Redigerer Kongeriket Powys

[[Fil:Flag of Powys.svg|thumb|Flagget til kongeriket Powys og huset Mathrafal.]]
[[Fil:Wales Powys landscape near Foel.jpg|thumb|Landskap i Powys i nærheten av landsbyen Foel.]]
'''Kongeriket Powys''' var en walisisk etterfølgerstat som oppsto i de såkalte [[De mørke århundrer|mørke århundrene]] etter at [[Romerriket|romerne]] trakk seg ut fra [[Storbritannia (øy)|Britannia]] i [[410]]. Basert på de romersk-britisk landområdene til stammene [[ordovikene]] i vest og [[cornoviene]] i øst, gikk dets grenser opprinnelig fra [[Cambrianfjellene]] i vest til å omfatte den engelske regionen som i dag kalles for [[Vest-Midlands]] i øst. De fruktbare elvedalene i [[Severndalen]] og [[Tern]] i [[Shropshire]] finnes også her, og denne regionen er referert til i senere walisisk litteratur som «Powys’ paradis». Navnet «Powys» er antatt å ha blitt avledet fra det [[latin]]ske «pagus» i betydningen landlig, som også er beslektet med ordet [[hedensk]]. Under Romerriket var denne regionen organisert som en romersk provins med dens hovedstad i [[Viroconium Cornoviorum]] (dagens [[Wroxeter]]), den fjerde største romerske byen i Britannia.

== Tidlig middelalder ==
I hele den [[Tidlig middelalder|tidlige middelalder]] ble Powys styrt av Gwerthrynion-dynastiet, en familie som hevdet å nedstamme felles fra ekteskapet mellom [[Vortigern]] og prinsesse Sevira, datter av [[Magnus Maximus]]. [[Arkeologi]]ske spor har vist at, uvanlig for den post-romerske perioden, at Viroconium Cornoviorum overlevde som et urbant sentrum godt inn på [[500-tallet]], og kan derfor gjerne ha vært hovedstaden i Powys. [[Nennius]], som skrev sin Britonenes historie på [[700-tallet]], har nedtegnet byen som ''Caer Guricon'', en av hans «28 britiske byer» i romerske Britannia. I de påfølgende århundrer kom det mange engelske bosettere fra det voksende kongeriket [[Mercia]] over den østlige grensen til Powys og bosatte seg. Dette var en gradvis prosess, og engelsk kontroll i Vest-Midlands var fortsatt usikker fram til slutten av 700-tallet.

[[Fil:Wales.post-Roman.jpg|thumb|Kart over Wales fra tiden etter at Romerne hadde forlatt øya Storbritannia]]
I [[549]] kom en stor [[pest]] til Britannia og de walisiske samfunnene ble herjet med landsbyer og jordbruksområder avbefolket. Også de engelske samfunnene ble rammet av denne pesten, som også nådde [[Norge]], men muligens ble de engelske samfunnene herjet i mindre grad enn Wales av forskjellige grunner. Med minskende arbeidskraft og økende innvandring fra øst kan det synes som om kong [[Brochwel Ysgithrog]] flyttet hoffet fra Caer Guricon til [[Pengwern]], men det nøyaktige stedet for denne hovedstaden er ikke kjent, men det er spekulert på om det var ved [[Shrewsbury]], tradisjonelt assosiert med Pengwern, eller det mer trygge [[Din-Gwrygon]], et forsvarsanlegg og bygdeborg i [[Wrekin]] i østlige [[Shropshire]].

I [[616]] støtte hærene til Powys og [[Æthelfrith av Northumbria]] sammen. I henhold til [[Geoffrey av Monmouth]] levde den politiske rivalen til den northumbrianske monarken, [[Edwin av Deira]], i landflyktighet i [[Gwynedd]] på denne tiden. Historikere som John Morris har ment at Æthelfriths hensikt var å gripe ham, men antagelig har [[Selyf Sarffgadau]] av Powys nektet ham å dra med hæren gjennom Powys for å komme til Gwynedd. Da Æthelfrith så en mulighet for å drive en kile mellom folkene i nordlige Wales og de i [[Rheged]] invaderte han de nordlige områdene i Powys. Æthelfrith tvang fram et slag i nærheten av [[Chester]] og beseiret Selyf og hans allierte. Etter kampen skal den fryktelige hedningen Æthelfrith, forteller [[Beda den ærverdige|Bede]], fått hele drept 1200 munker fra det betydningsfulle klosteret [[Bangor (Wales)|Bangor]] ved Maelor Saesneg; slaktet ned ettersom han sa at «de kjempet imot oss ettersom de satte seg mot oss med sine bønner». Selyf ble også drept i slaget og kan ha vært den første av kongene av Powys som ble gravlagt i kirken dedisert til sankt [[Tysilio]] ved [[Meifod]], derfor kjent som ''Eglwys Tysilio'', og i tiden etter denne kongefamiliens [[mausoleum]].

