering, men et midlertidig museum på stedet viser de fremste og mest ettertraktede gjenstandene, blant annet [[fresko]]en «Fjærprinsen» (se bilde), [[Festosdisken]], og statuettene som forestiller slangegudinner med blottede bryster.

== Vernete områder ==
[[Fil:Richtis waterfall at Richtis gorge in Crete.jpg|thumb|right|Foss i Richtiskløften.]]
Det er et antall miljømessig beskyttede områder. Et slikt område er på øya [[Elafonisi]] ved kysten av det sørvestlige Kreta. Palmeskogen ved Vai i østlige Kreta og øygruppen [[Dionysadene]], begge innenfor kommunen Sitia i Lasithi, har ulikt sjeldent dyr- og planteliv. Vai har en palmestrand og er den eneste naturlige skog med palmer i Europa. Øya Chrysi, 15 km sør for Ierapetra, har den største naturlige skog med [[libanonseder]] i Europa. Samariaravinen tilhører [[UNESCO]]s program for beskyttelse av verdens biosfære (MAB),<ref> UNESCO: [http://www.unesco.org/new/en/natural-sciences/environment/ecological-sciences/biosphere-reserves/world-network-wnbr/ Biosphere Reserves]</ref> og Richtiskløften er beskyttet for dens landskapsmangfold.

== Flora og fauna ==
Kreta er isolert fra fastlandet i [[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]] og det er reflektert i øyas mangfold i dens [[Planter|flora]] og [[fauna]]. Som et resultat har flora og fauna på Kreta mange spor og svar på de ulike artenes [[evolusjon]].

Fram til sein [[miocen]] for 9 millioner år siden var Kreta ikke ei øy, men en del av [[Anatolia]]. Fra denne tida er det funnet fossiler av [[dvergmoskusdyr]] (''Dorcatherium''), [[klippegrevlinger]] (''Pliohyrax''), [[krokodiller]], tretåede hester og tidlige hjorter. I sein miocen og tidlig [[pliocen]] ble Kreta fragmentert i mindre øyer og sank til slutt under havflaten. Marine avsetninger ligger over fossilene fra miocen. I slutten av pliocen eller tidlig i [[pleistocen]] steg Kreta opp fra havet med sitt nåværende omfang. Øya har ikke vært landfast etter at den ble dannet, og landdyr har bare kunnet vandre inn ved å svømme, flyte eller fly.<ref name="gdv06" >{{Kilde artikkel
| forfatter=A.A.E. Van der Geer, M. Dermitzakis og J. de Vos
| tittel=Crete before the Cretans: the reign of dwarfs
| publikasjon=Pharos
| utgivelsesår=2006
| bind=13
| side=119–130
| url=https://www.researchgate.net/publication/235944607}}</ref><ref>{{Kilde bok
| tittel=Pleistocene and Holocene Fauna of Crete and its First Settlers
| artikkel=Pre-Pleistocene land mammals from Crete
| år=1996
| forfatter=Jan van der Made
| redaktør=D.S. Reese
| serie=Monographs in World Archeology
| forlag=Prehistoric Press
| kapittelurl=https://www.mncn.csic.es/sites/default/files/inline-files/1996%20Van%20der%20Made%20-%20Pre%20Pleistocene%20Fauna%20Crete%20-%20Monogr%20World%20Archaeol.pdf
| bind=28
| side=69–79
| utgivelsessted=Madison}}</ref>

I pleistocen utviklet det seg to ganger [[endemisk]]e faunaer på Kreta. Den eldste faunaen kalles ''Kritimys''-faunaen og forekom i tidlig og tidlig midtre pleistocen for 1,8–0,3 millioner år siden. Typiske arter er tre arter av mus i slekta ''Kritimys'', spissmusa ''Crocidura zimmermanni'', dvergmammuten ''Mammuthus creticus'' som hadde en skulderhøyde på bare 1,5 m, og dvergflodhesten ''Hippopotamus creutzburgi''.<ref name="sg05" >{{Kilde bok
| tittel=Les ongulés holarctiques du Pliocène et du Pléistocene
| artikkel=Evolution and Extinction of Plio-Pleistocene Island Ungulates
| år=2005
| forfatter=P.Y. Sondaar og A.A.E. Van der Geer
| redaktør=E. Crégut-Bonnoure
| forlag=Quaternaire, International Journal of the French Quaternary Association
| kapittelurl=https://www.researchgate.net/publication/242279220
| bind=2
| side=241–256
| utgivelsessted=Paris: Maison de la Géologie}}</ref><ref name="gdv06" />

