Redigerer Kongeveier i Norge

{{Kildeløs}}

'''Kongeveier i Norge''' var betegnelsen på hovedferdselsårer i [[Norge]] fra [[1600-tallet]] til 1824, da hovedveiene i den nye vegloven ble klassifisert som Hovedvei. Senere fikk de betegnelsen [[Liste over gamle riksveier|riksvei]].

I 1665 fikk Norge to generalveimestre, en for det [[Sønnenfjells|Søndenfjeldske]] og en for det [[Nordenfjells|Nordenfjeldske]]. Begge var [[Kaptein (grad)|kapteiner]] i [[Hæren]], noe som var forståelig, ettersom forsvarsmakten hadde behov for brukelige veier for effektivt å kunne forflytte sine tropper. Byrden med å bygge og vedlikeholde veianlegg lå imidlertid på landdistriktenes bønder, som etter den nye ordningen måtte svare for 4 [[skilling]] i ''veimestertoll''. Bøndene ønsket ikke å betale dette, og gjorde opprør, så innkrevingen opphørte bare fem år senere. Resultatet var at det ikke skjedde mye på veifronten i Norge.

Noen år senere ble så [[Veidirektør|generalveimesterembedet]] gjenopprettet, og fra 1680 var hovedoppgaven hans å forberede veiene for den planlagte [[Kongereisen i 1685]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongeveier i Norge| ]]