Redigerer Kongsgård (Stavanger)

{{Infoboks bygning
 | bilde = 2009-Kongsgård.JPG
 | bildetekst = Kongsgård i Stavanger
 | navn = Kongsgård
 | adresse = 
 | strøk = Stavanger sentrum
 | område = 
 | kommune = [[Stavanger]]
 | nivå = 
 | formål = 
 | eier = 
 | påbegynt = ca. 1200-1250
 | ferdigstilt = 
 | restaurert = 
 | arkitekt = ukjent
 | stilretning = 
 | høyde = 
 | diameter = 
 | gulvareal = 
 | grunnflate = 
 | etasjer = 
 | rom = 
 | posisjonskart = 
 | breddegrad = 
 | lengdegrad = 
 | koordinatregion = 
 | commonscat = 
 }}
'''Kongsgård''' er en bygård i [[Stavanger]]. Hovedbygningen er bygget som bispebolig i [[middelalderen]]. [[Bispekapellet]] er fra andre halvdel av 1200-tallet, og kjelleren på hovedbygningen har rester fra middelalderen. Den har etter [[reformasjonen]] vært brukt som embetsbolig for [[lensherre]]r og [[Amtmann|amtmenner]]. Den var i noen år i privat eie før den ble tatt i bruk som skole. Kongsgård brukes nå av [[Stavanger katedralskole]]. Hovedbygningen har vært nedbrudt og ødelagt av brann, og er ombygd flere ganger.

Hovedbygningen på Kongsgård er et av Stavanger sentrums fremste kjennetegn.

== Før bispegården ==
Pollenanalyser i Breiavatnet og funn i Haakon VIIs gate tyder på gårdsdrift fra før vikingtiden, og i hele vikingtiden. Pollenanalyser av sedimenter i Breiavatnet viser at skogen ble ryddet, og det var en overgang fra februk til åkerdrift i hundreårene etter vår tidsregning.  Etter en midlertidig nedgang omkring år 700 til 800, fikk åkerbruket igjen en kraftig vekst med dyrking av bygg og havre.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, [[Ætt og heim]], 2020 med henvisning til Simonsen Asbjørn: Breiavatnet og Stavangers eldste historie, [[Stavanger Museum]]s årbok, 1971. .</ref> 
  
Utenfor hovedporten til Kongsgård er det en hardpakket overflate av småstein og grus. Den er fra en gang mellom år 350 og 650. Det kan ha vært golvet i en bygning eller en uteplass.  I det samme området var det også andre funn, men som er noe yngre.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim, 2020 med henvisning til Reed Stan: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004-2006, Del 1 Tekst, NIKU, oppdragsrapport 73/2016/1, Oslo, 2016.</ref>

[[Odmund Møllerop]] mente i 1962 at [[Erling Skjalgsson]] hadde en bygård i Stavanger.<ref>Joh. B. Mikalson: «Erling Skjalgssons bygård», Stavanger Aftenblad, 20. juni 1962.</ref> [[Jan Hendrich Lexow]] mente i 1992 også at Erling Skjalgsson bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård.<ref>Jan Hendrich Lexow: «Uriktigt om Domkirken», Stavanger Aftenblad, 11. mai 1992</ref><ref>Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 29. april 1992.</ref><ref>Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 17. februar 1998.</ref> Det er ikke allmenn tilslutning til disse synspunktene; se artikkelen om Erlings Skjalgsson.

I 1233<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=51&s=n&str= DN I nummer 51] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=630&s=n&str= RN I nummer 628]</ref> skrev kong [[Håkon Håkonsson]] et nytt privilegiebrev til biskopen i Stavanger. Det ble vist til gaven kong Magnus (som de fleste antar viser til [[Magnus Erlingson]], men som også kan være Magnus Berrføtt) i sin tid ga til biskopen, nemlig hele «bøen selve Stavanger». Ordet «bø» i denne sammenhengen kan tolkes både som by og gård. Det kan være at biskopen fikk Kongsgård av kong Magnus, at gården (Kongsgård) opprinnelig het Stavanger, og at den var opphavet til det senere navnet på byen. Men dokumentet kan tolkes på forskjellige måter. I 1607 ble det opplyst at det hadde vært Kongsgården der før. Det kan være bygd på sagn, så hvor mye vi kan legge i utsagnet er usikkert.

