Redigerer Kongedømmet Mercia

[[Fil:Kingdom of Mercia.png|thumb|Mercia, det mørkegrønne området er det opprinnelige riket, det lysegrønne viser rikets største utbredelse]]
'''Mercia''' ([[angelsaksisk]]: ''Miercna rīce''), også stavet '''Mierce''', var i [[tidlig middelalder]] et av de [[angelsakserne|angelsaksiske]] kongedømmene i dagens [[England]]. Det var et av de syv kongedømmene i [[Heptarkiet]] og lå i regionen [[Midlands]].<ref>Roach & Hartman, red. (1997): ''English Pronouncing Dictionary'', 15. utg., Cambridge University Press, s. 316; se også Wells, J.C.: ''Longman Pronunciation Dictionary'' og Upton et al.: ''Oxford Dictionary of Pronunciation for Current English''.</ref> Kjerneområdet var i dalen som elven [[Trent, England|Trent]] renner igjennom. Kongerikets hovedstad var byen [[Tamworth]], som var sete for rikets konger fra minst år 584 da kong [[Creoda av Mercia|Creoda]] bygget en festning i byen.

== Etymologi ==
I moderne tid er navnet lite brukt, med unntak av en politistyrke som har navnet [[West Mercia Constabulary]]. Navnet er en [[latin]]isering av [[angelsaksisk]]e ''Mierce'' eller ''Myrce'', og betyr «grensefolk» (sammenlign med [[engelsk]]e ''marchland'', «grenseland»,<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=march&allowed_in_frame=0 «march (n.2)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> jf. ''mark'', «skog, grenseland»).<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mark&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «mark»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mark&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal |date=20210227011629 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> En vanlig tolkning er at Mercia utviklet seg langs grensen mot [[Wales|waliserne]]. Alternativt er det grensen mot [[Northumbria]] det siktes til.

== Historie ==
=== Den første tiden ===
Mercias utvikling i tiden rett etter anglernes og saksernes invasjoner er svært uklar. [[Arkeologi]]ske undersøkelser viser at anglerne bosatte seg nord for [[Themsen]] før [[500-tallet]].

Den første kjente konge av Mercia var [[Creoda av Mercia|Creoda]], som skal ha vært et oldebarn av [[Icel]], som forøvrig også [[Winston Churchill]]s slekt skal stamme fra. Creoda kom til makten omkring [[585]], og han ble etterfulgt av sin sønn [[Pybba av Mercia|Pybba]] i [[593]].

En av de mest kjente av kongene av Mercia var [[Penda av Mercia|Penda]], som regjerte fra [[626]] til [[655]]. Gjennom en allianse med kongen av [[Gwynedd]] lyktes han i å beseire og drepe [[Edwin av Northumbria]], men falt selv i [[slaget ved Winwaed]] der han kjempet mot [[Oswiu av Northumbria]]. I løpet av sin regjeringstid hadde han styrket Mercias status kraftig. Hans død førte til en midlertidig nedgangstid, og våren [[656]] tok Oswiu makten fra Pendas sønn [[Peada av Mercia|Peada]]. I [[658]] sørget et opprør for at en annen sønn av Penda, [[Wulfhere av Mercia|Wulfhere]], ble innsatt som konge. Han hersket til [[675]], og kom langt i å gjenopprette Mercias maktposisjon, men mot slutten av hans tid led Mercia igjen nederlag for Northumbria på slagmarken.

På et tidspunkt før [[Aethelbald av Mercia|Aethelbald]] tiltrådte i [[716]] erobret Mercia området rundt [[Wroxeter]], som waliserne kalte «Paradiset Powys». Flere [[elegi]]er ble skrevet til minne om tapet av dette området, som var et hardt slag for waliserne. Aethelbald startet sin regjeringstid med å slites mellom [[Wihtred av Kent]] og [[Ine av Wessex]]. Men da Wihtred døde i [[725]] og Ine abdiserte året etter, fikk han mulighet til å etablere Mercias hegemoni over de andre angelsaksiske rikene sør for [[Humber]]. På grunn av de militære framgangene ble han [[bretwalda]], angelsaksisk overherre. I [[752]] hadde han et tilbakeslag da [[Cuthred av Wessex]] beseiret ham, men situasjonen var tilbake i Mercias favør innen [[757]].

