Redigerer Korfu

{{Infoboks øy
|navn = Korfu<br />Kerkyra
|bilde = Pontikonisi.jpg
|bildetekst = Utsikt til den lille øya Pontikonisi, 5 km fra Korfu by
|lokaltnavn = Κέρκυρα
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[De joniske øyer]]
|areal = 613.6
|høyestepunkt = Pantokrator
|høyde = 911 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel =
|landregion = 
|landstørsteby = Korfu by
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 102071
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 39.40
|lengdegrad = 19.45
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Korfu''', eller '''Kerkyra''' ([[gresk]] Κέρκυρα, ''Kérkyra'', [[gammelgresk]]: Κέρκυρα eller Κόρκυρα; [[latin]]: ''Corcyra''; [[italiensk]] ''Corfu''), er en [[Hellas|gresk]] øy i [[Det joniske hav]]. Den er den nest største av De joniske øyer,<ref name="Independent">The Independent: [http://www.independent.co.uk/travel/holidays/family-holidays/the-complete-guide-to-corfu-851348.html «Complete Guide to Corfu»], 21. juni 2008</ref> og omfatter også en rekke småøyer. Øya utgjør enden av den nordvestlige grensen til [[Hellas]].<ref name="Where to Go in Greece: A New Look">Trevor Webster (1994): [http://books.google.ca/books?id=9_1vmm656RMC&q=corfu+most+western+island+of+Greece&dq=corfu+most+western+island+of+Greece&hl=en&ei=4mSOTuTbH8iJsAL-oty4AQ&sa=X&oi ''Where to Go in Greece: A New Look 1'']. Settle Press. ISBN 9781872876207. s. 221. Sitat: «Corfu is one of the most northern isles in Greece and also the most westerly, apart from three of its own small satellite isles...»</ref> Øya ligger utenfor kysten av [[Albania]], og mellom øya og fastlandet går det 3 til 23&nbsp;km bredt sund. Øya er en del av den regionale enheten Korfu og er administrert som en enkelt kommune, som omfatter øya Korfu og de mindre øyene [[Erikoussa]], [[Mathraki]] og [[Othoni]]. Hovedstaden på øya og kommunesetet heter også Korfu (befolkning 32 095).<ref name=Kallikratis>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf «Kallikratis-loven»] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det greske innenriksdepartementet</ref> Det er 111 975 fastboende innbyggere på øya. På Korfu ligger [[Det joniske universitet]] (Iόνιο Πανεπιστήμιο), etablert [[1984]].

Øya er knyttet til [[Hellas' historie|gresk historie]] fra begynnelsen med [[gresk mytologi]]. Dens greske navn, ''Kérkyra'' eller ''Korkyra'', er relatert til to mektige vannsymboler: [[Poseidon]], havets gud, og [[Asopos]], en betydningsfull elvegud på det greske fastlandet.<ref name="Greek Mythology">[http://www.theoi.com/Nymphe/NympheKorkyra.html "Greek Mythology Encyclopedia"]. ''Theoi.com''.</ref> I henhold til myten ble Poseidon forelsket i den vakre nymfen [[Korkyra]], datter av Asopos og elvenymfen Metope, og hadde bortførte henne.<ref name="Greek Mythology"/> Poseidon førte Korkyra med seg til den da navnløse øya og begeistring over henne tilbød å gi navn på stedet etter henne; ''Korkyra'',<ref name="Greek Mythology"/> noe som gradvis utviklet seg til ''Kérkyra'' (dorisk gresk).<ref name="History of Corfu from Corfu City Hall website">[https://web.archive.org/web/20080106230616/http://www.corfu.gr/en/history.htm Nettstedet «Corfu City Hall»]. Byen Korfu. Arkivert fra [http://www.corfu.gr/en/history.htm originalen]. Sitat: «In literature, apart from the Homeric name Scheria, we meet various other names for the island, like Drepanë or Arpi, Makris, Cassopaea, Argos, Keravnia,Phaeacia, Corkyra or Kerkyra (in Doric), Gorgo or Gorgyra and much later the medieval names Corypho or Corfoi, because of the two characteristic rock-peaks of the Old Fortress of Corfu.»</ref> De fikk et barn sammen som ble kalt for Faiaks, og etter ham ble øya kalt for [[Sheria|Faiakes]].

Øyas historie er fylt med slag og erobringer. Arven fra disse stridene er synlig i form av [[festning]]er som er plassert på alle de strategiske stedene over hele øya. To av disse festningene omgir hovedstaden og som er den eneste byen i Hellas som omgitt på denne måten. Som et resultat har Korfus hovedstad offisielt blitt erklært som ''Kastropolis'' («festningsby») av den greske regjeringen.<ref name="History of Corfu from Corfu City Hall website"/> Korfu var lenge kontrollert av [[republikken Venezia]] som slo tilbake flere [[Det osmanske rike|tyrkiske]] beleiringer i [[senmiddelalderen]] før øya falt inn under [[Storbritannia|britisk]] styre som følge av [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Korfu ble til sist avstått av britene sammen med de gjenværende øyene til statsopprettelsen [[De joniske øyers forente stater]], og ble forent med [[Kongeriket Hellas|det moderne Hellas]] i [[1864]] under Londontraktaten.

I [[2007]] ble byens gamle bydel utstedt til [[UNESCO]]s liste for [[Verdensarven]], som følge av anbefaling av [[ICOMOS]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/6248244.stm «On UNESCO World Heritage List»]. ''BBC News''. 28. juni 2007</ref><ref>[http://whc.unesco.org/archive/advisory_body_evaluation/978.pdf UNESCO Advisory Body] (PDF) (ICOMOS) report on Corfu History</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/978/ «Old Town of Corfu on UNESCO»]. Whc.unesco.org.</ref> Korfu er også et populært [[turist]]mål.<ref>Garwood, Duncan (2009): ''Mediterranean Europe''</ref><ref>King, Russell; Connell, John (1999): ''Small worlds, global lives: islands and migration''</ref> Øya var også lokalisering for [[Det europeiske råd]]s møte i [[1994]].<ref name="The Independent">Andrew Marshall in Corfu (24. juni 1994): [http://www.independent.co.uk/news/world/europe/european-union-summit-corfu-summiteers-ready-to-fudge-key-eu-decision-national-status-on-parade-as-leaders-of-the-twelve-consider-two-candidates-to-succeed-jacques-delors-as-commission-president-1424715.html «European Union Summit: Corfu summiteers ready to fudge key EU decision»]. ''The Independent''.</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Corfu topographic map-en.svg|thumb|left|Kart over Korfu. Dets småøyer Erikoussa, Othoni og Mathraki ligger mot klokken henholdsvis nordvest, vestnordvest og vest (i henhold til den nordlige delen av øya på toppen av kartet), og Paxoi og Antipaxoi på den sørøstlige siden.]]
På den nordøstlige kystlinjen av Korfu ligger kysten av Sarandë i [[Albania]] fra hvor et smalt sund som skiller øya fra det albanske fastlandet i en bredde på 3 til 23&nbsp;km, mens den sørøstlige siden av øya ligger utenfor kysten av [[Thesprotia]] i [[Hellas]]. Navnet «Korfu», avledet fra en [[italiensk]] versjon av det [[bysantinsk]]e Κορυφώ (''Koryphō''), i betydningen «by med topper», er igjen avledet fra greske Κορυφαί (''Koryphai''), i betydningen «hanekammer» eller «topper», noe som viser til de to toppene av Palaio Frourio.<ref name="History of Corfu from Corfu City Hall website"/> Øyas form sett ovenfra er som en krumkniv (δρεπάνι, ''drepanē''), noe øya ble sammenlignet med i [[antikken]]. Dens konkave side, hvor byen og havnen i Korfu er i midten av, ligger mot den albanske kysten. Med øyas areal beregnet til 588&nbsp;km² er den rundt 64&nbsp;km lang og dens største bredde er rundt 32&nbsp;km.

To høye og godt definerte fjellkjeder deler øya inn i tre distrikter. Den nordligste er fjellrik, den midterste bølgeformet, og den sørlige lavtliggende. Den største av de to fjellene er Pantokrator (Παντοκράτωρ, i antikken kalt for ''Istone'') og strekker seg øst og vest fra Kapp Falakro til Kapp Psaromita og har sin største høyde på toppen av det samme navnet.

[[Fil:Aghios Georgios Bay in Corfu.JPG|thumb|right|Bukten Sankt Gergeios i nordvestlige Korfu.]]
Det andre ender i fjellet Santi Jeca, eller Santa Decca som det er kalt i en feiltolkning av den greske betegnelsen ''Άγιοι Δέκα'' (Hagioi Deka), eller «De ti helgener». Hele øya består av ulike [[kalkstein]]formasjoner, stort mangfold på overflaten og utsyn fra høyere punkter er storslagent. Strender finnes ved Agios Gordis, Korissionlagunen, Agios Georgios, Marathia, Kassiopi, Sidari, Palaiokastritsa og mange andre steder. Korfu ligger nær den geologiske [[forkastning]] ved [[Kefallinia]] og [[jordskjelv]] skjer relativt hyppig.

Korfus kystlinje strekker seg 217&nbsp;km, inkludert forbergene; dets høyeste punkt er [[Pantokrator]] på 911 meter og nest størst er Stravoskiadi på 849 meter. Det er også to øyer ved det midtre punktet av Gouvia og Korfubukta og som strekker seg over mye av den østlige kysten av øya. De er kjent som Lazareto and Ptykhia (eller Vido). Campingområder kan bli funnet ved Palaiokastritsa, Agrillia, og fire steder i den nordlige delen, Pyrgi, Roda, Gouvia og Messonghi.

== Flora ==
[[Homer]] identifiserte sju planter som smykket haven til [[Alkinoos]]: ville [[oliven]], [[pærer]], [[granateple]]r, [[epler]], [[Ekte fiken|fiken]] og [[Ekte vinranke|vinranker]]. Av disse er epler og pærer ikke av større betydning i dag mens de andre artene trives godt sammen med frukttrær som er godt kjent i sørlige Europa, foruten også [[kumquat]], [[Japansk mispel|mispel]], [[opuntia]] og noen steder også [[banan]]er. Så lenge de ikke er forstyrret av kultivering finnes også [[myrte]], [[Arbutus|jordbærtre]] (''Arbutus''), [[laurbær]], [[steineik]] som utgjør en rikholdig buskvekst, sammen med [[Edelgranslekten|edelgran]] og [[frynseeik]] i fjellene.

== Det urbane landskap ==
[[Fil:Corfu Town R02.jpg|thumb|center|900px|Panaromautsikt til deler av gamle Korfu, sett fra Palaio Frourio. Bukta Garitsa ligger til venstre og havnen til Korfu er synbar til øverst til høyre. Spianada ligger i forgrunnen.]]

=== Gammelbyen ===
[[Fil:Kerkyra Dimarheio.jpg|thumb|Korfus rådhus (tidligere Nobile Teatro di San Giacomo di Corfù).]]
Byen Korfu står på den bredeste delen av en halvøy som ender i [[Republikken Venezia|venetiansk]] [[festning]] (gresk: Παλαιό Φρούριο) og som er adskilt fra den ved en kunstig [[vollgrav]] utformet seg en naturlig renne med en voll med sjøvann i bunnen. Den tjener i dag som en båthavn og kalles Kontrafossa. Den eldste byen, som har vokst innenfor festningsmurene hvor hver meter på bakkenivå var kostbare, er labyrint av trange gater dekket av rullesteiner, tidvis snirklet, men fargerike og rene. Disse gatene er kjent som ''kantoúnia'' (gresk: καντούνια), og de eldste blant dem følger tidvis nennsomme uregelmessigheter i bakken. De fleste av gatene er for trange for biltrafikk. En promenade går langs sjøkanten mot bukta Garitsa (gresk: Γαρίτσα), sammen med en esplanade mellom byen og festningen som er kjent som ''Spianada'', en innebygd gate (gresk: Λιστόν) til dens vestlige side hvor det er restauranter og kafeer.<ref name="Independent"/>

=== Palaio Frourio ===
[[Fil:Palaio Frourio in Corfu.png|thumb|Palaio Frourio sørlige stigning. Venetianerne bygde vollgrav som ligger til venstre og kirken for sankt Georgios i dorisk stil, bygd av britene, i bakgrunnen til høyre.]]
Den gamle festningen (gresk: Παλαιό Φρούριο, ''Palaio Frourio'') er en gammel venetiansk bygd på en kusting holme med befestninger som går rundt hele dens omkrets, skjønt en del seksjoner, særlig på østsiden, er langsomt blitt erodert og faller sammen og ned i havet. Uansett er dets ytre blitt restaurert og er i bruk for kulturelle hendelser, som blant annet konserter og lyd- og lysshow hvor de historiske hendelser er gjenskapt ved særskilte lyd og lyseffekter. Disse hendelsene skjer midt blant de gamle festningsomgivelsene og med det joniske hav i bakgrunnen. Den sentralen og øverste delen av festningen stiger opp som stor obelisk komplett med en observasjonspost på toppen og med et stort kors på dens øverste spiss. Ved foten av denne står sankt Georgios' kirke i klassisk stil med seks [[Dorisk søyleorden|doriske søyler]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.igougo.com/planning/journalEntryActivity.asp?EntryID=27782 |tittel=St. George |besøksdato=2006-05-30 |arkiv-url=https://archive.today/20070311155015/http://www.igougo.com/planning/journalEntryActivity.asp?EntryID=27782 |arkivdato=2007-03-11 |url-status=død }}</ref> i kontrast til den bysantinske arkitektur ved de fleste [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] kirker.

