Redigerer Kongevei

[[Fil:Viaregia1.jpg|thumb|''Via regia'', det vil si «kongevei», var i [[Romerriket]] en type militær landevei som fantes flere steder i riket. Bildet viser en slik steinsatt vei i dagens [[Tyskland]].]]
[[Fil:Gammel Kongevej.JPG|thumb|Dagens ''[[Gammel Kongevej]]'' i [[København]] følger tidligere tiders kongevei som var forbeholdt kongemaktens folk. Bildet viser deler av veien gjennom bydelen [[Fredriksberg]].]]

'''Kongevei''', på [[latin]] kalt '''via regia''', er betegnelsen på noen av de første anlagte [[vei|kjøreveiene]] mellom landsdeler i enkelte [[kongerike]]r. 

Betegnelsen ''kongevei'' er kjent blant annet fra [[oldtiden]]s [[Persia]] og [[Romerriket]], og brukes også i [[Bibelen]] og gresk litteratur. Dette var opprinnelig en type militære [[landevei]]er som [[konge]]n hadde ansvar for og der hans folk og soldater kunne reise med hest og kjerre. Kongeveiene, som kunne være steinsatt og [[brolegging|brolagt]], fulgte ofte de eldste ferdselsårene der det allerede var bosetning og [[kongsseter]], men rutene fremmet også ny aktivitet med reising av kirker, [[vertshus]] og annet. Også i [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske riket]] ble ''via regia'' brukt om denne typen veier, og betegnelsen ble i [[middelalderen]] egennavn for flere [[hovedvei]]er i [[Tyskland]]. I [[Norge]] bandt de gamle kongeveiene sammen landsdeler og folk, også utenom kysten.

== Kongeveier etter land ==
=== Norge ===
Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Det første offentlige veianlegg i Norge var Kongeveien som omkring 1630 ble utbygd fra [[Kongsberg Sølvverk|sølvverket]] i [[Kongsberg]] (Sandsvær) til utskipningsstedet [[Hokksund]], seinere forlenget til [[Bragernes]] og i 1665 til [[Christiania]], kjent som [[Den drammenske kongevei]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som ''Kongeveien'', unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter (nærmest festningene).

[[Den fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med [[hjul]]doninger rundt 1660. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, [[Den Københavnske Kongevei|Den københavnske kongevei]], som ved hjelp av fergeforbindelse ved [[Helsingborg]] førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine [[supplikk]]er (klagesaker) til kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Christian Lofthus]] vandret her tre ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av [[gjestgiveri]]ene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved [[Tanumshede]], med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca. 1680. 

[[Den bergenske kongevei]] bandt sammen [[Christiania]] og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. [[Den wingerske kongevei]] var hovedferdsåren mellom Christiania og [[Stockholm]] og gikk via [[Kongsvinger]]. Andre norske kongeveier er [[Den østerdalske kongevei]] og [[Trondhiemske kongevei|Den trondhjemske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

For [[kulturminnevern]]et oppfattes bevarte etapper av kongeveier som verdifulle fragmenter av et historisk veinett, lovfestet allerede i landets eldste landskapslover. Disse ble til i forhistorisk tid. [[Magnus Lagabøte]] sammenfattet i 1272 de eldre lovene til Europas første landsomfattende lovverk, [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Ved sedvanen var bøndene pålagt ansvar for å holde veiene ryddet, og de var i realiteten landets eneste «veimestre». Alle endringer av innarbeidet veiløp ble straffet, og disse rettsforholdene hadde vært grunnlaget for vedlikehold av veier siden uminnelige tider. Ifølge [[kulturminneloven]] må derfor alle bevarte etapper av kongeveier betraktes som automatisk [[fredet]] dersom de er inntegnet på kart fra 1600-tallet eller på annen måte er dokumentert. 

Kongeveiene hadde stor betydning for all kommunikasjon – for reisende, for varetransport og for spredning av nyheter og kulturimpulser. Langs veiene ble det på gårder i passende avstand opprettet  [[skysstasjon]]er hvor reisende kunne få mat og nattelosji. Her kunne de til faste takster bytte hest eller leie skyss for neste etappe av reisen. Langs veier med stor trafikk av [[turisme|turister]] kunne skysstasjoner og gjestgiverier utvikle seg til [[hotell]]er.

Veiløpene for kongeveiene fulgte oppgåtte stier og oldtidsveier, og de kan være beholdt som traseer for våre dagers [[riksvei]]er eller [[fylkesvei]]er. Deler av kongeveier er i dag blitt [[tursti]]er og vandringsruter i naturterreng. I begynnelsen av 1800-tallet hadde Norge et relativt godt utbygd veinett. Da Norge fikk ny veilov i [[1824]], ble ''kongeveier'' og ''landeveier'' slått sammen under fellesbetegnelsen ''hovedveier'', mens de mindre delene av veinettet ble kalt ''[[bygdevei]]er''.

=== Sverige ===
Den københavnske kongevei mellom Christiania og [[København]], på [[svensk]] kalt ''Kungsvägen'', fulgte kysten og går stort sett parallelt med den nåværende [[E6]]. I [[Halland]] i Vest-Sverige blir ''Kungsvägen'' ofte kalt ''Via Regia'', eller til daglig oftest betegnet Kustvägen (en parallellvei til E6 med mange gamle veiminner).

=== Danmark ===
Betegnelsen ''kongevej'' ble i [[Danmark]] brukt om veier som var forbeholdt kongens folk. Den første kongeveien ble anlagt i [[1584]] og gikk fra København over Rudersdal til [[Frederiksborg]]. Ferdselen ble frigitt på veiene i etapper fra 1737.

=== Storbritannia ===
Den kongevei i [[London]] bandt sammen [[Westminster]] og [[Kew]], og seksjonen i [[Chelsea]] er fortsatt kalt ''King's Road'' på [[engelsk]]. I [[Edinburgh]] gaten mellom [[Edinburgh Castle|Edinburgh slott]] og [[Holyrood Palace|Holyrood palass]] er kalt ''The Royal Mile'' (Den Kongelige Mil).

== Se også ==
* [[Pilegrimsleden]]
* [[Den frederikshaldske kongevei]]
* [[Den Wingerske kongevei]]
* [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]]
* [[Via Regia (antikken)|Via Regia]]
* [[Veier i Norge]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Om+Statens+vegvesen/Norsk+vegmuseum Norsk vegmuseums hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Om+Statens+vegvesen/Norsk+vegmuseum |date=20120325013741 }}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerveier]]
[[Kategori:Gamle veier i Norge]]
[[Kategori:Samferdselshistorie]]