Redigerer Kreft

{{Geografisk omfang}}
{{Infoboks sykdom|
  Navn           = Kreft|
  Bilde          =|
  Bildetekst        = Når genmaterialet i normale [[celle]]r ødelegges så mye at det ikke kan repareres, vil cellen undergå celledød, [[apoptose]] (A). Kreftceller unngår apoptose og fortsetter å dele seg ukontrollert (B). |
  DiseasesDB     = 28843 |
  ICD10          = |
  ICD9           = |
  ICDO           = |
  OMIM           = |
  MedlinePlus    = 001289 |
  eMedicineSubj  = |
  eMedicineTopic = |
  MeshNavn       = Cancer |
  MeshNummer     = C04 |
}}
'''Kreft''' er en fellesbetegnelse på [[sykdom]]mer som skyldes ukontrollert [[cellevekst]] eller [[Celledeling|deling]].  I enkelte tilfeller vil en [[celle]] dele seg og/eller vokse unormalt, noe som til slutt fører til at det dannes en [[svulst]] eller tumor, en ''celleklump''.  Godartede (benigne) svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede (maligne) svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på [[Vev (biologi)|vev]] og [[Organ (kroppsdel)|organ]]er i nærheten. Maligne svulster kan utvikle seg til å bli livstruende da de skaper fysisk stress på andre organer og hindrer deres funksjoner. Kreftceller konkurrerer også med de friske cellene om næring og oksygen<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/956531057|tittel=Molecular biology of cancer : mechanisms, targets, and therapeutics|etternavn=Pecorino, Lauren,|isbn=978-0-19-871734-8|utgave=Fourth edition|utgivelsessted=Oxford, United Kingdom|oclc=956531057}}</ref>.

Man går ut fra at kreft skyldes både [[arveanlegg]], alder og forskjellige [[miljøfaktor]]er, som f.eks. [[røyking]] og andre [[Forurensning|forurensende]] stoffer. Andre livsstilsfaktorer er diett, fysisk aktivitet og reproduktivt liv.

Omtrent {{Formatnum:11000}} mennesker dør av kreft hvert år i Norge,<ref name="Kreftregisteret" /> og sykdommen var i [[2017]] den hyppigste dødsårsaken i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/12/12/195482975/kreft-er-foerste-gang-hyppigste-dodsarsak-i-norge|tittel=Kreft er for første gang hyppigste dødsårsak i Norge|besøksdato=2018-12-12|dato=2018-12-12|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> På verdensbasis dør 8,2 millioner av kreft,<ref name="WCR2014Bio">{{Språkikon|en|engelsk}} {{Cite book|title=World Cancer Report 2014.|url=https://archive.org/details/worldcancerrepor0000unse_p0u5|date=2014|publisher=World Health Organization|isbn=9283204298|pages=Chapter 1.1}}</ref> noe som utgjør 14,6&nbsp;% av alle dødsfall. 

== Etymologi ==
[[Fil:Gecarcinus quadratus (Nosara).jpg|miniatyr|429x429pk|Opphavsordet til sykdomsnavnet ''kreft'' kommer fra det greske "''karkinos''", som betyr ''krabbe''. Hippokrates navnga sykdommen da han syntes svulster minnet han om krabber.]]
Ordet kreft kommer av det [[Middelnedertysk|middelnedertyske]] ordet ''kreft'', ''krevet'', fra latin ''cancer'', som igjen stammer fra gresk ''karkinos''. Alle ordene har samme betydning: krepsdyr, krabbe<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/kreft|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2020-05-06|verk=naob.no}}</ref>. "Karkinos" ble først brukt av den greske legen [[Hippokrates]], som regnes som legekunstens far, til å beskrive kreft da han mente svulster lignet på krabber. Hippokrates brukte også ordene "carcinos" og "[[Karsinom|carcinoma]]" for å beskrive kreft og det sistnevnte er i dag det engelske begrepet for en kreftkategori (''nor.''; [[karsinom]]).
== Årsak og utvikling ==

=== Skader i DNA-et ===
Felles for alle kreftformer er at det oppstår en ''oppsamling av skade/endringer i arvestoffet'' ([[DNA]]-et). Disse endringene eller ''mutasjonene'' kan føre til dysregulering i cellens normale funksjoner. Siden kroppen er avhengig av at alle celler, som i fellesskap utgjør vev og organer, fungerer som de skal er de til vanlig svært kontrollert cellens indre og ytre miljø. Dersom nok skade på DNA-et skjer i cellen kan den imidlertid begynne å oppføre seg annerledes, for eksempel ved å dele seg flere ganger enn vanlig. Dersom denne syke cellen får mulighet til å vokse ukontrollert, uten å bli oppdaget av kroppens immunforsvar, kan det lede til utviklingen av en svulst av kreftceller.