=== Neo Frourio ===
Den nye festningen, Neo Frourio (Νέο Φρούριο, «Nyfestningen») er et stort kompleks av befestninger som dominerer den nordøstlige delen av byen. Den består av store festningsmurer som dominerer landskapet om man reiser fra Neo Limani (Νέο Λιμάνι, «Nyhavnen») til byen, og tar vegen som går gjennom fiskemarkedet (ψαραγορά). Den nye festningen var inntil nylig avgrenset området grunnet at det var en marinegarnison der, men de eldre begrensningene har blitt fjernet og festningen er nå åpent for publikum med turer gjennom nettverket av middelalderens korridorer og befestninger. [[Markusløven|Den bevingede løve]] til [[Evangelisten Markus|sankt Markus]], symbolet på [[Venezia]], kan bli sett med jevnlige mellomrom som utsmykning av festningen.

=== Ano og Kato Plateia og musikkpaviljongen ===
[[Fil:Maitland Monument in Corfu.jpg|thumb|Maitland-monumentet på Korfu.]]
I nærheten av den gamle venetiansk festningen er stort torg ved navn Spianada, inndelt av en gate i to deler: «Ano Plateia» (bokstavelig: «Øvre torg») og «Kato Plateia» («Nedre torg»), (henholdsvis Ανω Πλατεία og Κάτω Πλατεία på gresk). Det er det største torg i sørøstlige Europa og en av de største i Europa,<ref>[http://www.corfulife.co.uk/corfutown.html Corfu Life UK]   {{Wayback|url=http://www.corfulife.co.uk/corfutown.html |date=20081004235752 }}, sitat: «The French were the ones who turned the Spianada into a public square and park - one of the biggest in Europe.»</ref><ref>[http://www.sognefk.no/viktige%20filer/BROCHURE%20OF%20KERKYRA%20CUP%20IN%20ENGLISH.pdf Brohure of Kerkyra]   {{Wayback|url=http://www.sognefk.no/viktige%20filer/BROCHURE%20OF%20KERKYRA%20CUP%20IN%20ENGLISH.pdf |date=20081003065731 }} (PDF) Sitat: «Soccer. The tournament will start on Wednesday 04 of July An Open Ceremony and a parade of all the teams will take place in the biggest square in the Balkansand one of themost impressive ones in the whole continent, to the square Spianada itself which is constructed similarlyto the Royal Gardens of Europe.»</ref> og er fylt opp med grønne områder og interessante strukturer, slik som en rotunde (rund hall) i romersk stil som er fra tiden under den britiske administrasjonen, kjent som Maitland-monumentet, bygget for å feire sir Thomas Maitland. En utsmykket musikkpaviljong står også her hvor de lokale filharmoniske orkester har klassiske konserter i en musikalsk tradisjon som øya er kjent for. «Kato Plateia» fungerer også et møtested hvor det blir spilt cricket fra tid til annen. I Hellas er cricket helt særegent for Korfu med bakgrunn fra tiden da øya en gang var et britisk protektorat.

=== Palaia Anaktora og hagene ===
Rett nord for «Kato Plateia» ligger «Palaia Anaktora» (Παλαιά Ανάκτορα: bokstavelig «De gamle palassene»): et stor kompleks av bygninger i romersk arkitektonisk stil benyttet tidligere for å huse kongen av Hellas, og før den tid de britiske guvernørene av øya. I dag er de åpnet for besøkende og utgjør et kompleks av haller og bygninger som huser kunstutstillinger, inkludert et museum av asiatisk kunst, unik for hele Sør-Europa for dets omfang og mangfoldige kinesiske og asiatiske utstillinger. Palassenes hageanlegg, komplett med gamle venetianske steinakvarier, eksotiske trær og blomster, med utsyn over bukten via gamle venetianske befestninger og tårn, og lokale havbad (Μπάνια τ' Αλέκου) ved foten av befestningene som omgir hageanlegget.

En kafé på området har sitt eget kunstgalleri med utstillinger av både lokale som internasjonale kunstnere, kjent lokalt som Art Café. Fra det samme stedet kan man observere skip som går nordover gjennom det trange sundet til øya Vido på veg til havnen i Korfu sammen med hurtigbåter som [[hydrofoil]]ferger fra Igoumenitsa. Det går en utsmykket jerntrapp fra hageanlegget og ned til havet som i sin tid ble benyttet av den kongelige familie som snarvei av den kongelige greske familie når de skulle bade. I en omskrivning av historien refererer de lokale til de gamle kongelige haveanlegget som «folkets hage» (Ο Κήπος του Λαού).

=== Gamlebyen og Pontikonisi ===
[[Fil:Kipos tou Laou in Corfu.jpg|thumb|«Folkets hage» ved Palaia Anaktora. Det joniske hav og øya Vido i bakgrunnen.]]
I flere deler av gamlebyen er det hus fra den venetianske epoken. Gamlebyens arkitektoniske karakter er preget av venetiansk stil; smale og gamle sidegater og bueganger som særlig minner om Venezia. Av de trettisju greske kirkene er den viktigste byens katedral, dedisert til Vår frue fra grotten (η Παναγία Σπηλιώτισσα, ''hē Panagia Spēliōtissa''); sankt Spyridons kirke, som oppbevarer legeme til øyas skytshelgen; og til sist forstadskirken til sankt Jason og sankt Sosipater (Αγιοι Ιάσων και Σωσίπατρος), etter sigende den eldste på øya, og oppkalt etter to helgener som skal ha vært de første som misjonerte for kristendommen på øya. På naboøya Pontikonisi (som betyr "museøya"), som er svært grønn til tross for dens lille størrelse grunnet mange trær, har klosteret til Pantokrator (Μοναστήρι του Παντοκράτορος); det er hvite steintrapper til klosteret som sett fra det fjerne som kan gi inntrykket av en musesti og således gitt øya sitt navn.

=== Othoni og Erikoussa ===
[[Othoni]] den vestligste av de greske øyene i De joniske øyer og den vestligste bosetningen i hele Hellas. Tilsvarende er [[Erikoussa]] den nordligste av De joniske øyer.

=== Øya Lazaretto ===
[[Lazareto]], tidligere kjent som Aghios Dimitrios, er lokalisert to nautiske mil (eller ca 1,4&nbsp;km) nordøst for Korfu. Den har et areal på under 1&nbsp;km², og administreres av den greske turistforening. I venetiansk tid tidlig på 1500-tallet ble det bygd et kloster på øya og noe senere det samme århundret ble det etablert et [[leprosarium]], et isolert hjem for [[spedalsk]]e. I 1798, under den franske okkupasjonen, var det et militært sykehus for den russisk-osmanske flåte. Under [[den andre verdenskrig]] drev [[aksemaktene]] en [[konsentrasjonsleir]] der for fanger fra den greske nasjonale motstandsbevegelse.<ref name="Travel to Corfu">[http://www.travel-to-corfu.com/page.php?id=46&back=corfu.php «Travel to Corfu»]</ref> Levninger som gjenstår i dag er en bygning i to etasjer som fungerte som hovedkvarter for den italienske hæren, en liten kirke og en mur hvor de som ble dømt til døden ble skutt.<ref name="Travel to Corfu"/>

== Arkeologi og arkitektur ==
[[Fil:Corfu Harbor 1890.jpg|thumb|Havnen i Korfu i 1890]]
=== Arkitektonisk overblikk: Fra klassisk til moderne ===
Korfu inneholder noen få betydningsfulle levninger fra [[antikken]]. Stedet for den antikke byen Kérkyra er godt fastslått, beliggende rundt 2&nbsp;km sørøst for Korfu by, beliggende på en smal stripe mellom vannet Halikiopoulo og Kastradesbukta som begge hadde en havn. Den sirkulære graven til Menekrates med en inskripsjon er ved Kastradesbukta. Under høyden Askension er levningene av et tempel, populært henvist til [[Poseidon]], og består av meget enkel hvelvstruktur som fortsatt i sin ødelagte tilstand viser en del særegenheter i sin arkitektur. I henhold til Kassiope, den eneste andre antikke byen av betydning på Korfu, navnet er bevart i landsbyen Kassiopi, er det en del ødelagte levninger av en bygning, men dets tempel for [[Zevs|Zevs Kassios]] har helt forsvunnet.

Over hele øya er det en rekke klostre og andre bygninger reist i venetiansk tid, de best kjente er Paleokastritsa, San Salvador og Peleka. Akhilleion er et palass bestilt av den østerriksk [[Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)|Elisabeth av Bayern]] og kjøpt av den tyske keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] i [[1907]]. Stedet er i dag en populær turistattraksjon.

=== Italienisert arkitektur ===
Korfu by er kjent for sin italieniserte arkitektur, mest bemerkelsesverdig er Liston, en buekolonnade (søylegang) som i dag er foret med kafeer ved enden av Spianada (Esplanade), det store hovedtorget og parken som inneholder en [[cricket]]bane og flere paviljonger. Også severdig er rådhuset i venetiansk-romersk stil, den gamle og den nye festningen, det nyrestaurerte palasset viet sankt Michael og sankt Georg, tidligere residensen for den britiske guvernøren og setet til det joniske senatet, og sommerpalasset til ''Mon Repos'', tidligere eiendommen til den greske kongefamilien og fødestedet til den nåværende [[Philip, hertug av Edinburgh|hertugen av Edinburgh]]. Parken til Mon Repos ligger ved siden av Palaiopolis til Kérkyra hvor utgravningene ble gjort av greske arkeologer i samarbeid med universitetsmiljøer i [[Belgia]] og [[USA]]. En del av funnene kan bli sett i museet i Mos Repos-palasset.<ref>Winkes, R. (red) (2004): ''Kerkyra. Artifacts from the Palaiopolis'', Providence.</ref>

=== Ødeleggelser under den andre verdenskrig ===
I løpet av den andre verdenskrig ble øya bomber av det tyske flyvåpen, noe som førte til ødeleggelser av de fleste bygninger i Korfu by, inkludert markedet og Hotell Bella Venezia. De største arkitektoniske tapene fra bombingen var bygningene til det joniske akademi og kommuneteateret (som i 1901 hadde erstattet Nobile Teatro di San Giacomo). Teateret som var reist i romersk stil ble senere erstattet av en moderne bokslignende bygning. Det har siden vært diskusjoner på politisk nivå om denne bygningen burde bli revet og erstattet av en etterligning av det gamle teateret. Til sammenligning rekonstruerte [[det joniske universitet]] bygningen til det tidligere joniske akademiet.

=== ''Akhilleion'' ===
[[Fil:Closeup of Achilles thniskon in Corfu Achilleion autocorrected.JPG|thumb|left|Statue av ''Achilleús Thnēskōn'' (Αχιλλεύς Θνήσκων, Den døende Akilles).]]
[[Fil:Achilleion in Kerkyra.jpg|thumb|Hovedinngangen til palasset Akhilleion]]
Keiserinne [[Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)|Elisabeth av Bayern]], også kalt for Sissi, var kjent som en av de vakreste kvinnene i sin tid. Hun mistet sin eneste sønn, kronprins [[Rudolf av Østerrike]], døde i [[Mayerlingdramaet]] [[1889]]. Et år senere bygget hun et sommerpalass i regionen Gastouri (Γαστούρι) sør for Korfu by med den mytiske greske helt Arkilles som bygningens sentrale tema.

Palasset med [[nyklassisisme|nyklassistiske]] rundt, er et monument til det [[Platonisme|platonsk]] [[Romantikken|romantiske]] ideal foruten også til [[eskapisme]]. Det ble gitt navnet ''Akhílleion'' (Αχίλλειον) etter den [[homer]]iske [[helt]] [[Akilles]]. Dens struktur er fylt med malerier og statuer av Arkilles, både i hovedhallen og i hageanlegget, som skildrer scener fra [[Trojakrigen]].

