Redigerer Konstitusjonell republikk

[[Fil:Diagram of the Federal Government and American Union edit.jpg|thumb|Diagram over den føderale regjeringen og den amerikanske unionen, et eksempel på en konstitusjonell republikk. Dette trykket ble utgitt i 1862.]]
'''Konstitusjonell republikk''' er en [[stat]] hvor øverste leder ([[statssjef]]) og representanter velges, og reglene er nedfelt i en skriftlig grunnlov. «Konstitusjonell» refererer til det faktum at regjeringen er basert på en [[grunnlov]] som er den øverste loven.<ref>[https://naob.no/ordbok/konstitusjonell «konstitusjonell»], ''NAOB''. Sitat: «...som gjelder, er i overensstemmelse med eller er bestemt i en stats forfatning»</ref> «Republikk» referer til en statsform hvor statsoverhodet ikke er [[monark]].<ref>[https://naob.no/ordbok/republikk «republikk»], ''NAOB''.</ref> 

De utøvende politikerne i en konstitusjonell republikk har ikke ukontrollert makt. Deres makt er begrenset til hva som står skrevet i grunnloven. Dersom det er tvist om hva grunnloven innebærer, avgjøres dette av et rettssystem som er uavhengig av representantene. [[USA]] er eksempelvis referert til som et [[demokrati]], men er mer nøyaktig definert som en konstitusjonell føderal republikk. Grunnloven gir ikke bare rammeverket for hvordan de føderale og statlige myndighetene er strukturert, men setter også betydelige begrensninger på deres makt.<ref>[https://ar.usembassy.gov/u-s-government/ «U.S. Embassy in Argentina»], ''Ar.usembassy.gov''</ref> «Føderal» betyr at det er både en nasjonal regjering og regjeringer i de 50 statene.<ref>[https://naob.no/ordbok/f%C3%B8deral#52895114 «føderal»], ''NAOB''. Sitat: «...som gjelder hele unionen og ikke bare en enkelt stat»</ref> 

Konstitusjonelle republikker har vanligvis et maktskille. I en konstitusjonell [[republikk]] er [[Utøvende makt|den utøvende]], [[Lovgivende makt|den lovgivende]] og [[Dømmende makt|den dømmende]] makt [[Maktfordelingsprinsippet|delt opp i tre forskjellige organer]].<ref>[http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/teacher_lessons/3branches/1.htm «The U.S.'s 3 Branches of Government»] {{Wayback|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/teacher_lessons/3branches/1.htm |date=20110314105414 }}, ''Trumanlibrary.org''</ref> Maktfordelingen innebærer at ingen enkelt embetsmann får ubegrenset makt. Den andre presidenten i USA, [[John Adams]], uttalte at en konstitusjonell republikk var «en regjering av lover, og ikke av mennesker».<ref>Levinson, Sanford (1989): ''Constitutional faith''. Princeton University Press.</ref><ref>Peters, Christopher J. (januar 2011): [https://academic.oup.com/book/2346/chapter-abstract/142505803?redirectedFrom=fulltext «1. Introduction: A Government of Laws»], [https://academic.oup.com/book/2346 ''A Matter of Dispute: Morality, Democracy, and Law''], Oxford Academic, Online ISBN: 9780199894338</ref>

==Kontrast==
* [[Republikk]]
* [[Monarki]]
* [[Direkte demokrati]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Rettsfilosofi]]