Skade/endringer på DNA er vanlig og skjer ofte i en frisk kropp, men vanligvis klarer kroppen å reparere disse om det er nødvendig. Derfor må det oftest flere skader i arvestoffet til for at en normal celle utvikler seg til en kreftcelle. En oppsamling eller akkumulasjon av DNA-mutasjoner skjer over lang tid, noe som forklarer hvorfor det er høyere forekomst av krefttilfeller i land med høy gjennomsnittlig levealder. Over halvparten av krefttilfellene i Norge er diagnostisert i personer ≥ 70 år<ref>{{Kilde www|url=https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Rapporter/Cancer-in-Norway/cancer-in-norway-2018/|tittel=Cancer in Norway 2018|besøksdato=2020-05-06|språk=no|verk=www.kreftregisteret.no}}</ref>.

=== Spredning (metastase) ===
Kreften kan spre seg til andre steder i kroppen ved at løse kreftceller blir transportert rundt i kroppen med [[blod]]et og [[lymfesystemet]]. Disse cellene kan da slå seg til helt andre steder i kroppen og gi såkalte ''[[Metastase|metastaser]]'', dattersvulster. Dette gjelder imidlertid kun ondartede svulster, og en svulst blir ikke klassifisert som ondartet før den viser invaderende egenskaper.

==== Er benigne (godartede) svulster farlige? ====
Selv om benigne (godartede) svulster ikke sprer seg til andre organer er det viktig å tilføye at det kan skape mekanisk press på nærliggende organer. Om en godartet svulst utvikles i for eksempel hjernen kan presset være sterkt nok til å utgjøre en fare for pasienten.

=== Arv, miljø og livsstil ===
Iblant kan man arve DNA-endringer fra biologisk mor og far. Disse kan gjøre en genetisk disponert for å utvikle kreft. Et eksempel på arvelig og familiær kreft er arvelig brystkreft: det antas at mellom 5-10% av brystkrefttilfeller skyldes en arvelig mutasjon. BRCA1 og BRCA2 (uttalt "brakka") er to omtalte gener som enkelte kan ha medfødte mutasjoner i og som gir økt risiko for brystkreft<ref>{{Kilde www|url=https://brystkreftforeningen.no/om-brystkreft/arvelig-brystkreft|tittel=Arvelig brystkreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb-no|verk=Brystkreftforeningen}}</ref>. I Norge tilbys gentest for BRCA1 og BRCA2 til personer med sterk mistanke om arvelig risiko for brystkreft (ved at for eksempel flere i nær biologisk familie har hatt tilfeller av samme kreftform).

Når det gjelder miljø og livsstil har flere faktorer vist seg å spille en rolle i kreftutvikling og/eller -forebygging:

* '''Røyking''' (økt risiko for flere kreftformer, hovedsakelig lungekreft). 40% av alle dødsfall i forbindelse med kreft skyldes røyking<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/956531057|tittel=Molecular biology of cancer : mechanisms, targets, and therapeutics|etternavn=Pecorino, Lauren,|isbn=978-0-19-871734-8|utgave=Fourth edition|utgivelsessted=Oxford, United Kingdom|oclc=956531057}}</ref>.
* '''Alkohol'''. Kronisk inntak av alkohol gir økt risiko for kreft i munn, spiserør, bryst og lever.
* '''Stråling'''. Ubeskyttet soleksponering (inkludert solarium) kan føre til at [[UVB-stråling|UVB stråling]] direkte endrer DNA-et og kan skape mutasjoner. Solkrem beskytter huden mot denne typen stråling.
* '''Diett/kosthold'''. Kostholdet kan forårsake og forebygge kreft, avhengig av bestanddelene i måltidet.
* '''Fysisk aktivitet'''. Overvekt er en risikofaktor for kreftutvikling, blant annet ved å øke nivået av hormonet [[østrogen]] i kroppen. Dette hormonet gir økt risiko for brystkreft. Forskning har vist at risikoen for brystkreft hos kvinner kan reduseres med minimum 25% ved økt fysisk aktivitet i perioden fra første [[menstruasjon]] til [[Menopause|menopausen]] (overgangsalderen, klimakteriet)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Applying What We Know to Accelerate Cancer Prevention|publikasjon=Science Translational Medicine|doi=10.1126/scitranslmed.3003218|url=https://stm.sciencemag.org/lookup/doi/10.1126/scitranslmed.3003218|dato=2012-03-28|fornavn=G. A.|etternavn=Colditz|etternavn2=Wolin|fornavn2=K. Y.|etternavn3=Gehlert|fornavn3=S.|serie=127|språk=en|bind=4|sider=127rv4–127rv4|issn=1946-6234|pmc=PMC3343638|pmid=22461645|besøksdato=2020-05-06}}</ref>
* '''Reproduktivt liv'''. Ettersom eksponering av østrogen påvirker kreftrisiko vil faktorer som minimerer menstruasjon (og dermed østrogeneksponering) virke beskyttende. Eksempler på slike faktorer er fysisk aktivitet, laktering (amming) og graviditet: kvinner som får barn før fylte 30 år har redusert risiko for å utvikle brystkreft i forhold til kvinner som føder ≥ 30 år. Forskning viser at enkelte p-piller kan virke forebyggende for noen kreftformer, men også gi økt risiko for andre kreftformer. Noen kreftformer kan oppstå via seksuell smitte, via virus. Eksempler på disse er:
** '''[[Papillomavirus hos mennesker|HPV]]-virus''', som forårsaker [[livmorhalskreft]]. Viruset overføres ved ubeskyttet samleie og kan føre til celleforandringer som over flere år kan føre til livmorhalskreft. I Norge blir kvinner i alderen 25-69 år oppfordret fra Kreftregistrets Livmorhalsprogram om å bestille time hos legen når det er tid for ny prøve, men dersom man opplever symptomer oppfordres man til å ta kontakt om man er enten under 25 eller over 69 (aldersperioden er beregnet ut ifra forventningen om når man starter å være seksuelt aktiv, til den tid det tar for kreften til å utvikle seg). I Norge får jenter og gutter tilbud om en [[HPV-vaksine]] gratis når de er 12 år, som en del av det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet.  Denne vaksinen forebygger mot de viktigste HPV-typene, men ikke alle. Det anbefales for både menn og kvinner å ta HPV-vaksinen da menn kan være smittebærere<ref>{{Kilde www|url=https://kreftforeningen.no/forebygging/hpv-og-kreft/|tittel=HPV (Humant Papillomavirus) og kreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb-NO|verk=Kreftforeningen}}</ref>.
** '''[[Kaposis sarkom]]''', som er forårsaket av et [[herpesvirus]] (humant herpesvirus type 8) som utnytter undertrykte immunsystemer (som oftest etter en HIV-infeksjon)

== Epidemiologi == 
[[Fil:Mammogram showing breast cancer.jpg|thumb|Et [[Mammografi|mammogram]] med en krefttumor (ved pilen).]]
Ulike kreftformer har ulik forekomst i befolkningsgrupper rundt om i verden. I Nord-Europa og [[USA]] dominerer hudkreft, prostatakreft, lungekreft og brystkreft. I Japan derimot er både prostatakreft og brystkreft uvanlig, og i stedet er [[Magekreft|kreft i magesekken]] en svært vanlig kreftform. I mange utviklingsland er den vestlige verdens kreftformer uvanlige, noe som riktignok kan bero på lav gjennomsnittlig levealder og mangelfullt helsevesen som gjør at få diagnoser stilles. Av demografiske undersøkelser og genetiske studier er det fastslått at rundt 5 % av alle kreftformer er arvelige mens den store majoriteten er forårsaket av miljøfaktorer. 

