Redigerer Konghelle

{{infoboks geografi}}
[[Fil:Kungahälla, den 6 juli 2006, bild 2.JPG|thumb|På dette fruktbare åkerfeltet lå Konghelle, en av Norges viktigste byer.]]
[[Fil:Kungahälla, nuvarande kungsgården Kastellegården, den 6 juli 2006.JPG|thumb|Nåværende ''Kastellegården'' er det som gjenstår av middelalderens Konghelle.]]
'''Konghelle''' var fra [[middelalderen]] en by i det daværende [[Norge|norske]] landskapet [[Elfsysla]], senere [[Båhuslen]], fram til det ble avstått til [[Sverige]] i [[1658]]. Som grenseby mot Sverige og Danmark var den strategisk viktig, og på 1100-tallet var den tidvis kongelig residensby og [[Norges hovedstad|landets faktiske hovedstad]]. På 1300-tallet mistet den betydning til fordel for [[Marstrand]].

==Historie==
[[Fil:Kungahälla, klosterkullen, den 6 juli 2006, bild 3.JPG|thumb|De grunnstener som synes på klosterhaugen er hva som gjenstår av et augustinerkloster.]]
Middelalderbyen lå ved nordbredden av [[Göta älv#Nordre älv|Nordre elv]] ca. tre km vest for den nåværende byen [[Kungälv]]. Stedet har antagelig hatt tidlig bosetning og kan ha vært en [[kongsgård]] på 900-tallet, men de eldste arkeologiske funnene er datert til 1100-tallet. Borgen [[Ragnhildsholmen]] og [[Kastelle kloster]] ble senere anlagt nær byen. Det tidligere byområdet inngår nå i den nåværende gårdseiendommen [[Kastellegården]], som har navn etter klosteret.

Byen er første gang omtalt skriftlig av [[Orderic Vitalis]] omkring 1140, da som en av seks viktige byer i Norge. 

På grunn av byens strategiske beliggenhet ved Norges sørgrense ble Konghelle tidlig et kongelig maktsentrum. [[Snorre Sturlason]] forteller at kong [[Sigurd Jorsalfare]] bosatte seg der, befestet byen med et [[kastell]] med vollgrav og oppførte [[kongsgård]] og en kirke.<ref>Snorre: Magnussønnenes saga, kap. 19, 32</ref> Forfatteren av [[Morkinskinna]] skriver at Sigurd «satte kongsstolen og hovedstaden i Konghelle».<ref>Morkinskinna (oversatt av Kåre Flokenes 2004): 264</ref> Det er usikkert hvor kastellet lå, men det antas at det kan ha vært på den nåværende ''Klosterkullen'' ved Kastellegården. Konghelle var ikke bare kongenes by, men også en viktig kjøpstad.

I år [[1135]] ble Konghelle angrepet og herjet av [[vendere|vendiske]] styrker. De brente kastellet og kirken og plyndret byen, og ifølge Snorre skal de ha røvet med seg et [[relikvieskrin]] med en flis av Kristi kors, gitt til kirken av kong Sigurd Jorsalfare. Nærmere et århundre etter vendernes plyndringer i Konghelle skrev Snorre at byen aldri kom seg helt etter angrepet.<ref>Snorre: Magnus Blindes og Harald Gilles saga: kap. 9-12</ref> Dette er tilbakevist av seinere historikere.<ref>Andreassen 1981: [https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1735565/FULLTEXT01.pdf 8]</ref> Omtrent samtidig ble Konghelle nevnt i [[England|engelske]] kilder som en norsk by.  

