Redigerer Kraken

[[Fil:Carta Marina.jpeg|thumb|Den svenske geistlige [[Olaus Magnus]]' fantasifulle «Carta Marina» fra [[1539]] viser en rekke sjøuhyrer i farvannene mellom Norge og Island. Kartet er tegnet i Italia og finnes i dag i to kjente kopier - en blir oppbevart i [[München]], den andre i biblioteket Carolina Rediviva i [[Uppsala]] i Sverige.]]
'''Kraken''', eller '''krakjen''', også omtalt i ubestemt form '''krake''', er et [[fabelvesen|fabeldyr]] fra norsk [[folketro]] i form av et kjempestort [[sjøuhyre]] eller en gigantisk [[fisk]] som fiskere skal ha sett langs kysten av [[Norge]], [[Island]] og [[Irland]].

Beretninger om kjempefisker finnes i mange kulturer langt tilbake i tid. Det norrøne skriftet ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet omtaler et slikt monster som [[Hafgufa]]. Det er også fortellinger om enorme havuhyrer i asiatiske farvann og i antikkens [[middelhavet|middelhav]] og [[Atlanterhavet|atlanterhav]]. Det uhyret som blir kalt kraken, er imidlertid første gang mer utførlig beskrevet av Bergensbispen [[Erik Pontoppidan]] på midten av [[18. århundre|1700-tallet]]. Han sammenligner det med en øy med armer og master. Andre har sidestilt det med [[Leviatan]]-aktige drager, [[linnorm]]er og [[sjøorm]]er<!-- i slekt med [[sjøorm]]en [[Nessie]] fra Loch Ness i Skottland og [[Seljordsormen]] i Seljordvatnet i Telemark -->. Atter andre, særlig på 1800-tallet, har tolket kraken som en [[kjempeblekkspruter|kjempeblekksprut]], og den engelsktalende verden bruker den norske betegnelsen som egennavn på et slikt monster. Dette har forsterket seg i moderne, [[anglo-Amerika|angloamerikansk]] [[populærkultur]]. Det er altså forskjellige tradisjoner som blandes sammen, også forestillinger om andre havuhyrer. Det gjennomgående trekket ved kraken er likevel størrelsen, enten det dreier seg om en fisk, [[hvaler|hval]], [[skilpadder|skilpadde]] eller blekksprut.

''Krake'' er på [[norsk]] og [[svensk]], og i formen ''Der Kraken'' eller ''die Kraken'' («kraken» eller «krakene») på [[tysk]], også navn på ''Polypus (Octopus) vulgaris'', en [[blekkspruter|blekksprutart]] med åtte armer.

== Etymologi ==
''Krake'' er et norsk og svensk ord som skal være i slekt med ord som ''krok'' og ''krykke'' og det [[shetland]]ske ''krekin'', som er et [[noanavn]] for [[hvaler|hval]].<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/129/32836.html Oppslagsordet «Krake» (substantivbetydning nr. 1) i ''Svenska Akademins ordbok'' (på svensk)]</ref> Ordet skal stamme fra «krake» i betydningen «krokete og kleint tre» eller «tørr granstamme med nakne greiner». Det [[islandsk]]e ''kraki'' ble brukt om «tynn stang med hake på» eller «treanker med en fastbundet stein».<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/129/32838.html Oppslagsordet «Krake» (substantivbetydning nr. 4) i ''Svenska Akademiens ordbok« (på svensk)]</ref> Ordet kan også brukes i flertallsformen ''kraker''. For eksempel skriver den danske forfatteren [[Thomas Christopher Bruun]] (1750-1834) tidlig på [[19. århundre|1800-tallet]]: «Det Diævelskab det (dvs. havet) i sin Barm udruger...Af Hayer, Orme, Kraker, Crocodiler.»<ref>[http://ordnet.dk/ods/opslag?id=482176 Oppslagsordet «Krake» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (på dansk)]</ref>, mens dikteren [[Jens Immanuel Baggesen|Jens Baggesen]] (1764-1826) skriver «(...) omsvømmet af Fiske, Haier, og Hvaler, og Kraker, og vildt sig boltrende Marsvin.»<ref>[http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=baggesen2003011202&printer=1 Jens Baggesens dikt «Første sang« fra ''Danfana'' (1816)]</ref>

