Redigerer Kongsvinger

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Kongsvinger
| høyeste_topp = [[Rafjellet]], 576,95 moh<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Elin Såheim Bjørkli]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2023
}}
'''Kongsvinger''' ([[Skogfinner|skogfinsk]]: ''Konksvinkeri''<ref>{{Kilde www|url=https://ortnamnsregistret.isof.se/place-names/2723441?place-name-id=2723441&page-size-basis=20&page-number-basis=1&place-name-basis-id=4138609|tittel=Ortnamnsregistret Konksvinkeri|besøksdato=2023-12-24|verk=ortnamnsregistret.isof.se}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://editiot.finlit.fi/exist/apps/gottlund/29_P.M.Karvainen.xml?root=2.4.2.2.27&action=search&view=page&odd=gottlund.odd#2.4.2.2.31.10|tittel=Metsäsuomalaisten kirjeet Gottlundille|besøksdato=2023-12-14|sitat=Jotta meillä on Rantatie aina K-Wingerin Xianiasta, ja fortjätataan Rantatien kanssa Ruohtiin Arvikan kautta ja Tukulmiin.}}</ref>) er en [[Norges kommuner|kommune]] sør i [[Innlandet]] fylke. Kommunen grenser til [[Eidskog]] i sør, [[Sør-Odal]] i vest, [[Grue]] i nord og [[Värmlands län]] i Sverige i øst. Det meste av arealet i Kongsvinger er skog, men det er også mye jordbruk og hundrevis av innsjø|sjøer og vassdrag.

[[Tettsted]]et [[Kongsvinger (tettsted)|Kongsvinger]] hadde {{Tettsted|1011}} innbyggere per {{Tettsted|d|ref}}. Tettstedet ligger på begge sider av [[Glomma]], med [[Kongsvinger festning]] som et landemerke på en høyde i den nordlige del av byen. Kongsvinger er regionsenter for [[Glåmdalen|Glåmdalsregionen]], også kalt Kongsvingerregionen, som består av [[Odalen]], [[Vinger]], [[Eidskog]] og [[Solør]].

== Navn og etymologi ==
Kongsvinger kommer av det gamle bygdenavnet ''Vinger''. Kongsvinger fikk navnet sitt da kongen fikk bygd en festning her i 1680-årene. Siden vokste det fram en liten by rundt festningen i området som heter [[Øvrebyen]] i dag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskstadnamnleksikon.no/|besøksdato=2023-12-24|verk=www.norskstadnamnleksikon.no}}</ref> Betydningen av bygdenavnet Vinger er ukjent, men det er foreslått at navnet kan komme av et navn på [[Vingersjøen]] eller et gammelt elvenavn. Det kan bety "å vingle, fare hit og dit".

Det [[Skogfinner|skogfinske]] navnet, ''Konksvinkeri'' er en forfinsking av det norske navnet. Forleddet Konks- er en vanlig forfinsking av norsk Kongs- er å finne blant annet i det skogfinske navnet ''Konksero'', fra norsk ''Kongsrud'', i dag Kongshov i [[Grue|Grue kommune]].<ref>{{Kilde www|url=https://editiot.finlit.fi/exist/apps/gottlund/147_P.Raisainen_J.Havuinen.xml?root=2.4.2.2.5&action=search&view=page&odd=gottlund.odd#2.4.2.2.11.24|tittel=Metsäsuomalaisten kirjeet Gottlundille|besøksdato=2023-12-24}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Vinger_kirke.jpg|thumb|Vinger kirke]]
=== Før 1814 ===

Bygda Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden [[vikingtiden]], og det er gjort flere funn fra steinalderen i området rundt Vingersjøen.<ref>[https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/bitstream/handle/11250/2608085/NIKU%20Oppdragsrapport%20137-2018_Kongsvinger_2018.pdf Norsk institutt for kulturminneforskning: Arkeologi og forhistorie, Kongsvinger kommune, side 8 (publisert i 2018 av Hilde Rigmor Amundsen)] Besøkt 17. januar 2025</ref> Veien gjennom Eidskog til Sverige, [[Eskoleia]], er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der [[elv]]en svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glomma. Vinger kirke nevnes første gang i sagaen om [[Håkon Håkonsson]], i beretningen om slaget mellom kongen og [[Ribbungene]] i 1227.