=== Storhetstiden ===
[[Fil:Mercian Supremacy x 4 alt.png|thumb|Mercia under storhetstiden, under sin største utstrekning.]]
I 757 ble Aethelbald myrdet av en av sine livvakter, og borgerkrig brøt ut. [[Offa av Mercia|Offa]] gikk seirende ut av den og fant ut at han måtte bygge opp Mercias hegemoni på nytt. Dette lyktes han så godt med at han regnes som Mercias største konge. Han sto for den første storstilte produksjonen av gullmynt på [[De britiske øyer]], grunnla en rekke markedsbyer, tok aktivt del i organiseringen av kirken og på et tidspunkt forhandlet han med [[Karl den store]] som likemann. [[Offas dike]], en forsvarsvoll som markerer grensen mellom Mercia og Wales, ble bygget på hans ordre.<ref>Fox, Cyril (1955): ''Offa's Dyke: a Field Survey of the Western Frontier Works of Mercia in the Seventh and Eighth Centuries AD'', London: British Academy</ref>

I rundt 300 år, i tiden mellom 600 og 900, dominert Mercia landet sør for elven [[Humber]] etter å ha underlagt seg eller skaffet seg underkastelse fra fem av de andre kongerikene i Heptarkiet ([[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]], [[Kongedømmet Essex|Essex]], [[Kongedømmet Kent|Kent]], [[Kongedømmet Sussex|Sussex]] og [[Wessex]]). Denne perioden kalles for «det mercianske overherredømme».<ref>Webster, Leslie, & Backhouse, Janet (1991): «The Mercian Supremacy» i: Webster, Leslie, & Backhouse, Janet: ''The Making of England, Anglo-Saxon Art and Culture, AD 600–900''. Første utg. London: British Museum Press. s. 193–253.</ref>

Styret til kong Offa, som best huskes for hans forsvarsvoll mellom Mercia og walisiske kongeriker, er tidvis også karakterisert som «Mercias gullalder». Nicholas Brooks har skrevet at “mercierne framstår som uten tvil de mest suksessfulle av de ulike tidlige angelsaksiske folkene fram til slutten på 800-tallet,»<ref>Brooks, Nicholas (1989): «The formation of the Mercian kingdom» i: Bassett, Steven: ''The Origins of Anglo-Saxon Kingdoms (Studies in the early history of Britain)''. Leicester: Leicester University Press, s. 159</ref> og en del historikere, som [[Frank Stenton]] mener at den faktiske foreningen av England sør for utløpet av elven Humber, ble oppnådd under styret til Offa.<ref>Stenton, Frank M. (1970): «The Supremacy of the Mercian kings» i: Stenton, D. M.: ''Preparatory to Anglo-Saxon England''. Oxford. s. 48–66.</ref>

Mercia var opprinnelig et hedensk kongerike, men kong [[Peada av Mercia|Peada]] konverterte til [[kristendom]]men en gang rundt [[656]], og riket var etablert som kristent ved slutten av 600-tallet. [[Lichfield bispedømme|Bispedømme Mercia]] ble grunnlagt også i 656 med den første biskop [[Diuma]], basert ved [[Repton]]. Etter kun tretten år ved Repton flyttet den femte biskop, sankt [[Chad av Mercia]], bispesetet i 669 til [[Lichfield]]. For en kort periode mellom 787 og 799 var bispedømmet et erkebispedømme, skjønt det ble offisielt oppløst i 803. Den nåværende biskop, [[Jonathan Gledhill]], er den 98. siden bispedømmet ble etablert.

=== Utfordret av Wessex ===
Offas sønn overlevde sin far med bare fem måneder, og i desember [[796]] tok en fjern slektning, [[Coenwulf av Mercia|Coenwulf]], over makten. Han ble i [[821]] etterfulgt av sin bror [[Ceolwulf av Mercia|Ceolwulf]], som viste seg å være en dyktig hærfører. Han tok blant annet festningen [[Deganwy]] i [[Kongeriket Powys|Powys]]. Samtidig bygde Wessex opp sin styrke, og i [[825]] ble Coelwulfs etterfølger [[Beornwulf av Mercia|Beornwulf]] beseiret av [[Ecgberht av Wessex]] i [[slaget ved Ellendun]]. Beornwulf selv falt i et forsøk på å slå ned et opprør, og den samme skjebne rammet hans etterfølger [[Ludeca av Mercia|Ludeca]]. [[Wiglaf av Mercia|Wiglaf]] hersket i to år, men ble så drevet ut av Ecgberht. Han kom tilbake, og i [[830]] klarte han å gjenopprette Mercia som uavhengig rike, men det var klart at Wessex nå var det sterkeste riket.