Den keiserlige hagen over åsen har utsyn over de omliggende grønne høydene og dalene, og [[Det joniske hav]]. Sentrum i hageanlegget er det en marmorstatue på en høy sokkel av den dødende Akilles, uten hybris og ikledd kun et lendeklede og en [[hoplitt]]hjelm. Statuen ble utført av den tyske skulptør [[Ernst Gustav Herter]].

I [[1898]] ble keiserinnen myrdet i en alder av 60 år av den italienske [[Anarkisme|anarkisten]] [[Luigi Lucheni]] i [[Genève]] i [[Sveits]]. Etter hennes død ble palasset solgt til keiser [[Vilhelm II av Tyskland]]. I kontrast den nevnte statuen er det ved den store trappen i hovedhallen et gigantisk maleri av den triumferende Akilles. Han er ikledd kongelig militære verdighetstegn, høyreist på sin stridsvogn mens han trekker den livløse [[Hektor]] av Troja etter seg foran den forskrekkede menneskemengde som ser hjelpeløst på fra innsiden av Troja.

Som følge av kjøpet av Akhilleion ble arkeologen [[Reinhard Kekulé von Stradonitz]] invitert av keiseren til Korfu for å gi råd om å posisjonere den store statuen av Akilles han hadde bestilt. Ved dens sokkel sto følgende pompøse inskripsjon: ''«Til den største greker fra den største tysker.»''<ref name="Röhl1998">Röhl, John C. G. (1998): ''Young Wilhelm: The Kaiser's Early Life, 1859-1888''. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-49752-7. s. 297.</ref> Etter den andre verdenskrig ble inskripsjonen fjernet.

Akhilleion ble deretter overtatt av den greske stat og deretter omgjort til et offentlig museum.

=== Kaisers bro ===
[[Fil:Kaiser's Bridge in Corfu.jpg|thumb|Kaisers bro ved Korfu by.]]
Keiser Vilhelm II var også begeistret for å feriere på Korfu. Etter kjøpet av Akhilleion i 1907 utpekte han Carl Ludwig Sprenger som botanisk av palasset, og fikk også bygd en bro som de lokale oppkalte etter ham: «Kaisers bro» (gresk: η γέφυρα του Κάιζερ, translitterert som ''i yefyra tou Kaizer''), for å krysse stranden uten gå over veien som var øyas hovedtrafikkåre sørover. Broen som går i bue over veien, strekker seg fra Akhilleions nedre hageanlegg og til den nærmeste stranden. Den står fortsatt som et monument over keiserlig forfengelighet foruten også som et symbol på det upraktiske, men er i dag et viktig landemerke langs hovedveien. Broens sentrale seksjon ble ironisk nok revet ned av ''[[wehrmacht]]'' i [[1944]] under den tyske okkupasjonen under siste krig for å kunne tillate å få en enorm kanon gjennom. Den utgjorde en del av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s forsvar av den sørøstlige kysten av Korfu.<ref>Giles, Frank; Flamburiari, Spiro; Schulenburg, Fritz Von der (1. september 1994): ''Corfu: the garden isle''. J. Murray in association with the Hellenic Group of Companies Ltd. ISBN 978-1-55859-845-4. s. 109. Sitat: «Although subsequently demolished in 1944 to allow the passage of a huge German coastal gun beneath, the locality still bears the name 'Kaiser's Bridge'.»"</ref><ref>[http://www.corfu-map.net/news/latest/municipality-of-achilleon.html Corfu map] {{Wayback|url=http://www.corfu-map.net/news/latest/municipality-of-achilleon.html |date=20071012142137 }}: «The bridge was destroyed during a German attack in World War II. The remains can still be seen today.»</ref>

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Dionysos Vacchos pediment at the Museum of Corfu.JPG|thumb|Et relief av [[Dionysos|Dionysos Bakkhos]] ved Korfus museum.]]
Den tidligste referanse til Korfu er i det [[Mykensk kultur|mykensk-greske]] ordet ''ko-ro-ku-ra-i-jo'' («mann fra Kérkyra»), skrevet på [[linear B]], en gang rundt 1300 f.Kr.<ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=493 Palaeolexicon, Word study tool of ancient languages]</ref> I henhold til [[Strabon]] var Korkyra (Κόρκυρα) den [[homer]]iske øya [[Scheria]] (Σχερία),<ref>Strabon, vi. s. 407</ref> og de tidligste innbyggerne var [[Scheria|fajakere]] (Φαίακες).<ref>[https://runeberg.org/nfad/0485.html «Faiaker: Scherias geografiska läge»] i ''Nordisk familjebok'' (1. oppl, 1881)</ref> Øya har faktisk blitt identifisert av den del forskere med Scheria, øya til fajakere som er beskrevet i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'', skjønt avgjørende og sikre bevis for denne teorien er ikke mulig å etablere. [[Apollonios Rhodios]] beskrev øya i sitt episke dikt ''Argonautika'' som et sted som ble besøkt av [[argonaut]]ene. [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[Medeia]] ble gift her i «Medeias grotte». Apollonios navngir øya som ''Drepane'', gresk for [[sigd]] eller krumkniv ettersom det var antatt at den skjulte den kniven som [[Kronos]] benyttet for å kastrere sin far [[Uranos]], og fra hans blod nedstammet fajakerne. I en annen og alternativ fortelling identifiserer Apollonios den nedgravde sigden som tilhørende gudinnen [[Demeter]], dog har navnet Drepane antagelig hatt sin opprinnelse i øyas form som minnet om en sigd. I henhold til en [[skolia]]ist som kommenterte et avsnitt i ''Argonautika'', ble øya først kalt for ''Makris'' etter ammen til [[Dionysos]] som flyktet dit fra [[Evvia|Euboia]].<ref>Race, W.H. (2008): ''Apollonius Rhodius: Argonautica'', Loeb Classical Library, s. 409 n. 125-27; versene 4.982-992</ref> Andre teorier med støtte i Homer har fremmet at Korfu tilsvarte Tafos, øya til de [[Lelegere|lelegiske]] piratene tafianerne.

Ved en dato uten tvil tidligere enn opprettelsen av den greske bystaten [[Siracusa|Sirakusa]] på sørkysten av [[Sicilia]] ble Korfu befolket av bosettere fra [[Korint]], antagelig rundt 730 f.Kr., men det synes som den før dette innvandringen hadde mottatt en strøm av folk fra [[Eretria]] på Euboia. Den velegnete plasseringen for Korkyra (Korfu) for handelen mellom Hellas og [[Magna Graecia|Megalê Hellas]], den greske bosetningen i sørlige [[Italia]], og det fruktbare lavlandet sør på Korfu, fremmet vekst og framgang. Kanskje også påvirket av tilstedeværelsen av et tidligere folk, ikke-korintere, opprettholdt øyas bosetning, ganske motsatt til praksisen til andre korintiske kolonier, en uavhengighet og tidvis også fiendtlig holdning til moderbyen Korint.

[[Fil:Temple at Kardaki in Corfu.jpg|thumb|left|Ruinene av tempelet ved Kardaki, bygget ca 700 f.Kr.]]
Denne opposisjonen kom fram i den tidlige delen av 600-tallet f.Kr. da deres respektive flåter utkjempet det første sjøslaget som er nedtegnet i gresk historie: 665 f.Kr. i henhold til den antikke historikeren [[Thukydid]]es. Disse fiendtlighetene endte i erobringen av Korkyra av den korintiske tyrannen [[Periander]] som deretter fikk øyboerne til å delta i koloniseringen av [[Apollonia]] i [[Illyria]] og [[Anaktorio]] i vestlige Hellas. Øya fikk snart sin uavhengighet tilbake og deretter henga seg hovedsakelig til handel. Under den [[Perserriket|persiske]] invasjonen i 480 f.Kr. bemannet Korkyra den nest største greske flåten med 60 skip, men tok deretter liten aktiv del i krigen. I 435 f.Kr. var øya igjen involvert i en krangel med Korint over kontrollen av Epidamnos (dagens albanske by [[Durrës]]), og øya søkte da støtte hos [[Athen]] (se [[Slaget ved Sybota]]). Den nye alliansen var en av de fremste årsakene til [[Peloponneskrigen]] hvor Korkyra var av betydelig nytte for athenerne som en flåtebase, men øyboerne skal ikke å gitt større assistanse med sin egen flåte. Øya gikk nær tapt for Athen ved to forsøk fra den [[oligarki]]ske fraksjonens forsøk på å gjøre revolusjon; ved begge anledninger vant det folkelige partiet til sist og tok blodig hevn over sine motstandere, henholdsvis 427 og 425 f.Kr.<ref>Thukydides: «The Revolution in Corcyra. c. 400 BCE.» Opptrykk i Rogers, Perry (2011): ''Aspects of Western Civilization'', Pearson: Upper Saddle River, s. 76-78</ref>

[[Fil:Lion of Menekrates at the Corfu Museum.jpg|thumb|Løven til Menekrates, ved det arkeologiske museum i Korfu.]]
Under Athens kriger på Sicilia fungerte Korkyra som en forsyningsbase; etter et tredje avbrutt forsøk fra oligarkene i  410 f.Kr., trakk øya seg praktisk talt fra krigen. I 275 f.Kr. gikk Korkyra inn i den athenske allianse; to år senere ble øya beleiret av en styrke fra Sparta, men til tross for ødeleggelsen av øyas jordbruksområder, hold øya ut inntil den fikk støtte. I den [[Hellenismen|hellenistiske epoken]] ble øya gjentatt ganger utsatt fra angrep fra flere hold.

I 303 f.Kr. etter en mislykket beleiring av [[Kassandros]] ble øya okkupert for en kort tid av den [[sparta]]nske hærføreren [[Kleonymos av Sparta|Kleonymos]], men regionen gjenvant sin uavhengighet. Kort tid etter ble Korkyra angrepet og erobret av [[Agathokles av Siracusa|Agathokles]], tyrann av [[Siracusa|Syrakusa]]. Han tilbød øya som medgift til sin datter [[Lanassa av Siracusa|Lanassa]] ved hennes bryllup med [[Pyrrhos]], konge av [[Epirus]]. Øya ble da et medlem av en allianse ledet av Epirus. Det var muligens på den tid at byen Kassiope ble opprettet for å fungere som base for kongen av Epirus' hærtokt. Øya forble en del av alliansen fram til 255 f.Kr. da den ble uavhengig igjen ved [[Aleksander II av Epirus|Aleksander]], den siste kongen av Epirus.

I 229 ble øya erobret av [[Illyrere|illyrerne]] fra Balkan, men ble raskt reddet av en [[romersk]] flåte og forble en romersk flåtebase fram til minst år 189 f.Kr. På denne tiden ble styrt av en prefekt (antagelig nominert av [[Romersk konsul|konsulene]]). I 148 f.Kr. ble øya administrativt underlagt den romerske provinsen Makedonia.<ref>''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', Oxford University Press, Oxford: 1992.</ref> I år 31 f.Kr. benyttet [[Augustus|Octavianus]] (senere kjent som [[Augustus]]) som base i krigføringen mot [[Marcus Antonius]]. Fra 336 e.Kr. og framover ble Kérkyra styrt av [[Østromerriket]]. Etter den endelige delingen av Romerriket i to i 395 forble Kérkyra under Østromerriket, kjent senere som [[Østromerriket|Det bysantinske rike]].

=== Middelalderen ===
[[Fil:Corfu citadel.jpg|thumb|left|Nordsiden av den gamle festningen om natten. Det store korset kan bli klart sett.]]

Ved opprettelsen av [[Nikopolis]] i [[Epirus]] havnet Kérkyra ubemerket i skyggen. Med framveksten av det [[Normannere|normanniske]] kongeriket på [[Sicilia]] og de italienske flåtemaktene, ble øya igjen et mål for angrep. I [[1081]]-[[1085]] ble øya holdt av normanneren [[Robert Guiscard]], i [[1147]]-[[1154]] av [[Roger II av Sicilia]]. Under sammenbruddet til det senere bysantinske rike, ble øya okkupert av [[Kaperfart|kapere]] fra [[Republikken Genova|Genova]] i tiden [[1197]]–[[1207]] som igjen ble forvist av [[republikken Venezia]]. I [[1214]]-[[1259]] gikk øya videre til de greske [[Despotatet Epirus|despoter i Epirus]], og [[1267]] ble øya besittelsen til huset Anjou i [[Napoli]]. Under dette svake styret led øya betraktelig fra ulike angrep og eventyrere, og i [[1386]] søkte Korfu beskyttelse av [[republikken Venezia]] som i [[1401]] skaffet seg formelt overherredømme over øya og beholdt den fram til den [[Frankrike|franske]] okkupasjonen i [[1797]].

