Redigerer Kos

{{Infoboks øy
|navn = Kos
|bilde = Kos2.jpg
|bildetekst = Havnen i hovedstaden Kos
|lokaltnavn = Κως
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 287.2
|høyestepunkt = –
|høyde = 846 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 33388
|befolkningper = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.51
|lengdegrad = 27.14
|koordinatregion = 
|zoom = 7
}}
'''Kos''' ([[gresk]]: Κως) er en [[Hellas|gresk]] øy og den tredje største i øygruppa [[Dodekanesene]], som ligger øst i [[Egeerhavet]]. Den ligger ved [[Kosgulfen]] og ligger 4&nbsp;km fra kysten av [[Bodrum]] i [[Tyrkia]] og den gamle regionen [[Karia]]. Øya er 40&nbsp;km lang og 8&nbsp;km bred. Øya har både frodige sletter og goldt høyland, og en 112&nbsp;km lang kystlinje med mange lange strender.

Tidligere hadde øya tre kommuner, Kos, Iraklídes og Díkeos, men fra [[2011]] er Kos en enkelt kommune. Øya hører administrativt til under en del av [[Hellas' periferier|periferien]] [[Sørlige egeiske øyer]]. Hovedstad på øya og sete for kommunen og periferieiningen er byen Kos.<ref name="Kallikratis">[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf «Kallikratis-loven»] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), Det greske innlandsministeriet (på gresk)</ref> Øya har en befolkning på 33 388 (2011).<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011]   {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (Excel)</ref>

Øya Kos var kjent i [[oldtiden]] for at legen [[Hippokrates]] bodde her. Midt i byen Kos står et 12 meter høyt platantre som tradisjonen mener dannet rammen for Hippokrates' undervisning.<ref>{{Kilde www |url=http://travelpuppy.com/greece/rhodes.htm |tittel=«Rhodes, Kos, Simi and Karpathos» |besøksdato=2012-12-31 |arkiv-dato=2010-02-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100224092114/http://travelpuppy.com/greece/rhodes.htm |url-status=død }}</ref> Øyas navn Kos er gammelt, men den har også blitt kalt for «Meropis» og «Nymphæa». [[Det osmanske rike|Osmanene]] omdøpte den til İstanköy, noe som ble endret ved frigjøringen.

== Navnet ==
Gjennom hele sin historie har øya vært kjent blant [[grekere]] som Kos. Osmanske tyrkere endret det til ''İstanköy'', et navn uten lokal forankring, mens [[Italia|italienerne]] skrev Kos slik de oppfattet det, ''Koo''. På [[engelsk]] var den en tid kalt for ''Stanchio''.<ref>[http://www.geographic.org/geographic_names/name.php?uni=508800&fid=2205&c=greece «Stanchio: Greece»], ''Geographical Names''. Merk vanskelig å lese grunnet heftig bruk av reklame</ref>

== Kommunen ==
Den nåværende kommunen Kos ble opprettet i 2011 ved å slå sammen tre tidligere kommuner, som da ble kommunale enheter:<ref name="Kallikratis" />
* Dikaios
* Irakleides
* Kos

== Geografi ==
[[Fil:Kos Beach 07 2002.jpg|thumb|left|Stranden ved byen Kos om natten]]
Øya er en del av en fjellkjede som skilt fra hverandre ved [[jordskjelv]] og [[subsidens]] i [[antikken]]. Fjellkjeden omfatter [[Kalymnos]] og [[Pserimos]] som er skilt fra hverandre av en 70 meter dyp kløft under vann, i tillegg til vulkanen [[Nisyros]] og de omliggende øyene.

