Redigerer Konglungen

{{Infoboks norsk tettsted
| navn = Konglungen
| innbyggernavn = Kongling
| fylke = [[Akershus]]
| postnummer = 1392 Vettre
| preposisjon = på
}}
[[File:"Sundbakken", Konglungen - no-nb digifoto 20150820 00035 bldsa PK21997.jpg|thumb|Postkort med tittelen «Sundbakken, Konglungen», som viser Sundbakken lengst nord på fastlandssiden av sundet.]]
'''Konglungen''' er en øy, et lite [[tettsted]] og en [[grunnkrets]] i [[Asker]] kommune i [[Akershus fylke]]. Tettstedet har navn etter øya Konglungøya,<ref>O. Rygh: Norske Gaardnavne, s. 160</ref> som ligger i [[Indre Oslofjord]] rett utenfor halvøya Løkenes øst for [[Vettre]]. Tettstedet ligger halvveis på øya og halvveis ytterst på Løkeneshalvøya, og er et gammelt [[strandsted]] som vokste frem i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Tettstedet hadde {{tettsted|0572|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}.

== Historie ==
=== Fremveksten ===
Konglungen lå fra gammelt av under Løkenes gård. De første bebyggelsen kom ute på øya, som enkle stuer for [[strandsitter]]e under gården. Disse jobbet som [[Fiskerbonde|fiskerbønder]] som også sto for frakt på fjorden, først og fremst til og fra Oslo.

=== Jaktefartstiden ===
Rekkevidden på [[Jakt (båt)|jaktefarten]] vokste etterhvert ut til [[Ytre Oslofjord]] og nedover [[Sørlandet|Sørlandskysten]], og med det utviklet Konglungen seg til noe mer enn et vanlig strandsted. I perioden 1820–1860 drev Jacob G. Cock et rederi fra eiendommen ''Sundbakken'' lengst nord på fastlandssiden av Konglungssund.

Historikeren [[Fredrik Scheel]] forklarte fremveksten av skipsfarten fra Konglungen slik:

{{sitat|De som paa Østlandet gjorde sig særlig kjendt ved kystfart, var fragtemædnene i Asker og Bærum. Naar jaktrederiet her kunde finde saa godt et fotfæste, var det fordi man var saa heldig at ha baade fast utfragt og fast hjemfragt. Utfragten var kalk fra Bærums mange kalkovner. En hel del av kalken gik til Kristiania, men den fandt ogsaa stor avsætning nedover paa begge sider av fjorden, og videre like til Kristiansand. Hjemfragten var jernmalm til Bærums jernverk, og malmen ble hentet enten fra Solberg grube i nærheten av Arendal eller fra Langøy ved Kragerø – øen nordenfor Langsundsskreppa. Denne utveksling av massegods var grundlaget, men eftersom det hele var kommet i sving, tok jagteskipperene fra «Slæben», som det lokale tolddistrikt kaldtes, ogsaa leilighetsfrakter.'' 
 
Man skal neppe tænke sig de mange Slæbenjakter nogen gang samlet i selve Slependen, sundet mellem Nesøy og fastlandet. Jakterne laa, naar de var hjemme, spredt utenfor de mange smaa opsitteres hus i Asker og Bærums indviklede kyst- og øyverden, de fleste ved Sandvika eller ogsaa ved Konglungen – det eneste sted i Kristianiafjord, hvor en stedegen sjømandsbefolkning i sørlandsk stil hørte hjemme. Jakterne var vistnok ofte bygget i Volden, hvor baatbyggeriet har en lang tradisjon.|Fredrik Scheel: ''Den norske sjøfarts historie'' (1933), side 162}}

=== Landstedtiden ===
Mot slutten av 1800-tallet ble det populært blant byfolk å leie sommerhus ved fjorden. Konglungen ble tidlig et populært feriested blant rikfolk i Oslo. Fra 1870-tallet ble det bygget store sommerhus i sveitserstil på fastlandssiden på Konglungen.