=== Venetiansk styre ===
[[Fil:Pontikonisi Island 05-06-06.jpg|thumb|Øya Pontikonisi er hjem for klosteret Pantokrator. Den hvite steintrappen til klosteret minner om et musespor fra avstand, hvilket har gitt øya sitt navn.]]

Kérkyra, «Døra til Venezia», i århundrene da hele var [[Adriaterhavet]] var blitt [[Veneziabukten]],<ref>Pedro Tafur i 1436, [http://depts.washington.edu/silkroad/texts/tafur.html#ch5 Andanças e viajes]: «The Gulf of Venice runs for 800 miles between Italy and Esclavonia, and at the end of it is the island of Corfu, which the Venetians call their door, although Venice is in fact 800 miles away.»</ref> forble på venetianske hender fra [[1401]] og fram til [[1797]], men gjentatte ganger angrepet av [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske]] sjø- og landstyrker, og underkastet fire alvorlige beleiringer i [[1537]], [[1571]], [[1573]] og [[1716]]. I løpet av disse angrepene forsvarte Korfu by seg gang på gang. Effektiviteten til de mektige venetiansk befestningsverkene på øya foruten også styrken til en del eldre bysantinske befestninger i Angelokastro, Kassiopi, Gardiki og andre, var en betydelig faktor for at Korfu forble fri. Historikeren Will Durant hevder at Korfu skylder republikken Venezia det faktum at øya var den eneste del av Hellas som aldri ble erobret og underkastet det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske rike]].<ref>Durant, Will (1981): ''The Renaissance'', MJF Books. New York, ISBN 1-56731-016-8, s. 684</ref>

I en rekke forsøk av de osmanske tyrkerne på å erobre øya begynte i 1431 da tyrkiske tropper under Ali Bey gikk i land på øya, forsøkte å erobre festningen, herjet og ødela de omliggende området, men ble til sist slått tilbake.<ref name="History of Corfu">[http://www.corfuweb.gr/gb-history6.htm «History of Corfu»]   {{Wayback|url=http://www.corfuweb.gr/gb-history6.htm |date=20090411090942 }}. ''Corfuweb.gr''.</ref>

[[Fil:Angelokastro (Corfu).jpg|thumb|left|Den bysantinske festningen [[Angelokastro (Korfu)|Angelokastro]] på Korfu, lokalisert på den vestlige grense av riket, var medvirkende i å slå tilbake osmanerne under den første store beleiring av Korfu i 1537, i beleiringen i 1571, og den andre store beleiring i 1716 som medvirket til at osmanerne ikke å greide å trenge gjennom forsvaret av Korfu i nord. Således greide tyrkerne aldri å opprette en brohode og okkupere øya.<ref name="Stamatopoulos1993">Stamatopoulos, Nondas (1993): [http://books.google.com/books?id=6m0-AQAAIAAJ ''Old Corfu: history and culture'']. N. Stamatopoulos. s. 164–165. Sitat: «Again, during the first great siege of Corfu by the Turks in 1537, Angelocastro ... and After a siege lasting a year the invaders were finally driven away by the defenders of the fortress who were helped by the inhabitants of the neighbouring villages. In 1571, when they once more invaded Corfu, the Turks again unsuccessfully attacked, Angelocastro, where 4,000 people had taken refuge. During the second great siege of the city by the Turks in 1716, Angelokastro once again served.»</ref>]]

Beleiringen av Korfu i [[1537]] var den første store beleiringen av osmanerne. Den begynte den 29. august 1537 med rundt 25 000 soldater fra den tyrkiske flåten som gikk i land og herjet rundt foruten å ta kanskje så mange som 10 000 greske øyboere som ble ført bort som [[slave]]r. Til tross ødeleggelsen av byga holdt festningen ut til tross for gjentatte angrep i løpet av tolv dager, og til sist forlot tyrkerne øya uten suksess grunnet dårlig logistikk og en epidemisk [[pest]] som tynnet ut i deres rekker.<ref name="History of Corfu"/><ref>Setton, Kenneth M. (1984): [http://books.google.no/books?id=EgQNAAAAIAAJ&pg=PA431&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Papacy and the Levant (1204-1571)''], American Philosophical Society, s. 431</ref>

Trettifire år senere i august 1571 kom tyrkiske styrker tilbake for nok et forsøk på å erobre øya. Etter å tatt Parga og Mourtos på det greske fastlandet angrep de øya [[Paxos]], deretter gikk de land på Korfus sørøstkyst og etablerte et stor brohode hele vegen fra den sørlige enden av øya ved Lefkimi til Ipsos på Korfus østlige midtseksjon. Disse områdene ble gjennomgående herjet og ødelagt som ved tidligere angrep. Uansett sto byen like stødig som forrige gang, igjen et vitnemål befolkningens tapperhet og de venetianske ingeniørenes dyktighet. Det er også verd å nevne en annen festning, [[Angelokastro (Korfu)|Angelokastro]] (gresk: Αγγελόκαστρο som betyr Angelos festning og er oppkalt etter dens bysantinske eier, Angelos Komnenos), beliggende ved nordvestkysten i nærheten av Palaiokastritsa (gresk: Παλαιοκαστρίτσα som betyr «stedet med den gamle festningen»). [[Borg]]en lå på et særlig bratt og høyt fjellknaus, og holdt også ut mot angrepene.<ref name="History of Corfu"/>

Disse nederlagene i øst og i vest på øya ble avgjørende for tyrkerne og de oppga beleiringen og forlot øya. To år senere forsøkte tyrkerne på nytt. De kom fra [[Afrika]] etter en seierrik militær kampanje, gikk i land på Korfu og brente og ødela de rurale områdene. Etter et motangrep fra de styrkene på øya ble tyrkerne tvunget til å forlate øya igjen.<ref name="History of Corfu"/>

En andre stor beleiring av Korfu skjedde i [[1716]] under den siste [[Den osmanske-venetianske krig (1714–18)|osmanske-venetianske krig]]. Etter erobringen av [[Peloponnes]] i [[1715]] dukket den osmanske flåten opp i [[Butrinto]] midt imot Korfu. Den 8. juli seilte den tyrkiske flåten med 33 000 menn til Korfu fra Butrinto og etablerte et brohode ved Ipsos.<ref name="History of Corfu"/> Den samme dagen møtte den venetianske flåten den tyrkiske i sundet ved Korfu og beseiret tyrkerne i det påfølgende sjøslaget. Den 19. juli, etter å ha tatt noen få fjerntliggende festninger, nådde den osmanske hæren høydene rundt Korfu by og la seg i beleiring. Til tross for gjentatte angrep og tung beskytning greide de ikke å bryte gjennom forsvaret og ble tvunget til å oppheve beleiringen etter 22 dager. 5000 venetianere og utenlandske [[leiesoldat]]er, sammen med 3000 øyboere, under lederskapet til [[Johann Matthias von der Schulenburg|grev von der Schulenburg]], var seierrike nok en gang.<ref name="History of Corfu from Corfu City Hall website"/><ref name="History of Corfu"/><ref name="History of Corfu from xenos website">[https://web.archive.org/web/20070814153129/http://www.corfuxenos.gr/History/venetian.htm History of Corfu] fra nettstedet Xenos</ref> Suksessen hadde igjen sin årsak i de omfattende befestningsverkene. Tilbakeslaget til osmanerne ble feiret i Europa da Korfu ble sett på som en bastion for den vestlige sivilisasjon mot den osmanske horde. I dag er imidlertid denne rollen blitt relativ glemt, men ble i sin tid feiret i musikkstykket ''Juditha triumphans devicta Holofernis barbarie'', komponert av den venetianske komponisten [[Antonio Vivaldi]] og framført i [[Venezia]] i 1716.

=== Venetiansk politikk og kulturarv ===
[[Fil:Ionian Academy in Daylight.JPG|thumb|left|Byggingen av det joniske akademi. Nå helt restaurert etter bombing av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] under den andre verdenskrig.]]
[[Fil:Venetian blazon in Corfu.jpg|thumb| Venetiansk [[blasonering]] med [[Markusløven]], som jevnlig dekorerer festningsmurene.]]
[[Fil:Kapodistrias In Front of Ionian Academy.jpg|thumb|Kapodistrias-statuen i Korfu med det joniske universitet i bakgrunnen.]]
Korfu by ser svært forskjellig fra de fleste andre greske byer. Det har sin bakgrunn i Korfus særegne historie. Fra 1386 til 1797 ble øya styrt av adelen fra Venezia. Mye av byen reflekterer denne epoken da øya tilhørte republikken Venezia med sine fleretasjes bygninger langs smale gater.

Mange [[venetiansk]]talende familier bosatte seg på Korfu i disse århundrene og fram til andre halvdel av 1900-tallet ble [[Venetiansk|''veneto da mar'']] snakket på Kordu; de ble kalt for korfiottitalienere. I løpet av denne tiden ble det lokale greske språket assimilert til et stor antall italienske og venetiansk ord, mange av disse er fortsatt benyttet som [[dialekt]]ord den dag i dag.

De venetianske føydalfamiliene førte en mild, men dog en enerverende politikk overfor de innfødte grekere som selv begynte å tilpasse en del trekk fra venetianske skikker og kultur. Korfiottene ble oppmuntret til berike seg selv ved å kultivere [[oliven]], men ble forhindret fra å konkurrere i direkte og åpen konkurranse med Venezia.

Øya tjente som trygt tilfluktssted for gresk lærde, og [[1732]] ble øya hjem for det første [[akademi]] i det moderne Hellas. En lærd prest, [[Nikephoros Theotokis]] (1732–1800), ble kjent i Hellas som en pedagog og senere i Russland hvor han flyttet senere i livet som en ortodoks erkebiskop.

Mange [[italienske jøder]] søkte tilflukt på Korfu (og på [[Zakynthos]]) i de venetianske århundrene og de snakket sitt eget språk, judæo-italiensk, en blanding av [[hebraisk]] og [[italiensk]], og på Korfu også iblandet en del venetianske dialektord og en del greske ord.

Den venetianske påvirkning var også viktig for utviklingen av [[opera]] på Korfu. I løpet av venetianske tid utviklet korfiottene en inderlig lidenskap for italiensk opera som var en virkelig kilde for den særegne (gitt de undertrykkende forholdene på det greske fastlandet) musikalske utviklingen på øya i løpet av denne tiden. Det var i venetiansk tid at byen så byggingen av den første operahuset i Hellas, skjønt det ble hardt ødelagt av tysk artilleri i løpet av [[den andre verdenskrig]].

Den internasjonalt kjente britiske fotografen [[Felice Beato]] (1832–1909), født i Venezia, er antatt å ha tilbrakt store deler av sin barndom på Korfu.

Venetianerne fremmet [[den katolske kirke]] i løpet av deres fire århundrer på Korfu. Selv om flertallet av korfiottene i dag er [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] (den offisielle religionen i Hellas), har en prosentandel (rundt 5 prosent) uansett sin tro med bakgrunn fra denne tiden. Disse samtidige katolikker er hovedsakelig familier som kommer fra [[Malta]], men også fra Italia i løpet av republikken Venezia, og dagens katolske samfunn utgjør rundt 4000 mennesker (to tredjedeler av maltesisk bakgrunn) som lever bortimot utelukkende i venetianske citadell i Korfu by, og lever i harmoni med det gresk-ortodokse samfunn. Som andre innfødte greske katolikker feirer de påske ved å benytte den samme kalender som den gresk-ortodokse kirke.

Øyas levevis har tatt til seg venetianske på en rekke måter: dens lokale kjøkken har beholdt en rekke venetianske delikatesser og oppskrifter: "Pastitsada", avldet fra delikatesse «pastissada» (italiensk: «spezzatino») og de mest populære matrett på Korfu er «sofrito», «strapatsada», «savoro», «bianco» og «mandolato».

=== 1800-tallet ===
[[Fil:Russian-Gun-on-Corfu.jpg|thumb|left|En russisk kanon fra den russisk-osmanske okkupasjonen av Korfu ([[Paleokastritsa]]) på begynnelsen av 1800-tallet.]]
[[Fil:Neo Frourio in Corfu.jpg|thumb|Neo Frourio]] 
Ved [[freden i Campo Formio]] i [[1797]] ble Korfu avstått til [[Frankrike]], som okkuperte den i to år og underla den da i det franske departement Corcyre. Franskmennene ble forvist av en felles flåte av Russland og Det osmanske rike under admiral [[Fjodor Usjakov]]. For en kort tid ble Korfu by hovedstad av en selvstyrt føderasjon kalt ''Heptanesos'' (eller [[den septinsulære republikk]], «de sju øyer») under osmansk overherredømme, men beskyttet av Russland. I [[1807]] etter [[freden i Tilsit]] ble et fraksjonsplaget regjering igjen erstattet av en fransk administrasjon under guvernør [[François-Xavier Donzelot]], og i [[1809]] ble øya forgjeves beleiret av en [[Storbritannia|britisk]] flåte som allerede hadde tatt de øvrige joniske øyene.