Ordet ''krake'' har i nordiske språk flere betydninger, og kan også brukes om et «tynt og magert menneske», eller om  en dyrekropp generelt. Det liknende ordet ''krek'' ble derimot opprinnelig brukt om små krypdyr, insekter, marker, bløtdyr og andre kryp som ''kreker'' på bakken, det vil si «beveger seg slingrende».<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/131/33461.html Oppslagsordet «Kräk» i Svenska Akademins ordbok]</ref> For øvrig betyr «krake søker make» egentlig «kråke søker en maken» og er lånt fra dansk ''krage søger (eller finder) mage'' (på svensk ''kaka söker maka''), et spøkefullt uttrykk for at noen, som en skrikende kråke, roper etter sin likesinnede.<ref>[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=krage&submit=S%F8g Oppslagsordet «Krage» i ''Ordbog over det danske sprog'']</ref>

== Kraken i folketro, litteratur og populærkultur==
[[Fil:Erik Pontoppidan den Yngre.jpg|thumb|[[Erik Pontoppidan]], dansk forfatter, naturviter og biskop i Bergen, utgav i 1753 en norsk naturhistorie der en kan lese den første grundige beskrivelsen av Kraken.]]
[[Fil:Carta Marina Orca.jpg|thumb|Denne detaljen fra Olaus Magnus' «Carta Marina» fra 1539 (det store bildet øverst) viser hvordan karttegneren framstiller en [[hvaler|hval]] (''balena'' på latin) som blir angrepet av [[spekkhogger]]e (''orca'') i de nordlige havdypene ved sagnøya [[Thule]] (''Tile''). ]]
[[Fil:Colossal octopus by Pierre Denys de Montfort.jpg|thumb|Denne tegningen av [[malakologi]]sten Pierre Denys de Montfort fra [[1801]] bygger på franske sjøfolks beskrivelser av en [[kjempeblekkspruter|kjempeblekksprut]] som gikk til angrep utenfor kysten av [[Angola]].]]
[[Fil:Denys de Montfort Poulpe Colossal.jpg|thumb|Pierre Dénys de Montforts ''Poulpe Colossal'' angriper et handelsskip.]]
[[Fil:Giant octopus attacks ship.jpg|thumb|Enda en fantasifull framstilling fra 1800-tallet av en enorm blekksprut som angriper et skip.]]
[[Fil:Nemo Octopus.jpg|thumb|Kjempeblekkspruten i [[Jules Verne]]s roman om Kaptein Nemo fra 1870 skal være inspirert blant annet av fortellingene om Kraken i [[Alfred Tennyson]]s dikt ''The Kraken''.]]

===Sjøuhyrer i antikken===
Allerede i [[oldtiden|oldtida]] var det flere fortellinger om havuhyrer. I [[gresk mytologi|gresk]] og [[romersk mytologi]] nevnes for eksempel [[Skylla]], en omskapt prinsesse <!-- omskapt til et sjøuhyre med seks hoder og tre rader med tenner -->, og den enda verre [[Kharybdis]], som kunne gjøre seg om til en virvelvind. Sammen voktet de [[Messinastredet]] mellom Italia og Sicilia, og [[Odysseen|Odyseen]] forteller om hvordan de nesten slukte den greske sagnhelten [[Odyssevs]]. I [[Bibelen]] blir det litt mystiske havmonsteret [[Leviatan]] nevnt syv ganger.

Grunnlaget for slike forestillinger kan ha vært fiskere og sjøfolk som har sett uforklarlige havfenomener, [[hvaler]] og store [[blekkspruter]]. På tilsvarende måte kan forestillingen om kraken ha oppstått i [[middelalderen]].