I [[852]] kom [[Burgred av Mercia|Burgred]] til makten, og sammen med [[Æthelwulf av Wessex]] underla han seg det nordlige Wales. I [[868]] tok [[Danelagen|danene]] [[Nottingham]]. Burgred, som ble Mercias siste eller nestsiste konge (alt hvordan man vurderer kongelisten), ble drevet ut i [[874]]. I [[886]] ble den østlige delen av Mercia del av [[Danelagen]], mens den vestlige delen ble tatt av Wessex. Han flyktet til Roma hvor han senere døde.<ref>Williams, Ann; Smyth, Alfred P.; Kirby, D. P. (1991): ''A Biographical Dictionary of Dark Age Britain: England, Scotland, and Wales, C. 500-c. 1050''. Psychology Press. ISBN 978-1-85264-047-7, s. 68–69</ref>

En liten, uavhengig del av Mercia ble styrt av [[Æthelred, ealdorman av Mercia]], som var ''[[ealdorman]]'', stedsfortrede, og ikke konge i eget navn. Han giftet seg med [[Ethelfleda]], datter av [[Alfred den store av Wessex]], og hun tok gradvis over makten da Aethelred ble syk omkring år [[900]]. Etter hans død i [[911]] styrte hun riket til [[918]], da hennes bror [[Edward den eldre av Wessex|Edward den eldre]] ble konge av både Wessex og Mercia.

=== Slutten på selvstendigheten ===
Den aller siste konge av Mercia, [[Ceolwulf II av Mercia|Ceolwulf II]], overtok etter Burgred i 874 da denne ble avsatt av nordboerne. Ceolwulf, som opprinnelig styrte som en herre eller [[ealdorman]] under overherredømmet til Alfred av Wessex. Av den grunn er Burgred ofte listet som den siste konge. Alfred selv navnga seg som «konge av angelsakserne». Ceolwulf II styrte fram til 879, eller kanskje også til ca. 883. Hans rike er antatt å ha blitt redusert til de nordlige og vestlige delene av Mercia.<ref>Walker, Ian (2000): ''Mercia and the Making of England''. Stroud: Sutton. ISBN 0-7509-2131-5, s. 73.</ref>

Mercia hadde en kort periode som et uavhengig rike på midten av 900-tallet og på nytt svært kort i 1016, men på denne tiden ble det sett på som en provins av kongeriket England, og ikke som et uavhengig kongerike.

Mercia er fortsatt benyttet som en geografisk betegnelse, og navnet er benyttet av en rekke organisasjoner, inkludert militære enheter, offentlige, kommersielle og frivillige organisasjoner.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
* Walker, Ian W. (2000): ''Mercia and the Making of England'', ISBN 0-7509-2131-5 (også utgitt i 2000 under tittelen ''Mercia and the Origins of England'' ISBN 0-7509-2131-5)
* Zaluckyj, Sarah & Feryok, Marge (2001) : ''Mercia: The Anglo-Saxon Kingdom of Central England'', ISBN 1-873827-62-8
* Brown, Michelle & Farr, Carol (2005): ''Mercia: An Anglo-Saxon Kingdom in Europe'', ISBN 0-8264-7765-8
* Gelling, Margaret (1989): «The Early History of Western Mercia» i: Bassett, S.: ''The Origins of the Anglo-Saxon Kingdoms'', s. 184–201
* Schama, Simon (2003): ''A History of Britain: At the Edge of the World? – 3000 BC–AD 1603 Vol 1'', BBC Books

==Se også==
* [[Jarl av Mercia]]
*[[Liste over konger av Mercia]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20051025001337/http://www.btinternet.com/~simonmarchini/History/History_Measham.htm Mercian History], History Project
* [https://web.archive.org/web/20040414144817/http://www.georgetown.edu/labyrinth/library/oe/texts/hidage.html Recensions of manuscripts of the ''Hidage'']
* [http://www.staffordshirehoard.org.uk/ The Staffordshire Hoard] {{Wayback|url=http://www.staffordshirehoard.org.uk/ |date=20120902013039 }}

{{Coord|52.6|N|1.6|W|type:adm1st_region:GB|display=title}}

{{Heptarkiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsaksiske riker]]