Kos er en langstrakt øya i retning sørvest-nordøst, og er overveiende fjellrik med en kyst preget av berg. Det høyeste punktet er [[Dikeois]] (846 moh). Kystlinja på Kos er 112&nbsp;km lang og har mange lange strender, noe som har ført til at [[turisme]] har blitt hovednæringen. Deler av øya ligger lavere og her er jordbruk en viktig næring. Det foredles vindruer, [[mandel]], [[Ekte fiken|fiken]], [[oliven]], [[tomat]]er, [[melon]]er, og ulike [[Hveteslekten|kornslag]]. Romersalat, som på engelsk heter «Cos lettuce», blir dyrket her, men det engelske navnet har ingenting med øyas navn å gjøre.<ref>Mange ordbøker sporer ordet ''cos'' til den greske øya Kos, som hvor salaten ble introdusert, eksempelvis ''Oxford English Dictionary'', første utgave, 1893, oppslagsord «cos», men andre har sporet det til det [[arabisk]]e ordet for salat, خس, ''khus'', jf. Davidson, Alan (1999): ''The Oxford Companion to Food'', s.v. 'lettuce'. Oxford University Press. ISBN 0-19-211579-0: «Cos lettuces are probably not named for the island of Kos but for the Arabic word for lettuce». Salaten nådde tilsynelatende Vesten via Roma da den på italiensk er kalt for ''lattuga romana'' og på fransk for ''laitue romaine'', derav det norske navnet romersalat.</ref>

Det er et stort mangfold av fjell på Kos som er knyttet til dens geografiske formasjon. Framtredende blant disse er nivåer fra [[kvartær]]perioden hvor det funnet fossillevninger av pattedyr som [[hest]]er, [[Vanlig flodhest|flodhest]], og [[elefant]]er. Forsteining av en elefant i enorme proporsjoner ble presentert for det paleontologiske museum ved Universitetet i Athen.

Hovedstaden Kos ligger på øyas nordøstlige kyst ved odden Skandarion. Stedet har en god havn og en festning som opprinnelig var den greske byens akropolis, senere omgjort til [[malteserordenen]]s ridderborg. De fremste landsbyene på Kos er Kardamena, Kefalos, Tingaki, Antimachia, Mastihari, Marmari og Pyli. De mindre er Zia, Zipari, Platani, Lagoudi og Asfendiou.

== Historie ==
[[Fil:The Abduction of Europa mosaic 2008.jpg|thumb|left|Romersk [[mosaikk]]gulv som avbilder bortførelsen av mytologiske [[Europa (mytologi)|Europa]], den vestlige arkeologiske sone av byen Kos.]]
Øya ble opprinnelig bosatt av folk fra [[Karia]] i [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). I [[Trojakrigen]] deltok også Kos.<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' ii.676</ref> Tradisjonen hevder at [[dorere]] invaderte den på 1000-tallet f.Kr. Den dorisk koloni fikk et stort antall bosettere fra [[Epidauros]], det påståtte fødestedet for [[Asklepios]], gud for [[medisin]] og leger. Dennes kult opprettet et nytt senter som ble kjent for sitt ''sanatoria'' og sitt storstilte Asklepiostempel og sin legeskole hvor legekunstens far [[Hippokrates]] virket.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0581.html «Kos»] i Christian Blangstrup: ''Salmonsens konversationsleksikon'' (2. opplag, 1923)</ref> Den antikke maleren [[Apelles (Kos)|Apelles]] stammet fra Kos, og flere former for kunsthåndverk ble tilvirket på øya. Framstilling av vin var tidlig en økonomisk aktivitet, og særskilt berømt var framstilling av lette og nær gjennomsiktige vevde tøy uten mønster, ''koisk tøy'',<ref>[https://runeberg.org/nfbn/0591.html «Kos»] i ''Nordisk familjebok'' (2. opplag, 1911)</ref> og i senere tid ble øya også et senter for framstilling av [[silke]].<ref>[https://mospace.umsystem.edu/xmlui/bitstream/handle/10355/5037/research.pdf?sequence=3 Money, Power And Gender:Evidence For Influential Women Represented And Sculpture On Kos] (PDF)</ref>

