Redigerer Kosmologi

[[File:HUDF-JD2.jpg|thumb|300px|[[Hubble Ultra Deep Field]], et bilde av et lite område av [[universet]] samlet inn av [[Hubble Space Telescope]] fra 2003 til 2006, representerer det dypeste vi har kunne se ut i verdensrommet. Bildet viser [[galakse]]r av forskjellig alder, størrelse, form og farge. De minste, rødeste galaksene, er noen av de mest fjerne og eksisterte da universet bare var 800 millioner år gammelt.]]
'''Kosmologi''' (fra [[gresk]] κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «[[lære]]», ordet ''kosmos'' betyr orden) er [[studie]]t av og [[teori]]er om [[universet]] i sin helhet. Selv om ordet er av relativt ny opprinnelse, og første gang ble brukt av [[Christian Wolff (filosof)|Christian Wolff]] i hans ''Cosmologia Generalis'' fra [[1730]], har kosmologien en lang historie innenfor [[vitenskap]], [[filosofi]] og [[religion]].

== Kosmologiens ulike grener ==
[[Fil:Aurora zodiac.jpg|thumb|[[Zodiak]] fra manuskriptet ''[[Aurora Consurgens]]'' («den oppstigende morgenrøden»), et [[alkymi]]stisk traktat fra omkring 1420.]]
[[File:Flammarion.jpg|thumb|«[[Flammarions tresnitt]]» av ukjent kunstner ble gjengitt første gang i Camille Flammarions ''L'atmosphère: météorologie populaire'' (1888). Bildet viser et menneske som kryper under kanten der [[Himmelhvelving|himmel]] og jord møtes som om himmelhvelvingen var en fast halvkule, for å se [[empyrén]] (''empyreum'') utenfor, den øverste, ytterste [[sfære]]n eller ildhimmelen i [[antikken]].]] 
Den tidligste formen for kosmologi finnes i [[verdensreligion]]enes [[skapelsesberetning|opphavsmyter]], som søker forklaringer hvordan verden oppsto og hva verden består av. Oppfatninger om verdens skapelse ([[kosmogoni]]) og undergang ([[eskatologi]]) danner i religionene et rammeverk for å forstå [[mennesket]]s plass i universet og dets forhold til [[gud]](ene).

Gjennom [[antropologi]]en har vi også fått innblikk i naturreligiøse kosmologier. Grunnleggende viktig for vår forståelse av disse er antropologen [[Eduardo Batalha Viveiros de Castro]]s beskrivelser av [[multi-naturalisme]] og [[perspektivisme]] blant [[amerikanske indianere]].

I moderne tid har [[fysikk]]en og [[astrofysikk]]en kommet til å spille en sentral rolle i utformingen den fysiske kosmologien, det vil si forståelsen av [[Det observerbare universet|universet]] gjennom [[vitenskapelig]] [[observasjon]] og [[eksperiment]]er. Den fysiske kosmologien befatter seg med [[universets dannelse]] og utstrekning. Det rådende [[paradigme]]t sier at universet ble til gjennom en form for kosmisk eksplosjon for ~13.7 ± 0.2 milliarder år siden<ref>[http://arxiv.org/abs/astro-ph/0302209 First Year Wilkinson Microwave Anisotropy Probe (WMAP) Observations: Determination of Cosmological Parameters]</ref>- det såkalte [[Big Bang]]. Fra begynnelse til opphør vil universet gjennomgå ei utvikling styrt av [[fysiske lover]].

Mellom de religiøse [[dogme]]ne og vitenskapen står [[filosofi]]ens [[metafysisk]]e kosmologi. Metafysikken søker å trekke logiske konklusjoner om universets, menneskets og Guds natur basert på et sett av antakelser basert på kjensgjerninger lånt fra religionene eller ved observasjon. Ett eksempel er [[det kosmologiske gudsbevis]], som baserer seg på den slutningen at [[eksistens]]en av et univers krever en skaper.

== Religiøs kosmologi ==
Mange verdensreligioner har skapelsesberetninger som forklarer opphavet til universet og til livet. Ofte er disse å betrakte som religiøse dogmer, men i noen tilfeller utvides de gjennom bruk av filosofiske og metafysiske [[argument]]er, som for eksempel i ''[[det kosmologiske gudsbevis]]''.

Ifølge det store flertallet av opphavsmyter blir verden skapt ved en aktiv handling av gud(ene), som også har skapt menneskene. Som regel blir da universet av sin skaper gitt en viss hensikt, og på den måten setter det rammer for menneskets plass i verden og menneskets forhold til Gud. I mange religioner forutses også [[verdens undergang]], enten som et resultat av gudenes inngripen eller nedlagt i den ved skapelsen.

Mange religioner aksepterer den fysiske kosmologien; for eksempel mener [[den romersk-katolske kirken]] å finne en første årsak i big-bang-teorien.