===Kraken i Norden===
Den første og fyldigste skriftlige skildringen av kraken kommer fra den danske forfatteren og biskopen i Bergen [[Erik Pontoppidan]] d.y. (1698–1764). Han utgav verket ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, forestillende dette Kongeriges Luft, Grund, Fjelde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade'' i København i 1752 og 1753. Der omtaler han kraken som «det allerstørste monstrum marinum» (havuhyre). Han sier det blir kalt '''Kraken''', '''Kraxen''', '''Krabben''', '''Horven''', '''Søe-Horven''', '''Anker-Trold''' og '''havstramben'''. Etter at boka ble oversatt til engelsk få år seinere, ble Kraken mest kjent på engelsk. Det er rundt og flatt som ei flytende øy, og har enorme armer eller forgreininger som master med rær, så veldige at de kan trekke store skip med seg i dypet. Pontoppidan bygde sine beskrivelser på fortellinger fra norske fiskere. Når det på steder der vannet vanligvis var 80-100 [[favn]]ers dyp (140-180 meter), isteden bare viste seg å være 20-30 favner (40-50 meter), visste fiskerne at det var en krake under dem. De fortalte at kraken særlig kunne påtreffes om sommeren og likne skjær og holmer. Det kunne også samle seg masse fisk på ryggen av den, og fiskerne forklarte at de derfor kunne «fiske på kraken». Da gjaldt det bare å passe seg så det enorme dyret ikke plutselig steg opp til overflaten, veltet båter og dro dem ned i [[malstrøm]]men som oppstod da den dykket igjen. Pontoppidan forteller også hvordan dyret i noen få månender spiser, og i de påfølgende tømmer ut ekskrementer som farger vannet, gjør det tykt og mudderaktig og har en behagelig lukt og smak som lokker til seg flere fisker.

Fra [[Vestlandet]] finnes det noen få [[sagn]] og [[memorat]]er om Krakjen. Det vanligste sagnet forteller om noen fiskere som var ute med bunnsnøre. Plutselig merket de at det ble grunnere og grunnere under dem. De forstod da at det var Krakjen som var på vei opp, og de rodde til land så fort de bare kunne.

Fenomenet kan ha opphav i virkelige observasjoner av store blekkspruter eller i [[optisk illusjon|synsbedrag]] til havs, for eksempel [[luftspeiling]]er og lave skyformasjoner. I 1680 skal dessuten en mindre krake («måske en ung og uforsigtig, af det slags») ha strandet på [[Alstadhaug]] ved Levanger i Nord-Trøndelag der den omkom: «Dens langsom fortærede ådsel skal have fyldt et stort stykke af bemeldte Ulvangens fjord, og gjort den side så godt som impassable for folk af en delikat lugtelse.» I 1673 skal en kjempekrake på minst 30 meter ha gjort det samme på vestkysten av [[Irland]].

Kraken er imidlertid ikke omtalt i de norrøne [[sagalitteratur|sagaene]], men tilsvarende dyr som [[hafgufa|lyngbakr]] og [[hafgufa]] («havdamp») blir nevnt i [[Orvar-Odds saga|Örvar-Odds saga]] og i [[Kongespeilet]] fra omkring 1250. Teksten skildrer et sjøuhyre så stort som ei øy. Dyret blir sjelden sett, og teksten spekulerer på om det kanskje bare finnes ett eller to dyr i hele verden.

Den svenske naturforskeren [[Carl von Linné|Carl von Linne]] inkluderte for øvrig kraken i den første utgaven av sin systematiske naturkatalog ''[[Systema Naturae]]'' fra 1735. Der gav han dyret det vitenskapelige navnet ''Microcosmus'', men utelot det i seinere utgaver.

===Kraken som kjempeblekksprut===
Fra slutten av 1700-tallet har det vært flere beskrivelser av kraken som en type [[kjempeblekkspruter|kjempeblekksprut]]. Mange har også tolket Pontoppidans beretninger som det. De tidligste fortellingene beskriver imidlertid kraken oftere som [[krabber|krabbe]] enn blekksprut, og dyret har trekk som kan minne om [[hvaler]]. Andre egenskaper ved kraken kan likne på fenomener som kan oppstå ved undersjøisk [[vulkan]]sk aktivitet utenfor Island, for eksempel boblende vann,  plutselige og voldsomme havstrømmer og dannelsen av nye småøyer.

Den franske [[malakologi]]sten [[Pierre Denys de Montfort|Pierre Dénys de Montfort]] omtaler to typer kjempeblekkspruter i sitt [[molusk]]leksikon ''Histoire Naturelle Générale et Particulière des Mollusques'' som ble utgitt i 1802. Montfort påstår at den første typen, ''krakenblekksprut'', har blitt beskrevet både av norske sjøfolk,  amerikanske hvalfangere og antikke forfattere som [[Plinius den eldre]].  Den andre typen, som var mye større og ble kalt ''kjempeblekksprut'' (''Poulpe Colossal''), var rapportert fra et angrep på ei seilskute fra [[Saint-Malo]] utenfor kysten av [[Angola]].

