Redigerer Korint

{{Infoboks geografi
| navn = Korint
| navn2 = Κόρινθος
| bilde = Kanal-Korinth-2011.jpg
| bildetekst = Flyfoto over Korint som viser Korintkanalen
| land = Hellas
| periferi = [[Peloponnes]]
| prefektur = [[Korinthia]]
| areal = 102.2
| befolkning = 36555
| befolkningsår = 2001
| tidssone = [[UTC+02.00]]
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.9333
| lengdegrad = 22.9333
}}
'''Korint''' ([[gresk]]: Κόρινθος, ''Kórinthos'') er en [[Hellas|gresk]] by på den smale landbroen som forener halvøya [[Peloponnes]] med resten av det greske fastland. Vest for landbroen ligger [[Korintbukta]], i øst ligger [[Saroniabukta]]. Korint ligger 78&nbsp;km sørvest for [[Athen]]. Landbroen som i antikken ble passert ved å dra skipene over på sleder, er nå skåret over av en kanal. Byen har 36 000 innbyggere.

Korint er også hovedstaden i [[Hellas' prefekturer|prefekturet]] [[Korinthia]]. Byen er (med klokken) omringet av kystlandsbyene [[Lekaio]], [[Isthmia]], [[Kekries]] og landsbyene [[Examilia]] og det antikke Korint. Geofysisk er byen på samme måte omringet av de trange kystslettene til [[Voka]], Korintbukta, [[Korintkanalen]], Saroniabukta, [[Oneia-fjellene]] og den monolittiske høyden [[Akrokorint]] hvor den middelalderske [[akropolis]]en ble bygd.

Den historiske by ligger noe lenger mot sørøst, på et sted som var bebygd allerede i bronsealderen. Det antas at Korint var en mykensk palassby, likesom [[Mykene]], [[Tiryns]] og [[Pylos]]. Ifølge [[gresk mytologi]] var det [[Sisyfos]] som var stamfar til den gamle korintiske kongeslekt.

==Historie==
===Forhistorisk tid===
Det var bosetning på stedet allerede i [[steinalderen]] ([[neolitikum|neolittisk tid]] rundt 6000 f.Kr.). Ifølge tradisjonen ble byen grunnlagt av Korintos, en etterkommer av guden [[Helios (mytologi)|Helios]] (solen), men andre [[myte]]r antyder at den ble grunnlagt av gudinnen [[Efyra]], en datter av [[titan (mytologi)|titanen]] [[Okeanos]]. Derfor ble den antikke byen også kalt Efyra. Der er bevis for at byen ble ødelagt rundt 2000 f.Kr.

Før slutten av den [[mykensk kultur|mykenske]] perioden, forsøkte [[Dorere|dorerne]] å slå seg ned i Korint. Dette slo først feil, men det andre forsøket under lederen [[Aletes]] fulgte en annen vei rundt den korintiske bukten fra [[Antirio]].

Oldtidsnavnet for stedet, som ''Korinthos'', synes å komme fra et førgresk «[[pelasgere|pelasgisk]]» språk. Andre ord fra samme språk er ''hyasinthos'' (planten [[svibel]]) og ''labyrinthos'' (= labyrint). Det virker sannsynlig at Korint også var stedet for en mykensk palassby i [[bronsealderen]], slik som [[Mykene]], [[Tiryns]] eller [[Pylos]]. Ifølge myten var [[Sisyfos]] grunnlegger av en slekt antikke konger i Korint. Det var også i Korint at [[Jason (gresk mytologi)|Jason]], lederen for [[argonaut]]ene, oppgav [[Medea]]. Under [[trojanerkrigen]] deltok korinterne under lederskapet til [[Agamemnon]].

=== Arkaisk tid ===
I løpet av det mørke århundre og inn i arkaisk tid, var Korint et kongedømme. I 747 f.Kr ble kong [[Telestes]] regjeringstid avsluttet av den doriske, aristokratiske klanen [[Bacchidaene]] som mente de var en avstamming fra den gudommelige helten [[Herakles]].

Bacchidaene gjorde Korint til en forent stat, de gjorde slutt på kongedømmet, og hersket i stedet som en aristokratisk [https://snl.no/boule_-_r%C3%A5d bule]. På et årlig basis pekte de ut en [[prytaneis]] fra sine egne rekker som fungerte som et overhode i bulen. De valgte også en [[polemarkos]] som var overhode i millitæret. Bacchidaene var forøvrig en streng [[Endogami|endogamisk]] gruppe.