[[Jan Hendrich Lexow]]<ref>Lexow, 1960, side 33-35.</ref> argumenterte i 1960 for at Kongsgård opprinnelig hadde vært en kongsgård fram til bybrannen i 1272, og at biskopen hadde [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] som sitt bosted. Han argumenterer med at da kong [[Magnus Lagabøte]] bodde i Stavanger i 1260-1261 og 1263 har han trolig bodd på Kongsgård. Videre at bygningen har mange likheter med bygningene på Utstein før det ble et [[Utstein kloster|kloster]], og som Magnus Lagabøte var byggherre for.

[[Knut Helle]]<ref>Helle, 1975, side 91-93.</ref> mente i 1975 at det ikke var tilstrekkelige argumenter for at det hadde vært kongsgård tidligere.

[[Eldbjørg Haug]]<ref>Haug, 2005, side 117 og 127.</ref> mente i 2005 at Stavanger (Kongsgård) var et kongelig administrasjonssenter omkring år 1100. Stavanger (Kongsgård) var en hovedgård med et underliggende godskompleks. Denne ble gitt til biskopen av kong [[Magnus Berrføtt]].

== Bispegården==
Trond Meling mente at en satte opp trebygninger omtrent samtidig som Domkirken ble påbegynt (ca. 1100). Det er funnet rester av et [[laftet]] byggverk ved vestenden av dagens skolebygg fra denne perioden. Plasseringen og orienteringen til trebygningen antyder imidlertid at gården kan ha hatt en lignende, firkantet form, som den vi kjenner fra senere.<ref name="Meling, 2004, side 209">Meling, 2004, side 209.</ref>

I starten på 1200-tallet ble det bygget en murbygning i den sørligste delen av dagens hovedbygg. Det var ett vindu i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil. Dette huset var i [[Murstein|mur]] i to etasjer. Hvilken funksjon bygningen kan ha hatt, vet vi ikke. Det har trolig vært flere typer bygninger helt fra starten av,  og flere har trolig hatt husrom der. I tillegg til boliger har det trolig også vært flere driftsbygninger. Biskopen måtte bl.a. ha gode lagringsmuligheter siden det mest av inntektene og avgiftene til bispestolen, kom som [[naturalia]].<ref name="Meling, 2004, side 209"/>

I andre halvdel av 1200-tallet ble bispeboligen fullført og det ble oppført en ringmur mot nord (retning [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]), og trolig også mot vest (retning [[Kiellandshagen]]).<ref name="Meling, 2004, side 209"/> Vi vet ikke hvor andre bygninger på gården har stått, men de fleste bispegårdene lå langs ytterkantene av anlegget, med et åpent gårdsrom i midten.<ref>Meling, 2004, side 209 med henvisning til Nordeide, S. Wallaker: [[Erkebispegården]] i Trondheim. Beste tomta i by'n. [[NIKU]]. Trondheim, 2003, side 148.</ref> Det er også mulig at det ble fylt ut i [[Breiavatnet]], siden det er påvist plantemateriale fra middelalderen i vatnet.<ref>Meling, 2004, side 209 med henvisning til Sandvik, P. U. & Ramstad, S. : Undersøkingane i Byparken og Breiavatnet, Eiganes gnr. 58, Stavanger kommune 2002. Upublisert oppdragsrapport (B), Arkeologisk museum i Stavanger 2002/1O.  Stavanger, 2002.</ref> Over bygningsrestene var det flere utfyllingslag som kan være avsatt i middelalderen.<ref name="Meling, 2004, side 210">Meling, 2004, side 210.</ref> Ved en arkeologisk utgraving i skolegården i 1995, ble det også funnet keramikk som dateres tilbake til slutten av 1200-tallet.<ref>Romanowska-Steen, 1995.</ref>

