Redigerer Krestomati

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
En '''krestomati''' eller '''chrestomati''' (fra [[gresk]] ''χρηστος'' -chrestos, ''«nyttig»'', og ''μανθανω'' -manthano, [[Aorist|aor.]] [[Infinitiv|inf.]]: ''μαθειν'' mathein, '' «lære»'') er en sammenstilling av tekster eller tekstutdrag fra litterære verker.

Til forskjell fra [[antologi]]en er en krestomati en tekstsamling der det for det meste ikke er noe tematisk aspekt men heller et didaktisk som står i forgrunnen. Begrepet stammer fra den klassiske [[antikken]]. Tekster ble av læreren markert med bokstaven ''χ'' (chi) for ''«chrestos»'' dersom de ble ansett som nyttige for elevene.

Hele begrepet dukker opp på [[400-tallet]] e.Kr. i to dokumenter man har fragmenter fra, begge av den [[Hellas|greske]] filosofen [[Proclus]]: ''Chrestomathia grammatica'' og ''chrestomathia poetica''.

Ofte tjener tekstsamlingene i en krestomati til innlære et språk, ved at vanskelighetsgraden er tiltagende. Det finnes også krestomatier innenfor fagområdene [[økonomi]], [[pedagogikk]] og [[filosofi]].

==Eksempler på enkelte viktige krestomatier==
* [[Silvestre de Sacy]], ''Chrestomathie Arabe'', 3 bind, Paris: [[1806]]
* Bernhard Dorn, ''A Chrestomathy of the [[Pashtu|Pushtu]] or Afghan language'', St. Petersburg: [[1847]]
* [[Alexandre Vinet]], ''Chrestomathie française ou choix de morceaux tirés des meilleurs écrivains français'', Lausanne: [[1829]]
* Henri Sensine, ''Chrestomathie Française du XIXème Siècle'', Lausanne, [[1901]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oppslagsverk]]