Ved [[Paris-traktaten av 1815|Paris-traktaten]] den 5. november 1815 ble De joniske øyer et protektorat under [[Storbritannia]] som [[De joniske øyers forente stater]], og Korfu ble setet for den britiske lord høykommisjonæren (utnevnt av [[den britiske monarken]]) av De joniske øyer. Perioden med britisk styre var en framgangsrik periode for Korfu ettersom gresk språk ble offisielt språk, nye veier ble bygget, vannsystemet ble utbedret og det første gresk universitet ble opprettet i [[1824]]. Den 29. mars 1864 signerte Storbritannia, Hellas, Frankrike og Russland [[Londontrakten av 1865|Londontrakten]] som overførte herredømmet av Korfu til Hellas. Den 21. mai samme år ble De joniske øyer gjenforent med Hellas ved proklamasjon av lord høykommisjonæren.<ref name="History of Corfu"/>

=== Første verdenskrig ===
[[Fil:Serbs Corfu1916-1918.jpg|thumb|Serbiske krigere på Korfu, 1916-1918]]
Under [[den første verdenskrig]] fungerte Korfu som tilfluktssted for den [[Serbia|serbiske]] hær som trakk seg tilbake fra [[ententemaktene]]s skip fra et hjemland okkupert av [[østerrike]]re og [[Bulgaria|bulgarere]]. I løpet av den tiden de oppholdt seg på Korfu døde et stort antall fra utmattelse, matmangel, og ulike former for sykdommer. Mange av deres levninger ble brent på havet nær øya [[Vido]], en liten øya ved munningen av havnen til Korfu by, og et monument med takk til den greske nasjon har blitt reist på Vido av takknemlige serbere; følgelig er vannene rundt Vido kjent for serbere som «Den blå gravlund» ([[serbisk]]: Плава Гробница, ''Plava Grobnica''), etter et dikt skrevet av Milutin Bojić etter krigen.<ref>Nettstedet [https://web.archive.org/web/20070928084606/http://www.embassyscg.gr/Krf/KrfEng.htm «Serbs in Corfu»] via ''Archive.org''</ref>

=== Mellomkrigsepoken ===
I [[1923]], etter en diplomatisk strid med Hellas, bombet italienske styrker og okkuperte Korfu. Krisen ble bilagt av [[Folkeforbundet]].

=== Den andre verdenskrig ===
[[Fil:Bay of Garitsa.png|thumb|Garitsabukta]]
I løpet av [[den gresk-italienske krig]] ble Korfu okkupert av italienerne i april [[1941]]. De administrerte Korfu og de øvrige joniske øyene som en adskilt enhet fra Hellas fram til september 1943 som følge av [[Benito Mussolini]]s ordre om å oppfylte italiensk [[irredentisme]] og gjøre Korfu til en del av [[kongedømmet Italia]]. I løpet av [[den andre verdenskrig]] var det tiende infanteriregiment av den greske hær, som utgjorde nesten utelukkende soldater fra Korfu,<ref name="Corfu cityhall history page">[http://www.corfu.gr/en/history.htm «History of Corfu»]   {{Wayback|url=http://www.corfu.gr/en/history.htm |date=20080106230616 }} fra nettstedet til Korfu by</ref> ble gitt oppgaven å forsvare Korfu. Regimentet tok del i Operasjon Latzides som var en heroisk, men til sist ikke et vellykket forsøk på stå imot italienerne. Etter at Hellas overga seg til [[aksemaktene]] kom øya inn under italiensk kontroll og okkupasjon.<ref name="Corfu cityhall history page"/> På den første søndagen i november 1941 tok elever fra videregående skoler fra hele Korfu del i studentprotester mot den italienske hæren. Disse studentenes protester var de første handlinger fra den folkelige motstandsbevegelsen i det okkuperte Hellas og et sjeldent fenomen for selv hele det okkuperte Europa.<ref name="Corfu cityhall history page"/> Deretter var det et betydelig antall øyboere som rømte til [[Epirus]] på det greske fastlandet og slo seg sammen med [[partisan]]ene i [[ELAS]] og [[EDES]] for å delta i motstandsbevegelsen.<ref name="Corfu cityhall history page"/>

Ved sammenbruddet til den italienske [[fascisme]]n i [[1943]] tok [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] kontroll over øya. Den 14. september 1943 ble Korfu bombet av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] som ødela kirker, boliger, hele bykvartaler, særlig det jødiske kvarteret Evraiki, og en rekke betydningsfulle bygninger, blant annet det joniske parlament, kommuneteateret, biblioteket og andre.<ref name="Corfu cityhall history page"/> Italienerne kapitulerte og øya ble okkupert av tyskere. Korfu bys ordfører på denne tiden, Kollas, var en kjent kollaboratør og ulike [[antisemittisme|antisemittiske]] lover ble vedtatt av nasjonalsosialistene.<ref name="USHMM">[http://www.ushmm.org/greece/eng/corfu.htm United States Holocaust Memorial Museum]   {{Wayback|url=http://www.ushmm.org/greece/eng/corfu.htm |date=20070312043235 }} om holocaust på Korfu. Inneholder også informasjon om kollaboratøren Kollas.</ref> Tidlig i juni 1944, mens de allierte bombet Korfu som en avledning fra [[Operasjon Overlord|landgangen i Normandie]], samlet [[Gestapo]] sammen jødene i byen, fengslet dem midlertidig i den gamle festningen Palaio Frourio, og den 10. juni ble de sendt til Auschwitz hvor de aller fleste ble myrdet.<ref name="USHMM"/><ref name="SHOAH">Se intervjuer av en overlevende i filmen "[[Shoah (film)|Shoah]]"</ref> Rundt to hundre ut av en jødisk befolkning på 1900 slapp unna utryddelsen.<ref name="KIS">[https://web.archive.org/web/20071017000100/http://kis.gr/kerkyrahistory_en.html «Central Jewish Council of Greece»]. ''Kis.gr''. Arkivert fra [http://www.kis.gr/kerkyrahistory_en.html originalen] den 17.oktober 2007</ref> Mange blant lokalbefolkningen skaffet beskyttelse og tilfluktssted til de 200 jøder som greide å slippe unna nasjonalsosialistene.<ref name="USMM2">[http://www.ushmm.org/museum/exhibit/online/greece/nonflash/eng/corfu.htm United States Holocaust Memorial Museum]   {{Wayback|url=http://www.ushmm.org/museum/exhibit/online/greece/nonflash/eng/corfu.htm |date=20121208002541 }}: «[...]two hundred of the 2,000 Corfu Jews found sanctuary with Christian families[...]»</ref> En framstående del av gamlebyen er fortsatt kalt for ''Evraiki'' (Εβραική, i betydningen «Jødekvarteret») i anerkjennelse av det jødiske bidraget og fortsatt tilstedeværelse i Korfu by. En aktiv [[synagoge]] (Συναγωγή) med rundt 65 medlemmer (hvorav flere fortsatt snakker det gamle språket) er en integrert del av Evraiki.<ref name="KIS"/> Den [[18. april]] [[2011]] ble den jødiske synagogen forsøkt brent ned, men brannen ble slukket og det var ingen ofre.<ref>[https://web.archive.org/web/20140226114835/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5iDDxH8ybc7HcSXu0xeuvIhhGzPkg?docId=CNG.d82a43e2d95eff64a2a1f60f64f85948.b61 «Jewish synagogue targeted by arsonists in Greece»]. ''AFP''.</ref>

[[Fil:Douglas Column in Corfu.jpg|thumb|Douglas' søyle i forstaden av Garitsa. Reist til minne av [[Howard Douglas]].]]
Korfu ble frigjort av [[Storbritannia|britiske]] tropper, særlig 40. kongelige marinekommandos, som gikk i land på Korfu den [[14. oktober]] [[1944]] samtidig som tyskerne evakuerte Hellas.<ref>[https://archive.today/20120906184243/http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/stories/74/a3855774.shtml BBC WW2 People's War]. Sitat: «By the time I got back to camp the troop had returned from Corfu full of stories about the wonderful reception they’d had from the locals as the liberators of the island.» ''Bill Sanderson's Wartime Experiences''</ref> [[Royal Navy|Den britiske marinen]] feide Korfusundet for [[mine]]r i [[1944]] og [[1945]], og slo fast for den var fri for miner.<ref name="Corfu channel">Wright, Quincy (Juli 1949): [http://www.jstor.org/pss/2193642 «The Corfu Channel Case»] i: ''The American Journal of International Law'', Vol. 43, No. 3 (JSTOR), s. 491-494 (artikkel består av 4 sider) Utgitt av: American Society of International Law</ref> Et stort minefelt var lagt der kort tid etter av det nylig kommunistiske Albania og førte til hendelsen i Korfusundet.<ref name="Corfu channel"/><ref>[http://www.nationalarchives.gov.uk/catalogue/displaycataloguedetails.asp?CATLN=6&CATID=4548923&SearchInit=4&CATREF=ADM+116%2F5759 Corfu Channel Incident] Records of the Admiralty, Naval Forces, Royal Marines, Coastguard, and related bodies U.K.</ref><ref>Bancroft, Harding F. & Stein, Eric (Juni 1949): [http://www.jstor.org/pss/1226351 «The Corfu Channel Case: Judgment on the Preliminary Objection»] i: ''Stanford Law Review'', Vol. 1, No. 4 (JSTOR), s. 646-657 (artikkel består av 12 sider) Utgitt av: Stanford Law Review</ref> Egentlig var det tre adskilte hendelser som involverte skip fra den britiske marine i sundet i 1946 og er betraktet som en tidlig episode i [[den kalde krigen]]. Det førte til at den juridiske saken [[Storbritannia]] mot [[Den sosialistiske folkerepublikken Albania|kommunistiske Albania]] i [[den internasjonale domstolen]].

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Corfu from ISS.jpg|thumb|Korfu øy, satellittbilde fra [[NASA]].]]
Etter den andre verdenskrig og [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|den greske borgerkrig]] ble øya gjenoppbygd under hovedprogrammet for rekonstruksjonen til den greske regjering som forsøkte å bevare de fleste elementer fra dens gamle arkitektur. Øyas økonomi vokste, men en del av øybeboerne valgt å utvandre til andre deler av Hellas. Bygninger som hadde blitt reist under den italienske okkupasjon ble omgjort til skoler eller for bruk av myndighetene. I 1956 ble Maria Desylla Kapodistria, en slektning av Ioannis Kapodistrias, Hellas første guvernør (regjeringssjef) etter frigjøringen fra tyrkerne, ble valgt til borgermester av Korfu by og ble også den første kvinnelige borgermester i Hellas.
<ref name="web.archive.org">[https://web.archive.org/web/20041015102214/http://www.corfu.gr/en/proties/desila.htm Kommunen Korfus nettsted], via Internet archive, sitat::''In the elections of 1954 Stamatios Desillas was elected Mayor for a second term and remained in office until his death, Christmas Day 1955. Soon after a bye-election took place in Corfu in which the widow of the deceased Maria Desilla - Kapodistria, was elected Mayor with 5,365 votes in a total of 10,207. Maria Desilla became Mayor of Corfu in 15 April 1956 until 9 May 1959. She was the first female Mayor in Greece.''</ref> Korfus sykehus ble også reist;<ref name="CGH">[https://web.archive.org/web/20071225013700/http://www.whealth.gr/index.php?MODULE=bce%2Fapplication%2Fpages&SiteID=229 Corfu General Hospital]</ref> elektrisitet ble koblet til landsbyene på 1950-tallet, understasjonen til den gresk radio ble innviet i mars 1957,<ref name="ERA">[http://tvradio.ert.gr/radio/localhistory.asp?id=2184 "Corfu Radio Station History"]   {{Wayback|url=http://tvradio.ert.gr/radio/localhistory.asp?id=2184 |date=20090402210132 }}. ''Tvradio.ert.gr''.</ref> og fjernsyn ble introdusert på 1960-tallet, og forbindelse til Internett i 1995.<ref>[http://alfa.corfumail.net/default.asp?id=28&mnu=28&LangID=Greek_Iso Alfa History] {{Wayback|url=http://alfa.corfumail.net/default.asp?id=28&mnu=28&LangID=Greek_Iso |date=20110723054509 }} Sitat:''1995 The first in Corfu ISP by Alfa and Forthnet.''</ref> [[Det joniske universitet]] ble opprettet i 1984.