Om kong [[Cynddylan]] av [[Pengwern]] også nedstammet fra kongefamilien i Powys, da var styrker fra Powys antagelig tilstede i [[Slaget ved Maserfield|slaget ved Maes Cogwy]] i [[642]]. Som en følge av dette ble regionen rundt Pengwern også herjet, kongefamilien drept og det meste av landet erobret av Mercia, noe tatt av Powys. Disse hendelsene har blitt minnet i walisiske dikt som ble fortalt om ensomhet til prinsesse Heledd (''Canu Heledd'') da hun hørte om at hennes bror (''Marwnad Cynddylan'') var død.

Powys kunne nyte en gjenoppblomstring med suksessfulle hærtokt mot [[britonene]] i årene [[655]], [[705]]-[[707]] og [[722]]. Hoffet ble flyttet til festningen [[Mathrafal]] i dalen til elven [[Vyrnwy]] ved [[717]], muligens av kong [[Elisedd ap Gwylog]] (død ca. [[755]]). Elisedds gjentatte suksess fikk kong [[Æthelbald av Mercia]] til å bygge Wats dike, en omfattende festningsvoll. Denne anstrengelse kan ha vært i enighet med Elisedd, men imidlertid, denne festningsvollen som strakte seg nord fra [[Severndalen]] til munningen av elven [[Dee (Wales)|Dee]], ga Oswestry (walisisk ''Croesoswallt'') til Powys. Kong [[Offa av Mercia]] synes å ha fortsatt denne given da han reiste en enda større festningsvoll, i dag kjent som [[Offas dike]] (walisisk ''Clawdd Offa''). Forskeren John Davies har skrevet i forbindelsen med arkeologen [[Cyril Fox]]' forskning av Offas dike:<ref>Om Cyril Foxs forskning om festningsvollen, se Cyril Fox: ''Offa's Dyke: a Field Survey of the Western Frontier Works of Mercia in the Seventh and Eighth Centuries AD'', (London, 1955).</ref>

:''I planleggingen av den, det var en grad av samråd med kongene av Powys og Gwent. Ved fjellet [[Long Mountain]] i nærheten av Trelystan dreier diket mot øst, etterlater seg fruktbare oversatser til waliserne; i nærheten av Rhiwabon var den formet for å sikre at Cadell ap Brochwel beholdt besittelsen av festningen Penygadden. Og for Gwent hadde Offa bygget diket på den østlige toppen av kløften, opplagt med hensikt å anerkjenne at elven Wye og dens trafikk tilhørte kongedømmet Gwent.''

Denne nye grensen flyttet Oswestry tilbake til engelsk side av det nye grenselandet, og Offa angrep Powys i år 760 ved [[Hereford (England)|Hereford]], og på nytt i 778, 784 og 796. Offas dike har i stor grad forblitt en grense mellom de walisiske og de engelske, skjønt de walisiske ville ta tilbake et område mellom Dee og Conwy på [[1100-tallet]], kjent den gang som [[Perfeddwlad]].

== Rhodri, Hywel, og Gruffydd ==
Powys var forent med Gwynedd da kong [[Merfyn Frych]] av Gwynedd giftet seg med prinsesse Nest, søster av kong Cyngen av Powys, den siste representanten av det gwertherionske dynasti. Med Cyngens død i [[855]] ble [[Rhodri den store]] konge av Powys etter å ha arvet Gwynedd året før. Dette dannet grunnlaget for Gwynedds pågående krav på overherredømme over Powys for de neste 443 år.

Rhodri den store hersket over det meste av dagens Wales fram til sin død i [[878]]. Hans sønner dannet egne dynastier som kom til å prege Wales’ historie, hver av dem krevde avstamming tilbake til Rhodri. Merfyn arvet Powys, mens hans brødre, [[Anarawd ap Rhodri]] og Cadell, etablerte respektivt dynastiet [[Aberffraw]] og dynastiet Dinefwr i Gwynedd.