Kong [[Magnus Lagabøte]] avla i [[1257]] sin kongsed på [[Öckerö]] (Eikerøyene) på korsrelikvien etter Sigurd Jorsalfare. Det er derfor sannsynlig at [[relikvie]]n må ha overlevd vendernes plyndringer, og forble i Konghelle, og ikke ble flyttet til [[Nidaros]] slik tradisjonen tilsier.<ref>[[Forskning.no]]: [http://forskning.no/middelalderen-overtro-religion/2012/06/relikvier-styrket-troen Relikvier styrket troen], hentet 18.12.16.</ref> En hypotese knytter det tapte [[Camminskrinet]] til relikvien og byen.<ref>Flo 2005: [https://www.nb.no/items/3067daf96d1ab62a3804cfcf4e6cc7a0?page=119 119].</ref> 

Fra midten av [[1200-tallet]] ble Konghelle enda viktigere som rikets sørlige utpost under kong [[Håkon IV Håkonsson]]. Han oppførte en borg med ringmur på [[Ragnhildsholmen]] for å forsvare byen. Borgen ble en effektiv sperring i det nordre elveløpet, som på den tid bare kaltes ''Elven''. Under kong Håkons IVs tid ble også et [[Fransiskanerordenen|franciskanerkloster]] bygget, samtidig som det eldre [[Augustinerordenen|augustinerkloster]]et [[Kastelle kloster]] fra [[1100-tallet]] ble ombygget.

Mot slutten av århundret innledet kong [[Håkon V Magnusson]] en mer aktiv utenrikspolitikk rettet mot sør og øst, og i nærheten av Konghelle anla han den sterke borgen [[Bohus fästning|Båhus]]. Tidlig på 1300-tallet var Konghelle en kort tid et sentrum i hertugdømmet til den svenske [[Erik Magnusson av Södermanland]], kong Håkon Vs svigersønn. Erik ble far til [[Magnus Eriksson]], senere konge av både Norge og Sverige. 

[[Fil:Model baahus fortress sweden.jpg|thumb|300 px|Modell av Båhus festning med byen Konghelle etter flyttingen i 1612]]

Etter at det sørlige løpet av [[Göta älv]] ble utvidet tidlig på 1300-tallet, borgen Båhus ble bygget nærmere elvedelet og Sverige og Norge fra 1319 inngikk i personalunion, mistet Konghelle mye av sin tidligere betydning, blant annet til fordel for [[Marstrand]]. Byen brant ned i [[1612]] og ble senere flyttet til ''Festningsholmen'' under Båhus festning for lettere å kunne forsvares. Navnet ble etterhvert uttalt «Kongell», og etter flyttingen ble også skrivemåten «Kongelf» vanligere. Da byen ble svensk i 1658, ble navnet [[Kungälv]] innarbeidet.

==Kongelig møtested==
Konghelle var i middelalderen et viktig møtested for forhandlinger mellom nordiske konger. Snorre skriver at [[Olav Tryggvason]] i år [[998]] her møtte den svenske dronning [[Sigrid Storråde]] for å drøfte ekteskap. Hun avslo imidlertid Olavs krav om å la seg kristne, og de skiltes derfor i uvennskap.<ref>Snorre: ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 61</ref>

Omkring [[1020]] møttes [[Olav den hellige|Olav Haraldsson Digre]] av Norge og [[Olof Skötkonung]] av Sverige i Konghelle for å forhandle om en fredsavtale.<ref>Snorre: ''Olav den helliges saga'', kap. 94</ref> Her sluttet han i [[1025]] forbund med den svenske kong [[Anund Jakob]], før de neste år angrep danekongen i [[Skåne]].<ref>Snorre, ''Olav den helliges saga'', kap. 134</ref> Ifølge Snorre fant også ''[[trekongemøtet]]'' i [[1101]] sted i Konghelle. Der møttes [[Magnus Berrføtt]] av Norge, [[Inge Stenkilsson den eldre]] av Sverige og [[Erik I av Danmark|Erik Eiegod]] av [[Danmark]] for å slutte fred. Snorre forteller at kong Inges datter Margareta samtidig ble giftet bort til kong Magnus for å bekrefte freden.<ref>Snorre: ''Magnus Berrføtts saga'', kap. 15</ref>

==Arkeologi==
[[Arkeologi]]ske utgravninger av Ragnhildsholmen og Kastelle kloster ble gjort på slutten av [[1800-tallet]] og fram til våre dager. 

