Redigerer Kotelnijøya

{{Infoboks øy
|zoom = 4
}}
[[Fil:NEWSIB2Kotel.png|thumb|Kotelnyjøya]]
[[Fil:NEWSIB2Bung.png|thumb|Bunge Land]]
[[Fil:NEWSIB2Fadd.png|thumb|Faddejevskij]]
'''Kotelnijøya''' ([[Russisk språk|russisk]]: Остров Котельный) og '''Faddejevskijøya''' (О. Фаддеевский) er navn på to deler av ei øy i [[Nysibirøyene]] i [[Russland]]. De blir ofte oppført som to separate øyer på mange kart. En flat, lavtliggende slette knytter sammen de to delene. Sletten blir kalt '''Bunge Land''' (Бунге Земля; Bunge Zemlja).

Som ei enkelt øy er Kotelnij/Bunge/Faddejevskij en av de 50 største øyene i verden.<ref name=anonymous1911>anonymous, 1911, [http://www.1911encyclopedia.org/New_Siberia_Archipelago New Siberia Archipelago]   {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/New_Siberia_Archipelago |date=20071222172554 }}</ref> Øyene tilhører republikken [[Sakha]] og er nesten helt folketomme. 

* '''Kotelnijøya''' utgjør den største delen av gruppen med et areal på 11 665 km². Området er berglendt med det høyeste punktet 374 meter over havet kalt ''Malakatyn-Tas''. ''Tsjukotsjia'' er ei elv som renner vestover og munner ut i [[Laptevhavet]]. Det totale arealet på hele øya, inkludert Bunge Land og Faddejevskij er 23 165 km².<ref>[[Store Sovjetiske Leksikon]]</ref>

* '''Bunge Land''' ligger mellom Kotelnij og Faddejevskij og er sandete og flat. Området er på 6 200 km². Siden det meste av landområdet bare varierer i høyde mellom 2 og 12 meter over havet, blr det av og til oversvømt ved [[stormflo]], bortsett fra et lite området sørvest på øya som ligger 11 til 21 meter over havet. Bunge Land er oppkalt etter den russiske zoologen og oppdageren [[Aleksander von Bunge]].<ref name=anonymous1911/>

* '''Faddejevskij''' er ei stor halvøy som strekker seg østover. Til tross for halvøyas betydelige størrelse på 5 300 km² er den relativt flat med høyeste punkt bare 65 meter over havet. Faddejevskij er oppkalt etter pelsjegeren Faddehev, som bygde den første bosetningen her.

== Geologi ==
Kotelnijøya består av [[sedimentære bergarter]] og sediment fra tidlig [[paleozoikum]] til sen [[kenozoikum]]. De eldste bergartene er bergarter med forsteininger, [[kalkstein]] og [[dolomitt]] fra [[ordovicium]] til tidlig [[Devon (geologi)|devonsk tid]]. Fra nyere devonisk tid fram til [[Karbon (geologi)|karbonsk tid]] finnes det bergrgarter med innlagret kalkstein, dolomitt, [[sandstein]] og [[konglomerat]] over det sedimentære laget. Laget fra [[permtiden]] og [[juratiden]] består av innlagret [[leirstein]], [[siltstein]] og sandstein. Alle disse sedimentære bergartene er forkastet og foldet i komplekse [[antiklinal]]er og [[synklinal]]er, med innslag av tynne [[gangbergart|ganger]] av [[grønnstein]].<ref name=kosko1>Kosko, M.K., B.G. Lopatin og V.G. Ganelin, 1990, ''Major geological features of the islands of the East Siberian og Chukchi Seas and the Northern Coast of Chukotka.'' Marine Geology. vol. 93, s. 349–367.</ref><ref name=fujita1>Fujita, K. og D.B. Cook, 1990, ''The Arctic continental margin of eastern Siberia'', i A. Grantz, L. Johnson og J. F. Sweeney, eds., s. 289-304, The Arctic Ocean Region. Geology of North America, vol L, Geological Society of America, Boulder, Colorado.</ref> Sedimenter fra [[kvartærtiden]] til [[holocen]] som er fra 1&nbsp;500 til mer enn 55&nbsp;000 [[radiokarbon]]år gamle ligger under [[Terrasser (geologi)|elveterrasser]] i elvedalene til Balyktakh og Dragotsennaja. Tykk [[permafrost]] har utviklet seg i disse avleiringene.<ref name=Makeyevothers2003>Makejev, V.M., D.P. Ponomareva, V.V. Pitulko, G.M. Tsjernova og D.V. Solovjeva, 2003, [http://www.jstor.org/pss/1552329 ''Vegetation and Climate of the New Siberian Islands for the past 15,000 Years'']. Arctic, Antarctic and Alpine Research, vol. 35, no. 1, s. 56-66.</ref>