Knut Helle<ref>Helle, 1975.</ref> mente at kjelleren ble ferdigstilt mellom 1275 og 1300. Bispegården er første gang omtalt i skriftlige kilder i 1297.<ref name="dokpro.uio.no">DN III nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str={{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}) og RN II nummer 906 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2068&s=n&str=).</ref> I skriftlige kilder<ref>Lexow, 1960 og Helle, 1975.</ref> omtales flere rom i Bispegården, det er målstuen (omtalt i 1302) - både en mindre (i 1315) og en større (i 1316), Julehallen (i 1362), en malt hall (i 1368), et malt loft (i 1362), en [[setestue]] (i 1392), det fornemmste dagligrommet og en lillestue (i 1408). Det kan være at noen rom kan ha hatt ulike navn til ulike tider. I kjelleren ble det i 2005 funnet et gotisk vindu ned til 2m under det daværende golvet, og murverk som viste at taket hadde bestått av to tønnehvelv. Hvelvene ble kalket og steinfundamentene er nå bevart under glass. Det ble også funnet en innendørs brønn, som trolig fikk vannet ved tilsig fra [[Breiavatnet]]. På Bispekapellets sørvegg kan vi se rester av et tak, som må ha tilhørt Bispegården.

Murene på hovedbygningen er om lag en meter tykke og 3 til 3,5m høye.<ref name="Lexow, 1960">Lexow, 1960.</ref> Med unntak av rommet under kapellet, har alle rommene hver sin utgang. De fleste rommene hadde ikke noen direkte forbindelse med hverandre. Det er bevart noen vinduer i gotisk stil. I 1913 ble det også funnet profiler i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil ved graving i en bod nær muren til Domkirken.<ref>1. mai fra 8. september 1913.</ref>

[[Bispekapellet]] ble bygd i tilknytting til den nordlige delen av bispeboligen. Kongsgård og Bispekapellet er bygd med en sammenhengende grunnmur, selv om Bispekapellets grunnmur er forlenget noe i retning av [[Breiavatnet]]. Bispekapellet har vært biskopens private kapell og vært en del av Bispegården. Det har vært argumentert for at fundamentet for Bispekapellet er den yngste delen.<ref>[[Andreas Emil Erichsen]], [[Privatarkiv]] 110 i [[Stavanger Byarkiv]], boks 23, side 19.</ref>

== Bispeborgen og tårnet ==
I 1515 ble [[abbed|abbeden]] på [[Utstein kloster]] fengslet i tårnet i [[borg|borgen]] (Bispegården) av [[biskop]] [[Hoskuld Hoskuldsson]].<ref>DN VII nr. 540 fra 1515 - Tha kom ieg op i tornett…, ieg haffdhe sidhet i toorn i c dygn… og Tha kom welbyrdig swendh Hans Ericson och flere godhe mendh met hanum och bwdhe segh i borghen for meg… DN VII nr. 539 fra 1515 - eductum in turrim suam Staffuangrensem… (ført inn i tårnet i Stavanger). Ordet tårn er også brukt som synonymt med fengsel (Lexow, 1960, side 31). Turrim (dativ av turris) ble ikke brukt som synonym til fengsel. Så her er nok tårnet et tårn.</ref>

De beste indikasjonene på at Kongsgård var en borg, er de to 2-2,2m tykke muren mot Haakon VII’s gate, den 6,5 meter høye Gårdsmuren (mot Domkirkegården), steinhuset i tre etasjer i Haakon VII’s gate, og ikke minst beretningen fra 1515. Kongsgård har flere av de karakteristiske trekkene til en borg som vanngrav utenfor murene og bruk av [[hagtorn|haggtorn]] utenfor murene.<ref>Arne Kvitrud: Var Kongsgård en bispeborg? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland oktober 2023.</ref> Funnet av en brakteat i den ytterste muren i Haakon VII’s gate, viser til at muren er fra helt i begynnelsen av 1300-tallet.<ref>Stan Reed: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004–2006, Del 1 Tekst. NIKU, oppdragsrapport 73/2016, Oslo, 2016. , side 54ff. Mynten har nummer S12258.aa. </ref>