== Kommunen ==
Dagens kommune Korfu ble opprettet ved lokalstyre-reformen i 2011, ved å slå sammen 15 tidligere kommuner som da ble kommunale enheter:<ref name=Kallikratis/>
*[[Agios Georgios (Korfu)|Agios Georgios]]
*[[Achilleio]]
*[[Korfu (by)]]
*[[Erikoussa]]
*[[Esperies]]
*[[Faiakes]]
*[[Kassopaia]]
*[[Korissia]]
*[[Lefkimmi]]
*[[Mathraki]]
*[[Meliteieis]]
*[[Othoni]]
*[[Palaiokastritsa]]
*[[Parelioi]]
*[[Thinali]]

=== Provinsen ===
Provinsen Korfu (Επαρχία Κέρκυρας) var en av [[Provinser i Hellas|provinsene]] i prefekturet Korfu. Dets område tilsvarte det som er dagens kommune Korfu.<ref name=census91>[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf Detaljert resultat av folketelling 1991]   {{Wayback|url=http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00086.pdf |date=20160303183824 }} (PDF), gresk og fransk</ref> Provinsen ble nedlagt i 2006.

== Utdannelse ==
Bortsett fra å være ledende innenfor kunst er Korfu også hjem for Det joniske akademi, en institusjon som videreførte og styrket tradisjonen innenfor gresk utdannelse og pedagogikk mens resten av Hellas var alvorlig opptatt med å bekjempe den tyrkiske okkupasjonen.

På Korfu er også det joniske universitet som ble etablert i 1984 i anerkjennelse, ved administrasjonen til Andreas Papandreou, til Korfus bidrag til utdannelsen i Hellas da øya var sete for det første greske universitet i moderne tid,<ref>[http://www.ionio.gr/central/en/history History of the University]</ref> det joniske akademi. Akademiet ble opprettet i 1824, førti år før De joniske øyer ble gjenforent med Hellas, og kun tre år etter [[den greske selvstendighetskrigen]] var avsluttet.

Folket på Korfu har i ulike historiske sammenhenger fungert som en vestlig barrikade, og i moderne tid begynte det med massive studentprotester under den andre verdenskrig mot okkupasjonen av de italienske fascistene. Kampen fortsette med å bekjempe diktaturet til [[Georgios Papadopoulos]] (1967–1974), og studentene på Korfu har spilt en framtredende rolle i kampen for demokrati og frihet i Hellas. Et eksempel var geologistudent Kostas Georgakis som i protest mot [[den greske militærjuntaen 1967–1974]] satte [[Selvpåtenning|fyr på seg og brente seg selv til døde]] den 19. september 1970.<ref>[https://web.archive.org/web/20080404154456/http://www.cedost.it/testi/kostas.htm Italiensk nettsted med hyllest til Kostas Georgakis] (via Internet Archive)</ref>

== Kultur ==
=== Museer og biblioteker ===
[[Fil:Gorgon at the Archaeological Museum in Corfu.jpg|thumb|[[Gorgonene|Gorgonen]] som avbildet på den vestlige gavlfelt fra Artemistempelet på Korfu, utstilt på det arkeologiske museum i Korfu by.]]
[[Fil:Kapodistrias Home in Corfu.jpg|thumb|Kapodistrias' slektshjem på Korfu.]]
[[Fil:Sr kuca krf.jpg|thumb|Det serbiske museum.]]
Korfu har alltid vært et kulturelt senter som har utmerket seg, og det museer og biblioteker er fylt med uerstattelige gjenstander og bøker. De mest severdige av øyas museer og biblioteker er lokalisert i byen:<ref name="Libraries and Museums from City Hall website">[https://web.archive.org/web/20080106230632/http://www.corfu.gr/en/tourism/archives.htm Libraries and Museums] fra Korfu bys nettsted</ref>
* [[Korfus arkeologiske museum|Det arkeologiske museum]], innviet i 1967, ble bygget for huse utstillingen av den store [[Gorgonene|gorgon]]gavlfeltet fra [[Artemistempelet på Korfu|tempelet]] til gudinnen [[Artemis]] i den antikke byen Korkyra, utgravd ved Palaiopolis tidlig på 1900-tallet. Gavlfeltet har blitt beskrevet av avisen ''New York Times'' som det "fineste eksempelet på bevart arkaisk tempelskulptur".<ref name="New York Times">Frommer's Review. [https://web.archive.org/web/20120325211403/http://travel.nytimes.com/travel/guides/europe/greece/ionian-islands/corfu/28285/archaeological-museum/attraction-detail.html "Archaeological Museum"]. ''New York Times''.</ref> Keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] hadde utviklet en "livslang besettelse" av gorgonskulpturen som var emne for seminarer for gresk arkeologi som keiseren var til stede ved [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Universitetet i Bonn]]. Seminarene ble holdt av arkeologen [[Reinhard Kekulé von Stradonitz]] som senere ble keiserens rådgiver.<ref name="Röhl1998"/> I 1994 ble ytterligere to haller lagt til museet hvor nye oppdagelser fra utgravningene fra den antikke byen og fra gravstedet Garitsa ble stilt ut.
* Det bysantinske museum i Antivouniotissa er en tidligere kirke omgjort til museum og viser bysantinsk kunst.
* Pengeseddelmuseet på Korfu, lokalisert ved torget Aghios Spyridon, har en komplett samling med greske pengesedler fra uavhengigheten til overgangen til euro i 2002
* Det offentlig bibliotek på Korfu er lokalisert i de gamle engelske barakker i Palaio Frourio.
* Solomos museum og samfunnet for korfiottiske forskning
* Korfus lesende samfunn har et omfattende bibliotek av gamle manuskripter og sjeldne bøker fra Korfu.
* Musikkmuseet til det filharmoniske samfunn på Korfu er lokalisert i bygningen til de filharmoniske samfunnet og inneholder musikknoter, instrumenter, malerier og dokumenter knyttet til øyas musikalske historie og 1800-tallet på De joniske øyer.
* Museet for asiatisk kunst er lokalisert i Palaia Anaktora. Det består av hovedsakelig kinesisk og japansk kunst. Dens unike samling er lokalisert i 15 rom med over 12 000 gjenstander, inkludert en gresk buddhistisk samling som viser innflytelsen til Aleksander den store på buddhistisk kultur så langt unna som Pakistan.
* Kapodistrias' museum er [[Ioannis Kapodistrias]]' sommerhjem i Koukourisa på hans fødested Korfu. Huset har blitt omgjort til museum for å minnes hans liv og hva han oppnådde.<ref>[http://news.kathimerini.gr/4dcgi/_w_articles_columns_1_22/02/2008_260236 Eleni Bistika] {{Wayback|url=http://news.kathimerini.gr/4dcgi/_w_articles_columns_1_22/02/2008_260236 |date=20120225133620 }} Kathimerini. Artikkel om Ioannis Kapodistrias</ref> Det er donert av [[Maria Desylla Kapodistria]], en slektning av Kapodistrias, tidligere ordfører av Korfu by og den første kvinnelige ordfører i Hellas.
* Det serbiske museum på Korfu (serbisk: Српска кућа; det serbiske hus) som består av en utstilling om de serbiske soldatenes tragiske skjebne under den første verdenskrig. Levningene av den serbiske hær på rundt 150 000 soldater som sammen deres regjering i landflyktighet fant tilflukt og beskyttelse på Korfu etter at den serbiske front kollapset som resultat av det østerriksk-ungarske angrepet den 6. oktober 1915. Utstillingen omfatter fotografier fra soldatenes tre års opphold, sammen med andre gjenstander som uniformer, våpen og ammunisjon, serbiske regimentsfaner, religiøse gjenstander, medisinske redskaper og andre dekorasjoner fra kongedømmet Serbia.

=== Musikk og festivaler ===
[[Fil:Corfu Marching Band.JPG|thumb|Et marsjerende storband fra [[Østerrike]], en jevnlig besøkende, gjennom torget i Korfu by.]]
Musikktradisjonen på Korfu er betydelig. I tidligere tider kunne folk komme sammen for å synge ''kantádes'' (καντάδες; fra det italienske verbet ''cantare'', «å synge»), improvisert korsang med to, tre eller fire stemmer, vanligvis akkompagnert av en [[gitar]]. I dag er det bare framført av delvis profesjonelle eller amatørkor, ofte som attraksjon for turister.

Orkester, filharmoniske samfunn (Φιλαρμονικές), som også gir fri instruksjon i musikk, er fortsatt populære og fortsetter å tiltrekke seg unge rekrutter. Det er nitten slik marsjerende orkester over hele øya.

I Korfu by er det tre framstående orkestre:
* Det filharmoniske samfunn på Korfu benytter mørkeblå uniformer med mørkerøde brytninger, og blå og røde hjelmdusker. De kalles vanligvis for de gammelharmoniske eller ganske enkelt for Paliá («gammel») og ble grunnlagt den 12. september [[1840]].
* Mantzaros filharmoniske samfunn benytter blå uniformer med blå og hvite hjelmdusker. Det er vanligvis kalt for Néa ("nye") og ble grunnlagt den 25. oktober [[1890]].
* Kapodistria filharmoniske forening benytter røde og svarte uniformer og dusker. Det er vanligvis kalt for Cónte Capodístria eller ganske enkelt for Cónte («greve»). Det er det yngste av de tre, grunnlagt den 18. april [[1980]].

Alle de tre har to betydelige orkestre hver, de fremste marsjerende orkestre kan ha opptil 200 musikere ved store anledninger, og 60 unge student ''bandinas'' for lettere anledninger og trening.

Orkestrene gir jevnlige promenadekonserter i helgene ved parken Spianadas [[Paviljong|«pálko»]], og har en framtredende del i de årlige seremoniene i helligeuken. En betydelig, men hovedsakelig vennlig rivalisering mellom dem eksisterer, og hver gang de passerer bygningene som huser de respektive orkestrene, stopper de og gir en musikalsk salutt til deres rivaler. Mens dette offisielt er et tegn på respekt, er det også en utfordring for vise seg fram som langt mer framragende musikere.

=== Påskefeiring ===
[[Fil:Music Pavilion in Corfu.JPG|thumb|Musikkpaviljongen i Spianada (Ano Plateia) med Palaio Frourio bakgrunnen som de tre orkestrene i byen benytter jevnlig for gratiskonserter.]]
På [[langfredag]], fra tidlig om ettermiddagen og framover, spiller de tre nevnte orkestrene i hver sine grupper, fulgt av gravprosesjoner fra bykirkene. Sent på ettermiddagen kommer de tre sammen for dannet et stort orkester for å følge prosesjonen til katedralen mens gravmarsjene framføres ulikt avhengig av hvem som spiller. Gamle filharmoniske spiller [[Tomaso Albinoni|Albinoni]]s ''Adagio'', Mantzaros spiller [[Giuseppe Verdi|Verdi]]s ''Marcia Funebre'' fra operaen [[Don Carlos (opera)|''Don Carlos'']], og Capodistria spiller [[Frédéric Chopin|Chopins]] ''Gravmarsj'' og [[Angelo Mariani (dirigent)|Angelo Mariani]]s ''Sventura''.<ref name="Easter">[https://web.archive.org/web/20071214202647/http://www.corfu.gr/en/culture/easter.htm Corfu city hall website on Easter festivities]</ref>

Om morgenen på påskeaften deltar de tre orkestrene igjen i de liturgiske prosesjonene ved sankt Spyridon-katedralen hvor helgenens relikvier vises fram.<ref name="Easter"/> Igjen spiller de ulike gravmarsjer; Mantzaros spiller Micchelis ''Calde Lacrime'', Palia spiller ''Marcia Funebre'' fra [[Franco Faccio|Faccio]]s ''[[Amleto]]'', og Capodistria spiller ''Gravmarsj'' fra [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s ''[[Eroica]]''. Denne skikken nedstammer fra 1800-tallet da koloniadministratorene forbød deltagelse fra den britiske garnisons orkester i å delta i påskeaftenmarkeringen. Trassige øybeboere holdt [[litani]] den følgende morgenen og paraderte også helgenens relikvier slik at koloniadministratoren ikke våget å blande seg inn.

