Redigerer Komintern

[[Fil:Ca. 1920 poster - Long live the third communist international!.jpg|mini|Plakat fra ca. 1920.]]
'''Komintern''' (fra ''Den '''kom'''munistiske '''intern'''asjonale''; også kalt ''Den tredje internasjonale'') var en internasjonal sammenslutning av [[kommunisme|kommunistiske]] og [[sosialisme|venstresosialistiske]] partier, stiftet [[4. mars]] [[1919]]. Den ble dannet etter [[Lenin]]s og [[Sovjetunionens kommunistiske parti]]s initiativ ettersom de følte at den [[2. internasjonale]] hadde mistet sin verdi. Organisasjonen ble ledet av '''EKKI''', Internasjonalens eksekutivkomite.<ref>[https://snl.no/Komintern Komintern]. (2015, 28. oktober). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 30. desember 2016.</ref>

== Norsk forhold til Komintern ==
Som et av de få nasjonale sosialdemokratiske partier var [[Det norske Arbeiderparti]] medlem av Komintern i 1920-årene, og dermed underlagt [[Lenin]]s kommando. DNA var det nest største partiet etter [[bolsjevik]]ene på den første kongressen. Det er ofte antatt at DNA brøt med Komintern i [[1923]], og utbrytere dannet [[Norges kommunistiske parti]]. De faktiske forhold var at DNA ble ekskludert fra Komintern, fordi man tillot «småborgere» å være medlem i partiet (per definisjon er disse «klassefiender»). Dette gjaldt for eksempel fiskere med egen båt, for eksempel en robåt. Dessuten tok DNAs landsmøte avstand fra [[Moskvatesene]], fordi det kollektive medlemskapet fagforeninger hadde i partiet måtte oppgis. Likefullt erklærte Landsmøtet i 1923 enstemmig at de «vil følge de kommunistiske prinsipper og rettningslinjer».<ref>{{Kilde avis | utgivelsesår = 1925| tittel = Oppland Arbeiderblad 1925.05.28 | utgivelsessted = Gjøvik | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19250528_2_118_1 | side =2 }}</ref>

Flere norske kommunister deltok i kommunistisk opplæring av Komintern i [[Moskva]] i [[mellomkrigstiden]]. Komintern drev to skoler; [[Lenin-skolen]] og [[KUNMZ]], og tok imot elever fra kommunistpartier over hele verden. Elevene fikk undervisning i [[russisk]], skrifter av [[Lenin]] og [[Stalin]], og innføring i Kominterns politikk. De fikk også noe [[militær]] trening, og opplæring i å drive [[illegal]]t partiarbeid. [[Kader]]utdanningen preget NKP, og gjennom [[1930-årene]] ble viktige stillinger i partiet, [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|ungdomsforbundet]] og partipressen fylt med Moskva-utdannede kadrer. Utdanningen forsterket også NKP-ledernes solidaritet med [[Sovjetunionen]]. Skolene ble lagt ned i [[1937]] og [[1938]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Ole Martin Rønning]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1653-kommunistenes-hemmelige-skolering-i-sovjet.html «Kommunistenes hemmelige skolering i Sovjetunionen»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

== Kommunisme og revolusjon ==
Lenin hadde tidligere skrevet om sin store skuffelse over hvordan de mange europeiske [[sosialdemokrati]]ske partier ikke hadde gått tydelig imot [[første verdenskrig]]. Han var især kritisk til personer som [[Kautsky]] og [[Ramsay MacDonald]], som han nedsettende beskrev som sosialsjåvinister.

Denne mislykketheten til den «2. internasjonale», sosialdemokratene, fikk [[Bolsjevik|bolsjevikene]] til å ta i bruk navnet [[kommunist]] i stedet for sosialdemokrat, og forene seg i den tredje internasjonale.

Sentralt i Kominterns politikk var at kommunistpartier over hele verden skulle forene seg for å hjelpe den proletære revolusjon, og idéen om [[demokratisk sentralisme]], som involverte streng disiplin i kommunistpartiet. Selv om Komintern var ment å være en internasjonal organisasjon, ble den i praksis styrt av [[Sovjetunionen]].

== Kominterns kriterier ==
Et parti som skulle kunne bli med i Komintern måtte gå med på 21 betingelser. Noen av disse betingelsene var:
* Å spre propaganda i by og land i favør av den proletære revolusjon
* Å fjerne reformister og folk i det politiske sentrum fra stillinger i arbeiderklassens organisasjoner
* Å kombinere lovlige og ulovlige arbeidsmetoder
* Å ignorere aktivitetene til alle parlamentarikerne
* Å erklære sin motstand mot [[pasifisme]]
* Å støtte frigjøringsbevegelser i koloniene
* Å sikre at fagforeninger gikk inn i den 'røde' Internasjonale faglige sammenslutninga (ITU) fremfor den 'gule' Amsterdam-sammenslutninga.
* Å organisere seg på basis av demokratisk sentralisme og regelmessig kaste ut medlemmer som var illojale mot partiet
* Å støtte alle eksisterende sovjetrepublikker
* Å tilpasse sitt partiprogram etter retningslinjer fra Komintern
* Å akseptere alle avgjørelser i Komintern som bindende
* Å ta navnet 'Kommunistparti'
* Å ekskludere alle medlemmer som stemte mot noen av de 21 punktene
{{Sitat|''Vidsyn og viden og vilje av jern

bygger vi på, når vi reiser vårt vern:

Komintern.|[[Rudolf Nilsen]] i diktet «Komintern»<br />trykt i [[Klassekampen (1909–1940)|''Klassekampen'']], desember 1930.|right}}

== Reaksjoner ==
Tyskland, Japan, Italia og en rekke [[fascisme|fascistiske]], fascistokkuperte og [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] land inngikk [[Antikominternpakten|Anti-Komintern-pakten]] for å demme opp mot kommunismen.

Komintern ble oppløst i [[1943]] som følge av alliansen med [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] mot [[Tyskland]]. [[Kominform]] ble opprettet i dens sted etter krigen.

I [[1938]] dannet [[Leo Trotskij]] og hans tilhengere [[Den fjerde internasjonale]] som aldri klarte å bli noen stor bevegelse, på tross av enkelte halvstore avdelinger. <!-- seksjoner? -->

== Litteratur ==
* [[Fernando Claudin]]: ''Krisen i den kommunistiske verdensbevegelse - Fra Komintern til Kominform 1'' (Pax / Modtrykk, 1977) - ISBN 82-530-0788-4
* Fernando Claudin: ''Krisen i den kommunistiske verdensbevegelse - Fra Komintern til Kominform 2'' (Pax / Modtrykk, 1977) - ISBN 82-530-0788-4
* [[Åsmund Egge]]: ''Komintern og krisen i Det norske Arbeiderparti'' (Universitetsforlaget, 1995) - ISBN 82-00-22390-6
* Åsmund Egge og Vadim Roginskij: ''Komintern og Norge - DNA-perioden 1919–1923'' (Unipub, 2006) - ISBN 82-7477-239-3

== Referanser ==
<references />

{{Kommunisme}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sovjetunionen]]
[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Etableringer i 1919]]
[[Kategori:Opphør i 1943]]