Montfort våget seg senere på mer sensasjonelle påstander. Han mente at ti britiske krigsskip som hadde forsvunnet på mystisk vis en natt i 1782 måtte ha blitt angrepet og senket av gigantiske blekkspruter. Dessverre for Montfort visste britene hva som hadde skjedd med skipene, noe som førte til at Montfort ble blottlagt på formedelig vis. Pierre Dénys de Montforts karriere kom seg aldri etter dette, og han døde sultede og fattig i [[Paris]] rundt år 1820 (Sjögren, 1980). Til Pierre Dénys de Montfort forsvar kan man anføre at mange av hans kilder om «krakenblekkspruten» antagelig beskrev den helt relle [[kjempeblekkspruter|kjempeblekkspruten]], hvis eksistens ble bevist i 1857. Kjempeblekkspruter hadde lenge blitt ansett som mytologiske fabeldyr.

Kraken er også omtalt i den engelske poeten [[Alfred Tennyson]]s dikt ''The Kraken'' som ble utgitt i 1830. Diktets siste linjer har dessuten likhetspunkter med legenden om sjøuhyret Leviatan, som skulle komme opp til overflaten i endetiden. Tennysons beskrivelse har siden påvirket den franske forfatteren [[Jules Verne]], som omtaler en kjempeblekksprut i romanen ''[[En verdensomseiling under havet]]'', utgitt i 1870.

Fantasy-forfatteren [[John Ronald Reuel Tolkien|J.R.R. Tolkien]] brukte fortellingene om Kraken som inspirasjon for uhyret ved inngangen til ''[[Moria]]s miner'', omtalt i ''[[Ringens Brorskap]]'' som kom på engelsk i 1954 og 1955. Kraken er også brukt i flere sammenhenger seinere, blant annet som et veldig blekksprutmonster i de amerikanske eventyrfilmene om ''[[Pirates of the Caribbean|Pirates of the Carribean]]'' fra 2000-tallet.

===Tennysons ''The Kraken'' 1830===
Alfred Tennysons dikt ''The Kraken'' beskriver kraken som ligger på havets bunn i en evig, drømløs søvn, helt til [[dommedag]]:
: ''Below the thunders of the upper deep;''
: ''Far far beneath in the abysmal sea,''
: ''His ancient, dreamless, uninvaded sleep''
: ''The Kraken sleepeth: faintest sunlights flee''
: ''About his shadowy sides; above him swell''
: ''Huge sponges of millennial growth and height;''
: ''And far away into the sickly light,''
: ''From many a wondrous grot and secret cell''
: ''Unnumber'd and enormous polypi''
: ''Winnow with giant arms the slumbering green.''
: ''There hath he lain for ages, and will lie''
: ''Battening upon huge seaworms in his sleep,''
: ''Until the latter fire shall heat the deep;''
: ''Then once by man and angels to be seen,''
: ''In roaring he shall rise and on the surface die.''

===Jakob Wallenberg om kraken 1781===
Flere tekster fra 1700- og 1800-tallet refererer direkte eller indirekte til Pontoppidans beskrivelser av kraken. Tekstutdraget under er fra ''Kap. XVII Om en rar fisk'' i svensken Jakob Wallenbergs ''Min son på Galejan'' del 1 fra [[1781]].<ref>[http://www.iv.educ.goteborg.se/ostindiska/Dokument/wallenberg/del-1/jakob-kap17.htm Tekstutdrag fra Jakob Wallenbergs ''Min son på Galejan'' fra 1781] {{Wayback|url=http://www.iv.educ.goteborg.se/ostindiska/Dokument/wallenberg/del-1/jakob-kap17.htm |date=20070505174207 }}</ref> Her kalles kraken også ''krabbfisken''. Teksten inneholder for øvrig ironiske underdrivelser og omtaler den gigantiske kraken som «en liten insekt» og «icke stor»:

:''«Emellertid vill jag dock denna gången fägna honom med en liten insekt, sådan som jag undfått densamma av Norges lotsar. Det är kraken, eller den så kallade krabbfisken, vilken understundom säges besöka dessa vatten. Han är icke stor, ty huvud och stjärt inberäknad lär han ej vara längre än vårt [[Öland]] utanför Kalmar. Alla fiskare veta här att tala om honom. Han håller sig på sjöbotten, städse omringad av en oräknelig skara småfisk, som tjäna honom till föda och födas av honom igen. Ty hans måltid, om jag minns rätt vad biskop Pontoppidan skriver, räcker inte mer än tre månader i sänder, och andra tre månader åtgå till att smälta den bort. Under denna tiden närer han hela arméer av smärre fiskar med sina ofanteliga exkrementer. För den orsaken uppleta landets fiskare genom lodning hans lägerställe och idka där med bästa fördel deras hantering. Efter hand höjer han sig mer och mer, och så snart han nalkas vattubrynen på tiotolv famnar, är det hög tid för båtarne att flytta sig ur grannskapet. Ty i detsamma rusar lian opp, lik en flytande ö, sprutar Trollhätteströmmar fram ur sina förfärliga näsboror och slår omkring sig, så att vattnet i stora utvidgande rundlar yrar hela milen ikring. Månne denna icke är Jobs [[Leviatan]]? Han vore ju artig att ha. Fördenskull, om herrar naturälskare behagade först tinga husrum åt honom, kunde man sedan med lämningarne av vår sista pommerska armé låta palma'n över till Sverige.»''

===Om store bløtdyr i havet fra ''Svensk Familj-Journal'' 1869 ===
Også i ''Svensk Familj-Journal'' fra 1869<ref>[https://runeberg.org/famijour/1869/0158.html Svenska Familj-Journal 1869]</ref> gjentas flere av beskrivelsene fra Pontoppidans naturhistorie. Her omtales monsteret som en veldig «orm» med «taggar eller lysande horn» som armer:
:''»De norska fiskrarne» – berättar biskop Pontoppidan i sin naturalhistoria – »försäkra alla, utan minsta motsägelse i sina berättelser, att, då de lägga några mil ut på djupet, särskilt under de varmaste dagarne af året, synes hafvet plötsligen uppgrundas under deras båtar; och om de utkasta sank-lodet, händer det ofta, att de, i stället för 80 till 100 famnars djup, knappast finna 30. Det är kraken, som lägger sig emellan bottnen och det öfra vattnet. Vana vid detta fenomen, göra fiskrarne sina nät i ordning, vissa, att der finnes fisk i öfverflöd, i synnerhet [[torsk|stortorsk]] och [[sei|gråsej]], och de uppdraga dem rikligen belastade. Men om vattnets djup alltjemt förminskas, och om det tillfälliga och rörliga grundet stiger uppåt, då hafva fiskrarne ingen tid att förlora: det är ormen som vaknar, som rör på sig, som vill andas luft och utsträcka sina väldiga former i solen. Fiskrarne taga då till att ro af alla krafter, och när de omsider, på vederbörligt afstånd, kunna tryggt hvila sig, se de i sjelfva verket odjuret, som med öfra delen af sin rygg betäcker en sträcka af en och en half mil. Fiskarne, öfverraskade af uppåtstigandet, hoppa ett ögonblick i de fuktiga gropar, som äro bildade mellan upphöjningarne i djurets yttre betäckning; så utgå från denna flytande massa ett slags taggar eller lysande horn, som utbreda och resa sig, liknande med rår försedda master. Det är krakens armar; och hvilka armar! Så stor är deras styrka, att, om de fattade tågverket å ett linieskepp, de ofelbart skulle kullkasta detta. Efter att hafva dröjt en stund vid ytan, nedstiger odjuret med samma långsamhet, men faran är icke desto mindre för det fartyg, som möjligen befinner sig i grannskapet, ty i det att kraken sänker sig, sätter han så mycket vatten i rörelse, att hvirflar och strömmar uppstå, lika förfärliga som den ryktbara Malströmmen.»'' 
<!--