Øyas tidligste historie, som en del av religiøs-politiske ''[[amfiktyoni]]'', som omfattet [[Lindos]], [[Kamiros]], [[Ialysos]], [[Knidos]] og [[Halikarnassos]], [[det doriske hexapolis]] (gresk for seks byer), er uklart.<ref>''The Princeton Encyclopedia of Classical Sites'' (red. Richard Stillwell, et al.), oppslagsord «Kos».</ref> Mot slutten av 500-tallet f.Kr. falt Kos inn under det [[Perserriket|persiske]] [[Akamenide-dynastiet]], men gjorde opprør i kjølvannet av den greske seieren ved [[Slaget ved Mykale|Mykale]] i år [[470 f.Kr.]]. I løpet av [[perserkrigene]] ble perserne to ganger slått tilbake. Det ble sagt at Kos ble styrt av eneherskere, [[tyrann]]er, men synes å ha vært under [[oligarki]]sk styre. På 400-tallet f.Kr. ble øya medlem av [[Det athenske sjøforbundet]] og etter opprøret på [[Rhodos]], fungerte øya som den fremste athenske marinebasen i det sørøstlige Egeerhavet (411–407 f.Kr.). I 366 f.Kr. ble et [[demokrati]] opprettet. Etter å ha bidratt til det stadig svakere athenske riket i de alliertes krig i tiden 357–355 f.Kr., falt øya inn under kong [[Mausollos]] av [[Karia]] med base i [[Halikarnassos]]. I 366 f.Kr. ble hovedstaden overført fra Astypalaia til den nybyde byen Kos som var bygd i henhold til et hippodamisk rutenett konstruert av [[Hippodamos]] av [[Milet]]os, en pioner innenfor tidlig byplanlegging.

Ved sin nærhet til Østen og [[Asia]] fikk øya tilgang til å importere [[silke]]tråder. [[Aristoteles]] nevner at silkeveving ble utført av kvinnene på øya.<ref>[http://books.google.com/books?id=uCrfFZsoygQC&pg=PA4&lpg=PA4&dq=silk+manufacture+kos+-.com+.edu&source=bl&ots=R-5dmmcd3v&sig=5kO9EX6NaAIwcXnREhtCuximHxE&hl=en&ei=9Jd5TLVjgf7wBq2btIsH&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CBYQ6AEwAQ#v=onepage&q=silk%20manufacture%20kos%20-.com%20.edu&f=false A Treatise on the Origin, Progressive Improvement, and Present State of the Silk Manufacture]. Books.google.com.</ref> Etter hvert ble silkeproduksjon for klær utført i store fabrikker av kvinnelige slaver.<ref>[http://books.google.com/books?id=n0s-wiyKKegC&pg=PA83&lpg=PA83&dq=silk+manufacture+kos+-.com+.edu&source=bl&ots=pg3UABwmqA&sig=kO-yfEtX2psPzAjeCXU-OCGY7EQ&hl=en&ei=9Jd5TLVjgf7wBq2btIsH&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CCoQ6AEwBw#v=onepage&q=silk%20manufacture%20kos%20-.com%20.edu&f=false Introduction to the New Testament]. Books.google.com.</ref>

I [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] tidsalder oppnådde Kos høydepunktet for sin framgang. Øya ble alliert med det [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeiske]] [[Oldtidens Egypt|Egypt]] som benyttet øya som en marinebase for å overvåke Egeerhavet. Som et læresete fungerte øya også som en provinsiell avdeling av [[Biblioteket i Alexandria|biblioteket]] i [[Alexandria]], og ble et yndet lærested for egyptiske prinser. Blant de mest kjente personer fra Kos var legen [[Hippokrates]], maleren [[Apelles (maler)|Apelles]], poetene [[Filitas]] og (kanskje) [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]].