En gang i sein midtre pleistocen må havnivået ha vært så lavt at nye arter kunne vandre inn fra fastlandet. Den gamle faunaen døde ut, men da Kreta igjen ble isolert utviklet det seg en ny endemisk fauna. ''Candiacervus''-faunaen forekom på Kreta i sein midtre og yngre [[pleistocen]] fra {{nowrap|300 000–10 000 år}} siden. Den omfattet åtte hjortearter i slekta ''[[Candiacervus]]'', den lille elefanten ''Palaeoloxodon creutzburgi'', den store ugla ''Athene cretensis'', [[Mus (slekt)|musene]] ''Mus bateae'' og ''M.&nbsp;minotaurus'', oteren ''[[Lutrogale cretensis]]'' og spissmusa ''Crocidura zimmermanni''.<ref name="sg05" /><ref name="gdv06" /><ref name="vdg18">{{Kilde artikkel
| forfatter=A.A.E. Van der Geer
| tittel=Uniformity in variety: antler morphology and evolution in a predator-free environment
| publikasjon=Palaeontologia Electronica
| utgivelsesår=2018
| bind=21.1.9A
| doi=10.26879/834
| issn=1094-8074}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=P.D.M. Weesie
| tittel=A Pleistocene endemic island form within the genus ''Athene'': ''Athene cretensis'' n.sp. (Aves, Strigiformes) from Crete
| publikasjon=Proceedings of the Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
| utgivelsesår=1982
| bind=B 85
| nummer=3
| side=323–336
| url=https://www.biologicaldiversity.org/campaigns/global_owl_project/descriptions/Fossil_owls/Athene%20cretensis%20(Weesie)%201982.pdf
| issn=0023-3374}}</ref>

Det er ingen dyr igjen som er farlig for mennesker i motsetningen til andre deler av Hellas. Antikkens grekere tilskrev mangelen på store pattedyr som bjørn, ulver, sjakaler, foruten også giftige slanger, [[mytologi]]sk til [[Herakles]]' [[Herakles' tolv storverk| storverk]] (som fraktet den kretiske tyr i [[Peloponnes]]. Herakles ønsket å ære fødestedet til [[Zevs]] ved å fjerne alle «skadelige» og «giftige» dyr fra Kreta. Senere lot øyas innbyggere denne æren tilfalle [[apostelen Paulus]] og hans påståtte mirakler etter at han hadde bodd på Kreta i to år. Det er et naturhistorisk museum opprettholdt av [[Universitet på Kreta]], og to [[akvarium]]; Aquaworld i [[Hersonissos]] og Cretaquarium i [[Gournes]]. De viser fram ulikt liv som er vanlige for vannene rundt Kreta.

=== Pattedyr ===
[[Fil:Kri-kri 1.jpg|thumb|[[Kri-kri]] (kretageit) lever i beskyttede naturparker som Samariakløften og øya Agios Theodoros.]]
Blant [[pattedyr]] er den sjeldne [[geit]]a [[kri-kri]] (''Capra hircus cretica'') som kan bli sett i nasjonalparken tilhørende Samariakløften, ved Thodorou,<ref> Αναρτήθηκε από admin. [http://to-pio.blogspot.gr/2011/11/blog-post_22.html «ΤΟΠΙΟ: Θοδωρού, η άγνωστη νησίδα του Βενετικού ναυτικού οχυρού, των κρι-κρι και η απαγόρευση προσέγγισης»]. ''To-pio.blogspot.gr''</ref> Dia og Agioi Pantes (småøyer utenfor nordkysten). Det er flere andre endemiske arter eller underarter av pattedyr: [[Villkatt|kretavillkatt]] ''(Felis silvestris cretensis)'', kretataggmus (''Acomys minous''), [[Sørhare|kretahare]] (''Lepus europaeus creticus''), [[Hagespissmus|kretahagespissmus]] (''Crocidura suaveolens caneae'') og [[Husmår|kretahusmår]] (''Martes foina bunites''). Andre terrestriske pattedyr er [[snømus]], [[grevling]], [[østpiggsvin]] og [[Syvsover (art)|syvsover]]. Alle disse stammer fra forfedre som er innført av mennesker i [[holocen]], altså i løpet av de siste {{nowrap|11 700 år}}. Kretaspissmus ''(Crocidura zimmermanni)'' som er unik for Kreta og Hellas, men nå truet av utryddelse, har derimot en lang historie på øya.<ref name="vdg18" /><ref> [http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/929-cretan-wildcat-felis-silvestris-cretensis.html «Cretan wildcat»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/929-cretan-wildcat-felis-silvestris-cretensis.html |date=20110211151554 }}, ''CretanBeaches.com''</ref><ref>[https://archive.today/20120908021709/http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/932-crete-spiny-mouse-acomys-minous.html «Cretan spiny mouse»], ''CretanBeaches.com''</ref><ref>[http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete.html «Terrestrial mammals of Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete.html |date=20110207014141 }}, ''CretanBeaches.com''</ref> Det finnes også en rekke ulike arter av [[flaggermus]].<ref name="wildlife"> [http://www.intocrete.net/features/wildlife.asp «Wildlife on Crete»], ''IntoCrete.com''</ref>