Tradisjonene i Stavanger var at tårnet var den delen av middelalderdelen av Hovedbygget som lå lengst unna Domkirken (over kjellerrom 007). Det er også funnet rester spor en etasje i stein over 007.<ref>Arne Kvitrud: Var Kongsgård en bispeborg? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland oktober 2023.</ref> Tårnet kan ha vært et forsvarstårn, men dersom det er identisk med den sørlige delen av bispeboligen, er plasseringen lite gunstig i forsvarsøyemed. Det vil være mer taktisk, både i forhold til oversikt og forsvar, å bygge et slikt tårn i den vestlige delen av gården, mot Vågen.<ref>Meling, 2004, side 210 med henvisning til Nordeide, S. Wallaker: [[Erkebispegården]] i Trondheim. Beste tomta i by'n. [[NIKU]]. Trondheim, 2003, side 140.</ref> Kjelleren 007 er imidlertid eldre enn borganlegget, fra midten eller første halvdel av 1200-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Var Kongsgård en bispeborg? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland oktober 2023.</ref>

== Etter reformasjonen - Kongsgården ==
Fram til [[reformasjonen]] ble bygningene brukt av biskopen og hans stab. Etter reformasjonen over kongen eiendomsretten. Kongsgård var bosted og arbeidsplass for kongens [[Lensherre|lensherrer]] og senere [[Amtmann|amtmenn]], samt deres øvrige ansatte. 

Bispegården ble plyndret og husene ble forsøkt brent ned i pinsen 1539 av om lag 60 [[sjørøvere]] under ledelse av [[Christoffer Trondsen Rustung]].<ref>DN XIII nummer 651 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11789&s=n&str={{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}).</ref> I 1590 omtales den gamle nedbrutte Bispegård, og 1601 omtales de gamle forfalne og gjenstående stykker mur som kaltes den gamle Bispegård.<ref>19.10.1601 (NRR III, side 645) fikk lagmann Jakop Jørgensen bevilget en øde plass i Stavanger. Da lagstolen ikke har en residens som han kan ha sine våninger og værelser i hadde Laurits Kruse og Jørgen Eriksen skrevet til kongen. Han fikk en øde plass og hage med noen gamle, forfalne og i stykker murer som kalles den gamle Bispegården. Han kan her bygge sin residens, uten skade for kongen og byen. Han kan nyte, bruke og beholde en del av ødejorden for å bygge seg en våning og residens på. Årlig grunnleie til kongen.</ref>

I 1557 var tømmeret på hovedbygget i dårlig forfatning, men uten at det ble gjort noe med.<ref>Nicolaysen, Nicolay: Stavanger domkirke og de nærmest omliggende gamle bygninger. Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring, Kristiania, 1896, side 54</ref>

I 1590 ble et steinhus på Kongsgård overlatt til byen som fangehus. Det lå trolig ved kirkegårdsmuren.<ref>Lexow, 1960, side 38-39.</ref> Senere ble det brukt som Skriverstue.<ref>2.9.1590 (SAS, 1569-1680 Lensregnskaper) i et brev til kongen skrev Axel Gyldenstierne til Lyngbygård at fogden over Ryfylke og Jæren Kristen Trane, byfogd Hans Gullsmed og borgermesteren i Stavanger hadde vært hos ham. De klaget over fengselsmulighetene i Stavanger. På den gamle nedbrudte bispegården, skal det fortsatt stå et gammelt innmurt kammer av grå kampesteiner. Det kan passe som fangehus. De kan ikke bryte seg ut eller komme ut derfra. De selv og byen vil bekoste det. - se http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.</ref> <ref>http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm</ref>

18. juni 1599 festet Jørgen Persen Riber den gamle bispegrunnen i Stavanger og bygde her sitt hus. [[Jan Hendrich Lexow]] mente at dette var et hus inne på den nåværende skolegården på Kongsgård. Dagens [[Kiellandshagen]] ble skilt ut fra Kongsgård som en egen eiendom i 1601.<ref>http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm</ref> Videre fikk lagmannen Jørgen Jørgensen fikk kjøpt en del av dagens skolegård – mot gaten, og bygde et hus.<ref>I 1601 (Erichsen 1896, side 9 – som argumenterer for at det var i 1601) kjøpte Knut Mikkelsen hagen og eiendommen til Kongsgård ved Breiavatnet - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm</ref> 