[[Tråstad skanse]], da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].

I 1681 kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong [[Christian V]] foranlediget denne, la man til forstavelsen ''Kongs-'' foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (''leiren'' som i ''militærleir''), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general [[Johan Caspar de Cicignon]]. Byens fødsel kan da altså legges til 1682, selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble [[kjøpstad]]. Ved kongelig resolusjon 4.11.1803 ble et midlertidig poståpneri gjort om til postekspedisjon gjeldende fra 1. januar 1804. 17. mai 1890 ble postekspedisjonen omgjort til postkontor.<ref>[https://digitaltmuseum.org/021166440675/2200-kongsvinger-postkontor DigitalMuseum: 2200 Kongsvinger (postkontor)] Besøkt 17. januar 2025</ref>

Området rundt festningen, Øvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tallet. [[Vinger kirke]], bygget på 1600-tallet, men med [[krusifiks]] fra 1300-tallet, ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt [[Kirketorget]]. Kirken ble ombygget flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne [[løkkuppel]]tårn. [[Kongsvinger-marken]], en heste- og buskapsmarken, ble arrangert første gang i 1798, og arrangeres fortsatt (per 2025) med tre dager i mai og september hvert år.<ref>[https://byen-var.no/kongsvingermarken/ Byen vår: Kongsvingermarken] Besøkt 17. januar 2025</ref>

=== 1814–1905 ===

Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814, ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift, ettersom Glomma ble sett på som en viktig forsvarslinje dersom et av landene skulle bli invadert av en tredje part. I 1823 ble festningen likevel evakuert, og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.

[[Aasmund Olavsson Vinje]] beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet», og befolkningen beskrev han slik  
{{sitat|''Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.|''[[Ferdaminne frå sumaren 1860]]''}} 
Vinje skrev også om de vakre gårdene ved Vingersjøens nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Foruten [[Oslo]] var det ingen annen by i Norge som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden 1814–1865.

En gruppe borgere under ledelse av postmester [[Ole J. Tommelstad]] lyktes i 1854 å få Stortinget til å gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter. Året etter ble byen skilt ut fra [[Vinger]] kommune som egen bykommune. I 1856 ble det bygget en bro av tre over Glomma ved Kongsvinger.

Jernbaneutbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i 1862 på sin vei fra Oslo til Stockholm. Banen, og dermed [[Kongsvinger stasjon]], ble bygget sør for Glomma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå i Vinger kommune utenfor byen Kongsvinger .

Som et ledd i opprustningen i årene før [[unionsoppløsningen]], ble forsvarslinjen langs Glomma satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig [[artilleri]] fikk fotfeste på Holtberget sør for Glomma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort]], som ble overlevert til Kystartilleriet i 1903. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.

=== Etter 1905 ===

I 1939 ble det tyske [[prise|prisemannskapet]] fra [[SS City of Flint|«City of Flint»]] internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske offiserer kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. Kongsvinger festning kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein [[Gösta Benckert]] med [[Max Manus]] og «[[Shetlands-Larsen]]» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glomma.

For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge brua, men forsøket mislyktes. Brua ble stående, om enn med en spesiell profil. I 1949 ble en ny hengebru, [[Kongsvinger bru]], bygget ved siden av den gamle brua, ettersom den gamle brua i tillegg til å være skadet var blitt for liten.

Ved fortet på [[Gullbekkåsen]] ble [[Luftforsvarets stasjon Kongsvinger]] (LST/K) anlagt med [[radarstasjon]] i 1955, i operativ drift til 1964, da [[Luftforsvarets stasjon Mågerø]] overtok forsvarets [[radarovervåking]] av Sør-Skandinavia. Stasjonen ble [[Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole]] (LKVS) i 1964. Radaren dekket et område fra Steinkjer i nord til Hamburg i sør, fra Stockholm i øst til Bergen i vest. LKVS ble flyttet til Måkerøy 1. august 2002 og samtidig forsvant også [[Luftkontrollinspektoratet]] (LKI). Etter dette er anleggene på Gullbekkåsen tatt i bruk som fengsel, selv om selve radaren forble i drift. [[Vardåsen]] fort ble liggende ubrukt og forfalt.

