Redigerer Korridorpolitikk

{{snever}}
[[File:Lobbyverksemd.jpg|thumb|Lobbyvirksomhet kan være samtaler uten offentlig innsyn for å påvirke en politisk avgjørelse.{{byline|type=Illustrasjon|Adam Schlømer, 2014}}]]
'''Korridorpolitikk''', også kjent som '''lobbyvirksomhet''', ''lobbying'' og ''lobbyisme'', er å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er [[debatt]]innlegg, [[diskusjon]], saksorienteringer, eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat. Utøvere kalles ofte [[lobbyister]]. I Norge omtales virksomheter som driver lobbyvirksomhet [[eufemistisk]] som «kommunikasjonsbyrå».

Ordet ''lobby'' brukes også i sammensetninger som «[[Israel-lobbyen]]» og «oljelobbyen» om dem som fører lobbyvirksomhet (eller «lobber») for henholdsvis staten Israels og oljebransjens interesser.

==Opprinnelse==
Begrepet korridorpolitikk stammer fra det engelske ordet [[lobby]]. Ordet kommer ifra inngangshallene i [[den amerikanske kongressen]] hvor de folkevalgte møtte folkemengden, som ofte prøvde å påvirke de folkevalgte i viktige politiske avgjørelser.{{tr}} Av den grunn ble ordet opprinnelig bare brukt om påvirkning av medlemmer av den lovgivende forsamling.<ref>[http://www.stortinget.no/om_stortinget/arbeidet/lobbyisme.html Lobbyisme], [[Stortinget]], Sist oppdatert [[1. oktober]].  Lesedato [[4. august]] [[2007]].</ref> Det eksisterer uenighet rundt definisjonen av begrepet, men lobbyvirksomhet regnes i dag som forsøk på påvirkning av beslutningstakere.

==Lobbyvirksomhet i Norge==
Målet for lobbyvirksomheten er formelle beslutningstakere, som Stortinget, stortingsrepresentanter, Regjeringen, departementer og forvaltningen. Lobbyvirksomhet skjer også på lavere nivåer, som i kommuner og fylkeskommuner. 

Lobbyvirksomheten i Norge har vært jevnt økende{{når}}. Lobbyvirksomheten mot Stortinget virker å være uavhengig av hvorvidt det er mindretalls- eller flertallsregjering.<ref>Pettersen, Kenneth Balto (2009). Norske organisasjoner og Stortinget – Lobbyvirksomhet og åpne høringer. Oslo: Universitetet i Oslo, institutt for statsvitenskap. Masteroppgave.</ref> Norske organisasjoner er opptatt av å opprettholde kontakten med beslutningstakerne, også over tid. Lobbyvirksomhet kan defineres som en byttehandel, hvor beslutningstakerne får informasjon, i bytte mot muligheten til å påvirke. Dette er spesielt aktuelt for Stortinget, som har begrenset administrativ kapasitet. Politikere ser derfor ofte på lobbyvirksomhet som en verdifull måte å få belyst sakene fra flere sider, ved at de også får innhentet synet fra [[interesseorganisasjon]]ene som er berørt. Politikere ser derfor ofte på lobbyvirksomhet en kilde til mot-ekspertise til flommen av utredninger som produseres av departementer og sentraladministrasjon.<ref>Flere spørreundersøkelser om lobbyvirksomhet blant norske politikere har hatt dette som et av hovedfunn</ref>

Historisk tette bånd, for eksempel mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[LO]] eller [[Bondelaget]] og [[Senterpartiet]], har vist seg å ha betydning for muligheten til å påvirke.

==Kontrovers==
Begrepet lobbyvirksomhet er belastet. Denne forestillingen kan skrive seg tilbake til USA, hvor oppmerksomheten rundt reguleringen av lobbyvirksomhet økte mot midten av 1900-tallet. Begrepet ble forbundet med noe skjult, som foregikk i ulovlige og umoralske former. Ofte opplevdes det at [[korrupsjon]] og andre ulovligheter fulgte i kjølvannet av lobbyvirksomheten<ref>Espeli, Harald (1999). Lobbyvirksomhet på Stortinget. Oslo: Tano Aschehoug.</ref>

Norske Stortingsrepresentanter opplever i liten grad lobbyvirksomheten som et problem. Derimot ser de den som en måte for informasjonsinnhenting. Ulike politiske partier har likevel gjort fremstøt for å begrense lobbyvirksomheten. For eksempel prøveordningen med innføringen av [[Åpen høring|åpne høringer]] i 1995, samt forslaget om å innføre et lobbyregister.<ref>Pettersen, Kenneth Balto (2009). Norske organisasjoner og Stortinget – Lobbyvirksomhet og åpne høringer. Oslo: Universitetet i Oslo, institutt for statsvitenskap. Masteroppgave.</ref> Et lobbyregister har per mars 2011 ikke blitt vedtatt.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Lobbyvirksomhet| ]]