=== Fugler ===
[[Fil:Common Hoopoe (Upapa epops) at Hodal I IMG 9225.jpg|thumb|Hærfugl]]
Et stort mangfold av fugler omfatter blant annet [[ørn]]er (som i [[Lasithi]]), [[svale]]r (over hele Kreta i sommermånedene og hele året langs øyas sørside), [[pelikan]]er (langs kysten), og [[trane]]r (inkludert [[Gavdos]] og [[Gavdopoula]]). I fjellene og i kløftene/dalene er det fristed for de utrydningstruede [[lammegribb]]er ''(Gypaetus barbatus)''. Andre fuglearter er [[kongeørn]], [[haukørn]], [[gåsegribb]], eleanorafalk, [[vandrefalk]], [[slagfalk]], [[tårnfalk]], [[kattugle]], [[kirkeugle]], [[kråke]], [[alpekråke]], og [[hærfugl]].<ref> [http://www.we-love-crete.com/birds-of-crete.html «Birds of Crete»], ''We-love-crete.com''</ref><ref>[http://www.cretewww.com/birds/list.htm «Checklist and Guide to the Birds of Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretewww.com/birds/list.htm |date=20130529010744 }}, ''Cretewww.com''</ref>

=== Krypdyr og amfibier ===
[[File:Gecko Greece.jpg|thumb|Gresk murgekko kryper rundt på vegger når det blir mørkt.]]
Reptiler og skilpadder kan bli sett over hele øya. Slanger kan bli funnet skjule seg under steiner og bergknauser. [[Frosk]]er og [[padde]]r dukker opp når det regner.

Reptiler (krypdyr) er blant annet egeiske veggfirfisle, balkansk grønnfirfisle, [[vanlig kameleon]], [[skinker]] som [[brilleskinker]], [[murgekko]], [[tyrkisk halvfingergekko]], [[maurisk skilpadde]] og [[europeisk sumpskilpadde]].<ref name="wildlife"/><ref name=natrep>[http://www.aquaworld-crete.com/rep1.html Native Reptiles of Crete at Aquaworld Aquaworld Aquarium].</ref>

Det er fire [[Slanger|slangearter]] på øya, men ingen av dem er farlige for mennesker. De er [[leopardsnok]] ''(Zamenis situla)'', [[europeisk pilsnok]] ''(Hierophis gemonensis)'', [[rutesnok]] ''(Natrix tessellata)'' og den eneste giftige slange er den nattlige [[katteslange]]n ''(Telescopus fallax)'', som har utviklet seg å avlevere en svak gift fra bak i munnen for å lamme gekkoer og små firfisler og er ikke farlig for mennesker.<ref name="wildlife"/><ref name=snakes> McClaren, John: [http://www.cretegazette.com/archive/2005-11-snakes.php The Snakes of Crete], ''CreteGazette.com''</ref>

Av [[skilpadde]]r finnes [[suppeskilpadde]] (eller grønn havskilpadde) og [[glattkarett]] som begge er begge utrydningstruet.<ref name=natrep/> Glattkarett har rede og hekker på strendene på nordkysten rundt Rethymno og Khaniá, og på strendene ved sørkysten langs bukten i Mesara.<ref name=turtle> Kyriakopoulos, Victoria (2008): [http://books.google.com/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA68&dq=Crete+insects&hl=en#v=onepage&q=Crete%20insects&f=false Crete], Lonely Planet, s. 69</ref>