I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i 1964, ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene [[Brandval]] og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.

Kongsvinger svømmeanlegg åpnet i 1988, etterfulgt av [[Kongshallen|Kongsvinger ishall]] (Kongshallen) i 1992 og [[Kongsvingerhallen]] 14. desember 1997. I mellomtiden hadde riksvei 2 i 1991 blitt lagt i en ny trasé utenom sentrumsgatene, inkludert ei ny bru over Glomma, Gjemselund bru, ei ny bru langs Glomma under den gamle, Elvebredden bru, og Vinger tunnel under jernbanestasjonen.

Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, [[Sta. Clara kirke|Sta. Clara katolske kirke]], i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.

I sentrum samlet butikkene seg i kjøpesentre. I Midtbyen nord for Glomma er Kongssenteret det største med {{Nowrap|16 000 m²}} etter ferdigstillelsen i 2002. Deler av gågata i Sentrum Syd fikk glasstak. En annen endring i sentrum var at den gamle barneskolen Sentralskolen ble stengt i 2005 og en ny skole på [[Marikollen skole (Kongsvinger)|Marikollen]] ble åpnet. Bygningene til Sentralskolen ble deretter bygget inn i nye [[Sentrum videregående skole]], som er en sammenslåing av gamle Sentrum videregående skole og Kongsvinger tekniske fagskole. Biblioteket ble også flyttet hit. De nye bygningene åpnet i januar 2009.

Innen justissektoren ble det også bygget nytt. [[Kongsvinger fengsel|Nye Kongsvinger fengsel]] på Vardåsen åpnet i 2002, selv om utbyggingen enda pågikk noen år. Dernest kom Kongsvinger tinghus i 2006.

== Geografi ==

[[Fil:Kongsvinger01.jpg|thumb|[[Gjemselund bru]] over Glåma {{Byline|Chrisitan Bickel}}]]
Kongsvinger kommune er stort sett dekket av skog, med [[Finnskogen]] lengst i øst. Langs Glomma er det likevel en del landbruk. Glåmdalen går gjennom kommunens vestre del. Dalføret kommer inn fra nord og går over halvveis gjennom kommunen før det svinger mer enn 90 grader og fortsetter vestover. Noen av kommunens vann tilhører [[Glommavassdraget]], mens andre dreneres til Sverige i øst.

Det høyeste punktet i kommunen er [[Rafjellet]] nord i kommunen med sine 577&nbsp;meter over havet.<ref name="Kartverket"/> Til sammenligning ligger kommunesenteret i dalbunnen på omtrent 150&nbsp;meter over havet.

Ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] hadde kommunen per 2011 to tettsteder, Kongsvinger og [[Roverud]].

=== Geologi ===

Berggrunnen i Kongsvinger-området består av [[grunnfjell]] fra jordens urtid. ''Kongsvingergruppen'' er en rekke av smale soner av [[grønnstein]], [[skifer]] og [[kvartsitt]] som ble dannet i [[prekambrium]]tiden. Bergartene tilhører ''[[det transskandinaviske intrusivbeltet]]'' (TIB).<ref>Ø. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.</ref>

=== Elver === 
* [[Glomma#Glåma i Hedmark|Glomma]]
* [[Rotna]]
* [[Skasåa]]
* [[Vrangselva]]
* [[Vingersnoret]]
* Agnåa

=== Største vann ===
{| class="wikitable"
! Navn !! Størrelse (km²) !! Merknad 
|-
| [[Skasen]] || 13,35 || (delvis [[Grue]])
|-
| [[Møkeren]] || 12,77 ||
|-
| [[Varaldsjøen]] || 6,82 || (delvis [[Arvika]] i Sverige)
|-
| [[Nugguren]] || 4,07 ||
|-
| [[Vingersjøen]] || 2,62 ||
|-
| [[Digeren]] || 2,53 ||
|-
| [[Sigernessjøen]] || 2,10 ||
|-
| [[Bureien]] || 2,03 ||
|-
| [[Bæreia]] || 1,38 ||
|}