===«Kraken» omtalt i ''Nordisk familjebok'' fra 1911===

:''Kraken 1. Hor v en, ett till fabelns område hörande hafsvidunder, om hvilket E. Pontoppidan, med stöd af norska fiskares utsagor, visste förtälja sällsamma ting i "Norges naturlige historie" (1752- 53). Så, när fiskare någon het sommardag i vindstilla rott ut ett par mil från kusten och enligt vanlig beräkning borde påträffa 80-100 famnars djup, händer det stundom, att lodet bottnar på 20-30 famnar. Men i detta vatten stå de allra mest ymniga stim af torsk och längor. Då är man på det klara med, att kraken håller till där nere; det är han, som bildar den konstgjorda höjningen af bottnen och genom sina afsöndringar lockar dit fisk. Men om de metande märka, att kraken höjer sig, gäller det att ro undan, allt hvad tygen hålla. Efter få minuter kan då odjuret ses lyfta öfver vattenytan öfversta delen af sin kropp, hvilken på en fjärdedels mil i omkrets ter sig som en samling blindskär, behängda med vaggande, hafstånglika utväxter. Slutligen resa sig i vädret några blänkande, nedtill allt tjockare spetsar (1. fångarmar), som t. o. m. kunna visa sig höga som skeppsmaster. Efter en stund ger sig kraken åter till att sjunka, och.man får då akta sig för att råka in i den sughvirfvel, som därvid bildas. (Jfr J. Furö, "Fra Ishavets kyster", s. 9 ff.). Möjligen ha jättelika hafspolyper gett anledning till denna sägen. (O. A. ö.)''<ref>[https://runeberg.org/nfbn/0629.html Oppslagsordet «Kraken» i ''Nordisk familjebok'' fra 1911]</ref>
---

1 favn = 6 fot = ca 1,8 m

---
http://www.1911encyclopedia.org/Kraken

KRAKEN, in Norwegian folk-lore, a sea-monster, believed to haunt the coasts of Norway. It was described in 1752 by the Norwegian bishop Pontoppidan as having a back about a mile and a half round and a body which showed above the sea like an island, and its arms were long enough to enclose the largest ship. The further assertion that the kraken darkened the water around it by an excretion suggests that the myth was based on the appearance of some gigantic cuttle-fish.
See J. Gibson, Monsters of the Sea (1887); A. S. Packard, "Colossal Cuttle-fishes," American Naturalist (Salem, 1873), vol. vii.; A. E. Verrill, "The Colossal Cephalopods of the Western Atlantic," in American Naturalist (Salem, 1875), vol. ix.; and "Gigantic Squids," in Trans. of Connecticut Academy (1879), vol. v.
-->

==Andre sjøuhyrer==
[[Fil:Seljord komm.svg|thumb|[[Lindorm]]er eller [[sjøorm]]er er kjent fra [[folketro]]en. Forestillingen om [[Seljordsormen]] er kjent fra [[Seljordsvatn|Seljordsvannet]] og pryder [[Seljord]]s [[landskapsvåpen|kommunevåpen]].]]
Kraken er ett av en mengde sjøuhyrer fra gamle [[myte]]r, [[sagn]] og [[eventyr]]. Slike vesener finnes for eksempel i [[gresk mytologi]] der havguden [[Poseidon]], som tilsvarer [[Neptun (gud)|Neptun]] i [[romersk mytologi]], hersker over flere lavere havguddommer og sjømonstre. Lista viser noen havmonstre fra forskjellige mytologiske tradisjoner: 
* [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]], et gresk mytologisk uhyre i form av en vannslange med ni hoder
* [[Havhesten]], sjøuhyre fra norsk folketro
* [[Illuyanka]], drakeliknende sjømonster fra hettittisk mytologi
* [[Kharybdis]], altoppslukende sjøuhyre fra gresk mytologi
*Kudulla, uhyre i [[Snåsavatnet]]
* [[Leviatan]], sjøuhyre fra [[Jobs bok]] i [[Det gamle testamente]]
* [[Midgardsormen]], sjøuhyre fra norrøn mytologi
* [[Lindormer]] eller [[sjøorm]]er
* [[Skylla]], gresk sjømonster kjent fra [[Odysseen]]

==Se også==
* [[Overnaturlige vesener]]
* [[Hafgufa]] (havdamp)
* [[Kjempeblekkspruter|Kjempeblekksprut]]
* [[Kryptozoologi]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20051218022712/http://www.udstillinger.dnlb.dk/Fabeldyr/Fabeldyr/Kaempefisk.html Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige Bibliotek: Kort om kraken og andre kæmpefisk (på dansk)]
* [https://web.archive.org/web/20070626213121/http://monsters.monstrous.com/kraken.htm monstrous.com: Kraken (på engelsk)] 
* [http://unmuseum.mus.pa.us/kraken.htm Lee Krystek: The Kraken (på engelsk)]
* [http://www.occultopedia.com/k/kraken.htm occultopedia.com: Kraken (på engelsk)] 
* [http://www.strangescience.net/stsea2.htm Liste over gamle sjøuhyrer (på engelsk)]
* {{Wiktionary|krake}}
{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fabelvesen]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]
[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Kjemper]]