Redigerer Kong Trosteskjegg

[[Fil:The fairy tales of the Brothers Grimm (1916) (14780398774).jpg|thumb|Illustrasjon av [[Arthur Rackham]], 1916]]
'''Kong Trosteskjegg''' (ty. König Drosselbart) er et tysk [[Eventyr|folkeeentyr]] samlet inn og utgitt av [[Brødrene Grimm]] (fortelling nummer 52).

Det er [[Aarne-Thompson klassifikasjonssystem|Aarne–Thompson]] type 900.

== Handling ==
En vakker, men bortskjemt og overflatisk [[prinsesse]] kritiserer frekt alle sine beilere fordi hun er så stolt. Hun er imponert over den siste, men hennes stolthet vil ikke la henne ta ham. Han er en ung [[Monark|konge]] med tykt [[skjegg]], så hun gir ham det grusomme kallenavnet ''Kong Trosteskjegg''. Han forlater slottet i sinne. Oppgitt og sint over datterens utakknemlige frekkhet, lover kongen at første gjest neste dag vil få henne til kone. 

Den som kommer er en ung, glattbarbert trubadur, som først er motvillig til å giftes, da prinsessen ikke ser ut til å være noe særlig koneemne for en fattig arbeidskar, men innrømmer at fattige ikke kan være kresne og tar imot tilbudet. Kongsdatteren protesterer heftig siden han er fra allmuen, men kongen står ved sitt løfte. Hun gifter seg med ham, og han tar henne bort fra palasset til sitt hjem.

De reiser hjem til trubadurens gjennom vakre eiendommer som tilhører Kong Trosteskjegg, og prinsessen begynner å angre. Huset hun skal bo i passer kun for svin, mener hun, og ektemannen behandler henne som en vanlig bondekone som må arbeide for maten, selv om hun er ganske udugelig til det meste ektemannen setter henne til. Til slutt ser han ingen annen råd enn å be henne søke utlyst stilling hos den lokale kongen: Trosteskjegg.

Først skammer den forhenværende prinsessen seg over å arbeide i frier, men setter etter hvert stoltheten til side når hun innser at mannen er avhengig av hennes hjelp med husholdningen, siden hun tigger matrester fra slottet. Til slutt svelger hun siste rest av stolthet og kaster matrester mus i medlidenhet.

Da den unge kongen en dag skal gifte seg, tvinges prinsessen, som er på jobb, til å danse med ham. Lommene er fulle av matrester, og disse kastes utover i dansen. Skamfull løper prinsessen fra slottet, mens hoffet ler, men hun faller i trappen.

Plutselig hjelper noen henne opp. Der står trubaduren, men nå i finstasen, ikke i de vanlige fillene. Han smiler og spør hvorfor hun gråter på sin egen bryllupsdag. Kong Trosteskjegg ble forelsket i henne, til tross for hennes forakt, og i har holdt henne for narr hele denne tiden, og spilt fattig. Som straff, og samtidig kur, for sin bortskjemthet, har han utsatt henne for den siste tidens prøvelser. Prinsessen skammer seg nå enda mer, og selv om hun takker ham for å lærepengen, er hun ikke verdig til å bli hans kone. Trosteskjegg mener hun faktisk har lært, og tilgir henne. Nå feires et ordentlig bryllup, med prinsessens far som gjest. Foran hoffet ber hun sin ektemann om å la skjegget gro.  

== Eldre varianter ==
Shakespeares skuespill, ''[[Troll kan temmes]]'' fra 1592 har en handling som i grove trekk minner om folkeeventyret.

== Filmversjoner ==
* Historien ble filmet som ''König Drosselbart'' (1954), regissert av Herbert B. Fredersdorf.
* Historien ble filmet som ''König Drosselbart'' (1965), regissert av Walter Beck.

== Se også ==
* [[William Shakespeare]]s ''[[Troll kan temmes|Troll kan temmes]]''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eventyr]]