[[Fil:1867-Kongsgaard.JPG|thumb|350px|Tegning av Kongsgård i Norsk Folkeblad 1867.<br />{{byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]

I 1607 fikk [[lensherre]]n Jørgen Kaas tillatelse av konge [[Christian IV]] om å gjenoppbygge den gamle Bispegården, "hvor Kongsgården har vært før". I 1608-1611 foretok lensherren stor nybygging om ombyggingen på Kongsgård (''Gammelgården''):<ref>Lexow, 1960 og [[Arne Kvitrud]]: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 - https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf</ref> 
* Det ble satt opp et lite hus i hagen.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 19.</ref> 
* I 1610 omtales [[stall|stallen]] som en eksisterende bygning. Muren ved stallen ble gjenoppbygd, trolig muren mot Domkirken.,<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 17.</ref> 
* Et ildhus ble påbegynt i juni 1610, og var torvtekket i april 1611. Det gikk med mye stein, kalk, sand og leire under byggingen. Inne var det en grue og to ovner som ble bygd i 1611. Til tretaket var det brukt never og torv.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 3 og 14ff.</ref> Denne ble senere brukt til stall (''Stallen''). Huset ble revet i 1852. Det hadde et meget stort loft, og tykke gråsteinsmurer.<ref>Thorvald Christensen  brev fra 2.1.1869 om hans tegning av Kongsgård fra 1845 - https://kvitrud.no/1869%20Brev%20fra%20Thorvald%20Chistensen%20om%20Kongsg%C3%A5rd.pdf</ref> 
* Hovedbygningen ble modifisert. Det omtales:
** En "Borgestue" - som trolig var den store stuen som vises i kart fra 1700-tallet. Den ble delt med en skillevegg i 1610. Her var det også et kammers og en [[kakkelovn]].<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 10 og 18f.</ref>
** Den lille stue som fikk en [[kakkelovn]] i 1610.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 11.</ref> 
** I svalen ble det satt inn en skillevegg i 1611.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 11.</ref>  
** Kjøkkenet. Det ble her bygd en ny [[skorstein]].<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 7.</ref>  
** Vinterstuen hadde i 1610 vinduer, skorstein og kakkelovn.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 18f.</ref>  
** Et "lille Kammer". og da også trolig et stort kammer. Det lille kammeret hadde fire vinduer.<ref>https://kvitrud.no/1610-1611%20Kongsg%C3%A5rd.pdf, side 19.</ref> 

I 1619 var det et [[rustkammeret]] på Kongsgård.<ref>16.1.1619 (Erichsen, 1903, side 30) er rustkammeret på gården (Kongsgård) omtalt - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.</ref>

Jan Hendrich Lexow så for seg at tunet på Kongsgård på 1600-tallet, var en borggård, med bygninger på alle fire sider.<ref name="Lexow, 1960"/>

I [[Bybranner i Stavanger|bybrannen]] [[20. september]] [[1633]] brant to to lagerhus i tilknytning til Kongsgård.<ref>NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref><ref>[[Johannes Elgvin]]: En by i kamp, 1956, side 116.</ref>

I 1636-37 ble det ved muren opp mot Domkirken bygd et fangehus med tre rom, med en [[Hvelv (arkitektur)|hvelving]] over.<ref>I 1636-37 (Kiellands samlinger pakke 3) ble det ved den gamle mur som står på Kongsgård nest opp til Kirkegårdsmuren bygd et fangehus med tre fenglser, med en velving over. De murte doble bjelker i den gamle muren - http://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm.</ref>

I 1710 ble arkivhuset, hestestallen ved vestmuren mot Torget og hagekammeret nær Bispekapellet revet.{{tr}} Av de mindre husene ble stabburet og ildhuset beholdt.{{tr}} I 1728 ble det foretatt en omfattende renovering av hovedbygningen.{{tr}} Trekonstruksjonene på hovedbygget er i hovedsak fra 1759.{{tr}}