I 1905 åpnet den første broen over til Konglungen, etter krav fra innbyggerne. I 1918 fikk stedet eget sommeråpent [[poståpneri]] på fergekaia, med eget poststempel og egne postkort med motiver fra Konglungen. I 1928 åpnet et sommeråpent [[landhandler]]i, og i løpet av 1930-årene ble det anlagt ny bilvei ut fra Vettre og ny bro over til øya.

=== Boligstrøk ===
Etter krigen ble tettstedet gradvis omdannet til et boligstrøk, ved at strandstuer og sommerhus ble gjort om til helårsboliger. I perioden 1942–1990 holdt Postskolen kurs i «Sundbakken», som var drevet som et feriehjem. Over tid ble Konglungen et velstående villastrøk.

== Konglungen naturminne ==
Konglungen naturminne er et strandområde på om lag tre dekar helt øst på øya. Det er opprettet for å bevare geologien på stedet, som er del av [[Oslofeltet]]. Naturminnet er i praksis ikke tilgjengelig for allmennheten fra landsiden.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Ramsfjell, Berit Sagen | utgivelsesår = 1988 | tittel = Konglungens historie | forlag = Konglungen vel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724029 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Holst, Ola | utgivelsesår = 1996 | tittel = Strandsittere i Asker i det 19de århundre | utgivelsessted = Vettre | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090708020 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Holst, Ola | utgivelsesår = 1997 | tittel = Mitt Konglungen, Asker | utgivelsessted = Vettre | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082208158 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Waage, Gry | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fra Konglungen til Padda: Om øyene innerst i Oslofjorden | isbn = 8251617006 | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603070 | side = 82-84}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norske Gaardnavne – Akershus amt | isbn = 8290520336 | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903008 | side = 158}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Marthinsen, Liv | utgivelsesår = 1983 | tittel = Asker og Bærum til 1840 | isbn = 8200063445 | isbn = 8200063461 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108398 | side = 382}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Thue, Lars | utgivelsesår = 1984 | tittel = Asker 1840–1940 | isbn = 8200063453 | isbn = 8200063461 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061605068 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Torgersen, Halvard | utgivelsesår = 1941 | tittel = Asker – Bidrag til bygdas gårdshistorie | forlag =  Grøndahl & Søn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062306069 | side = 299}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Scheel, Fredrik |utgivelsesår = 1935 | tittel = Norske sjøfarts historie, bind II, delbind I: «Fra napoleonskrigene til navigasjonsaktens opphevælse» | forlag = Steenske forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701001 | side = 156 & 162}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter=  | redaktør= Tor Chr. Bakken | utgivelsesår= 2008 | tittel= Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon | utgivelsessted= Oslo | forlag= Kunnskapsforlaget | side= 290-291 | isbn= 9788257315344 | id= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021030248529 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | forfatter = Brandt, Inger; Hanne Danielsen; Elisabeth Gran & Grethe Kolberg | tittel = Kystkultur i Asker – En litteraturliste | isbn = 8299196132 | forlag = Asker bibliotek | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112604072?page=37 | kapittel = Konglungen | side = 32–35}}
* [https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/1 SSB: Standard for delområde- og grunnkretsinndeling – Delområde- og grunnkretsinndeling 2020]

==Eksterne lenker==
* [https://mia.no/askermuseum/strandsitterhuset-pa-konglungen Asker museums nettside om Strandsitterhuset på Konglungen]
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Konglungen Lokalhistoriewikis oppslag om Konglungen]
* [https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1988-01-15-60 Naturminnets verneforskrift hos Lovdata]
* [http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2007-12.pdf Biofokus-rapport 2007-12 : Skjøtselsplan for spesialområde naturvern på Konglungen i Asker kommune] 
* {{Naturbase|VV00001260}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Asker]]
[[Kategori:Bosetninger i Asker]]
[[Kategori:Grunnkretser i Asker kommune]]
[[Kategori:Askers historie]]
[[Kategori:Naturminner i Asker]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1988]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]