Redigerer Kondensator (varmeoverføring)

[[Fil:Lednička_Zanussi_ZRA_319_SW,_celkový_pohled_na_zadní_část.JPG|miniatyr|Kondensatoren på baksiden av et kjøleskap. Romluften sirkuler over kondensatorens rørsløyfe slik at varme avgis til luften.]]

I systemer som involverer [[Varmetransport|varmeoverføring]] er en '''kondensator''' (eller '''kondenser''') den enheten som brukes til å [[Kondensasjon|kondensere]] [[arbeidsmedium]]et fra [[Gass|gassform]] til [[Væske|flytende]] tilstand, dette skjer ved nedkjøling av mediet. Når dette skjer vil [[latent varme]] avgis fra arbeidsmediet og overføres til omgivelsene. 

Kondensatorer kan utføres på en rekke måter, og enhetene produseres i mange størrelser fra små enheter i husholdningsapparater til svært store industrianlegg. For eksempel bruker et [[kjøleskap]] en kondensator bestående av et langt stålrør lagt i sløyfer for å bli kvitt [[varme]]n hentet fra kjølerommet til luften utenfor. I tillegg er det gjerne påsatt utvendige kjøleribber eller lignende for å øke varmeavgivelsen, se illustrasjon. Kondensatorer er brukt i [[klimaanlegg]], industrielle [[Kjemisk prosess|kjemiske prosesser]] for [[destillasjon]], [[varmekraftverk]] og andre systemer som innebærer varmeutveksling. Bruk av kjølevann eller omkringliggende luft for avkjøling er det vanligste for de fleste kondensatorer.

== Bruksområder for kondensatorer ==
[[Fil:Simple distillation apparatus.svg|mini|Et enkelt laboratorieoppsett for destilasjon av en væske. Væsken som skal destileres varmes opp slik at den koker (15). Dampen ledes gjennom kondensatoren (5) der dampen kjøles ned av kjølevannet som går inn (6) og ut (7) i mantelen som omslutter hele enheten. Den kondenserte væsken ledes ned i en beholder (8).]]

Det finnes en rekke type kondensatorer alt etter bruksområdet. To hovedtyper er kondensatorer som tillater sammenblanding av kjølevannet eller -luften og dampen (eller gassen) som skal kondenseres.<ref name=C>{{Kilde www | forfatter= McNaught, J. M. | url= http://www.thermopedia.com/content/654/ | tittel= CONDENSERS | besøksdato= 1. oktober 2018 | utgiver=Thermopedia | arkiv_url= | dato = 2. februar 2011 }}</ref> En annen inndeling i hovedtyper har å gjøre med om kondensatoren benytter vann eller luft til nedkjøling.<ref name="chemengenc">{{citation|title=Encyclopedia of CHemical Engineering Equipment|contribution=Condensers|publisher=[[University of Michigan]]|accessdate=May 13, 2012|url=http://encyclopedia.che.engin.umich.edu/Pages/HeatTransfer/Condensers/Condensers.html|last1=Hindelang|first1=Man jjhat|last2=Palazzolo|first2=Joseph|last3=Robertson|first3=Matthew|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121224054052/http://encyclopedia.che.engin.umich.edu/Pages/HeatTransfer/Condensers/Condensers.html|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://encyclopedia.che.engin.umich.edu/Pages/HeatTransfer/Condensers/Condensers.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-10-07 |arkiv-dato=2012-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121224054052/http://encyclopedia.che.engin.umich.edu/Pages/HeatTransfer/Condensers/Condensers.html |url-status=yes }}</ref>

=== Kjemiske laboratorier ===
I [[Kjemi|kjemiske prosesser]] er en kondensator et apparatet som kjøler ned varme damper slik at de kondenseres til [[væske]]. Det finnes mange typer alt etter bruksområde og krav til oppsettet. Disse typene av kondensatorer blir produsert av glass, og kjølevann tilknyttes via rør eller slanger for å avlede dampens varme. De kan også utføres uten omsluttende rør (mantel) for vanngjennomstrømning, de er da ment for luftavkjøling.<ref name=LCI>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.globalspec.com/learnmore/labware_scientific_instruments/clinical_research_labware/laboratory_condensers | tittel= Laboratory Condensers Information | besøksdato= 1. oktober 2018 | utgiver= IEEE GlobalSpec | arkiv_url= | dato = 2018 }}</ref> Eksempler på slike kondensatorer er: 
* Liebig-kondensatoren; et rett rør innsatt i en mantel med vannsirkulasjon. Dette er en enkel form for kondensator.<ref name=LCI/> 
* Graham-kondensatoren; er lik Liebig-kondensatoren, men røret der kondensasjonen skjer er spiralformet.<ref name=LCI/> 
* Allihn-kondensatoren; er lik Liebig-kondensatoren nevnt over, men har et rør med varierende diameter for å øke overflaten der dampen kondenseres.<ref name=LCI/> 
* Dimroth-kondensatoren; har doble spiraler og utformet slik at inn- og utgang for destillatet er på toppen av enheten.<ref name=LCI/>