I [[942]] overtok [[Hywel ap Cadell]] av [[Deheubarth]] (Rhodris sønnesønn gjennom hans andre sønn Cadell) Gwynedd da hans fetter [[Idwal Foel]] døde. Han tok tilsynelatende Powys fra [[Llywelyn ap Merfyn]] på samme tid og arrangerte et dynastiske ekteskap mellom deres barn. Hywel hadde grunnlagt Deheubarth i [[920]] i henhold til sin nedstamming på både mor- og farsiden. Han opprettholdt nære forbindelser med [[Adalstein av England]], og besøkte den engelsk konge ofte i hans hoff. Hywel studerte det engelske lovsystemet og reformerte de walisiske lovene i sine egne riker. Da han dro på [[pilegrim]]sreise til [[Roma]] i [[928]] tok han med seg sin lovsamling og skal etter sigende ha fått dem velsignet av paven. Hywel oppmuntret bruken av [[mynt]] i Wales, fikk sine penger preget i [[Chester]], en gevinst han fikk på grunn av sine gode forbindelser med England. I [[945]] holdt Hywel en rådsforsamling i Whitland for å kodifisere sin lovsamling med støtte av den feirede geistlige Blefywryd. Hwyels arbeid førte til at han ble kalt for Hywel Dda, det vil si Hywel den gode, og hans regime er anerkjent som uvanlig fredelig. Ved hans død gikk Gwynedd tilbake til dynastiet Aberffraw mens Powys og Deheubarth ble delt mellom hans sønner.

[[Maredudd ab Owain]] var den som gjenoppbygget kongedømmet til hans bestefar Hywel. Han var konge av Deheubarth og Powys ved [[986]] da han erobret Gwynedd. Maredudd forsvarte seg mot engelsk inntrenging i Powys og økende angrep fra [[norrøn]]e [[viking]]er i Gwynedd. Han er nedtegnet for å ha betalt en penny for hver fange som vikingene tok, en stor sum penger på den tid. Med Maredudds død i [[999]] gikk Powys videre til hans barnebarn [[Llywelyn ap Seisyll]], via hans eldre datter prinsesse Anghared (med hennes første ektemann Seisyll ap Owian), mens Deheubarth ble delt hans sønner. Gwynedd gikk for en tid tilbake til dynastiet Aberffraw. Det neste århundret kom til å se en skrinlegging av de eldste historiske familiene da økte vikingangrep og uavbrutt krigføring førte til at tronranere veltet dynastiene Aberffraw og Dinefwr, og disse klarte ikke å komme seg igjen før mot slutten av århundret.

Llywelyns sønn [[Gruffydd ap Llywelyn|Gruffydd]] greide å forene hele Wales under sitt kongedømme, erstattet hans fettere i Deheubarth, og faktisk ekspanderte inn i England og påvirket politikken der. Med hans død i [[1063]] gikk Deheubarth til en rekke herskere med forskjellige krav på tronene, men kom tilbake til det historiske dynastiet Dinefwr samme år i form av [[Maredudd ab Owain ab Edwin]].

== Huset Mathrafal ==
Det er antatt at prinsesse Anghareds (som datter av [[Maredudd ab Owain]] av [[Deheubarth]] og Powys) andre ektemann var Cynfyn ap Gwerstan og gjennom denne foreningen ble [[Huset Mathrafal]] dannet. Dynastiet har tatt sitt navn fra det historiske setet ved festningen [[Mathrafal]]. Hennes sønn [[Bleddyn ap Cynfyn]] kom til å arve Powys i [[1063]] da hans halvbror på morsiden, Gruffydd ap Llywelyn, døde. Bleddyn, navnet betyr [[ulv]] på walisisk, sikret seg Gwynedd i [[1063]] etter et slag med [[Cynan ap Iago]] av Aberffraw, og han fikk den engelske kongen [[Edvard Bekjenneren]]s godkjennelse og støtte til erobringen senere det samme året. I tillegg er Bleddyn nedtegnet som den som endret lovverket til Hywel Dda.

Bleddyn ap Cynfyn og hans bror Rhiwallon kjempet side om side med angelsakserne mot den [[Normannere|normanniske]] invasjonen i [[1066]]. I 1067 allierte de seg med [[Eadric den ville]] (''Eadric Silvaticus'') fra [[Mercia]] i et angrep mot normannerne ved Hereford, deretter i 1068 med jarl [[Edwin av Mercia]] og jarl [[Morcar av Northumbria]] i nok et angrep på normannerne. I [[1070]] ble han beseiret av sine halvnevøer, sønnene av Gruffydd ap Llywelyn, i [[slaget ved Mechain]] i deres forsøk på å ta Gwynedd. Bleddyn ap Cynfyn ble selv drept i [[1075]] mens han drev hærtokt i Deheubarth mot [[Rhys ab Owain]]. Med hans død gikk Powys videre til hans sønner og sønnesønner etter hverandre. Gwynedd gikk til hans fetter [[Trehaearn ap Caradog]] som ble drept i [[1081]] i [[slaget ved Mynydd Carn]], og som deretter gikk tilbake til det historiske dynastiet Aberffraw i form av [[Gruffydd ap Cynan]]. Powys ble delt mellom Bleddyns sønner Iorwerth, Cadwgan, og Maredudd.