=== Klima ===

Kongsvinger har [[innlandsklima]] med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. [[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{{Klimatabell|
   |sted=Kongsvinger, Vinger målestasjon (175 moh.)
   |dataperiode=1961–90
   |Jan normal C= −7.4<!-- Middeltemperatur -->
   |Feb normal C= −6.9
   |Mar normal C= −1.8 
   |Apr normal C= 3.1
   |Mai normal C= 9.5
   |Jun normal C= 14.2
   |Jul normal C= 15.3
   |Aug normal C= 13.9
   |Sep normal C= 9.5
   |Okt normal C= 5.0
   |Nov normal C= −1.4   
   |Des normal C= −6.0
   |Jan maks C= −4.3<!-- Midlere maksimumstemperatur -->
   |Feb maks C= −3.1
   |Mar maks C= 2.7
   |Apr maks C= 8.1
   |Mai maks C= 15.2
   |Jun maks C= 20.0
   |Jul maks C= 20.9
   |Aug maks C= 19.5
   |Sep maks C= 14.3
   |Okt maks C= 8.4
   |Nov maks C= 1.3
   |Des maks C= −2.9
   |Jan min C= −10.9<!-- Midlere minimumstemperatur -->
   |Feb min C= −10.7
   |Mar min C= −6.2
   |Apr min C= −1.7
   |Mai min C= 3.5
   |Jun min C= 7.9
   |Jul min C= 9.5
   |Aug min C= 8.5
   |Sep min C= 5.0
   |Okt min C= 1.7
   |Nov min C= −4.2
   |Des min C= −9.4
   |Jan nedbør mm= 35 <!-- Nedbør -->
   |Feb nedbør mm= 29
   |Mar nedbør mm= 31
   |Apr nedbør mm= 36
   |Mai nedbør mm= 52
   |Jun nedbør mm= 68
   |Jul nedbør mm= 77
   |Aug nedbør mm= 80
   |Sep nedbør mm= 79
   |Okt nedbør mm= 75
   |Nov nedbør mm= 61
   |Des nedbør mm= 41
   |kilde= [http://eklima.met.no eklima]<!-- kilde (valgfri) -->
  }}

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av [[Meteorologisk institutt]] i Kongsvinger fra 1943. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,2 grader 19. juni 1970 og −36,0 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Vinger målestasjon. Dagens målestasjon ligger i Kongsvinger sentrum.<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>

== Næringsliv og kommunikasjon ==

[[Fil:Kongsvinger stasjon TRS 070609 026.jpg|thumb|[[Kongsvinger stasjon]] {{Byline|Trond Strandsberg (2007)}}]]

Ifølge Statistisk sentralbyrå fantes det 1983 bedrifter i Kongvinger per januar 2015.<ref>[http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå], Statistikkbanken, Emne 10: Næringsvirksomhet, Tabell 03109: Bedrifter, etter næring og antall ansatte</ref> Jord- og skogbruksrelaterte foretak utgjør tilsammen 189 av disse. Etter at byen i 1965 ble valgt ut til vekstsenter har [[SIVA]] reist flere store fabrikkhaller. [[Statistisk sentralbyrå]] har en avdeling i byen og den store databedriften [[Ibas]] har sitt opprinnelsessted og hovedkontor på Kongsvinger.

=== Jernbane===
Tre jernbanestrekninger møtes i Kongsvinger: [[Grensebanen]] til [[Charlottenberg]] i Sverige i sørøst, [[Solørbanen]] til [[Elverum]] i nord, og [[Kongsvingerbanen]] til Oslo i vest. Det innebærer direkteforbindelse med [[ekspresstog]] til Stockholm, [[Karlstad]] og Oslo i regi av [[SJ]] og [[Tågkompaniet]], samt lokaltog til Oslo kjørt av [[Vy]]. På Solørbanen kjøres det ikke lenger passasjertog.