Prosessen med destillasjon må imidlertid ikke forveksles med en [[Kondensasjonsreaksjon|kondensansjosreaksjon]] der to stoffer reagerer med hverandre og danner en ny [[kovalent binding]] og vann.

=== Kondensator i forbindelse med dampmaskiner og -turbiner ===
[[Fil:Surface Condenser.png|mini|Prinspippskisse av en [[overflatekondensator]] tilknyttet en dampmaskin. Kjølevannet (blå) sirkuleres gjennom en mengde rør og kjøler ned dampen som ledes inn i mantelen. Den kondenserte væsken samles i bunnen av mantelen (Hotweel) og pumpes tilbake til dampkjelen. Vannet, eller arbeidsmediet som en sier, i et slikt system inngår i en lukket krets, og blir ikke blandet med kjølevannet som for eksempel kan være sjøvann.]]

Kondensator i forbindelse med dampmaskiner er av typen der kjølevann eller luft på den ene siden og damp på den andre er fysisk adskilt. Disse brukes således der direkte kontakt mellom disse mediene ikke er ønskelig. Typisk benyttes en ''[[Overflatekondensator]]'' (engelsk: ''surface condensers'') installert ved utløpet til både dampmaskiner i for eksempel skip og [[Dampturbin|dampturbiner]] i [[varmekraftverk]]. Disse består av en mengde rør i en beholder eller mantel. Vanligvis strømmer kjølevann gjennom rørene, og dampen ledes inn i mantelen hvor den kondenserer på utsiden av rørene. Varmen overføres til kjølevannet, mens kondensat drypper ned og samler seg på bunnen av kondensatoren i en oppsamlingskum. I kondensatoren drives med delvis vakuum. Vakuumet oppstår på grunn av forskjellen i spesifikt volum mellom damp og kondensat.<ref name=I>{{ Kilde bok | forfatter = Imsland, Jacob | utgivelsesår = 1966 | tittel = Skipsmaskinlære | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk korrespondanseskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205034 | side = 125 – 134}} </ref>

=== Kondensatorer i industrianlegg ===
[[Fil:Steam Condenser (24589870339).jpg|mini|Røren i en kondensator i et [[varmekraftverk]] fra 1923. {{byline|Alex Liivet}}]]

Store kondensatorer brukes i industrielle sammenhenger for destillasjonsprosesser for å kjøle destillert damp til væske. En vanlig utforming er den samme som for dampmaskiner og -turbiner, nemlig at kjølevæsken (svært ofte kaldt vann) strømmer gjennom en rekke rør omsluttet av en mantel. Ofte ledes dampen inn på toppen av mantelen og kondenserer i direkte kontakt med de kalde rørene, derav navnet overflatekondensator. Den kondenserte væsken drypper ned i bunnen av beholderen, hvor det enten samles opp eller pumpes ut.<ref name=C/><ref name=O> {{ Kilde bok | forfatter = Lydersen, Aksel L. | utgivelsesår = 1988 | tittel = Ordbok for kjemiteknikk | isbn = 8251908787 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071806034 | }}</ref> Noen andre hovedtyper er:

* Strålekondensator<ref name=O/> (engelsk: Jet Condenser) er en betegnelse på flere forskjellige kondensatorer der dampen som skal kondenseres kommer i direkte kontakt med kjølevæsken (engelsk: Direct-Contact Condensers). Dette er billige kondensatorer med enkel utførelse. Men kan bare brukes i prosesser det det kan tillates at arbeidsmediet kommer i direkte kontakt med kjølevæsken. En konstruksjon av denne typen er en som sprayer kjølevæske inn i en beholder eller tank via [[dyse]]r, og hvor dampen som skal kondenseres ledes inn. Med dyser som skaper spray av små dråper oppstår mange kontaktpunkter mellom damp og kjølevæske. Den kondenserte dampen og kjølevæsken samles i bunnen av beholderen og pumpes ut.<ref name=C/> En annen type er den såkalte ''barometer kondensatoren''<ref name=O/> som har et langt vertikalt rør som samler kondensat og kjølevann og leder dette ned i en beholder nedenfor mantelen. Den har ikke pumpe som suger kondensatet ut av mantelen, men gravitasjonen sørger for at vannet strømme gjennom det vertikale røret. Den er konstruert for å lage vakuum i mantelen, og generelt opptar den mindre plass. Generelt har strålekondensatorer   ikke så stor kapasitet som overflatekondensatorer, men har lavere vedlikeholdskostnader og krever mindre kjølevann.<ref name=M>{{Kilde www | forfatter= Mishra, Pankaj | url= http://www.mechanicalbooster.com/2017/02/steam-condenser.html | tittel= Steam Condenser – Definition, Working, Types and Advantages | besøksdato= 2. oktober 2018 | utgiver= Mechanical Booster | arkiv_url= | dato = 21. februar 2017 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ranøyen, Hermann | utgivelsesår = 1967 | tittel = Inndampningsteknikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053104018 | side = 33}}</ref>