I [[Norge]] fikk 30 099 personer kreft i 2012, av disse var 16 491 menn og 13 608 kvinner. [[Prostatakreft]] er den hyppigste kreftformen blant menn &ndash; med 4 919 nye tilfeller i 2012. [[Brystkreft]] er den kreftformen som rammer flest kvinner &ndash; med 2 956 nye tilfeller i 2012.
Kvinner og menn sett under ett, er [[Tarmkreft|tykk- og endetarmskreft]] den hyppigste kreftformen med
4 021 tilfeller fordelt på de to kjønn.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.kreftregisteret.no/Global/26-01-2010%20Dok%20til%20web%20ferdig.pdf Cancer in Norway 2008, Kreftregisteret] {{Wayback|url=http://www.kreftregisteret.no/Global/26-01-2010%20Dok%20til%20web%20ferdig.pdf |date=20111116184607 }}</ref> 

I perioden 2008–2012 fikk om lag 220 norske [[ungdom]]mer i alderen 15 til 25 år kreft.<ref name="Kreftregisteret">{{Kilde www | url = http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/ | tittel = Fakta om kreft | utgiver = Kreftregisteret | dato = 26. september 2014 | besøksdato = 26. desember 2014 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150101213426/http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/ | arkivdato = 2015-01-01 | url-status=død }}</ref> 

== Symptomer og diagnose == 
Symptomene på en kreftsykdom varierer veldig med hvilken kreftsykdom det dreier seg om. Mange ganger kan diffuse, uspesifikke symptomer som trøtthet, forandrede blodprøveverdier eller vektnedgang være det første symptomet. I noen tilfeller er det første symptomet en følbar kul. Enkelte svulster kan gi symptomer gjennom å mekanisk komprimere andre vev eller organer. Hjernesvulster kan for eksempel gi symptom gjennom å komprimere omkringliggende, friskt hjernevev og føre til bortfall av ulike hjernefunksjoner, epileptiske anfall eller økt trykk i kraniet. Svulster i [[spiserør]]et eller som komprimerer spiserøret kan gi vansker med å svelge og svulster i [[Lever#Gallegangene|gallegangen]] kan gi [[gulsott]]. 

En del kreftformer gir symptomer ved å danne [[hormoner]] eller gjennom å på annet vis påvirke organismens grunnleggende, allmenne funksjoner. Det finnes et antall såkalte [[Paraneoplastisk syndrom|paraneoplastiske syndromer]] der en kreft gir symptom fra andre organer eller organsystemer som ikke umiddelbart lar seg forklare av kreftens plassering. Svulster kan også gi mer akutte symptomer ved for eksempel å begynne å blø. Om en kreftsykdom gjør vondt eller ikke i de innledende fasene beror på hvor den sitter. Svulster i smertefølsomt vev har en tendens til å gjøre vondt tidligere enn svulster i mindre smertefølsomt vev. Hjernesvulster kan riktignok begynne med hodepine selv om hjernen selv ikke er smertefølsom, avhengig av det økte trykket i kraniet og smertereseptorer i omkringliggende vev. 

Kreftsykdommer brukte tidligere å innebære en sikker død, men takket være bedre behandlingsmetoder blir idag mange, statistisk sett, friske. 
Det finnes i dag effektive screeningmetoder for å finne mange former for kreft før sykdommen bryter ut for alvor, disse inkluderer [[mammografi]] for å finne brystkreft, celleprøver ([[PAP-smear]]) for å finne livmorhalskreft. Det finnes også en rekke definerte tumormarkører som gjør at forekomsten av en svulst kan påvises gjennom en enkel blodprøve, for eksempel PSA ([[prostataspesifikt antigen]]) for [[prostatakreft]]. 

== Behandling av kreft == 
De tre viktigste behandlingsmetodene er [[kirurgi]], [[strålebehandling]] og [[kjemoterapi]] med [[cytostatika]] (cellegift), hvor kirurgi er den viktigste for enkeltvise solide svulster mens kjemoterapi er mest effektivt for leukemi og kreft som har spredt seg ([[metastase]]). Det er som regel viktig at sykdommen oppdages tidlig. En kreft som har utviklet seg så langt at den har utviklet metastaser i andre organer enn den opprinnelige svulsten er vanskelig å kurere. 