=== Vei og kommunikasjon===
Frem til 1990-årene møttes de to [[riksvei]]ene i Norge med lavest riksveinummer i Kongsvinger, nemlig [[riksvei 2]] fra [[Europavei 6|E6]] ved [[Kløfta]] gjennom Kongsvinger til [[svenskegrensen]] ved [[Eda kommune|Eda]], og [[riksvei 3]] som begynte i Kongsvinger og gikk opp til Elverum og videre gjennom [[Østerdalen]]. Riksvei 2 går fortsatt gjennom Kongsvinger, men går nå til Elverum istedenfor Kløfta. Strekningen Kongsvinger–Elverum het i mellomtiden [[riksvei 20]]. Den gamle traseen til riksvei 2 fra Kløfte ble 25. september 2012 en del av [[europavei 16]] fra Bergen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.glomdalen.no/motor/article6253996.ece |tittel=Her blir E 16 åpnet |besøksdato=2012-10-01 |utgivelsesdato=2012-09-25 |utgiver=[[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]]}}</ref> Fra Kongsvinger sentrum følger E16 gamle [[riksvei 200]] til Øyermoen og videre inn i Sverige til [[Gävle]].

I 2004 startet utbygging av riksvei 2, senere [[europavei 16]], til firefelts [[motortrafikkvei]] frem til Kongsvinger. Strekningen mellom Kongsvinger og Slomarka i [[Sør-Odal]] ble åpnet 27. november 2014. Det gjenstår cirka 60 kilometer igjen av utbygging av E16 [[Ullensaker|Nybakk]]–[[Nes (Romerike)|Herbergåsen]]–[[Slomarka]] (etappe 2 og 3), utbygging skal gjennomføres av [[Nye Veier AS]].<ref>[https://www.nyeveier.no/prosjekter/e16-kongsvinger-e6/- E16 Kongsvinger – E6]{{Død lenke}} [[Nye Veier AS]]</ref>

Det er bussforbindelse med timesavganger til Oslo, samt flere korresponderende busser til/fra [[Elverum]] og [[Charlottenberg]].

Den gamle [[Kongeveien]] fra Oslo til Stockholm går også gjennom Kongsvinger. Denne Kongeveien går egentlig helt til [[St. Petersburg]] i Russland.
Helt øst i kommunen, der den grenser til [[Arvika]] og Eda kommuner i Sverige, går vandringsleden [[Finnskogleden]].

Byen er et [[tollsted]] i Tollregion Øst-Norge og hadde frem til 1990-årene både [[postområde]] og [[teleområde]].