[[Vilhelm Erobreren]] hadde sikret seg England etterlot han Wales til sine normanniske baroner til å skjære ut egne herredømmer. Således ble grenseområdene, [[Welsh March]], dannet langs de gamle anglo-walisiske grenselandene. Ved [[1086]] hadde den normanniske jarlen [[Roger de Montgomerie, 1. jarl av Shrewsbury|Roger de Montgomerie]] av Shrewsbury bygget seg en festning ved [[Severn]]innløpet ved [[Rhydwhiman]] som han kalte for [[Montgomery Castle]] etter sitt hjem i [[Normandie]]. Etter ham kom andre normanniske herrer som krevde nordlige Powys’ ''[[cantref]]i''; [[Ial]], [[Cynllaith]], [[Edernion]], og [[Nanheudwy]]. Fra derfra tok de [[Arwstle]], [[Ceri]], og [[Cedwain]]. Bortimot hele Powys, foruten det meste av Wales, var på normanniske hender ved [[1090]]. De tre sønnene til Bleddyn ap Cynfyn var de som sto fram og ledet motstanden mot den normanniske erobringen og undertrykkelsen, og de kom til å gjenerobre de meste av Powys, inkludert Montgomery Castle. Roger de Montgomerie gikk til opprør mot kong [[Vilhelm II av England]], og hans sønn [[Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsbury|Robert de Bellême]] fikk sine landområder konfiskert av den engelske tronen i [[1102]].

Gjennom [[1100-tallet]] og [[1200-tallet]] kjempet dynastiet Mathrafal for å gjenerobre sine landområder i Powys mot normanniske marcher-herrer og et fornyet Gwynedd. Etter [[1160]], da [[Madog ap Maredudd]] døde og hans utpekte sønn og arving Llywelyn ap Madog ble drept, ble riket splittet og delt i nordlige og sørlige fyrstedømmer. Delt var begge svakere og mens den nordlige delen ([[Powys Fadog]]) hovedsakelig støttet streben til naboen Gwynedd under Owain Gwynedd, Llywelyn Fawr og Dafydd ap Llywelyn, var den sørlige delen ([[Powys Wenwynwyn]]) hyppig i strid med prinsene av Gwynedd og valgte ofte en uavhengig kurs. Ved [[1263]] anerkjente hele Powys [[Llywelyn den siste]] som prins av Wales, men [[Gruffydd ap Gwenwynwyn]], herre av Powys-Wenwynwyn, skiftet allianse igjen i [[1274]] og ble sendt il landflyktighet i England. Han ble gjeninnsatt i løpet av nytt engelsk hærtokt mot Llywelyn of Gwynedd i 1276. I den siste krigen til Llywelyn den siste i [[1282]] var hærstyrkene til Gruffudd ap Gwenwynwyn avgjørende i å beseire Llywelyn da de sammen med normannerne Roger Le Strange av [[Ellesmere]] og Roger Mortimer av Chirk (onkel av [[Roger Mortimer, 1. jarl av March]]) la seg i bakhold og drepte Llywelyn.

== Post-kongedømmet Powys ==
[[Owen de la Pole]] (Owain ap Gruffudd ap Gwenwynwyn) overga tilsynelatende fyrstedømme Powys Wenwynwyn (sørlige Powys) til kong [[Edvard I av England]] i [[1283]], og fikk derfor et mercherherredømme som belønning. Tidligere hadde dette riket allerede vært et stridsemne mellom kongene av England og Llywelyn den siste, prins av Wales. Herredømmet gikk i arv til Owens familie fram til [[1587]] da det ble solgt til sir Edward Herbert, og dennes etterkommere fikk opprettet baron Powis og marki og jarl av Powis, og de levde i [[Powis Castle]].

Powys Fadog (nordlige Powys) ble hovedsakelig et engelsk herreskap av [[Bromfield]] og [[Yale]] (sistnevnte er i dag stavet Iâl), men herreskapet [[Glyndyfrdwy]] og halvparten av [[Cynllaith]] (kjent som Cynllaith Owain), inkludert [[Sycharth]] forble på walisiske hender inntil [[Owain Glyndŵr]] ble beseiret.