==== Under tyrannene ====
Korint var på 600-tallet f.Kr. styrt av [[tyrann]]ene [[Kypselos]] (hersket 657-627 f.Kr.) og hans sønn [[Periander]] (hersket 627-585 f.Kr.). 

Kypselos, som i 658 f.Kr var polemarkos, klarte med hans millitære innflytelse å drive bacchidaene ut av polisen. Folket på denne tiden var misfornøyd med politikerne fordi Korint hadde lagt bak seg en periode med krigføring mot [[Argos]] og [[Korfu|Kérkyra]] (dagens Korfu).[[Fil:Periander Pio-Clementino Inv276.jpg|thumb|right|130px|[[Periander]] (''Περίανδρος'') (regjerte 627–585 f.Kr.)]]

På denne tiden sendte byen kolonister for å grunnlegge bosetningene [[Durrës|Epidamnos]] (dagens [[Durrës]] i [[Albania]]), [[Siracusa]], [[Ambracia]], [[Korfu|Kérkyra]] og [[Actium|Anactorium]]. Periander grunnla også [[Fier|Apollonia]] og [[Pontidaia]]. Korint var også en av de ni sponsorbyene som grunnla [[Naukratis]] i [[antikkens Egypt]]. Naukratis ble grunnlagt for å ta seg av den stadig økende handelen mellom den greske verdenen og [[farao]]enes Egypt under styret til farao [[Psammetikus I]] av det [[26. dynastiet i Egypt|26. dynastiet]].

[[Fil:Ravel 1008.2.jpg|thumb|left|upright|Korintiske [[stater (mynt)|stater]]. [[Pegasus]] med [[koppa]] ([[Fil:Greek Koppa normal.svg|8px]]) under. [[Athene]] med en korintisk hjelm. Qoppa symboliserte den akhaiske skrivemåten til byen ([[Fil:Greek Koppa normal.svg|8px]]όρινθος).]]

[[Periander]] var en av [[de sju vise]] menn i Hellas. Under hans styre ble de første korintiske [[mynter i antikkens Hellas|mynter]] preget. Han var den første som forsøkte å skjære gjennom landbroen for å skape en sjøvei mellom Korinbukta og Saroniabukta. Han oppgav forsøket på grunn av de ekstreme tekniske problemene han møtte, men han laget [[Diolkos]] (en rampe over land bygget av stein) i stedet. Epoken til kypselidene som endte med Perianders nevø [[Psammetikos]], oppkalt etter den hellenofile egyptiske faraoen Psammetikus I, var gullalderen til byen Korint.


[[Fil:CorintoScaviTempioApollo.jpg|thumb|300px|[[Greske tempel|Tempelet]] til [[Apollon]] i Korint, bygget rundt 540 f.Kr.]]
===Klassisk tid===
I [[klassisk tid]] rivaliserte byen med [[Athen]] og [[Theben (Hellas)|Theben]] i velstand, basert på handelen og trafikken over landbroen. Frem til midten av 500-tallet f.Kr. var Korint en betydelig eksportør av [[svartfigurkeramikk]] til byer rundt i den greske verdenen. Athensk pottemakere dominerte senere markedet. Korints store tempel på sin antikke akropolis var dedisert [[Afrodite]]. Ifølge de fleste kilder, var der mer enn tusen tempelprostituerte tilknyttet tempelet til Afrodite. Korint var også verten for de [[isthmiske leker]].[[Fil:Corinthian_capital.png|thumb|right|130px|[[Korintisk søyleorden]]]]

I denne epoken utviklet korinterne [[korintisk søyleorden|sin søyleorden]], den tredje ordenen av klassisk arkitektur etter de [[jonisk søyleorden|joniske]] og [[dorisk søyleorden|doriske]]. Den korintiske søyleordenen var den mest kompliserte av de tre og viste oppsamling av rikdom og luksuirøs livsstil i den antikke bystaten, mens den doriske ordenen samtstemte med den strenge og enkle livsstilen til de eldre dorerne som spartanerne, mens den joniske var en balanse mellom de to etter filosofien og harmonien til jonere som athenerne.