I tillegg til metodene over kan hormonbehandling brukes for å behandle kreft organer som enten selv produserer hormoner eller er påvirket av dem. Kreft i prostata, eggstokker og brystkjertel er eksempler på kreftformer som ofte behandles med hormoner.<ref name="SNL">{{Kilde www| url = https://snl.no/kreft/behandling | tittel= Kreft - behandling | utgiver = [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|SNL]] | besøksdato = 26. desember 2014}}</ref> 

Immunterapi er en relativ ny behandlingsmetode - ettersom én av karakteristikkene kreftceller kan tilegne seg er å unngå [[Immunforsvar|immunforsvaret]], som kan potensielt drepe kreftcellen, er det av stor interesse å kunne "aktivere" pasientens immunforsvar og gjenvinne immunovervåkningen. "Immunosurveillance" eller "immunovervåking" er termen for en av kroppens forsvarsmekanismer som går ut på immuncellers evne til å oppdage kreftceller som noe ukjent og farlig, for deretter å eliminere disse fra kroppen. Derfor er immunforsvaret til pasienten målet for behandlingen, i motsetning til andre behandlingsformer som fokuserer på selve tumoren/svulsten. Flere former for immunterapi er under utvikling, blant disse er: kreftvaksiner, CAR (eng. "chimeric antigen receptor"), sjekkpunkt-blokkader og terapeutiske [[Antistoff|antistoffer]]. Imens enkelte kreftformer viser god effekt av immunterapi finnes det kreftformer som ikke har noen effekt. Effekten avhenger også av den individuelle pasienten, da ikke alle får samme virkning av behandlingen. 

== Hvordan leve med kreft ==
Å leve med en alvorlig diagnose kan medføre store omstillinger, både for den det gjelder og de pårørende. Nyere forskning sier at livskvalitet øker ved aksept fremfor benektelse. Etter hvert som kreft for flere går fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk sykdom oppstår flere utfordrende eksistensielle problemstillinger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Med ansikt mot døden|publikasjon=Dyade|dato=2012|forfattere=Vilde D. Haakensen (red.)|hefte=Nr. 2, 2012}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hvem blir vi når vi blir syke?|publikasjon=Dyade|dato=2020|forfattere=Eirik Jensen (red.)|hefte=Nr. 3, 2020}}</ref>

== Barn og kreft ==
Som regel oppstår andre former for kreft i barn i forhold til kreftformene hos voksne. Hos barn spiller livsstil- og miljøfaktorer mindre rolle i kreftutviklingen, da kreften skyldes som regel mutasjoner som har oppstått enten tidlig i livet eller som er medfødte.

Kreft er den andre hovedårsaken til dødsfall hos barn yngre enn 15 år, etter ulykker<ref>{{Kilde www|url=https://www.roswellpark.org/cancertalk/201209/top-5-pediatric-cancers-warning-signs|tittel=Top 5 Pediatric Cancers: The Warning Signs|besøksdato=2020-05-06|språk=en|verk=Roswell Park Comprehensive Cancer Center}}</ref>. Det kan være vanskelig å oppdage symptomer da disse kan være vage og kan variere sterkt avhengig av type svulst<ref>{{Kilde www|url=https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/barnekreft|tittel=Barnekreft|besøksdato=2020-05-06|språk=no|verk=Oslo universitetssykehus}}</ref>. For eksempel kan blåmerker være et tidlig symptom, men blåmerker er også svært normalt blant barn og unge med tanke på aktivitet og lek og trenger ikke å ha en underliggende årsak. Om forelder likevel gjenkjenner flere symptomer på kreft (som man kan lese mer om på [[Helsedirektoratet (2008–)|Helsedirektoratets]] sider<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/kreft-hos-barn|tittel=Pakkeforløp for kreft hos barn - Helsedirektoratet|besøksdato=2020-05-06|språk=no|verk=www.helsedirektoratet.no}}</ref>) bør man allikevel vurdere å kontakte lege.

Ifølge [[Barnekreftforeningen]] er de vanligste kreftformene blant barn og unge<ref>{{Kilde www|url=https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft|tittel=Barnekreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb|verk=Barnekreftforeningen}}</ref>:

* [[Leukemi]] (blodkreft)
* [[Lymfekreft]] (lymfomer)
* [[Hjernesvulst]]
* Solide svulster (beinsvulster)

