Redigerer Komfyr

[[Fil:Puppenherd1900.jpg|thumb|Vedfyrt komfyr, dette tilfellet en tysk lekekomfyr for [[dukkestue]].]] 
[[Fil:Grepa HGKW075.jpg|thumb|Elektrisk komfyr med keramisk topp ([[Grepa]])]]
[[Fil:GE Profile stove.JPG|thumb|Gasskomfyr ([[General Electric]])]]
'''Komfyr''' er et multifunksjonsapparat som benytter [[energi]] til å varme opp, koke, bake eller steke [[mat]]. Apparatet består av flere energipunkter (typisk tre eller flere '''stekeplater''' eller '''koketopper''') på en flat topp og et lukket rom ('''stekeovn''') for [[steking]] og [[baking]]. Tidligere var det vanlig med [[ved]]- eller [[koks]]fyrte komfyrer. Moderne komfyrer har imidlertid energipunkter og stekeovn som varmes opp med enten [[gass]] eller [[elektrisitet]], av og til også en kombinasjon. Mengden tilført energi styres av justerbare brytere, som regel ansatt på et panel i fronten eller direkte på komfyrtoppen.

== Grunnmodeller ==
Man skiller mellom gulvkomfyr og innbyggingskomfyr. Gulvkomfyren er en alt-i-ett-løsning som kan stå fritt. Innbyggingskomfyrer er en delt løsning, som regel bestående av topp og stekeovn som kan bygges inn i kjøkkeninnredningen på forskjellige måter. Dette gir bedre integrasjon og kan dessuten gi økt komfort, siden stekeovnen kan integreres i en mer passende høyde for brukerne.

== Komfyren i Norge ==
Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en ''kokeovn'' av [[støpejern]], fyrt med [[ved]] eller [[koks]]. Den hadde ''ilegg'' for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for [[kokekar]]. Åpningenes [[diameter]] kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget [[bakerovn]]. Før jernkomfyren kom i bruk på [[1800-tallet]] ble varm mat tilberedt i en [[peis]] i selve [[stue|stua]], eller i en [[grue (ildsted)|grue]] eller kjøkkenpeis i hus med eget [[kjøkken]]

I Norge har elektriske komfyrer vært dominerende siden [[andre verdenskrig]] (i [[Oslo]] fra [[1920-tallet]]). Før den tid var det mest vanlig med gass-, ved- eller koksfyrte komfyrer. Fra cirka [[1950]] og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet. Mange andre steder i verden har det vært og er fortsatt mer vanlig å bruke gasskomfyrer. Salget av gasskomfyrer er også økende også i Norge, trolig på grunn av et økende hytte- og fritidsboligmarked. I det profesjonelle markedet har gass som energikilde vært ledende i mange år, også i Norge.

=== Norske komfyrmerker ===
Nedenfor listes noen norske komfyrmerker. Det produseres ikke lenger gulvkomfyrer i Norge, selv om [[Beha]] fortsatt utvikler og designer i hjemlandet. Den siste norskbygde gulvkomfyren ble produsert av [[Grepa og Mjelva Fabrikker]] i [[Ørsta]] i [[juni]] [[2008]]. Den siste norskbygde stekeovnen ble produsert av BEHA Fabrikker i Porsgrunn i juni 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://www.beha.no/om-beha/|tittel=Om BEHA|besøksdato=2021-03-10|fornavn=Beha Elektro|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=www.beha.no}}</ref>

* [[Beha]] (Berg Hanssen)
* [[Elektra (komfyr)|Elektra]] (Per Kure)
* [[Grepa]]
* [[KPS]] (Karl Pettersens Sønner)
* [[Lyn (komfyr)|Lyn]]
* [[Metor (komfyr)|Meteor]]
* [[Rex (komfyr)|Rex]]
* [[Vegar (komfyr)|Vegar]]
* [[Vulkan (komfyr)|Vulkan]]

== Funksjoner ==
Moderne komfyrer kan ha en rekke ulike koke- og stekefunksjoner. De enkleste elektriske stekeovnene har gjerne ett eller to varmeelementer. Om stekeovnen har to elementer kan disse ofte brukes i kombinasjoner, for eksempel med bare undervarme eller overvarme, eller begge deler. Komfyren kan også være utstyrt med et grillelement, som ytterligere øker kombinasjonsmulighetene. Såkalte ''varmluftskomfyrer'' har gjerne et tredje eller fjerde varmeelement montert i bakveggen på stekeovnen, alltid i kombinasjon med en omluftsvifte som sirkulerer den varme luften rundt i stekeovnen. Et varmluftselement gir ytterligere muligheter til stekekombinasjoner, som såkalt ''pizzafunksjon'' og ''gratineringsfunksjon''.

Det finnes også kombinerte komfyrer som benytter både gass og elektrisitet som energikilde.

== Standardstørrelser ==
=== Stekeplatestørrelser ===
Hvor stor stekeplaten kan være begrenses ofte av kjøkkenmøblene, særlig for integrerte hvitevarer. 60 cm modulbredde har i lang tid vært vanlig standard på de fleste norske kjøkkenbenker, men de senere årene har det også blitt vanlig med 80 cm bredde. Noen nye kjøkkenbenker kan også være klargjort for 90 cm bredde.<ref>[https://www.elkjop.no/cms/hvordan-velge-induksjonstopp/slik-velger-du-riktig-induksjonstopp-for-ditt-kjokken/ Slik velger du riktig induksjonstopp for ditt kjøkken - Elkjøp]</ref> Det finnes også induksjonstopper laget for 30 cm brede møbler (for eksempel til [[tekjøkken]]), og disse har som regel bare to stekeplater.<ref>[https://www.elkjop.no/cms/platetopp-plassering/slik-plasserer-du-platetoppen-din-riktig/ Slik plasserer du platetoppen din riktig - Elkjøp]</ref>

=== Stekebrettstørrelser ===
Rist og [[stekebrett]] kommer i ulike størrelser til forskjellige ovner.{{trenger referanse}}

Innen norske oppskrifter til [[baking]] refererer man vanligvis til de to [[areal|flatestørrelsene]]:
* 20x30&nbsp;cm - «liten langpanne»
* 30x40&nbsp;cm - «stor langpanne» (dobbelt så stor som liten)

== Se også ==
* [[Kjøkkenbenk]]
* [[Sveitsisk kjøkkenstandard]]
* [[Svensk kjøkkenstandard]]
* [[Ildsted]]
* [[Bakerovn]]
* [[Kokeplate]]
* [[Gasskomfyr]]
* [[Induksjonstopp]]
* [[Mikrobølgeovn]]
* [[Kjøkken]]
* [[Gryte (kokekar)|Gryte]]
* [[Kasserolle]]
* [[Stekepanne]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektrisk husholdningsutstyr]]
[[Kategori:Kjøkkenutstyr]]
[[Kategori:Nederlandske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Franske ord og uttrykk]]