Av [[amfibier]] finnes [[grønnflekket padde]] ''(Bufo viridis)'', [[amerikansk padde]] ''(Bufo americanus)'', [[vanlig løvfrosk]] ''(Hyla arborea)'' og kretisk [[latterfrosk]] ''(Pelophylax ridibundus)''.<ref name="wildlife"/><ref name=natrep/>

=== Leddyr ===
Kreta har et uvanlig mangfold av insekter. ''[[Ephippiger]]'', kjent lokalt som ''Tzitzikia'', gjør en særskilt gjentagende tsi-tsi-lyd som blir høyere og mer hyppig på varme dager. Blant sommerfuglartene er [[svalestjerter]].<ref name="wildlife"/> Møllarter omfatter [[humlesvermere]].<ref>[http://www.picturenation.co.uk/view/info/77283/hummingbird-moth-flower?s=hummingbird&page=1Feeding time for a hummingbird moth] {{Wayback|url=http://www.picturenation.co.uk/view/info/77283/hummingbird-moth-flower?s=hummingbird&page=1Feeding |date=20130921055323 }}, ''PictureNation.co.uk''</ref> Det er flere arter av [[skorpion]]er som blant annet ''Euscorpius carpathicus'', men dens gift er ikke kraftigere enn et myggstikk.

=== Krepsdyr og bløtdyr ===
Blant elvekrabber finnes den delvis terrestriske [[krabbe]]n ''Potamon potamios''.<ref name="wildlife"/> Spiselige [[Snegler|snegler]] er utbredte og kan klynge seg sammen i hundrevis i påvente av regn.

=== Sjøliv ===
[[Fil:Loggerhead sea turtle.jpg|thumb|Havskilpadden [[glattkarett]] legger egg på noen strender på Kreta.]]
Bortsett fra terrestriske pattedyr er havene rundt Kreta rike på store maritime pattedyr, et fakta som er lite kjent blant grekere selv, skjønt det er rapportert siden antikken. Minoiske freskoer i Knossos viser avbildninger av [[gulflankedelfin|delfin]]er. Bortsett fra den kjente, men utrydningstruete [[Middelhavsmunkesel|munkeselen]], som lever langs hele den greske kysten, finnes hvaler, [[spermhval]]er, delfiner, og skilpadder.<ref> [http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/marine-mammals.html Marine mammals of Crete] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/marine-mammals.html |date=20110207014311 }}, ''CretanBeaches.com''</ref> Disse er enten fasteboende i [[Middelhavet]] eller tidvise besøkende. I området sør for Kreta, kjent som den greske avgrunn (eller dyphavsslette) er det mange av dem. Tiarmete blekkspruter og åttearmete blekkspruter kan bli funnet langs kysten og [[havskilpadde]]r og [[hammerhai]]er svømmer i havene langs kysten. Cretaquarium og Aquaworld på Kreta er to av tre [[Akvarium|akvarier]] i hele Hellas. De er lokalisert i henholdsvis [[Gournes]] og [[Hersonissos]] og har eksempler på det lokale sjølivet.<ref> [http://www.cretaquarium.gr/indexen.php Cretaquarium] {{Wayback|url=http://www.cretaquarium.gr/indexen.php |date=20110626193821 }}, ''Cretaquarium.gr''</ref><ref> McLaren, John Bryce: [http://www.britsincrete.net/john_mclaren_aquaworld.html Great Britons in Crete] {{Wayback|url=http://www.britsincrete.net/john_mclaren_aquaworld.html |date=20110319012949 }}, ''BritsinCrete.net''</ref>

En del av fiskene som finnes i vannene rundt Kreta er blant annet [[rød skorpionfisk]], [[mero]], [[Leppefisker|leppefiskene]] ''Symphodus tinca'', ''Symphodus roissali'' og ''[[Xyrichtys novacula]]'', [[havål]], [[Murene (fiskeart)|murene]], fjesingen ''[[Trachinus radiatus]]'', [[piggskate]], [[svartkutling]], [[stjernekikker]], ''[[Serranus scriba]]'', jomfrufisken ''[[Chromis chromis]]'' og [[flygeknurr]].<ref> [http://www.aquaworld-crete.com/fish.html Fish from Crete at Aquaworld], ''Aquaworld Aquarium''</ref>

