Redigerer Kraftverkene i Orkla

{{Infoboks firma}}[[File:Kraftverkene i Orkla.jpg|mini|Kart over kraftverkene med vassdrag og tunneler.]]
'''Kraftverkene i Orkla''' er et system av [[vannkraftverk]] som utnytter vannføring og fallhøyder i [[Orkla (elv)|Orklavassdraget]] med bielver. Nedbørsfeltet ligger i [[Oppdal]], [[Tynset]], [[Rennebu]] og [[Orkland]] kommuner.

Kraftverkene i Orkla DA er selskapet som ble opprettet med formål å utbygge Orklavassdraget, det ble vedtatt opprettet 1973 av [[Eidsiva vannkraft|Hedmark Kraftverk]], [[TrønderEnergi|Sør-Trøndelag Kraftselskap]] og [[Trondheim Elektrisitetsverk]]{{tr}}. Fellesselskapet fikk navnet Kraftverkene i Orkla (KVO). Konsesjonssøknad for samlet utbygging ble levert [[NVE]] i januar 1975. Den første søknad for begrenset utbygging av Orkla/Grana ble levert allerede 1971. Konsesjonssøknaden ble godkjent av Stortinget i mai 1978 og tillatelser til noen endringer i planene ble gitt årene etter{{tr}}. Den planlagte neddemmingen av landområder skapte strid og det ble demonstrasjoner blant annet i Innerdalen i [[Kvikne]] i 1980. 

Utbyggingen kostet i alt {{formatnum:2737}} millioner kroner (i 1985), medregnet kraftlinjer, noe som er omtrent 14&nbsp;% over opprinnelige budsjett. Selve kraftverkene sto for omtrent halvparten av byggekostnadene, mens regulering utgjorde en firedel.<ref name=KVO1986/> Kraftverkene gir en samlet årsproduksjon på omkring {{formatnum:1300}} GWh. Utbyggingen omfattet fem magasiner, 100 km tunneler, og 100 km veier. Det gikk med over {{formatnum:5000}} årsverk arbeidsinnsats i byggingen, mens det kreves om lag 30 personer til løpende drift av kraftverkene.<ref name=Orkla>Kraftverkene i Orkla: ''Utbygging av Orklavassdraget'' (udatert hefte).</ref>

[[Fil:Vollan bru1.jpg|mini|Orkla ved Vollan i Kvikne.]]
Fra 1978 til 1985 ble fem kraftverk langs [[Orkla (elv)|Orkla]] satt i drift. Driftssentralen ble bygd 1982 og ligger på [[Berkåk]] i [[Rennebu]], teknisk operatør er [[TrønderEnergi]]. Produksjonen i et middelår er {{formatnum:1250}} millioner [[kWh]]. Investeringskostnaden ved utbyggingen var 3,10 kr/kWh (i 1986 korrigert for konsumprisindeks og kapitalkostnader i byggeperioden). Utbyggingen medførte neddemming av arealer og redusert vannføring i elvene. Utbyggingen omfattet Ulset, Litjfossen, Brattset, Grana og Svorkmo kraftverker. Anlegg av tunneler ble blant annet utført med fullprofil boremaskiner på opp mot 4,5&nbsp;m. Magasinene er utført både som steinfyllingsdammer (f.eks. Falningsjøen) og betongdammer (f.eks. Sverjesjøen). Svorkmo kraftverk har ikke reguleringsmagasin, men tar vann direkte fra Orkla. Svorkmo kraftverk skulle blant annet bidra til å hindre at økt vannføring fra kraftverkene lenger oppe skulle skape isproblemer. Kraftverk nedstrøms utnytter vannføring fra kraftverk lenger opp i vassdraget slik at Svorkmo kraftverk kan utnytte vann fra alle kraftstasjonene ovenfor. Det totale nedbørsfeltet er {{formatnum:2642}}&nbsp;km² og det totale årlige tilsiget er {{formatnum:1833}} millioner m² vann.<ref name=KVO1986>Kraftverkene i Orkla (1986): ''Orkla-utbyggingen. En oversikt over utbyggingen og kostnadene.'' Berkåk, 1986.</ref>

