Redigerer Konventgrunnen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Byparken Stavanger3.JPG|miniatyr|Konventgrunnen var i området til venstre på bildet fra Breiavatnet. {{byline|Helge Høifødt, 2008}}]]
{{koord|58|58|05|N|5|44|10|E|scale:100000|vis=tittel}}
'''Konventgrunnen''' var en mindre bydel i [[Stavanger]] øst for [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]]. Området ble en del av byen i 1848.

Ordet [[konvent]] betyr en forsamling av de stemmeberettigede [[munker]] eller [[nonner]] i et [[kloster]] og deres samlingssted.<ref>[[Store norske leksikon]]: Konvent – romersk-katolsk, og Det store danske: Konvent. Begge besøkt 10.3.2014.</ref>

== Geografi==
Konventgrunnen var fra Breiavatnet og oppover bakken mot [[Bergelandsgata]], og det som tidligere var [[Husmannsplass|husmannsplassen]] [[Bergeland]]. Den kan ha gått fra Hetlandsgata (ved Obstfelders plass) til Stiftelsesgata. [[Ola Aurenes]] mente i 1934 at også husmannsplassen [[Geilane]] og bygget til [[Joesefinestiftelsen]] (dagens [[Bymisjonen]]) i krysset [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] og Stiftelsesgata hørte til Konventgrunnen, men det er mer usikkert.<ref>Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger? [[Ætt og heim]], 2006.</ref>

Ved gravingen av det store kloakkrøret gjennom Kongsgata ved Breiavatnet i 1942, fant en mye fyllmasser. De eldste gjenstandene var fra 1600-tallet.  Så det er mulig at denne delen av Kongsgata ble anlagt av byens borgere på 1600-tallet. På 1700-tallet pliktet borgerne å vedlikeholde veien fra broa over [[Skolebekken]] til Steinkorset.  Knut Helle  skriver at i uminnelige tider var innfartsveien fra Jæren en gang- og ridevei, som ved Steilebakken fulgte en forhøyning langs grensen mot Bergeland for så å bøye ned mot Skolebekken ved bygrensen. Veien gikk over en [[morenerygg]] som stupte bratt ned mot Breiavatnet. Aagaards kart viser at i 1726 gikk veien langs vatnet, så omleggingen må ha vært tidligere. Trolig gikk Breiavatnet tidligere helt inn til fjellskrenten på østsiden av Kongsgata.<ref>Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2015.</ref> 

== Eiere ==
Biskopen i Stavanger (Munch) var eier fram til ca. år 1700. Ved et makeskifte ble den overført til skoleholderen i Stavanger Hartvig Godtzen.<ref>Arne Kvitrud: Den residerende kapellanens grunnleie av Stavanger by 1734-1838 , https://kvitrud.no/1838_Kapellanens_grunnleie.htm{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Konventgrunnen omtales så i 1724 som kommunsgodset, som viser til at det var eid i fellesskapet av presten, kapellanen og skoleholderen ved [[Domkirken]].<ref>Sevald Simonsen; Hetlandsmarkens historie, Ætt og Heim, 1973, Stavanger., side 61ff.</ref> 

I 1719 eide rektoren i Kristiansand en del av Konventgrunnen (eller [[Pedersgjerdet]]?) kalt «Berget», ved dagens Hetlandsgate i grensen mellom Pedersgjerdet og Konventgrunnene.

23.11.1807 skjøtet kapellanen Børge Petersen von Fyren til Børge Christian Petersen von Fyren våning og uthus på Konventgrunnen. Før 1793 fylte Børge Petersen von Fyren ut i Breiavatnet ved Steglebakken, – Kongsgate 41-45, men om kapellanen i 1807 solgte dette eller et område nærmere byen er uvisst.<ref>Arne Kvitrud: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger? [[Ætt og heim]], 2006.</ref>

== Steinkorset ==
[[Fil:Minnekors steglebakken.jpg|thumb|Steinkorset ble tegnet av [[Bernhard Fredrik Hanson]], da den sto i Steglebakken i mai 1852. {{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]] 
Som grensestein mellom Konventgrunnen, [[Kannik (Stavanger)|Kannik]], [[Lagård]], Eikanes og [[Hetland prestegård]] sto det et steinkors med [[rune]]inskrifter.
  
Teksten er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som en i dag viser til, er den [[Aslak Liestøl]] la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst: 

:ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF. 

:''Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.''

Korset regnes av enkelte som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] 46 ved [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]]. I dag står korset i vestibylen til [[Stavanger Museum]]. 

Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han var usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.

Liestøl mente at korset sto i [[Steglebakken]] fordi det da sto nær veien.<ref>[[Aslak Liestøl]]: «Runekrossen i Muséparken i Stavanger», ''Stavanger Museums årbok'' 1953, side 74.</ref> Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. Finn Bringsjord har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset.<ref>Finn Bringsjord: «Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», ''Pedagogisk senter'', nr 134, Stavanger, 1978.</ref> 

==Noter==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]
[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]