På Bunge Land og den sørvestlige delen av Kotelnyjøya er det relativt løse sedimenter fra tidlig [[Kritt (geologi)|krittid]] til kvartærtid over foldete og forkastete sedimentære bergarter. De eldste av disse sedimentene er [[leire]], [[silt]] og sand fra tidlag krittid som inneholder konglomerat, [[tuff]], tuffaktig sandstein, [[kull]] og på toppen [[rhyolitt]]. Sedimentene fra sen krittid ligger under elvesand fra [[eosen]] til [[pliocen]] og inneholder lag av leire, silt, grus, [[brunkull]] og forkullet trevirke.<ref name=kosko2>Kosko, M.K. og G.V. Trufanov, 2002, [https://archive.today/20120527060158/http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6V9Y-47426HP-1&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=0c2ea2411cc5f011fb2dc7382df73d62 ''Middle Cretaceous to Eopleistocene Sequences on the New Siberian Islands: an approach to interpret offshore seismic''.] Marine and Petroleum Geology. vol. 19, no. 7, s. 901–919.</ref>

Faddejevskijøya og Bunge Land består av løse sedimenter fra tidlig krittid til kvartærtid. Over disse sedimentene ligger elveleire og [[innsjø|lakustrin]] leire og silt fra eosen som inneholder sjeldne leier av sand, brunkull og grus. I nord går disse sedimentene gradvis over til marin leire med fossile [[musling]]er. Eosensedimentene ligger under fossilholdige, jordsand og marin sand fra [[oligocen]] til [[miocen]] som inneholder lag av leire, gjørme, grus og brunkull. Dette sandlaget er dannet i elva, innsjøer eller i havet og over denne sanden ligger tilsvarende gjørme, silt og sand fra pliocen.<ref name=kosko2/>

Overflaten av Faddejevskijøya og Bunge Land består stort sett av avleiringer fra kvartærtiden. Et lag av elve- og innsjøavleiringer fra sen kvartærtid til [[holocen]] dekker sentrale og sørlige deler av Faddejevskij. Avleiringene fra mellom - og sen kvartærtid dekker den nordlige delen av øya. Permafrosten er omtrent 400-500 meter tykk. Den sentrale sletta på Faddejevskij har i stor grad blitt endret av termokarstprosesser. Sletten har dype innsnitt etter smelting av permafrosten om sommeren. Mange bajdzjarakher, [[pingo|termokarsthauger]], ligger rundt i landskapet. Disse har oppstått som følge av smelting av mangekantede iskiler i permafrosten.<ref name=Andreevothers2001>Andrejev, A. A., D. M. Petejet, P. E. Tarasov, F. A. Romanenko, L. V. Filimonova og L. D. Sulerzjitskij, 2001, [http://www.jstor.org/pss/1552274 ''Late Pleistocene Interstadial Environment on Faddeyevskiy Island, East-Siberian sea, Russia.''] Arctic, Antarctic and Alpine Research. vol. 33, no. 1, s. 28-35,</ref>

== Vegetasjon ==
Gress og [[tundra]] dekker hele Faddejevskij og det meste av Kotelnyj. Tundraen består av lavtvoksende gress, siv, [[moser]], [[lav]] og [[levermoser]]. Disse plantene dekker det meste av overflaten. Jordsmonnet er typisk fuktig, finkornet og ofte bakkete.<ref name=CAVM2003>CAVM Team, 2003, [http://www.geobotany.uaf.edu/cavm/download.shtml Circumpolar Arctic Vegetation Map]. Skala 1:7,500,000. Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) Map No. 1. U.S. Fish and Wildlife Service, Anchorage, Alaska</ref>

Dvergkratt og urtetundra dekker hele Bunge Land og den østlige delen av Kotelnijøya. Denne typen tundra består av tørr tundra som dekker deler av overflaten (20-80 %). De dominerende plantene er dvergkratt og urter som Dryas spp. og Salix arctica, som er mindre enn 5 cm høye. Lav er også vanlig.<ref name=CAVM2003/>