Utbyggingen medførte reduserte vannføring i sideelver og endret vannføring i selve Orkla. Reguleringsmagasinene førte også til neddemming av følgende områder (dekar i tillegg til naturlige innsjøer): Falningssjøen {{formatnum:1900}} [[dekar]], Sverjesjøen 350 dekar, Innerdalen {{formatnum:6500}} dekar, Nerskogen {{formatnum:6900}} dekar, totalt havnet over {{formatnum:15000}} dekar mark under vann. Neddemmingene innebar også flytting av 13 setre, 3 naust og 23 hytter.<ref name=Orkla/>

==Kraftverk==
[[File:Brattset kraftverk.JPG|mini|Brattset kraftverk i Trøndelag]]
Kraftverkene i Orkla omfatter nedbørfelt, magasin, tunneler og stasjoner i [[Innlandet]] og [[Trøndelag]] fylker:<ref name=KVO1986/>
{| class="wikitable"
|-
! Kraftverk!! Årsproduksjon [[GWh]] !! Effekt [[MW]] !! Fallhøyde meter !! Magasiner !! Volum mill. m³ !! Nedbørfelt km² !! Merknad
|-
| [[Ulset kraftverk|Ulset]] || align="right" | 140 ||align="right" | 35 ||align="right" | 325 || [[Falningsjøen]] og [[Sverjesjøen]] ||align="right" | 132 ||align="right" | 225 ||
|-
| [[Litjfossen kraftverk|Litjfossen]] ||align="right" | 160 ||align="right" | 75 ||align="right" | 289 || [[Innerdalsvatnet|Innerdalsdammen]] ||align="right" | 153 ||align="right" | 383 ||
|-
| [[Brattset kraftverk|Brattset]] ||align="right" | 400 ||align="right" | 80 ||align="right" | 273 || [[Storfossdammen]] ||align="right" | 2 ||align="right" | {{formatnum:1041}} || Utnytter vann fra [[Ulset kraftverk|Ulset]] og [[Litjfossen kraftverk|Litjfossen]], totalt nedbørsfelt.
|-
| [[Grana kraftverk|Grana]] ||align="right" | 280 ||align="right" | 75 ||align="right" | 462 || [[Granasjøen]] ||align="right" | 139 ||align="right" | 292 ||
|-
| [[Svorkmo kraftverk|Svorkmo]] ||align="right" | 270 ||align="right" | 55 ||align="right" | 99 || (ikke magasin) ||align="right" | 0 ||align="right" | {{formatnum:2642}} || Inntak direkte fra Orkla ved Bjørsetdammen i [[Meldal (tettsted)|Meldal]], fra Raubekken på [[Løkken Verk]] og elva [[Svorka]] ved [[Svorkmo]]. Nedbørsfelt omfatter vassdraget og kraftverkene ovenfor.
|-
|Sum  ||align="right" | {{formatnum:1250}} ||align="right" | 320 ||  || ||align="right" | 426 ||align="right" | {{formatnum:2642}} ||
|}

== Eierstruktur==
*[[Statkraft]] Energi AS 48,6&nbsp;%
* [[TrønderEnergi AS]] 35,0&nbsp;% 
* [[Hafslund Eco Vannkraft Innlandet]] (tidligere Eidsiva vannkraft AS) 12,0&nbsp;% 
* Nord Østerdal Kraftlag Andelsverk 4,4&nbsp;%

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kommunenvar.no/?div_id=213&pag_id=215&art_id=1731 kommunenvår.no om Kraftverkene i Orkla (KVO)]
* [https://web.archive.org/web/20130315041806/http://www.nve.no/no/Kulturminneplaner/Kraftoverforingen/Kraftledninger/L23/ Norges vassdrags- og energidirektorat]

{{Orklaverkene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kraftverkene i Orkla DA| ]]
[[Kategori:Næringsliv i Rennebu]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1973]]
[[Kategori:1973 i Norge]]