I 1862 ble kirkemurer utgravd og det ble gjort et større myntfunn. Bygningslevninger ble avdekket i 1871 og i 1883 avdekket Wilhelm Berg kulturlag. Augustinerklosteret på Klosterkullen ble undersøkt av Berg i 1891-92. I 1950-åra ble det gjennomført flere arkeologiske undersøkelser. Utenfor byen ble Ragnhildsholmen utgravd i 1881-82, Ytterby gamla kyrka i 1927. Kompletterende undersøkelser på Klosterkullen ble foretatt i 1941.<ref>Andersson 1981: [https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1735565/FULLTEXT01.pdf 18f og 21ff]</ref> De mest omfattende arkeologiske undersøkelsene var ''Kungahällaprojektet'', et stort tverrvitenskapelig prosjekt i årene 1985–94.<ref>Bohusläns museum «[https://www.bohuslansmuseum.se/kunskapsbanken_bohuslans_historia/klosterkullen-och-kungahalla/ Klosterkullen och Kungahalla]», besøkt 14. februar 2024.</ref> 

Ruinene er åpne for publikum.

== Kjente personer fra Konghelle ==
* [[Jens Colstrup]], prest og motstandsmann

== Se også ==
* [[Kungälv]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Andersson, Hans (1981). ''[https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1735565/FULLTEXT01.pdf Rapport: Medeltidsstaden 29: Den tidiga urbaniseringsprocessen konsekvenser för nutida planering. Kungahälla]''. Stockholm: Riksantikvarieämbetet och statens historiska museer.
*{{ Kilde bok | forfatter = Flo, Berit Synnøve | utgivelsesår = 2005 | tittel = Det norske Båhuslen og Norges ukjente hovedstad Konghelle (Kungälv) | isbn = 8276941796 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072206013 | side = }}
*Vigerust, Tore Hermundsson (1991). ''[https://genealogi.no/eiendom-1250-1600/kastelleindex/ Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca. 1160 – 1600]'' (Upublisert hovedoppgave i historie).
*''Chorographia Bahusiensis Thet är Bohus Läns Beskrifning'', Johan Oedman, Stockholm 1746, s. 90ff
*''Elfsyssel (Södra Bohus-län) : historiska minnen, samlade ur såväl äldre som nyare verk och urkunder, med afbildningar af de märkvärdigaste fornlämningar, historiska ställen m.m.'', Gustaf Henrik Brusewitz, Götheborg 1864
*''Bohusläns historia'', [del I], Wilhelm Berg,  Göteborg 1912 
*''Bohus fästning och Kungälvs stad : kort historik samt vägledning för turister'', Eskil Olàn, Seelig & Co, Stockholm 1923
*''Kungälv : en gammal nordisk mötesplats'', Johan Alin, Elof Lindälv, Lars Hofstedt, Göteborgs 1948
*''Bohusläns historia'', prof. Erik Lönnroth, Göteborgs och Bohus läns landsting, Göteborg 1963
*''Det gamla Kungälv'', Sigurd Johansson, Kerstin Berg, Kungälv 1984 ISBN 91-970662-0-6
*''fynd: tidskrift för Göteborgs arkeologiska museum och Fornminnesföreningen i Göteborg'', [2/87], red. Stina Andersson, Stefan Kihlberg, Görgen Månsson, Sören Nancke-Krogh, Göteborg 1987 ISSN 0282-7301
*''Kulturminnesvårdsprogram'', Kungälvs kommun, 1990 ISBN 91-7970-926-5
*''Kongahälla : sagor och årtal : ett försök till en kortfattad sammanfattning av sagoskatten'', Anders Behn, Krönikeförlaget, Göteborg 1995

==Eksterne lenker==
* [http://www.kungalvsposten.se/ Kungälvs-Posten]
* [http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI1/WI1073.html Henrik Wergelands dikt om Konghelle]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologi i Norge]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Sverige]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Handelssteder]]
[[Kategori:Bohuslän]] 
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]