Navnet Powys for dette området forsvant til sist med introduksjonen av [[Laws in Wales Acts 1535–1542]] da dets marcherherreskap ble lagt inn under de nye fylkene [[Denbighshire]] og [[Montgomeryshire]].

Powys kom ikke til å gjenoppstå før grenseendringene i [[1974]] skapte et nytt og større fylke [[Powys]] som slo sammen fylkene [[Montgomeryshire]], [[Brecknockshire]] og [[Radnorshire]]. Imidlertid hadde Brecknockshire ikke tradisjonelt vært innenfor grensene til de gamle kongedømmet, og Radnorshire hadde ikke vært en del av det siden midten av 900-tallet, og de store områdene i nord som tidligere var innenfor Powys ble plassert i det nye fylket [[Clwyd]].

== Herskere av Powys ==<!-- Denne seksjonen er lenket fra [[Hywel Dda]] -->
'''Konger av Powys'''

'''Huset Gwerthrynion'''

[[Vortigern|Gwrtheyrn]] (overkonge Vortigern)<br />
[[Cadeyern Fendigaid]] ca.430 – 447 Antatt eldste sønn av [[Vortigern|Gwrtheyrn]], velsignet av sankt [[Germanus av Auxerre]]<br />
[[Cadell Ddyrnllwg]] ca. 447 – 460<br />
[[Rhyddfedd Frych]] ca. 480<br />
[[Cyngen Glodrydd]] ca. 500<br />
[[Pasgen ap Cyngen]] ca. 530<br />
[[Morgan ap Pasgen]] ca. 540<br />
[[Brochwel Ysgithrog]] ca. 550<br />
[[Cynan Garwyn]] (? – 610)<br />
[[Selyf ap Cynan]] (610 – 613)<br />
[[Manwgan ap Selyf]] (613)<br />
[[Eiludd Powys]] (613 – ?)<br />
[[Beli ap Eiludd]] vers 655<br />
[[Gwylog ap Beli]] (695? – 725)<br />
[[Elisedd ap Gwylog]] (725 – 755?)<br />
[[Brochfael ap Elisedd]] (755? – 773)<br />
[[Cadell ap Elisedd]] (773 – 808)<br />
[[Cyngen ap Cadell]] (808 – 854) Tronet ranet av Gwynedd og sendt i eksil til Roma <br />

'''Huset Manaw'''

[[Rhodri Mawr]] (854 – 878) av Gwynedd, arvet via sin mor <br />
[[Merfyn ap Rhodri]] (878 – 900)<br />
[[Llywelyn ap Merfyn]] (900 – 942) <br />
[[Hywel Dda]] (942 – 950) Troner fra familien Aberffraw line<br />
[[Owain ap Hywel]] (950 – 986) Styrte av et medlem fra [[Huset Dinefwr]], og etablerte [[Mathrafal]]-dynastiet som herskere<br />
[[Maredudd ap Owain]] (986 – 999)<br />
[[Llywelyn ap Seisyll]] (999 – 1023), sønn av Anghered ved hennes første ektemann. Anghered var datter av Maredudd ab Owain<br />
[[Rhydderch ap Iestyn]] (1023 – 1033)<br />
[[Iago ap Idwal]] (1033 – 1039)<br />
[[Gruffydd ap Llywelyn]] (1039 – 1063)<br />

'''Mathrafal-prinsene av Powys'''

[[Bleddyn ap Cynfyn]] (1063 – 1075)<br />
[[Iorwerth ap Bleddyn]] 1075 – 1103 (part)<br />
[[Cadwgan ap Bleddyn]] (1075 – 1111 (part)<br />
[[Owain ap Cadwgan]] (1111 – 1116 (part)<br />
[[Maredudd ap Bleddyn]] (1116 – 1132)<br />
[[Madog ap Maredudd]] (1132 – 1160)

Fra 1160 var Powys delt i to deler. Den sørlige delen ble senere kalt for [[Powys Wenwynwyn]] etter [[Gwenwynwyn ab Owain|Gwenwynwyn ab Owain «Cyfeiliog» ap Madog]], mens den nordlige delen ble kalt for [[Powys Fadog]] etter [[Madog ap Gruffydd Maelor|Madog ap Gruffydd «Maelor» ap Madog]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Davies, John (1990): ''History of Wales'', Penguin Books.
* Hen, Llywarch (tilskrevet, ca. 800-tallet): ''Canu Heledd''. 
* Morris, John (1973): ''The Age of Arthur''. Weidenfeld & Nicolson.
* Remfry, P.M., (2003): ''A Political Chronology of Wales 1066 to 1282'' (ISBN 1-899376-46-1)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wales' historie|Powys, kongeriket]]
[[Kategori:Powys]]