== Politikk ==
{{Utdypende|Liste over ordførere i Kongsvinger|Kommunestyrevalg i Kongsvinger}}
=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti2 = [[Høyre]]
|parti8 = [[Venstre]]
|parti5 = [[Senterpartiet]]
|parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti10 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti3 = [[Pensjonistpartiet]]
|parti6 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti7 = [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
|parti9 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti11 = [[Norgesdemokratene]]
|parti12 = [[Liberalistene]]
|parti1prosent = 29,3
|parti2prosent = 19,9
|parti3prosent = 12,3
|parti4prosent = 11,0
|parti5prosent = 9,6
|parti6prosent = 4,8
|parti7prosent = 3,9
|parti8prosent = 2,8
|parti9prosent = 1,9
|parti10prosent = 1,8 
|parti11prosent = 1,7 
|parti12prosent = 1,0
|parti1stemmer = 2 324
|parti2stemmer = 1 577
|parti3stemmer = 975
|parti4stemmer = 874
|parti5stemmer = 759
|parti6stemmer = 379
|parti7stemmer = 306
|parti8stemmer = 225 
|parti9stemmer = 154
|parti10stemmer = 144
|parti11stemmer = 136
|parti12stemmer = 81
|parti1stemmerendring = −403
|parti2stemmerendring = +559
|parti3stemmerendring = +30
|parti4stemmerendring = +229
|parti5stemmerendring = −1 291
|parti6stemmerendring = −57
|parti7stemmerendring = +62
|parti8stemmerendring = +27
|parti9stemmerendring = −60
|parti10stemmerendring = −83
|parti11stemmerendring = +136
|parti12stemmerendring = +51
|parti1prosentendring = −1,9
|parti2prosentendring = +8,2
|parti3prosentendring = +1,5
|parti4prosentendring = +3,6
|parti5prosentendring = −13,9
|parti6prosentendring = −0,2
|parti7prosentendring = +1,1
|parti8prosentendring = +0,5
|parti9prosentendring = −0,6
|parti10prosentendring = −0,8
|parti11prosentendring = +1,7
|parti12prosentendring = +0,7
|parti1seter = 10
|parti2seter = 7
|parti3seter = 4
|parti4seter = 4
|parti5seter = 3
|parti6seter = 2
|parti7seter = 1
|parti8seter= 1
|parti9seter= 1
|parti10seter=
|parti11seter=
|parti12seter=
|parti1seterendring =
|parti2seterendring = +3
|parti3seterendring = +1
|parti4seterendring = +2
|parti5seterendring = −5
|parti6seterendring =
|parti7seterendring =
|parti8seterendring =
|parti9seterendring =
|parti10seterendring = −1
|parti11seterendring =
|parti12seterendring =
|parti1formannskap = 2
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap = 2
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap = 1
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|parti9formannskap =
|parti10formannskap =
|parti11formannskap =
|parti12formannskap =
|valgdeltakelse = 54,6
|sumstemmer = 8 064
|sumseter = 33
|sumformannskap = 9
|ordfører= [[Elin Såheim Bjørkli]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= Helge Thomassen
|varaordførerparti= Pp
|merknader = Kilde:<ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref> og <ref>{{kilde www |url=https://websak.kongsvinger.kommune.no/innsyn_mote/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=1416& |utgiver=Kongsvinger kommune |tittel=Møte i kommunestyret den 19.10.2023}}</ref>
}}

== Utdanning ==
[[Fil:Sentrum VGS Kongsvinger.JPG|thumb|[[Sentrum videregående skole]]]]
Selve byen har tre [[barneskole]]r ([[Vennersberg skole|Vennersberg]], [[Marikollen skole (Kongsvinger)|Marikollen]] og [[Langeland skole|Langeland]])<ref name="skoler">{{kilde_www|url=https://www.kongsvinger.kommune.no/category20607.html|tittel=Skoler i Kongsvinger|besøksdato=2019-04-30|utgiver=Kongsvinger kommune|arkiv-dato=2019-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190412223058/https://www.kongsvinger.kommune.no/category20607.html|url-status=yes}}</ref> og to [[ungdomsskole]]r ([[Kongsvinger ungdomsskole]] og NTG ungdomsskole). Videre er det tre kommunale grunnskoler ellers i kommunen: [[Austmarka barne- og ungdomsskole|Austmarka skole]]) er en kombinert barne- og ungdomsskole, mens [[Brandval skole|Brandval]] og [[Roverud barneskole|Roverud skole]]) er barneskoler.<ref name="skoler" /> Kongsvinger har én [[musikkskole]]. I tillegg kommer en privat [[montessoriskole]] på Lundersæter.<ref name="skoler" />

Kongsvinger har også to offentlige [[videregående skole]]r: [[Øvrebyen videregående skole]] (allmenne- og økonomiske fag) og [[Sentrum videregående skole]] (fagskole).<ref name="skoler"/> I tillegg har [[Norges Toppidrettsgymnas]] en avdeling i byen.<ref name="skoler"/>

Av høyere utdanning har [[Politihøgskolen]] en campus i Kongsvinger.<ref name="skoler"/> Tidligere var operative kurs og hundetrening som foregikk ved senteret, men i en periode fra 2009 rommet det også førsteårsstudenter. Det finnes også tilbud innen høyere utdanning i regi av [[Høgskolestiftelsen i Kongsvinger]] og [[Høgskolen i Innlandet]] ved Høgskolesenteret i Kongsvinger på Rasta.<ref name="skoler"/><ref name="høgskolesenteret">{{kilde_www|url=https://www.inn.no/om-hoegskolen/studiesteder/desentralisert-studiested-kongsvinger|tittel=Desentralisert studiested Kongsvinger|besøksdato=2019-04-30|utgiver=Høgskolen i Innlandet|arkiv-dato=2019-04-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190430213820/https://www.inn.no/om-hoegskolen/studiesteder/desentralisert-studiested-kongsvinger|url-status=død}}</ref>