== Nærliggende øyer ==
* Langt inne i ei bukt på nordsiden av Kotelnyj ligger '''Skrytyjøya''' (''Ostrov Skrytyj'') {{koord|75.667|N|140.833|E}}. Den er 11 km lang og 5,5 km bred. 
* Like nordvest for Bunge Land ligger to øyer, '''Zjeleznjakovøya''' (Ostrov Zjeleznjakova), like utenfor det nordvestligste nesset, og øst for nesset ligger '''Matarøya''' (''Ostrov Matar''). Begge øyene er omtrent 5 km lange. 
* '''Nanosnyjøya''' {{koord|76.283|N|140.416|E}} er ei lita øy nord for bukta mellom Kotelnyj og Bunge. Den er formet som en C og er bare 4 km lang, men er nevneverdig som den nordligste øya i Nysibirøyene. Ostrov Figurina skal visstnok ligge 30 km øst for Nanosnyj, men holder på å forsvinne på grunn av erosjon og er kanskje alt borte.<ref>[http://www.ecotours.ru/english/tours/lena.htm Figurina]   {{Wayback|url=http://www.ecotours.ru/english/tours/lena.htm |date=20080420130744 }}</ref>

== Historie ==
Øya ble offisielt oppdaget av den russiske jegeren Ivan Ljakhov og kjøpmannen Protodjakonov i [[1773]]. I 1770 hdde Ljakhov lagt merke til  reinsdyrspor i retning over havisen mot øst. I 1773 oppdaget han og Protodjakonov Ljakohvskijøyene med båt ved å følge retningen av sporene. Videre fra Ljakovskijøyene oppdaget de Kotelnyjøya og oppkalte «Grytøya» etter en [[kobber]]gryte som de fant der. Hvem som hadde besøkt Kotelnyj og etterlatt kobbergryta er ukjent.<ref name=Mills1>Mills, W. J., 2003, ''Exploring polar frontiers: a historical encyclopedia.'' ABC CLIO Publishers, Oxford, United Kingdom.</ref> Tidligere er denne øya blitt kalt Thaddeusøya eller Thaddeusøyene på enkelte kart. 

[[Jakov Sannikov]] foretok flere jakt- og kartekspedisjoner til området mellom 1800 og 1810. På en av disse ekspedisjonene oppdaget han Faddejevskijøya. I 1809-1810 var Sannikov fører for [[Matvej Gedensjhtrom]]s kartografiske ekspedisjon til [[Nysibirøyene]]. Sannikov rapporterte om et «nytt land» han mente å se nord for Kotelnyj i 1811. Dette var opphavet til det myteomspunne '''Zemlja Sannikova''' eller [[Sannikov Land]].<ref name=Mills1/>

I 1886 mente baron [[Eduard Toll|Eduard Von Toll]] at han også hadde sett et ukjent land nord for Kotelnyj og regnet med at det var det såkalte Sannikov land.

== Strategisk betydning ==
Fra 1933 til 1993 var det en viktig base for [[Nordflåten]] anlagt på Kotelnijøya, samlokalisert med en arktisk forskningsstasjon.  I 2013 ble det vedtatt å gjenopprette basen, ved først å anlegge en midlertidig flystripe kalt ''Temp''. Flystripen ble brukt i september 2013 for å utplassere forsyninger og personell for å betjene russiske sjøstridskrefter i De nysibirske øyene, under flaggskipet slagkrysseren ''Petr Velikiy''.<ref name=barentsobserver>{{kilde www |url=http://barentsobserver.com/en/security/2013/09/remotest-russian-arctic-new-navy-base-17-09 |tittel=In remotest Russian Arctic, a new Navy base |forfatter=Atle Staalesen |utgiver='''Barents Observer''', 17. september 2013 |besøksdato=13. november 2013 |arkiv-dato=2013-10-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131014162107/http://barentsobserver.com/en/security/2013/09/remotest-russian-arctic-new-navy-base-17-09 |url-status=død }}</ref> I 2015 var basen ferdig etablert med et standard bygningskompleks kalt ''Arktikskij Trilistnik''.<ref>{{kilde www |url=http://www.newsweek.com/tour-russias-giant-new-arctic-military-base-585759 |tittel=Take a tour of Russia's giant new Arctic military base |språk=en |utgiver=[[Newsweek]] |dato=18. april 2017}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arktis]]
[[Kategori:Øyer i Sakha]]
[[Kategori:Øyer i Polhavet]]