=== Flora ===
[[Fil:Tulipa saxatilis1LEST.jpg|miniatyr|Tulipanen ''Tulipa saxatilis'' vokser vilt på Kreta]]
Vanlig villblomster på Kreta er blant annet [[kamille]], [[tusenfryd]], [[Perleblomslekta|perleblom]], [[Iris (planteslekt)|iris]], [[Valmueslekta|valmue]], [[Alpefiolslekten|alpefiol]] og [[Tulipanslekta|tulipan]], og andre. Det er mer enn 200 forskjellige arter av ville [[orkide]]er, blant annet 14 varianter av ''Ophrys cretica'' (eller gresk orkide)<ref>{{Kilde www |url=http://www.greekorchids.gr/op_cretica.htm |tittel=«Ophrys cretica* (reinholdii group)» |besøksdato=2013-09-20 |arkiv-dato=2013-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130921060318/http://www.greekorchids.gr/op_cretica.htm |url-status=død }}</ref><ref name=flora> Kyriakopoulos, Victoria (2008): [http://books.google.com/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA68&dq=Crete+insects&hl=en#v=onepage&q=Crete%20insects&f=false ''Crete''], Lonely Planet, s.68</ref> Kreta har et rikt mangfold av stedegne [[urt]]evekster, inkludert de vanlige [[kryddersalvie]], [[rosmarin]], [[timian]], og [[Bergmynteslekta|oregano]].<ref name=flora/><ref name=expcrete>[http://www.explorecrete.com/nature/flora.html «The Flora of Crete»] ''ExploreCrete.com''</ref> Sjeldne urter er de endemisk [[Origanum dictamus|kretisk askrot]] (også kalt for kretadiptam eller spansk humle)<ref name=flora/><ref name=expcrete/> og jernurt, ''Sideritis syriaca L'', kjent lokalt som ''Malotira'' (Μαλοτήρα). Blant [[kaktus]]artene finnes den spiselige [[opuntia]]. De vanlige trærne på Kreta er [[Edelkastanje|kastanje]], [[sypress]], [[Eikeslekten|eik]], [[oliven]]tre, [[Tyrkisk furu|furu]], [[Orientplatan|platan]] og [[Tamariskslekta|tamarisk]]. Palmen ''[[Phoenix theophrasti]]'' ble tidligere regnet som endemisk for Kreta, men er nå også funnet i Tyrkia og det greske fastlandet.<ref name=expcrete/> Trær tenderer å bli høyere i vest på øya hvor vann er mer rikelig.

== Kultur ==
[[Fil:Sfakia-dance.jpg|thumb|Folkedansere fra [[Sfakia]].]]
[[Fil:Vamos - Kafenion 3.jpg|thumb|Eldre mann fra Kreta kledd i tradisjonell svart skjorte.]]
Kreta har sin egen ''mantinades''-poesi, begrepet er avledet fra det venetianske ''matinada'', «morgensang»,<ref>Kriaras, E (1995): ''Modern Greek Dictionary [Νέο ελληνικό λεξικό της σύγκρονης ελληνικής δημοτικής γλώσσας]''. Athens. ISBN 9602133260.</ref> Det er spontane musikalske uttrykk som utøves mange steder i Hellas, men særskilt på Kreta, vanligvis framført med kretisk [[lyre]] og [[laouto]], og tilhørende danser, mest kjente er [[pentozali]], en [[folkedans]] med hoppende bevegelser og stort anslag av [[improvisasjon]].

Forfattere fra Kreta har gitt mange viktige bidrag til [[gresk litteratur]] fra [[tidlig moderne tid]] og framover. Betydelige navn er [[Vikentios Kornaros]], skaperen av den [[Epos|episke]] romansen ''Erotokritos'' (Ερωτόκριτος) fra [[1600-tallet]]. På [[1900-tallet]] er [[Nikos Kazantzakis]] feiret for blant annet sin roman ''Fortell Zorbas, fortell'' ([[1946]]) og som siden ble filmatisert som ''Zorba, grekeren''. I [[renessansen]] var Kreta hjem for den kretiske skole av ikonmaleri som påvirket [[El Greco]] og gjennom ham også påfølgende europeisk maleri.