== Presse ==

Avisene [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] og [[Mitt Kongsvinger]] kommer ut i Kongsvinger.
Dagsavisene [[Hedemarkens Amtstidende]], [[Indlandsposten]], [[Kongsvinger Avis]] og [[Østlendingen Solør-Odal]] har tidligere utkommet i Kongsvinger. I tillegg finnes blant annet de lokale radiostasjonene Radio Sentrum og [[Radio Kongsvinger]] i byen.

== Sport ==

[[Kongsvinger IL]] har et [[Kongsvinger IL Toppfotball|herrefotballag]] i 1. divisjon som spiller sine kamper på [[Gjemselund stadion]] og ishockeylaget [[Kongsvinger Knights]] som spiller sine kamper i 2. divisjon i [[Kongshallen]]. Gjemselund stadion fungerte tidligere også som friidrettsarena, men ble bygd om til en ren fotballbane i 2009. I tillegg finnes det en innendørs fotballbane i [[Kongsvingerhallen]], som også kan benyttes til andre aktiviteter. Håndball spilles i [[Tråstadhallen]] tilknyttet Tråstad ungdomsskole og i [[Holthallen]] som ligger ved [[Holt ungdomsskole]]. Like øst for byen ligger [[Kongsvinger Ridesenter]], hvor [[Kongsvinger og omegn rideklubb]] holder til, og [[Kongsvinger travbane]].

[[Rally Finnskog Norway]] har vært arrangert i distriktet siden 1982. Start og mål har vært i Kongsvinger, og de siste årene har det også vært en etappe på et industriområde inne i byen. I 2006 ble dette rallyet satt til side for å arrangere et kandidatløp, [[Rally Norway]], for VM. Rally Norway ble tildelt VM-status og første fullverdige VM-runde var i 2007. Året etter var det pause for Rally Norway og det ble igjen arrangert en runde med Rally Finnskog Norway, før Rally Norway kom tilbake i 2009.

;Andre idrettslag

<div style="column-count:2; -moz-column-count:2">
* Kongsvinger Golfklubb
* Kongsvinger IL Friidrett 
* Kongsvinger IL Håndball 
* Kongsvinger IL Ski 
* Kongsvinger Skøyteklubb
* Kongsvinger IL Turn 
* Kongsvinger basketball club
* [[Kongsvinger Futsal]]
* Kongsvinger roklubb
* Kongsvinger og omegn skytterlag
* Kongsvinger sportskyttere
* Brandval/Kongsvinger o-klubb
* Kongsvinger klatreklubb
* Kongsvinger svømmeklubb
* Kongsvinger Taekwon-Do klubb
* Kongsvinger tennisklubb 
* Langeland bordtennisklubb
* [[Rasta IL]]
* Vinger FK
* Kongsvinger modellflyklubb
* Glåmdal sykkelklubb
* Kongsvinger Biljardklubb
*Kongsvinger Fortress Amerikanske Fotballklubb
</div>

== Kunst og kultur ==

[[Fil:Dagny Juel.jpg|thumb|Dagny Juel]]

Kongsvinger festning blir benyttet til konserter og teaterforestillinger. [[Festningsspillet]] er et utendørs skuespill som arrangeres på festningen hvert tredje år og tar for seg livet der i tiden før 1814. Festningskonserten er en årlig konsert i slutten av juni med kjente nasjonale og internasjonale artister. Et årlig fenomen er også russerevyen som den lokale russen setter opp på Rådhusteateret. Teateret fungerer også som byens kinosal.

Teater i Glåmdal er aktive i Kongsvinger og har blant annet satt opp flere store vandrespill i byen. Kongsvinger Amatørteater holder til i det gamle skolebygget på Øiset og kommunen har opparbeidet stor aktivitet for ungdom på Scene U, som ligger i tilknytning til Sentrum videregående skole og det nye biblioteket i byen.