En av beboerne som satte spor etter seg var [[Lisbet Bryske]]. I 1625 skrev hun en bok om [[våpenmerke]]r mens hun bodde på Kongsgård. Den er en viktig kilde til vår kunnskap om middelalderens våpenmerker fra Norge. Hun har også samlet på norske bøker, og må også ha reist rundt i lenet trolig på oppdagerferd.{{tr}}

== Kongsgård i privat eie==
Kongsgård ble 30. juni 1770 solgt på auksjon til [[amtmann]] Gunder Hammer. Kongsgård var nå i privat eie fram til 1824. Senere eiere var Matias Wilhelm von Scheel fra 1773, Peter Fredrik Ulrik von Bentzon fra 1781, Tønnes Bondevie fra 1799, Fredrik Otto von Scheel fra 1800, [[Gabriel Schanche Kielland]] fra 1801 og i 1821 overtok Eiler Hagerup Schiøtz.{{tr}}

I 1803 ble Kongsgård leid ut og brukt som gjestgiveri i noen år. I 1805 flyttet [[Stavanger Klubbselskap]] også til Kongsgård. Fra 1810 ble den leid ut til amtmennene.{{tr}}

== Stavanger offentlige skole==
[[Fil: Kongsgård-skolebygning.JPG|thumbnail|350px|Skolebygningen på Kongsgård.<br /> {{byline|Arne Kvitrud, 2008.}}]]Stavanger offentlige skole ble grunnlagt ved en kongelig resolusjon [[2. oktober]] [[1824]]. Kongsgård ble kjøpt som skolebygning. Det gikk fortsatt en tid før en fikk bygd om Kongsgård til formålet og fikk ansatt en lærer. Den første skoledagen var [[26. november]] [[1826]], som regnes som skolens fødselsdag.{{tr}}

Det tidligere murte byggerhuset langs Breiavatnet ble brukt til stall, men ble revet og oppført som skolebygning i 1852. Det ble tatt i bruk året etter. Den er senere utvidet i 1877 og 1905. Skolens "turnlokale" ble bygget i 1861. I 1868 fikk skolen sitt bibliotek. I 1914 fikk bygningen vannklosetter. I 1936 fikk skolen navnet [[Stavanger Katedralskole]].{{tr}}

Som skolen staselig hovedrom regnes Riddersalen. Her hang tidligere en oversikt over hvilke konger som hadde besøkt Kongsgård. Denne er nå flyttet inn på rektors kontor.{{tr}}

Det var realskole på Kongsgård fram til 1968. Samtidig med nedleggingen ble det gjort en større ombygging.<ref>Stavanger Aftenblad: Gjensyn med en gammel skole, 20. januar 1968.</ref>

== Kongsgård under krigen ==
I 1940-1945 ble Kongsgård brukt av tyskerne som kvarter for den [[Tyskland|tyske]] [[Ortskommandant]]. Undervisningen ble flyttet til [[Stavanger Museum]] og i [[Klubben]].{{tr}}

En brann 1. påskedag 1942 ødela store deler av bygningen. Tyskerne ville i starten ikke slippe til brannvesenet for å slukke brannen. Det gjorde at omfanget av brannen ble vesentlig større enn det den burde ha blitt. Hele loftsetasjen ble ødelagt.{{tr}}

Kongsgård ble tatt i bruk igjen som skole i 1945.