Litani er fulgt av feiringen av «den tidlige oppstandelse»; balkongene i gamlebyen er dekket av skinnende røde tøy, og øyboerne kaster på organisert vis ned store keramikkpotter fylt med vann (μπότηδες, ''bótides'') slik at de knuses mot gaten under, særlig i de bredere gateområdene.<ref name="Easter"/> Detter er utspiller seg i foregripelsen av Jesu oppstandelse som feires den samme kvelden,<ref name="Easter"/> og minnes [[David av Israel|kong Davids]] ord ''«Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»'' ([http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=hdvbB6ch0X/iBGzg0kR1x9k6CjwbkZJHxxmHdVKot3RnbVkRXGZ8UQIWRfCEY161 ''Salmenes bok'' 2:9])

Straks oppstyret med ''bótides'' var over paraderer de tre orkestrene nedover gatene som var dekket av keramikkskår mens de spiller den kjente festmarsjen «Graikoí».<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=nE1yagErUbQ Corfu, Easter - Κέρκυρα, Γραικοί, εμβατήριο] (video)</ref> Denne kjente marsjen, øya egen sang, ble komponert i venetiansk tid, og dens tekste sier blant annet: «Grekere, ikke frykt, vi er alle i trelldom, dere hos tyrkerne, vi hos venetianerne, men en dag skal vi alle bli fri!» Venetianerne ble erstattet av franskmennene, og de franske ble erstattet av britene, og både teksten og framføringen av marsjen var offisielt forbudt. Orkestrene spilte den imidlertid på slutten av påskefeiringen som et tegn på ikke bare Guds sønn gjenoppstandelse, men også som gjenoppstandelsen av hele den greske nasjon, og tradisjonen er æret den dag i dag.

=== Musikalsk historie ===
Mens det meste av dagens Hellas var undertrykt av Det osmanske rike, kunne De joniske øyer nyte en gullalder i musikk og opera. Korfu by var hovedstaden i den venetianske kolonien og utviklet en særegen kulturarv innenfor musikk og teater, og som britisk protektorat ble den samme kulturutfoldelsen utviklet ytterligere i en egen retning og som nå utgjør sentrum for moderne gresk musikkhistorie. Fram til tidlig på 1700-tallet skjedde musikklivet i byene og landsbyenes torv med framføringer av rene eller musikalske komedier, kjent som ''Momaries'' eller ''Bobaries''. Fra 1720 ble Korfu det første greske området i tiden etter 1452 som bygde en teaterbygning. Det var Teatro San Giacomo (i dag byens rådhus), oppkalt etter den nærliggende romersk-katolsk katedralen (fullført i 1691).<ref>Giles, Frank & Murray, John (1994): ''Corfu the Garden Isle'', ISBN 0-7195-5375-X</ref>

=== Teatro di San Giacomo ===
[[Fil:New Municipal Theatre of Corfu.jpg|thumb|Det nye kommunale teater.]]
I venetiansk fikk folket på Korfu en inderlig glede av italiensk [[opera]] som var en kilde til usedvanlig (gitt forholdene på det greske fastlandet) musikalsk utvikling på øya.<ref name="BirthofGreekopera">Kardamis, Kostas: [http://www.donizettisociety.com/Articles/ArticleMantzaros/BirthofGreekopera.pdf «Birth of Greek opera»] {{Wayback|url=http://www.donizettisociety.com/Articles/ArticleMantzaros/BirthofGreekopera.pdf |date=20151016155757 }} (PDF), ''San Giacomo and Greek ottocento'' XI Convegno Annuale di Società Italiana di Musicologia [[Lecce]], 22.–24. oktober 2004</ref> Operahuset på Korfu på 1700- og 1800-tallet var Nobile Teatro di San Giacomo, oppkalt etter den nærliggende katolske katedralen, men denne teaterbygningen ble senere omgjort til rådhus.<ref name="BirthofGreekopera"/> Det var både det første teateret og det første operahuset i Hellas i moderne tid og stedet for den første greske opera, [[Spyridon Xyndas]]' ''Parlementkandidaten'', basert på en eksklusiv gresk [[libretto]].<ref name="BirthofGreekopera"/> En lang rekke med lokale komponister, slik som [[Nikolaos Mantzaros]], Spyridon Xyndas, [[Antonio Liberali]], Domenico Padovani, Pavlos Carrer (fra Zakynthos), familien Lambelet, [[Spyridon Samaras]], og andre, de alle hadde utviklet karrierer som ble sammenflettet med teateret.<ref name="BirthofGreekopera"/> San Giacomos sted ble overtatt av det kommunale teater i [[1902]], og som opprettholdt operatradisjonen med liv og lyst fram til bygningen ble ødelagt under [[den andre verdenskrig]] grunnet flyangrep fra [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] i 1943.<ref name="BirthofGreekopera"/>

Den første opera som ble framført i San Giacomo var i 1733 (''Gerone, tiranno di Siracusa''),<ref name="BirthofGreekopera"/> og i bortimot to hundre år, mellom [[1771]] og [[1943]], ble bortimot hver eneste opera fra italiensk tradisjon, foruten også mange av greske og franske komponister, framført på scenen i San Giacomo. Denne imponerende tradisjonen utviklet en enestående musikalsk kulturarv, fortsettes å bli reflektert i Korfus operamytologi, et fast tilbehør i berømte operasangeres reisebeskrivelser.<ref>[https://web.archive.org/web/20080204022549/http://www.corfu.gr/en/profil/theatro.htm History of the theatre], fra rådhuset i Korfu by</ref>

=== Det kommunale teater på Korfu ===
Det kommunale teater på Korfu (gresk: Δημοτικό Θέατρο Κέρκυρας) har vært både hovedteateret og operahuset på Korfu siden 1902.<ref name="History of the municipal theatre">[https://web.archive.org/web/20080204022549/http://www.corfu.gr/en/profil/theatro.htm «History of the municipal theatre»], fra rådhuset i Korfu</ref> Teater var en etterfølger av Nobile Teatro di San Giacomo di Corfù som ble rådhus og deretter ødelagt av bombeangrep fra tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] i [[1943]].<ref name="History of the municipal theatre"/>

=== Det joniske universitet og musikktradisjon ===
Siden tidlig på 1990-tallet har et musikkdepartement blitt etablert på [[Det joniske universitet]]. Bortsett fra de akademiske aktiviteter, konserter på Korfu og i utlandet, og [[musikkologi]]sk forskning innenfor emnet nygresk musikk, organiserer departementet en internasjonal musikalsk akademi hvert sommer. Det samler både internasjonale studenter og lærere som har spesialisert seg i messingsinstrumenter, strykere, sang, jazz og musikkologi.

=== Ta Karnavalia ===
En annen ærverdig tradisjon på Korfu er [[karneval]]et, eller ''Ta Karnavalia''. Det er venetiansk i sin opprinnelse. Festivalen omfatter en parade som inneholder hovedattraksjonen med «Karnavalos», en ganske grotesk figur med et stort hode og et svært smil som leder en mangfoldig prosesjon av en fargerik paradeflåte.<ref name="Karnavalia">[https://web.archive.org/web/20071214202625/http://www.corfu.gr/en/culture/carnav.htm «Karnavalia»], fra rådhuset i Korfu</ref> Korfus innbyggere, unge som gamle, er kledd opp i fargerike kostymer og følger etter paraden i områdets trange gater (kantounia) og sprer festivitetene over hele byen mens de danser, synger og har det moro. Om natten ved øyas mer sofistikerte sirkler er danser og kostymeselskaper også en tradisjon.<ref name="Karnavalia"/>

== Sankt Spyridon, beskytter av Korfu by ==
[[Fil:St Spyridon kantouni at night.png|thumb|Klokketårnet til sankt Spyridons kirke kan bli sett i bakgrunnen av den travle ''kantounia'' i byens sentrum. Over butikkene er det boliger med balkonger. Det er fra disse hvor øyboerne kaster ''botides'', leirskåler, for å feire gjenoppstandelsen i påsken.]]

[[Spyridon av Korfu|Sankt Spyridon]] (ca. 270 – 348), også referert til som Sankt Spyridon, beskytter av byen (Αγιος Σπυρίδων ο πολιούχος), er [[skytshelgen]] for øya. Han aktet for miraklet å ha forvist [[pest]]en fra øya og andre mirakler som er tilskrevet ham. Det er antatt av de troende at på sin veg til øya at pesten skrapet en av festningssteinene på den gamle borgen for å vise sitt raseri for å ha blitt forvist. Helgenen er også tilskrevet å ha reddet øya fra den andre store beleiringen i 1716. Dens legende hevder at synet av sankt Spyridon møtte tyrkerne med en flammende fakkel i den ene hånden og et kors i det andre, noe som førte til panikk blant angriperne.<ref name="History of Corfu"/><ref name="Catholic encyclopedia">[http://www.newadvent.org/cathen/04362a.htm Corfu], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

Dette mirakelet er et av de tidligste suksessfulle eksemplene på [[psykologisk krigføring]]. Seieren over osmanerne er derfor ikke bare tilskrevet lederskapet til grev Schulenburg som ledet forsvaret av øya mot de tyrkiske angriperne, men også til den mirakuløse intervensjonen til sankt Spyridon. Venezia æret Schulenburg og de greske øyeboerne for forsvaret av øya. I anerkjennelsen av sankt Spyridons rolle i forsvaret, lovpåla Venezia etableringen av [[litani]] (λιτανεία) for helgenen den 11. august som minne om den mirakuløse hendelsen og således innførte en tradisjon som hevdes den dag i dag.<ref name="History of Corfu"/> I 1716 komponerte [[Antonio Vivaldi]], på oppdrag fra [[republikken Venezia]], det bibelske musikkdramaet ''Juditha triumphans'' for å minnes hendelsen. Oratoriet ble første gang framført i november 1716 i Venezia med orkester og kor.<ref>[http://www.baroquemusic.org/bqxvivaldi.html Baroque Music]</ref> Likeledes er Spyridon er populært fornavn for greske gutter som fødes på øya.

== Turisme ==
Korfu har en lang historie med gjestmildhet til utenlandske besøkende, eksemplifisert på [[1900-tallet]] ved naturforskeren [[Gerald Durrell]]s minner om barndommen i hans bok ''My Family and Other Animals'' (1956). Nordkysten har i stor grad blitt utviklet av britiske ferieselskaper med store, kostbare ferieboliger.<ref>Foster, Nick (11. september 2009): [http://www.nytimes.com/2009/09/11/greathomesanddestinations/11iht-recorfu.html «Overseas Buyers Fall for Corfu's Historic Charm»]. ''The New York Times''.</ref> Feriesteder for pakketurisme finnes på nord- og østkystene. På den andre enden av øya, på sørlige Kavos, er det også turistfasiliteter.

Opp til tidlig på 1900-tallet var Korfu et sted som hovedsakelig ble besøkt av europeisk kongelige og adelige, inkludert keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] og keiserinne [[Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)|Elisabeth av Østerrike]]. I dag er det også i stor grad besøkt av europeisk middelklasse, hovedsakelig fra [[Storbritannia]], [[Skandinavia]] og [[Tyskland]], noe som har ført til masseturisme.<ref>Tsartas, Paris (2003): [http://myweb.facstaff.wwu.edu/zaferan/Ithaca%20Curriculum/tourism%20economy/Tourism%20in%20Islands%20and%20social%20Impacts.pdf ''Tourism Development in Greek Insular and Coastal Areas''] {{Wayback|url=http://myweb.facstaff.wwu.edu/zaferan/Ithaca%20Curriculum/tourism%20economy/Tourism%20in%20Islands%20and%20social%20Impacts.pdf |date=20110331230505 }} (PDF), Det egeiske universitet.</ref> Øya er dog fortsatt populær hos den globale eliten, og øyas nordøstlige boområde omfatter blant annet medlemmer av familien [[Rothschild]] og styrtrike russisk [[Oligarki|oligarker]].<ref>Foster, Nick (17. juni 2011): [http://www.ft.com/intl/cms/s/2/6c408b7a-94ef-11e0-a648-00144feab49a.html#axzz1Z61QKNGN «Ionian rhapsody»], ''Financial Times''</ref><ref>Picardie, Justine (3. november 2008): [http://www.telegraph.co.uk/travel/sunandsea/3330651/Corfu-is-all-about-fun-not-funds-Greek-Islands.html «Corfu is all about fun, not funds»], ''Daily Telegraph''</ref>

== Økonomi ==
[[Fil:KoumQuatLiqueur.jpg|thumb|150px|left|[[Kumquat]][[likør]]er, produsert på Korfu.]]
Korfu er hovedsakelig beplantet med olivenlunder og vinranker og har produsert [[olivenolje]] og [[vin]] siden antikken. De viktigste av de mange artene vindruer på Korfu er den stedegne hvite ''Kakotrýgēs'' og røde ''Petrokóritho'', den hvite ''Robóla'' fra [[Kefallinia]], den [[Egeerhavet|egeiske]] ''Moscháto'' (hvit muskat), og andre sorter.<ref>[https://web.archive.org/web/20120320092625/http://www.greekwinemakers.com/czone/regions/kerk.shtml Kerkyra], Greekwinemakers.com (via The Internet Archive, [http://www.greekwinemakers.com/czone/regions/kerk.shtml original lenke]). Sitat: «At the time of his writing, Lambert-Gocs found 1800 hectares of vines dominated mainly by white Kakotrygis and red Petrokoritho (both cultivars having both red and white versions). Also cultivated on the island are the white Petrokoritho, Moschato Aspro, Robola and Kozanitis and the red Kakotrygis and Mavrodafni.»</ref>

I moderne tid har det blitt innført særskilt kultivering som er støttet av de milde klima, som blant annet [[frukt]]er som [[kumquat]] og [[bergamott]]appelsiner, noe som i omfattende grad blir benyttet i å produsere søtningsmidler (engelsk: ''Spoon sweets'') og i [[likør]]er. Korfu produserer også lokale landbruksprodukter som korfuisk ''graviéra'' (en ostevariant av [[gruyère]]) og korfuost (en variant av [[grana]]ost). Det framstilles også korfusmør (''Boútyro Kerkýras''), et smør for koking og baking med sterk smak som er gjort av [[søye]]melk, og ''noúmboulo'', en [[salami]] produsert fra svinekjøtt og smult og smakstilsetning fra appelsinskall, [[Bergmynte|oregano]], [[timian]], og andre aromatiske urter, hvilke er også brent for røyking.