Rundt 200 barn og unge (0-18 år) rammes hvert år av en kreftsykdom<ref>{{Kilde www|url=https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft|tittel=Barnekreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb|verk=Barnekreftforeningen}}</ref>. I 2018 var antall nye tilfeller på 187, noe som utgjør mindre enn 0,5% av alle nye krefttilfeller i Norge. Prognosen til barn med kreft har bedret seg betraktelig, og per 2018 overlever mer enn 85% av barna 5 år eller mer<ref>{{Kilde www|url=https://www.kreftregisteret.no/Temasider/kreftformer/Barnekreft/|tittel=Barnekreft|besøksdato=2020-05-06|språk=no|verk=www.kreftregisteret.no}}</ref>. Totaloverlevelsen av barnekreft i Norge er ca. 85%<ref>{{Kilde www|url=https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft|tittel=Barnekreft|besøksdato=2020-05-06|språk=nb|verk=Barnekreftforeningen}}</ref>.

== Krefttyper ==
{{Columns-list|colwidth=25em|
* [[Benmargskreft]]
* [[Benvevskreft]]
* [[Blodkreft]] (leukemi)
* [[Bløtvevskreft]]
* [[Brysthinnekreft]]
* [[Brystkreft]] (cancer mammae)
* [[Bukspyttkjertelkreft]]
* [[Eggstokkreft]] (ovariecancer)
* [[Endetarmskreft]] (rectumcancer)
* [[Hjernesvulst]]
* [[Hudkreft]]
* [[Leverkreft|Lever/gallekreft]]
* [[Livmorhalskreft]] (cervixcancer)
* [[Lungekreft]]
* [[Lymfekreft]] (lymfom)
* [[Magekreft]]
* [[Nyrekreft]]
* [[Nevroendokrine svulster|Nevroendokrin kreft]] (NET-kreft)
* [[Prostatakreft]]
* [[Skjoldkjertelkreft]]
* [[Spiserørskreft]] (øsofaguscancer)
* [[Tarmkreft]] (coloncancer)
* [[Testikkelkreft]] (testiscancer, [[germinalcelletumor]]es)
* [[Urinveiskreft]]
* [[Øyekreft]]
}}

== Statistikk ==
[[Kreftregisteret]] har en oversikt over nøkkeltall i forbindelse med kreft. Der kan man lese at flere menn enn kvinner får kreft i Norge, og at tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos eldre over 60 år. Nedenfor er et utdrag av statistikken de presenterer om forekomster av ulike former for kreft i Norge.

{| class="wikitable"
|+ Kreftdiagnoser stilt i Norge 2012<ref name="Kreftregisteret" /> 
|- 
! rowspan="2" valign="bottom" style="text-align: left;" | Type !! colspan="3" | Nye diagnoser !! colspan="3" | Dødsfall 
|- 
! Kvinner !! Menn !! Totalt !!Kvinner !! Menn !! Totalt 
|- 
| [[Brystkreft]] || 2956 || 28 || 2584 || 645 || 4 || 649 
|- 
| [[Malignt melanom|Føflekkreft]] || 875 || 880 || 1755 || 126 || 188 || 314 
|- 
| [[Livmorhalskreft]] || 330 || - || 330 || 68 || - || 68 
|- 
| [[Lungekreft]] || 1300 || 1602 || 2902 || 943 || 1242 || 2185
|- 
| [[Prostatakreft]] || - || 4919 || 4919 || - || 1006 || 1006  
|- 
| [[Tarmkreft]] || 1294 || 1423 || 2717 || 595 || 611 || 1206
|} 

== Se også ==
* [[Kreft hos hunder]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kreftforeningen.no/ Kreftforeningen]
* [http://www.oncolex.no Oncolex - Kreftleksikon for helsepersonell] {{Wayback|url=http://www.oncolex.no/ |date=20080410045434 }}
* [http://www.kreftlex.no Kreftlex - Kreftleksikon for pasienter og pårørende]
* [http://www.kreftregisteret.no/ Kreftregisteret]
* [http://www.radiumhospitalet.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=114 Kreftinformasjon fra Radiumhospitalet]
* [http://www.ub.uio.no/nora/noaister/result.html?VDP=762&PAGESIZE=50&SEARCHMODE=TOPIC&DOCUMENTTYPES=Doctoral+thesis& Norske doktoravhandlinger om kreft, i fulltekst]
* [http://www.helsebiblioteket.no/Kreft Helsebibliotekets sider om kreft]


{{Kreftformer}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kreft| ]]
[[Kategori:Sykdommer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]