[[Fil:Kos Mediev Map.jpg|thumb|Kart over Kos av Olfert Dapper, Amsterdam, 1702.]]
Kos var også kjent som «Meropis» og «Nymphæa». [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus, xv. 76</ref> og [[Strabon]]<ref>Strabon xiv. 657</ref> beskrev den velbefestede havnen. Dens geografiske posisjon ga den stor betydning i handelen i [[Egeerhavet]] mens øya selv var rik på vin av godt omdømme, i henhold til [[Plinius den eldre]].<ref>[[Plinius den eldre|Plinius]], xxxv. 46</ref> Under [[Aleksander den store]] og det senere hellenistiske Ptolemeerdynastiet i Egypt utviklet byen Kos seg til et av de fremste sentrene i Egeerhavet. Den jødisk-romerske historikeren [[Josefus]]<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'', xiv. 7, § 2</ref> siterte Strabon om at [[Mithridates av Pergamon]] ble sendt til Kos for å ta gullet som var oppbevart der av den egyptiske dronning [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]]. [[Jøder|Jødiske]] [[Herodes den store|Herodes]] skal ha gitt et årlig tilskudd for prisvinnerne ved de atletiske lekene, i henhold til Josefus,<ref>Josefus: «B. J.» i. 21, § 11</ref> og en statue ble reist der av hans sønn [[Herodes Antipas]].<ref>«C. I. G.» 2502</ref> [[Apostelen Paulus]] var kortvarig innom på besøk i henhold til [[Det nye testamente]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/pyFpABn0c5S7ME42TMOBEUrJ/zAehQcjcpXlNp1ejlY#.UOG-TDVBzgw ''Apostlenes gjerninger'' 21:1]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Med unntak av tidvis fiendtlig angrep fra [[sjørøvere]] og en del alvorlige [[jordskjelv]], har øyas fred ikke blitt forstyrre. Som følge av øyas mektige nabo, [[Rhodos]], hadde Kos generelt et vennlig forhold til [[Romerriket|romerne]]. I år [[53]] e.Kr. ble Kos gjort til en fri by med de rettigheter som det innebar. [[Lukian]] på 100-tallet nevnte framstilling av et delvis gjennomsiktig og meget lett tøy som var ettertraktet.<ref>[http://www.mlahanas.de/Greece/Cities/Kos.html «Kos»] {{Wayback|url=http://www.mlahanas.de/Greece/Cities/Kos.html |date=20130117024644 }}. ''Mlahanas.de''.</ref>

Kos ble senere erobret av [[republikken Venezia]] som deretter solgte hele øya til [[Malteserordenen|hospitalordenen av Sankt Johannes]] på [[Rhodos]] (senere kjent som [[Malteserordenen]]) i [[1315]]. To hundre år senere sto ordenen overfor trusselen av en [[muslim]]sk invasjon og overga øya til [[Det osmanske rike]] i [[1523]]. Osmanene (tyrkerne) styrte Kos i 400 år inntil den ble overført til [[Italia]] i [[1912]]. Under [[den andre verdenskrig]] ble den tatt av [[aksemaktene]] og var okkupert av italienske soldater inntil Italia overga seg i [[1943]]. Britiske og tyske styrker slåss om øya i [[slaget om Kos]] hvor [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] seiret. Tyske tropper okkuperte øya fram til [[1945]] da den ble et protektorat under [[Storbritannia]] og avgitt til [[Hellas]] i [[1947]].

=== Markedet – Agora ===
[[Fil:Kos market Agora 1.jpg|thumb|Utsikt over den kommunale markedet.]]
Bygningen for markedsplassen i Kos ble betraktet som en av de største i den antikke verden. Den lå sentralt i hjertet av den antikke byen. Den ble organisert rundt en utstrakt, rektangulær gårdsplass på 50 ganger 300 meter. Den begynte i den nordlige delen og endte opp sør ved den sentrale vegen Dekumanos hvor den gikk gjennom byen. Nordsiden var forbundet med bymuren mot inngangen til havnen. Der var det en monumental inngang. På østsiden var det butikker. På den første halvdelen av 100-tallet f.Kr. ble bygningen utvidet mot den indre gårdsplassen. Denne bygningen raste sammen i jordskjelvet i 469 e.Kr.