Lokale kulinariske spesialiteter er blant annet ''sofrito'' (stekt kalvekjøtt av venetiansk opprinnelse), ''pastitsáda'' ([[bucatini]]pasta servert med terninger av kalvekjøtt kokt i en tomatsaus), ''bourdétto'' ([[torsk]] kokt i peppersaus), ''mándoles'' (karamellisert mandler), ''pastéli'' (honningstenger gjort med [[sesam]], mandler eller [[pistasjnøtter]]), ''mandoláto'' (en ''pastéli'' gjort av knuste mandler, sukker, honning og [[vanilje]]), og ''tzitzibíra'', den lokale [[ingefærøl]], en levning fra britisk tid.

Øya har igjen blitt en viktig anløpshavn og har en betydelig handel i olivenolje. I tidligere tider var det også stor eksport av sitron som ble kultivert her.

== Korfu i kulturen ==
=== I mytene ===
Det er på Korfu at [[Herakles]], rett før han må gå i gang med sine [[Herakles' tolv storverk|tolv storverk]], gikk til sengs med [[najade]]n [[Melite (najade)|Melite]], og resultatet av denne foreningen var at hun fødte [[Hyllos]],<ref>Andre og antagelig mer vesentlige varianter av den samme myten erstattet Melite med [[Deianeira]] som mor til Hyllos.</ref> høvding av [[herakleidene]].<ref>[http://www.marvunapp.com/Appendix3/twelvelabors.htm Twelve Labors], Marvunapp.com</ref>

Det er på Korfu at [[argonaut]]ene søkte tilflukt på fra den hevngjerrige flåten fra [[Kolchis|Kolkis]] etter at de hadde tatt [[det gylne skinn]].<ref name="History of Corfu"/>

I de mytiske haveventyrene i Homers Odysseen er Kérkyra øya til fajakerne og hvor [[Odyssevs]] møter [[Nausikaa]], datter av kong [[Alkinoos]]. Bukta Palaiokastritsa er betraktet som stedet hvor Odyssevs gikk fra borde.<ref>{{Kilde www |url=http://www.akrotiri-beach.com/location-paleokastritsa-corfu.aspx |tittel=The Location - Palaiokastritsa Corfu Greece |besøksdato=2013-06-08 |arkiv-dato=2013-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130630095917/http://www.akrotiri-beach.com/location-paleokastritsa-corfu.aspx |url-status=yes }}</ref>

=== I litteraturen ===
Den britiske naturforsker Gerald Durrell skrev meget godt likte bøker om sin barndom i tiden 1935–1940 på Korfu: ''My Family and Other Animals''; ''Birds, Beasts and Relatives''; og ''The Garden of the Gods''. Hans bror, forfatteren [[Lawrence Durrell]], har også skrevet en bok om Korfu: ''Prospero's Cell: A Guide to the Landscape and Manners of the Island of Corcyra (Corfu)''.
* [[Mary Stewart]]s roman ''This Rough Magic'' har handling plassert på Korfu.
* Prosperos øya i [[William Shakespeare]]s siste drama, ''[[Stormen]]'', har blitt foreslått, blant flere steder, å ha vært basert på Korfu.

=== I filmen ===
En rekke spillefilmer har blitt filmet på Korfu, blant annet [[James Bond]]-filmen fra [[1981]], ''[[Kun for dine øyne]]''. Den mest minneverdige scenen i film som er knyttet til øya er det antikke greske templet under vann med en stor [[havskilpadde]] som svømte foran kamera. En [[kasino]]scene ble filmet på Akhilleion.<ref name="nullnullsju">[http://www.007.info/FactfileFYEO.asp «007 Fact»]. Faktanettsted for James Bond.</ref> Andre scener filmet på Korfu var hvor Melina og James Bond går gjennom bygatene og hvor Melina blir mottatt av Bond på øya Pontikonisi. Filmens scene framstilte et gresk bryllup som ble filmet på Bouas-Danilia, den tradisjonelle landsbyen (Μπούας Δανίλια παραδοσιακό χωριό).<ref name="nullnullsju"/> Aksjonscener ble filmet ved Neo Frourio.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0079574/locations Filming Locations], IMDb</ref>

Korfu var en av de fremste lokaliseringene i filmen ''The Executioner'' (1970) med [[George Peppard]] og [[Joan Collins]] i hovedrollene.<ref>[http://www.tcm.com/tcmdb/title.jsp?stid=74319&atid=20625 ''The Executioner''], fra TCM</ref>

[[BBC]] har både en TV-versjon fra [[1987]] og filmversjon fra [[2005]] av Gerald Durrells bok ''My Family and Other Animals'' filmet på Korfu.

Den greske filmen Η κομισσα της Κερκυρας («Grevinnen av Korfu»), med [[Rena Vlahopolou]], har en setting på Korfu i 1972. Tilsvarende har den greske filmen Η Τιμή της Αγάπης («Kjærlighetens pris»), regissert av [[Tonia Marketaki]], også handling i form av en tragisk kjærlighetsfortelling fra Korfu. Den er basert på en roman av [[Konstantinos Theotokis]].<ref>[http://www.tainiothiki.gr/v2/filmography/view/1/2290/ Η Τιμή της Αγάπης] {{Wayback|url=http://www.tainiothiki.gr/v2/filmography/view/1/2290/ |date=20130301062947 }}, Tainiothiki.</ref>

''The Gaze of the Gorgon'' (1992): en poetisk film for BBC av den britiske dikteren [[Tony Harrison]] har både handling og er lokalisert på Korfu. Filmen handler om de politiske konfliktene på [[1900-tallet]] ved å benytte [[Gorgonene|gorgonen]] som [[metafor]]. Filmens imaginær forteller formidles gjennom munnen til den tysk-jødiske poeten [[Heinrich Heine]]. Filmen beskriver forbindelsen mellom gorgonen fra Korfu ved Artemistempelet på Korfu og den tyske keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]].<ref>BFI. [http://ftvdb.bfi.org.uk/sift/title/478387?view=synopsis ''The Gaze of the Gorgon''] {{Wayback|url=http://ftvdb.bfi.org.uk/sift/title/478387?view=synopsis |date=20131213075155 }}</ref><ref name="Merten">Merten, Karl (2004): [http://books.google.com/books?id=Dg6tAf3x1zIC&pg=PA106 ''Antike Mythen - Mythos Antike: posthumanistische Antikerezeption in der englischsprachigen Lyrik der Gegenwart'']. Wilhelm Fink Verlag. ISBN 978-3-7705-3871-3. s. 105–106.</ref> Harrison konkluderer i sitt filmdikt ved å komme med forslaget at Heines statue må bli levert tilbake til Korfu for å overvåke det nye Europa slik at beslutningstagerne på EU-møtet i Korfu i 1994 kan være våken og ikke bli forvandlet til stein ved gorgonens blikk.<ref name="Merten"/><ref>Kelleher, Joe (1996): [http://books.google.com/books?id=iNFaAAAAMAAJ&q=and+to+keep+new+Europe+open-eyed+they+let+the+marble+poet+preside&dq=and+to+keep+new+Europe+open-eyed+they+let+the+marble+poet+preside&hl=en&sa=X&ei=LgyMUf7FEpau4APu8oAg&redir_esc=y ''Tony Harrison'']. Northcote House. ISBN 978-0-7463-0789-2. s. 53. Sitat: «The poem concludes with the proposal that 'to keep new Europe open-eyed/ they let the marble poet preside...'.»</ref>

== Kjente personer fra Korfu ==
;Oldtiden
* [[Ftolikos fra Kérkyra]], skulptur på 400-tallet f.Kr., elev av Kritios av Athen
* [[Filikos fra Kérkyra]], tragisk poet, 200-tallet f.Kr.
* [[Arsenios fra Korfu]], første biskop på Korfu og helgen, ca 800-900-tallet

;Moderne tid
* [[Ioannis Kapodistrias]] (1776–1831), grunnlegger av den moderne greske stat, var født på Korfu
* [[Augustinos Kapodistrias]] (1778–1857), gresk soldat, yngre bror av [[Ioannis Kapodistrias]], var født på Korfu
* [[Nikolaos Mantzaros]] (1795-1872), komponist, representant for den joniske musikkskole (Επτανησιακή Σχολή), var født på Korfu
* [[Spyridon Lambros]] (1851–1919) professor i gresk historie, og kortvarig statsminister av Hellas, var født på Korfu
* [[Felice Beato]] (1832-1909), fotograf, vokste opp på Korfu
* [[Albert Cohen]] (1895-1981), sveitsisk forfatter, født på Korfu
* [[Marie Aspioti]] (1909-2000), avholdt forfatter, poet og sentral kulturpersonlighet på Korfu i etterkrigstiden, og nær venn av Lawrence Durrell 
* [[Gerald Durrell]] (1925-1995) og broren [[Lawrence Durrell]]  (1912-1990), begge tilbrakte barndommen på Korfu og skrev om øya
* [[Rena Vlachopoulou|Irene «Rena» Vlachopoulou]] (1923-2004), skuespiller og sanger, født på Korfu
* [[Philip, hertug av Edinburgh]] ( 1921-2021), født som prins Philippos av Hellas og Danmark, på Korfu
* [[Kostas Georgakis]] (1948-1970), gresk student fra Korfu, martyr i kampen mot militærjuntaen
* [[Alexia av Hellas og Danmark]] (født [[10. juli]] [[1965]]), eldste datter ekskong [[Konstantin II av Hellas]]
* [[Vicky Leandros]] (født 1949), internasjonal popsanger, født på Korfu
* [[Vangelis Petsalis]] (født 1965), klassisk komponist, født og studerte musikk på Korfu

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Utgitt på 1800-tallet
* [http://www.archive.org/stream/ahandbookfortra01murrgoog#page/n69/mode/2up «Corfu»], [http://openlibrary.org/books/OL6952607M/A_hand-book_for_travellers_in_the_Ionian_Islands_Greece_Turkey_Asia_Minor_and_Constantinople ''A Hand-book for Travellers in the Ionian Islands, Greece, Turkey, Asia Minor, and Constantinople''], London: J. Murray, 1840, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/397597 397597]
;Utgitt på 1900-tallet
* [http://www.archive.org/stream/handbookfortra00lond#page/n133/mode/2up «Corfu»], [http://openlibrary.org/books/OL24368063M/Handbook_for_travellers_in_Greece ''Handbook for Travellers in Greece''] (7. utg.), London: John Murray, 1900
* [http://www.archive.org/stream/greecehandbookfo00karl#page/n425/mode/2up «Corfu»], [http://openlibrary.org/books/OL24347510M/Greece ''Greece''] (4. utg.), Leipzig: Karl Baedeker, 1909
* [http://archive.org/stream/encyclopaediabrit07chisrich#page/144/mode/2up «Corfu»], ''The Encyclopaedia Britannica'' (11. utg.), New York: Encyclopaedia Britannica, 1910, OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/14782424 14782424]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Corfu}}

{{De joniske øyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De joniske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Hellas|Kerkyra]]
[[Kategori:Korfu]]