== Bygningene på kongsgård==
Det er tre bygninger på Kongsgård, av ulik opphav med hver sine historier med ombygginger og påbygg:
* Hovedbygget fra middelalderen, med blant annet bispekapellet, grotten og riddersalen. Underetasjen (middelalderekjelleren) benyttes nå til elevaktiviteter. Første etasje brukes av administrasjonen, rådgivere og lærere. Loftet over hovedbygget nyttes til arbeidsplasser for lærerne, og loftet over Olsens Minde til tekniske rom. Ved restaureringen ble rominndelingen i første etasje endret noe. I det gamle kjøkkenet ble bjelkelaget beholdt. Klasserommet Lille Marius ble forsøkt rekonstruert til et klasserom fra omkring 1875-1900. Riddersalen og rektors kontor ble også forsøkt rekonstruert til den samme tidsepoken.{{tr}} 
* Skolebygget som ble oppført i 1853, og senere utvidet i 1877 og 1905.<ref>Meling Trond: Kongsgård – Middelalderens bispegård i Stavanger, Stavangeren, nr. 2, Stavanger, 2013.</ref>
* Gymsalen.

Den siste store oppgraderingen av skolen var ombygging i perioden 2000-2005, med tilhørende arkeologiske utgravninger av kjelleren. Der har en nå fått innredet tidsriktige rom ("Middelalderkjelleren") for bruk av blant annet data. Middelalderemurene ble renset og fuget med kalkmørtel. De fleste rommene er beholdt med kalkmaling. Gulvene besto av jordgulv, betong, tre eller skifer. Ved graving under gulvet ble det funnet rester av steingulv fra middelalder. Disse er i dag bevart under 30&nbsp;mm herdet glass. Det ble laget en ny åpning mellom to rom, der åpningen ble tilpasset steinene i muren. Himlingen middelalderkjelleren er nå laget med furubord, og er kalket. Gulvene er nå isolert, og det er lagt inn varmekabler. Biblioteket ligger i fortsettelsen av middelalderkjelleren.{{tr}}

== Rektorhagen og Breiavatnet==
[[Fil: Kongsgård-hovedbygning.JPG|thumbnail|350px|Hovedbygningen på Kongsgård.<br /> {{byline| Arne Kvitrud, 2008.}}]]
Fram til 1860-tallet var det meste av dagens Bypark en del av Kongsgård.{{tr}} Den delen av parken som er nærmest Domkirken var kirkegård – [[Stavanger kirkegård]]. Allerede i 1299 hører vi at det var frukthage på Kongsgård.{{tr}} På 1600- og 1700-tallet var det to fiskedammer i Kongsgårdsparken{{tr}}. De var like ved dagens [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]]. Kongsgård hadde på slutten av 1600-tallet og i første del av 1700-tallet en egen gartner – Nils Urtegårdsmann.{{tr}}

I 1866 ble det meste omgjort til Byparken og det ble laget en gangsti langs Breiavatnet for allmennheten, til rektors store protester. I dag er det bare igjen en liten hage på baksiden av skolen – Rektorhagen, som er inngjerdet av et stakittgjerde. Gjerdet ble satt opp i år 1900.<ref>Stavanger Aftenblad, 4. juli 1900</ref> Fundamentene til stakittgjerdet er opphogde gravsteiner fra krypten i Domkirken.<ref>Stavnem, 1906.</ref> I Rektorhagen ble det i 1958 også reist opp fire gravsteiner fra krypten i Domkirken.{{tr}}

Kongsgård har fra gammelt fiskeretter i Breiavatnet. Rektor hevdet at bare han hadde slike retter, men tapte en rettssak mot de andre grunneierne langs vannet.<ref>Avisa Stavangeren 24. januar 1854.</ref>

== Skolegården ==
Bøkealleen i skolegården ble plantet av [[amtmann]] Henrik Wilhelm Tillisch i 1759. Disse ble felt omkring år 1900, og nye bøketrær ble plantet like etter. 
I 2005 ble det gravd like utenfor dagens gjerde mot Haakon VIIs gate. Det ble funnet rester av et steingjerde som har hørt til Kongsgård. I steingjerdet ble det blant annet funnet en mynt som var fra om lag år 1300 – fra kong [[Håkon V|Håkon V Håkonson]]s styringstid. Jernstakittet og porten mot Haakon VIIs gate var en gave fra [[Stavanger Byselskab]] i 1854.