== Naturreligiøs kosmologi ==
Til forskjell fra religion er kosmologi et grunnleggende viktig behov i alle verdens samfunn. Kosmologi handler mye om et [[behov]] for å se seg selv som en del av den store sammenhengen, uavhengig av om man tror på Gud ([[teisme]]) eller ikke ([[ateisme]]), om man er fattig ([[u-land]]) eller rik ([[i-land]]). Kosmologi kan derfor kalles et universelt menneskelig behov, noe som må ligge til grunn for følelse av [[tilhørighet]] og opplevelse av et godt liv. Naturreligiøse kosmologier finnes hos [[samer]], [[skogfinner]], australske [[aboriginer]], indianere i Mellom- og Sør-Amerika og i mange andre samfunn over hele verden der [[sjamanisme]] er utbredt.

== Fysisk kosmologi ==
I sin tidligste form svarer fysisk kosmologi til det som kalles [[sfærisk mekanikk]]; studiet av de himmelske sfærene. De greske filosofene [[Aristarkhos]] og [[Aristoteles]], og den gresk-egyptiske astronomen [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] framsatte ulike kosmologiske teorier. Særlig var Ptolemaios' [[geosentrisme|geosentriske]] [[verdensbilde]] en vidt akseptert teori inntil [[Nikolaus Kopernikus]] - og i sin tur [[Tycho Brahe]], [[Johannes Kepler]] og [[Galileo Galilei]] - lanserte et [[heliosentrisme|heliosentrisk]] system på 1500-tallet.

Med [[Isaac Newton]]s utgivelse av ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|Principia Mathematica]]'' i 1687 ble problemet med himmellegemenes bevegelser endelig løst. Newton bidro med de nødvendige forutsetningene for [[Keplers lover]], og Keplers gravitasjonslov løste tidligere teoriers problemer med de observerte avvik fra teorien. En fundamental forskjell mellom Newtons kosmologi og eldre kosmologier var [[det kopernikanske prinsippet]], som sier at himmellegemene adlyder de samme fysiske lovene som legemer på jorda. Dette var et avgjørende filosofisk gjennombrudd i fysisk kosmologi.

Moderne vitenskapelig kosmologi kan sies å begynne med Albert Einsteins generelle [[relativitetsteori]] av 1915, sammen med astronomenes økende mulighet til å studere fjerne objekter. Før 1915 mente fysikerne at universet var statisk og uforanderlig. Et slikt [[paradigme]] var lite forenlig med relativitetsteorien. Følgelig ble «[[Big Bang]]»-teorien lansert av [[Georges Lemaître]]. Teorien om et ekspanderende univers er blitt bekrefta av [[Edwin Hubble]]s påvisning av at avstanden til fjerne galakser er økende, og av oppdagelsen av [[kosmisk bakgrunnsstråling]] ved [[Arno Penzias]] og [[Robert Woodrow Wilson]] i [[1964]].

== Metafysisk kosmologi ==
I metafysikken handler kosmologi om verden som et hele av rom, tid og alle ting. I [[antikken]] var det ingen motsetning mellom en metafysisk og en vitenskapelig betraktning av verden. I moderne tid har imidlertid metafysikken befattet seg med [[kosmos]] på en måte som ligger hinsides vitenskapen.

Den metafysiske kosmologien skiller seg fra den religiøse ved at den nærmer seg spørsmålene gjennom filosofiske metoder, for eksempel gjennom [[dialektikk]]en. Moderne metafysisk kosmologi stiller spørsmål som:
* Hva er universets opphav? Hva er den første årsak? (Se [[monisme]], [[panteisme]], [[emanasjonisme]] og [[kreasjonisme]].)
* Hva er det grunnleggende stoffet i universet? (Se [[mekanisme (filosofi)|mekanisme]], [[dynamisme]], [[hylomorfisme]] og [[atomisme]].)
* Har universet en [[hensikt]]?

== Esoterisk kosmologi ==
Mange [[esoterisk]]e og okkulte bevegelser har høgt utvikla kosmologier. Slike kosmologier stiller mange av de samme spørsmåla som religiøse og metafysiske kosmologier. De kan imidlertid skilles fra de religiøse ved at erstatter [[Tro (religion)|tro]] med en mer [[intellektuell]] forståelse, og fra de filosofiske ved at de vektlegger visse psykisk-åndelige teknikker. 
 
Vanlige emner i disse kosmologiene er [[emanasjon]], [[involusjon]], [[eksistensplan]], hierarkier av åndelige vesener, kosmiske sykluser og ulike bevissthetsplan. Eksempler på esoteriske kosmologier kan finnes i [[gnostisisme]], [[Tantra]], [[Kabbala]], [[teosofi]], [[antroposofi]] og [[Georges Ivanovich Gurdjieff|Gurdjieffs]] lære om [[Den fjerde vei]].

== Se også ==
* [[Kosmogoni]], læren eller fortellingen om verdens opprinnelse
{{Universet}}

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Callin, P., Pålsgård J., Stadsnes, R., Tellefsen, C.T (2007) ''Fysikk 1'' H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2007

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kosmologi| ]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]