På den tiden var der et berømt gammelt ordtak, ''Ou pantos plein es Korinthon'' («ikke alle kan dra til Korint», på grunn av den dyre levestandarden som hersket i byen. Byen ble beryktet for de tempelprostituerte til [[Afrodite]], kjærlighetsgudinnen, som betjente de rike handelsmennene og de mektige embetsmennene som levde i eller reiste innom byen. Den mest kjente av dem, [[Lais]], ble sagt å ha ekstraordinære evner og tok ekstremt høy betalinger for sine tjenester.

[[Fil:Corinthian helmet Denda Staatliche Antikensammlungen 4330.jpg|thumb|left|160px|Korintisk hjelm]]
Byen hadde to hovedhavner, en i Korintbukta og en i Saroniabukta, som betjente handelsrutene i henholdsvis det vestlige og østlige [[Middelhavet]]. I Korintbukta lå [[Lakaion]] som forbandt byen med sine vestlige kolonier ([[apoikoiai]]) og [[Magna Graecia]], mens havnen [[Kekhriais]] betjente skipene som kom fra Athen, [[Jonia]], [[Kypros]] og resten av [[Levanten]]. Begge havnene hadde dokker for bystatens store krigsflåter.

Byen var en betydelig bidragsyter i [[perserkrigen]]e, deltok med 40 krigsskip i [[slaget ved Salamis]] under admiral [[Adeimantos]] og 5000 [[hoplitt]]er i det etterfølgende [[slaget ved Plataiai]]. Etter dette var Korint jevnlig fiende av Athen og alliert med Sparta i [[det peloponnesiske forbund]]. En av faktorene som førte til [[peloponneskrigen]] i [[431 f.Kr.]], var krangelen mellom Korint og Athen over den korintiske kolonien Korkyra (Korfu), som antagelig stammet fra den tradisjonelle handelsrivaliseringen mellom de to byene.

Etter at peloponneserkrigen var slutt, hadde Korint og Theben, som var tidligere allierte med Sparta, blitt misfornøyde med hegemoniet til Sparta og startet [[Korintkrigen]] mot bystaten. Dette svekket [[polis]]ene i Peloponnes ytterligere før invasjonen til [[Oldtidens Makedonia|makedonerne]] fra nord og formingen av [[Korint-ligaen|korintforbundet]] av [[Filip II av Makedonia]] mot [[det persiske riket]]. Filips sønn, [[Aleksander den store]], var den førte generalen til hellenerne.

===Romertiden===
[[Romerske republikk|Romerne]] under [[Lucius Mummius Achaicus|Lucius Mummius]] ødela Korint etter en beleiring i [[146 f.Kr.]]. Da han gikk inn i byen drepte Mummius alle menn og solgte kvinner og barn som slaver før han satte byen i brann. For dette fikk han tilnavnet ''Achaicus'' som erobrer av [[det akhaiske forbund]]. Mens der er arkeologiske bevis for minimal beboelse i årene etterpå, grunnla [[Julius Cæsar]] byen på nytt som ''Colonia Iaus Iulia Corinthiensis'' i [[44 f.Kr.]] kort tid før han ble myrdet. Ifølge [[Appian av Alexandria|Appian]] bestod de nye bosetterne av frigitte slaver i [[Roma]]. Under romerne ble den sete for styret av det sørlige [[Hellas]] eller [[Akhaia]] (ifølge [[apostelgjerningene]] 18, 12-16). Befolkningen ble kjent for sin velstand og for sine luksuriøse, umoralske og lastefulle vaner. Byen hadde en stor blandet befolkning av romere, grekere og [[jøder]].

Da apostelen [[Paulus]] først besøkte byen ([[51]] eller [[52]]), var [[Gallio]], bror til [[Lucius Annaeus Seneca|Seneca]], [[prokonsul]] i byen. Paulus bodde der i atten måneder. Her ble han kjent med [[Priscilla og Aquila]], og kort etter at han reiste kom [[Apollos]] fra [[Efesos]].

Paulus skrev to av sine [[Paulus' brev|brev]] til det kristne samfunnet i Korint, [[1. korinterbrev]] og [[2. korinterbrev]]. Det første brev omhandler vanskene med å opprettholde et kristent samfunn i en slik verdensby. Det andre brevet ble skrevet til korinterne mens [[Paulus]] var i Makedonia.