* Mangerørskondensatorer<ref name=O/> (engelsk: Shell-and-Tube Condensers) består av en bunt av rør omsluttet av en beholder eller mantel. Disse brukes i stort omfang i industrien. Disse er konstruert slik at dampen som skal kondenseres strømmer på utsiden av rørene, mens kjølevannet strømmer gjennom rørene som vanligvis er horisontale. Typen ligner på overflatekondensatorer, men en forskjell er at de gjerne har ledeplater for å styre dampstrømmen gjennom kondensatoren. Det finnes også en type mangerørskondensatorer der mediet som skal kondenseres ledes inn i rørene og kjølevannet strømmer i mantelen. Slike brukes der mediet som skal kondenseres er en gass (ved atmosfærisk trykk), for eksempel luft. Denne brukes også der trykket til gassen som skal kondenseres er større enn kjølevannet. Dette fordi det er billigere å konstruere rør som tåler høyt trykk, enn om hele mantelen skal tåle høyt trykk.<ref name=C/> 

* Platekondensator<ref name=O/> består av plater istedenfor rør. Fordeler med disse er lavere kostnader og mindre væske- og dampvolum. De kan være konstruert av platter i en ramme eller loddede plater slik at damp og kjølevæske strømmer gjennom uten å komme i kontakt.<ref name=C/>

I tillegg til det som er nevnt over er det vanlig at en kondensator utstyres med ventilering for å få ut gasser,<ref name=C/> og om det er vanndamp som skal kondenseres er det innlekket luft som må fås ut. Dette skjer ved hjelp av en ''vakuumpumpe'' eller også kalt ''luftpumpe''.<ref name=O/><ref name=I/>

=== Kjøle- fryse- og  klimaanlegg ===
[[Fil:Condenser_unit_for_central_air_conditioning.JPG|miniatyr|''Kondensatorenhet'' for sentralt luftkondisjoneringsanlegg for en enebolig]]
En kondensator er en type [[varmeveksler]] som for eksempel brukes i et [[kuldeanlegg]]. Den får [[kuldemedium]] trykt inn fra en [[gasskompressor]] og kondenserer dette ved at [[varme]] overføres til et [[fluid]]. [[Kondensat]]et leveres så videre til en [[strupeventil]].

En kondensatorenhet som brukes i [[kjøleskap]], [[fryser]]e og [[klimaanlegg]] har til oppgave å avkjøle og kondensere det innkommende [[Kuldemedium|kjølemediet]] fra damp til væske. Videre består systemet av en [[Gasskompressor|kompressor]] for å øke trykket til kjølemediet og samtidig transportere det rundt i systemet. I kondensatordelen går kjølemedium gjennom flere rør som er omgitt av finner eller ribber som skal gi mer effektiv kjøling av luften. I noe større enheter er det også en vifte som blåser luft over kondensatoren for å kjøle denne ned. Enheten blir plassert på baksiden av kjøleskap og frysere, eller for et klimaanlegg, på utsiden av bygningen med rør til resten av systemet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rasmussen, Rolv | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kuldeteknikk | isbn = 8258512099 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500036 | side = 16 – 17, 104, 136.}}</ref> I større systemer for kjøle- og fryseanlegg brukes ofte kondensatorer med vann for kjøling.<ref>[[#R|Rasmussen: ''Kuldeteknikk'' side 158.]]</ref> Vannet kan tas fra en elv eller fra havet.

== Se også ==
* [[Varmeveksler]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thermopedia.com/content/653/ Oversikt over prosesser for kondensering (''engelsk'')]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Energiomforming]]
[[Kategori:Kjemiteknikk]]
[[Kategori:VVS]]