== Gårdsbrygga ==
Biskopens brygge omtales første gang i 1297.<ref name="dokpro.uio.no"/> Den lå innerst i Vågen og var i bruk fram til dagens kaier ble bygget omkring år 1900 ved å fylle ut i Vågen. Den omtales i 1600-talls kilder som Gårdsbryggen og senere som Torvbryggen. Fra inngangsporten til Kongsgård gikk det en vei rett ned til brygga.

Biskop Hoskuld Hoskuldsson<ref>Norske herredagsdombøker for 1607, side 83-85.</ref> og trolig også biskopene før ham, hadde et naust og ei smie i tilknytning til brygga.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Brøgger Anton Wilhelm: "Stavanger bispegård og de andre norsk bispegårder i middelalderen", Stavanger Aftenblad, 19. januar 1924.
* Bærheim Anders: "I Kongsgaard omkring 1824", Stavanger Aftenblad, 1. oktober 1924.
* Bærheim Anders: "Kongsgård-minner", Stavanger Aftenblad, 20. oktober 1949.
* Elgvin Johannes: "En by i kamp, Stavanger 1536-1814", Stavanger, 1956.
* Gundersen Erik S.: "Kongsgård som gjestgiveri", Stavanger Aftenblad, 14. desember 1960.
* Haug Eldbjørg: "Utstein kloster – og Klosterøyas historie", 2005
* Helle Knut: "Stavanger fra våg til by", Stavanger, 1975.
* Kallelid, Ole og Leif Kjetil Skjæveland: "Kongsgård: Stavanger katedralskole 1824-1999", Stavanger, 1999.
* Kielland Axel: "Utdrag av lensregnskapene for Stavanger len i 1610-1611", Privatarkiv, Stavanger Byarkiv.
* Kielland Thor: "Kongsgaard", Stavanger Turistforening Årbok, 1924.
* Lexow, Jan Hendrich: "Kongsgård", Stavanger Museums årbok, 1960. ''Dette er hovedreferansen for de fleste som har skrevet om Kongsgård i ettertid.'' 
* Lorentzen Bernt: "Et bidrag til Kongsgårds historie. Arkiv og innbo i amtmann Rosenkranz' dager", Stavanger Aftenblad, 21. mars 1929.
* Lous Carl: "En Stavangersk Cicerone", Stavanger, 1868.
* Meling Trond: "Bispegården i Stavanger – Gårdens utvikling i middelalderen med utgangspunkt i en trebygning fra høymidelalderen", Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2004. 
* Moe P. Th.: "Skolevæsen, I. Den høiere skole", i boka Stavanger 1814-1914, Stavanger, 1914.
* Moloug I.: "Den gamle katedral. Stvanager Domkirke." Stavanger Turistforenings årbok,1951.
* Rogaland fylkeskommune: Stavanger katedralskole / "Kongsgård: ombygging og renovering", Stavanger, 2005.
* Nicolaysen Nicolay: "Stavanger Domkirke og de nærmest omliggende gamle Bygninger", Kristiania, 1892.
* Rogalands avis: "Gamle gravsteiner fra Domkirken opp ved Bispekapellet", 10. januar 1958.
* Romanowska-Steen Joanna: "Et glimt fra Kongsgårds muld", Frá haug ok heiðni, nummer 4, 1995.
* Røinås Olaf: "Kongsgaard skole 1824-1924", Dreyer forlag, Stavanger, 1925.
* Sandvik Paula Utigard: "Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006. 
* Stavanger Aftenblad: "Kongsgård blir katedralskole", 3. april 1936.
* Stavnem T.: "Optegnelser vedkommende Stavanger Fortid", 1906
* Aas Einar: "Stavanger katedralskoles historie 1243-1826", Stavanger, 1925.
* Avisa 1. mai: "Under utgravningene i Kongsgaard", 8. september 1913.

==Eksterne lenker==
* [http://www.byhistoriskforening.org/AArringer-i-byhistorien/1200/1297 Byhistorisk Forening Stavanger, Årringer i byhistorien, 1297] {{Wayback|url=http://www.byhistoriskforening.org/AArringer-i-byhistorien/1200/1297 |date=20161207035135 }}
* {{Kulturminne|87052}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Stavanger]]
[[Kategori:Stavangers historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]