===Bysantinsk tid===
Byen ble ødelagt av et [[jordskjelv]] i [[375]] og igjen i [[551]].

Under [[Alarik I]]s invasjon av Hellas, i [[395]]–[[396]], var Korint en av byene han plyndret og solgte mange av dens borgere som slaver.

Under styret til den [[østromerriket|østromerske]] keiseren [[Justinian I]] ble det reist en stor steinmur fra Saroniabukta til Korintbukta for å beskytte byen og den peloponnesiske halvøya mot barbariske invasjoner fra nord. Steinmuren var rundt ti km (seks ''miles'') lang og ble kalt [[Examilionmuren|Examilion]] (exi=seks på gresk). I denne perioden var setet for ''[[Thema]]'' av Hellas (representerte dagens [[Hellas]]).

På 1100-tallet, under styret til [[Komnenos]]-dynastiet, tiltrakk byens rikdom som var skapt av [[silke]]handelen til de latinske statene i Vest-Europa, seg oppmerksomheten til de [[sicilia]]nske [[normannerne]] under [[Roger av Sicilia]] som plyndret den i [[1147]].

[[Fil:Acrocorinto.jpg|thumb|300px|[[Akrokorint]]]]

===Fyrstedømmet Akhaia===
* ''Se hovedartikkel, [[Fyrstedømmet Akhaia]]''
[[Geoffrey I Villehardouin]], nevø av den [[Geoffrey of Villehardouin|berømte historikeren]] med samme navn, ble i [[1204]] gitt Korint etter erobringen av [[Konstantinopel]] med tittelen prins av Akhaia. Fra [[1205]] til [[1208]] gjorde korinterne motstand mot det frankiske herredømmet fra festningen i [[Akrokorint]] under ledelse av den greske generalen [[Leo Sgouros]]. Den [[frankrike|franske]] ridderen [[William av Champlitte]] ledet korsfarerstyrkene. I 1208 begikk Leo Sgouros selvmord ved å ri utfor toppen av Akrokorint, men fra 1208 til 1210 fortsatte korinterne å gjøre motstand mot fiendens styrker.

Etter kollapsen til motstanden og i årene etterpå ble Korint fullstendig del av [[Fyrstedømmet Akhaia|fyrstedømmet]], styrt av villehardouinere fra deres hovedstad i [[Andravida]] av [[Elis]]. Korint var den siste betydelige byen i Akhaia på dets nordlige grense med en annen korsfarerstat, [[hertugdømmet Athen]].

=== Osmansk styre===
Fem år etter det endelige fallet til [[Konstantinopels fall|Konstantinopel]], erobret tyrkerne i [[Det osmanske riket]] byen og dens mektige festning.

Under [[den greske uavhengighetskrig]]en, [[1821]]–[[1830]] ble byen fullstendig ødelagt av de tyrkiske styrkene. Byen ble offisielt frigjort i [[1832]] etter [[London-konferansen i 1832|London-avtalen]]. Stedet ble regnet blant kandidatene for den nye hovedstaden til det nylig grunnlagte [[kongedømmet Hellas]] i [[1833]], på grunn av sin historiske betydning og strategiske posisjon. Athen, som da var en relativ ubetydelig landsby, ble i stedet valgt.

==Kolonier==
I tidlig [[klassisk tid]] kunne Korint måle seg i rikdom med Athen og [[Theben (Hellas)|Theben]]. På 600-tallet f.Kr. sendte byen nybyggere ut som etablerte bykolonier en rekke steder. Blant dem:

'''Kolonier i Epiros:''' 
*[[Korfu|Kérkyra]] i 734 f.Kr.
*[[Ambrakia]] eller ''Amprakia'' mellom 650 og 625 f.Kr.
*[[Durrës|Epidamnos]] i dagens [[Albania]], grunnlagt av Kérkyra og Korint i 625 f.Kr.
*[[Apollonia Epidamnos|Apollonia]] i dagens [[Albania]], grunnlagt av Kérkyra og Korint
*[[Anaktorion]]

'''Kolonier på [[Sicilia]] i [[Magna Graecia]]:''' 
*[[Siracusa|Syrakus]] i 734 f.Kr.
*[[Akrai]] grunnlagt fra Syrakus i 664 f.Kr. 
*[[Kasmenai]] grunnlagt fra Syrakus i ca. 645 f.Kr.
*[[Helorus]] grunnlagt fra Syrakus på 600-tallet f.Kr. 
*[[Camarina|Kamarina]] grunnlagt fra Syrakus i 599 f.Kr.