I sørenden av markedet var det en rund bygning med en romersk kuppel og et verksted som produserte fargestoffer, blant annet [[egyptisk blå]] (kalsiumkoparsilikat). Mynter, rikdommer og statuer av [[kobber]] fra [[Romerriket|romersk tid]] har senere blitt avdekket av arkeologer. På vestsiden har utgravninger ført til funn av rom med [[mosaikk]]gulv som viste kamper mellom dyr, et billedtema som var åpenbart populært.<ref>[http://www.kosinfo.gr/en/kos-history/archaeological-sites-monuments/202-ancient-sites-of-the-harbour-and-market-place «Ancient Sites of the Harbour and Market Place»]. ''Kosinfo.gr''</ref>

== Kultur og severdigheter ==
[[Fil:Kos catdr.JPG|thumb|Katedralen i byen Kos.]]
[[Fil:Kos Zia 1.jpg|thumb|Asfendiouklosteret.]]
Havnen og det største tettstedet på øya er byen Kos. Det er et betydelig kultur- og turistsenter med hvitvaskede bygninger, inkludert mange hoteller, restauranter og et lite antall nattklubber i det som kalles for «barstreet». Opp gjennom [[1990-tallet]] og ved begynnelsen av [[2000-tallet]] var Kos kjent for å tiltrekke seg mange ungdommer som hovedsakelig kom for å feste. Dette ryktet har Kos og øyas turistorganisasjon forsøkt å endre for å tiltrekke seg et mer mangeartet kundegrupper. Likevel er byen fortsatt preget av mye festing i sentrum, og man må lengre ut for å oppleve øyas natur og omgivelser i fred og ro.<ref>Thomsen, Per Bang: [http://jp.dk/rejser/andet/article1778832.ece «Kos kæmper mod fest-ryet»] {{Wayback|url=http://jp.dk/rejser/andet/article1778832.ece |date=20090818083602 }}, ''Jyllands-Posten'', 12. august 2009.</ref>

Den tidligere fiskelandsbyen [[Kardamena]], en liten by rundt 7&nbsp;km fra flyplassen, er et populært sted for særlig [[Storbritannia|britiske]] feriegjester og har et stort antall nattklubber og barer. Arkeologiske undersøkelser har funnet ruiner av et tempel for [[Apollon]] her foruten også en omfattende tidlig [[Kristendom|kristen]] bosetning.

Omtrent 27&nbsp;km sør for byen Kos, ved byen Antimachia, ligger øyas internasjonale lufthavn, Kos International Airport «Hippocrates». Kos ligger ikke langt fra Tyrkia og de greske øyene Kalymnos og Leros. Fra Kos by er det adgang til tyrkiske [[Bodrum]] med hydrofoilbåt.

Den antikke legen [[Hippokrates]] er antatt å ha blitt født på Kos, og i sentrum av byen er det et 12 meter høyt platantre som tradisjonen hevder tilhørte Hippokrates og hvor han hadde sin undervisning. Greinene på det svært gamle treet er i dag støttet opp av stillas. Byen huser også det hippokratiske institutt og det hippokratiske museum, begge deler dedikert legen. I nærheten av instituttet ligger [[Ruiner|ruinene]] av Asklepieion hvor [[Herodikos]] underviste i hippokratisk medisin.

== Religion ==
Den fremste religion er [[den ortodokse kirke i Hellas|den gresk-ortodokse kirke]]. Kos har den ene av fire katedraler i hele [[Dodekanesene]]. Det er også en [[Den katolske kirke|romersk-katolsk kirke]] på øya foruten en moske for den [[muslim]]ske befolkningen. Den [[Jødedom|jødiske]] [[synagoge]]n er ikke lenger i bruk da praktisk hele den jødiske befolkningen ble utryddet av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] under den andre verdenskrig. Synagogen er imidlertid restaurert og blir i dag benyttet for kulturelle hendelser.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Kos}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kos]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]