Opp gjennom historien har kjente diktere og kunstnere som [[Jonas Lie]], [[Erik Werenskiold]], [[Rolf Jacobsen]] og [[Dagny Juel]] holdt til i Kongsvinger. I sistnevntes gamle hjem, Rolighed, holdes det fra tid til annen konserter. Rolighed huser i dag [[Kvinnemuseet]]. Kongsvinger kunstforening står for kunstutstillinger på Aamodtgården i Øvrebyen bydel.

Kommunens [[tusenårssted]] er Kongsvinger festning.

== Severdigheter ==

De største severdighetene i Kongsvinger er [[Kongsvinger festning]], [[Vinger kirke]] og [[Kvinnemuseet]]/Kongsvinger Museum, som alle ligger i tilknytning til den gamle bydelen Øvrebyen.
[[Skinnarbøl]] gårds hovedbygning (Grenseslottet) ved Vingersjøen er verdt å se. Her tilbragte dronning [[Sofie av Norge og Sverige]] somrene i årene 1892–1904, og lenger øst i kommunen ligger Dronningens utsikt, som gir utsikt innover i Sverige. Her ligger også [[Finnskogen]], som strekker seg langs riksgrensen.

== I populærkulturen ==

* I [[Ingvar Ambjørnsen]]s roman ''[[Den siste revejakta]]'' kjører hovedpersonene gjennom «denne merkelige byen som synes å bestå av bensinstasjoner og snarkjøp» på vei til Finnskogen.
* På det amerikanske bandet [[Of Montreal]]s album ''[[Hissing Fauna: Are You the Destroyer?]]'' fra 2007 heter den ene sangen «A Sentence of Sorts in Kongsvinger».
* Handlingen i flere av forfatteren [[Levi Henriksen]]s bøker er lagt til området.
* Rockebandet [[Heart of Mary]] vant i 1988 NRK [[Ungdommens radioavis]]' rockemønstring med sangen "Albert Einstein never lived in my hometown." Året etter utga de albumet "Greetings from Stuckville."

== Kjente personer fra Kongsvinger kommune ==
* [[Jørgen Young]] (1781–1837), kjøpmann og politiker
* [[Maren Bang]] (1797–1884), kokk og kokebokforfatter
* [[Thomasine Lie]] (1833–1907), medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]]
* [[Erika Nissen]] (1845–1903), pianist og musikkpedagog
* [[Erik Werenskiold]] (1855–1938), kunstner
* [[Dagny Juel]] (1867–1901), forfatter 
* [[Sverre Strandli]] (1925–1985), verdensrekordholder i sleggekast
* [[Magne Lystad]], (1932–1997), orienteringsløper og NM-mester
* [[Levi Henriksen]] (1964–), forfatter
* [[Håvard Gimse]] (1966–), pianist
* [[Øivind Roos]] (1964–), teatersjef 
* [[Runar Søgaard]] (1967–), predikant og ex-mann av [[Carola Häggkvist]] 
* [[Olav Chen]] (1977–), økonom 
* [[Espen Nystuen]] (1981–), fotballspiller

== Vennskapsbyer ==

* {{Flagg|Sverige}} [[Arvika]]
* {{Flagg|Libanon}} [[Ebel es-Saqi]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Skive kommune|Skive]]
* {{Flagg|Finland}} [[Ylöjärvi]]

== Referanser ==

<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-24 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kongsvinger Kommunefakta Kongsvinger] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/elverum/ Reisemål Kongesvinger og Elverum] - visistnorway.no
* {{Språkikon|no}} [http://www.byen-var.no/ Byen Vår Kongsvinger] med bl.a. Kongsvinger-guiden.
* {{Språkikon|no}} [http://www.austmarka.no Austmarka - Porten til Finnskogen]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20120129052006/http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1669487 Kultur i Kongsvinger på kart] fra [[Kulturnett.no]]

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Innlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongsvinger| ]]
[[Kategori:Bosetninger ved Glomma]]