==Korint i dag==
[[Fil:Corinth Canal.jpg|thumb|Korintkanalen]]
Den gamle byen (antikkens Korint, i dag en landsby 3&nbsp;km sørvest for den moderne byen) ble i [[1858]] fullstendig ødelagt av et jordskjelv. Den nye byen Korint ble grunnlagt på kysten ved Korintbukta.

Korint er den nest største byen i periferien av Peloponnes etter [[Kalamata]] (53 659 innbyggere i 2001). I folketellingen i [[1991]] hadde byen en befolkning på 28 071, mens de siste tallene fra [[2001]] viser en økning på 2363 innbyggere (+8,4%) til 30 434. Mellom folketellingene i [[1981]] og 1991 hadde byen en av de raskest økende befolkningene i landet.

Byområdet til Korint, eller ''Dimos Korinthion'' hadde en befolkning på 36 991 i 2001. Byområdet omfatter landsbyen rundt det antikke Korint (1770 innbyggere), dvs den antikke og middelalderske byen ble bygget ved høyden ''Akrokorinth'' tre km fra det nye bysenteret, og dessuten landsbyen Examilia (1547 innbyggere) og de mindre bosetningene til [[Xylokeriza]] (777 innbyggere) og [[Solomos (Korinthia)|Solomos]] (686 innbyggere).

[[Korintkanalen]] som er sjøveien for en del av skipstrafikken mellom det vestlige Middelhavet og [[Egeerhavet]], er rundt fire km øst for byen der den skjærer gjennom landbroen til Korint.

Et bytorg ligger ved siden av [[havnen i Korint|havnen]]. Havnen ligger nord for torget og betjener lokale behov for industrien og landbruket. Det er hovedsakelig en eksportsfasilitet.

Korint er et betydelig industriknutepunkt på nasjonalt nivå. [[Kobber (metall)|Kobber]]kabler, petroleumsprodukter, medisinsk utstyr, [[marmor]], [[gips]], keramikkfliser, [[salt]], [[mineralvann]] og kjøttprodukter produseres i nærheten. Et stort rørledningskompleks, en tekstilfabrikk og en fasilitet for kjøttpakking la ned sin virksomhet i [[2005]].

Et stort oljeraffineri ligger rundt 12&nbsp;km nordøst for byen som noen mener er grensen for byområdet til Athen. Komplekset er blant de største i det østlige Middelhavet. Det er omringet av riksvei 8A og en motorvei med 3+1 filer i hver retning. Et moderne rekreasjonsområde med restauranter og bensinstasjoner ligger i nærheten av motorveien. Motorveiforbindelsen går til Athen, [[Patras]] og [[Tripoli (Hellas)|Tripoli]].

Byen er endestasjon for en nylig bygget toppmoderne jernbanelinje ([[Prostiakos]]) til metropolområdet til Athen. Forventningene for videre økonomisk og bosetningsekspansjon er betydelige på grunn av denne nye utviklingen.

Byen er også et betydelig knutepunkt for trafikken inn i Peloponnes, den sørligste delen av fastlandet i Hellas.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20061105135207/http://www.media.net.gr/korinthos.htm Media i Korint]
* [https://web.archive.org/web/20050922005526/http://www.xeniosmagazine.gr/prefectures/corinthia/index1.html Xenios Magazine, artikler om Korinthia]
* [https://web.archive.org/web/20090202202717/http://corinth.sas.upenn.edu/hist.html Tidslinje]
* [http://corinth.sas.upenn.edu/ Corinth Computer Project]
* [https://web.archive.org/web/20160401043932/http://www.world66.com/lib/map/handle?loc=europe%7cgreece%7ccorinth Satellittbilde, Korintkanalen deler Korint (til venstre) fra Loutraki (til høyre)]

{{Portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]
[[Kategori:Byer i Det nye testamente]]
[[Kategori:Paulinske menigheter]]
[[Kategori:Korinthia]]
[[Kategori:Greske prefekturhovedsteder]]
[[Kategori:Første korinterbrev]]
[[Kategori:Andre korinterbrev]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]