Kreterne er intenst stolt av sin øy og sine skikker, og mannfolkene bærer ofte elementer av de tradisjonelle klesdraktene i dagliglivet: knehøye svarte ridestøvler ''(stivania)'', ''vráka''-bukser stukket i støvlene ved knærne, svarte skjorter og svarte hodekledninger bestående av fiskenettvevde tørkle viklet rundt hodet eller drapert på skuldrene ''(sariki)''. [[Svart]] er sorgens farge, og ettersom kretiske familier er omfatter så omfattende som bestefedres fedre og tremenninger (uansett hvor nær faktisk kontakt er) foruten også inngifte, er de teoretisk alltid i sorg over en eller annen slektning uansett hvor langt ut eller hvor fjern denne er. Ved fester kan de som ikke er i sorg bære hvitt, da hvite støvler og hodekledning. I små landsbyer i fjellene bærer en del menn utrettelig våpen som kniver og geværer, også når det er feiring av bryllup.

Det kretiske samfunn er også kjent for sine beryktede familie- og klan[[vendetta]]er som fortsatt eksisterer til en viss grad.<ref name="Vendetta">Murphy, Brian (14. januar 1999): [http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?date=19990114&slug=2938763 «Vendetta Victims: People, A Village - Crete's ‘Cycle Of Blood’' Survives The Centuries»] {{Wayback|url=http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?date=19990114&slug=2938763 |date=20121003210956 }}, ''The Seattle Times''</ref><ref> Tsantiropoulos, Aris (2008): [http://www.pbs.plymouth.ac.uk/solon/journal/issue%202.1/Tsantiropoulos_Article_final%5B1%5D%5B1%5D.pdf «Collective Memory and Blood Feud: The Case of Mountainous Crete»] {{Wayback|url=http://www.pbs.plymouth.ac.uk/solon/journal/issue%202.1/Tsantiropoulos_Article_final%5B1%5D%5B1%5D.pdf |date=20120331102316 }} (PDF) i: ''Crimes and Misdemeanours'' 2/1 (2008), University of Crete.</ref> Kretere har også en tradisjon for å ha skytevåpen i hjemmet, en tradisjon som nedstammer fra tiden med motsanden mot det muslimske osmanske riket. Bortimot hver eneste husholdning på rurale landet på Kreta har minst et uregistrert våpen.<ref name="Vendetta"/> Våpen er underlagt streng regulering av den greske regjering, og i nyere år har det vært gjort store anstrengelser på å kontrollere skytevåpen på Kreta av det greske politi.

== Sport ==
Kreta har mange [[fotballklubb]]er som spiller i lokale ligasystemer. I løpet av sesongen 2011-2012 var fotballagene [[OFI Kreta]], som har hjemmebanen Theodoros Vardinogiannis' stadium i Iraklion, og [[Ergotelis FC]], som har hjemmebane på Perivolias kommunale stadium i Iraklion i nærheten av Khaniá, begge medlemmer av [[Superligaen (Hellas)|den greske superliga]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Benito, Julia Schreiner (2011): ''35 fotturer på Kreta'', Dreyers forlag, ISBN10: 8282650188
* Beevor, Antony (2009): ''Kreta; okkupasjon og motstand'', Cappelen Damm, overs. Arne-Carsten Carlsen, ISBN10: 8202301556
* Crowley, Roger (2011): ''City of Fortune: How Venice Ruled the Seas'', Faber & Faber, ISBN 978-0571-24595-6 
* Iozzo, Mario (1998): ''Art and History of Crete'', Firenze, Bonechi. Engelsk utgave ved Mark Roberts. ISBN 88-8029-424-5
* Ferdinand, Ida F. (2013): ''Turen går til Kreta'', Oslo, Aschehoug, overs. Lisbeth Kristoffersen. ISBN 9788203391002
* Nilsen, Tove (2004): ''Kreta-døgn'', Oslo, Oktober, ISBN 9788249502288

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Crete}}
* [http://www.visitgreece.gr/en/greek_islands/crete Kreta], det offisielle nettsted for den gresk turistforening
* [http://www.nhmc.uoc.gr/en Naturhistorisk museum på Kreta]
* [https://web.archive.org/web/20110626193821/http://www.cretaquarium.gr/indexen.php Cretaquarium Thalassocosmos, Heraklion]
* [http://www.oxfordbibliographies.com/view/document/obo-9780195389661/obo-9780195389661-0071.xml;jsessionid=CEE7DF68444BCE69559D8406337143F6 «Ancient Crete»], ''Oxford Bibliographies Online: Classics''
* [http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/ Værvarsel for Kreta (Hellas)] {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Hellas/Annet/Kreta/ |date=20130926033210 }}, Yr.no

{{Høykulturer}}
{{Periferier i Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Hellas' periferier]]
[[Kategori:Kreta| ]]