Vis kilden til Komet

[[Fil:Comet-Hale-Bopp-29-03-1997 hires adj.jpg|mini|Kometen [[Hale-Bopp]]]]
[[Fil:Comet McNaught at Paranal.jpg|mini|Kometen [[McNaught]]]]
En '''komet''' (fra {{Språk|el|''ἀστήρ κομήτης''|lenke}}, ''astēr komētēs'', «hårstjerne», [[astronomiske symboler|astronomisk symbol]]: <big>{{Unicode|☄}}</big>) er et mindre [[himmellegeme]] som kretser rundt en [[stjerne]]. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig [[kometkoma|koma]] ([[atmosfære]]) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av [[is]], [[støv]] og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometenes [[periode|periodiske]] [[omløpstid]] varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av [[solsystemet]] før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i [[Kuiperbeltet]] eller i [[den spredte skiven]] utenfor [[Neptun (planet)|Neptuns]] omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i [[Oorts sky]], som består av fragmenter som ble til overs ved [[kondensasjon]]en av [[stjernetåke|soltåken]]. Når andre [[stjerne]]r kommer i nærheten av [[solsystemet]] og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og [[planet]]ene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan [[gasskjempe]]nes [[Tyngdekraft|gravitasjon]] forandre banene.

Kometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer [[jorden]]s, kan det også oppstå [[meteorsverm]]er når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er [[perseidene]] som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen [[Swift–Tuttle]]s bane. Kometen [[21P/Giacobini–Zinner]] er kilden til [[draconidene]] som opptrer rundt 8.–10. oktober, og [[Halleys komet]] er kilden til meteorsvermen [[orionidene]] i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.

[[Asteroide]]r består av [[silikat]]er (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og [[utdødde kometer]], som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.

Per 20. mars 2013 var det oppdaget {{formatnum:4757}}&nbsp;kometer, hvorav drøyt 500 er kortperiodiske.<ref name="Johnstonsarchive" /> Det totale antallet kometlignende objekter i solsystemet antas å være nærmere en billion ({{formatnum:1000000000000}}),<ref name="ESA_FAQ_number" /> men de færreste kommer i nærheten av det [[Solsystemet#Det indre solsystemet|indre solsystemet]]. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år, men mange er svake og ubetydelige.

== Etymologi ==
[[Fil:Comet Hartley 2.jpg|mini|Kjernen hos kometen [[103P/Hartley]] måler omtrent 2&nbsp;kilometer i diameter.{{Byline|Foto: [[NASA]] [[EPOXI]] mission|3. eller 4. november 2010}}]]
[[Fil:Tempel 1 (PIA02127).jpg|mini|Kjernen hos kometen [[Tempel 1]] måler omtrent 6&nbsp;kilometer i diameter.{{Byline|Foto: [[Deep Impact (romsonde)|Deep Impact]]|2005}}]]
Ordet ''komet'' kommer via [[gammelfransk]] ''cometa'' (moderne [[fransk]]: ''comète''), som er attestert ca. 1200, fra [[latin]] ''comēta'' eller ''comētēs''. Dette er igjen en latinisering av [[gresk]] ''(aster) kometes'' ([''ἀστὴρ''] ''κομήτης'', «hårstjerne»). ''Kometes'' er avledet av ''koman'' (κομᾶν, «å ha langt hår»), som er avledet av ''kome'' (κόμη, «hår på hodet») og som ble benyttet i betydningen «halen til en komet».<ref name="etymologi">{{Cite web|url=http://etymonline.com/?term=comet |title=Comet (n.) |publisher=Online Etymology Dictionary |accessdate=30. juli 2013 |last=Harper |first=Douglas}}</ref>

Ordet ''koma'' ble brukt første gang i 1765 i betydningen en komets flyktige stoffer, og kommer via latin ''coma'', som er en latinisering av gresk ''kome''. Det ble tidligere på engelsk (1660-årene) brukt som et [[botanikk|botanisk]] begrep som betød «hårtuster».<ref name="etymologi" />

Det astronomiske symbolet for kometer er <big>{{Unicode|☄}}</big> &ndash; en liten sirkel med tre hårlignende utvidelser.<ref>{{Cite book|title=The Encyclopedia Americana: a library of universal knowledge, Volume 26 |publisher=Encyclopedia Americana Corp. |year=1920 |pages=162–163 |url=http://www.archive.org/stream/encyclopediaame01unkngoog#page/n202/mode/2up}}</ref>

== Navn og betegnelser ==
Kometers navn har fulgt flere ulike konvensjoner de seneste to århundrene. Før tidlig på 1900-tallet siktet man til året en komet dukket opp, iblant sammen med spesielle beskrivelser som utpekte kometen. Eksempler er [[1680-årets store komet]] (Kirchs komet) eller [[den store kometen i 1882]]. Da [[Edmond Halley]] påviste at kometene fra 1531, 1607 og 1682 var samme objekt og forutsa at den kom tilbake i 1759, ble kometen kjent som [[Halleys komet]].<ref name="halleys komet" /> Også [[Enckes komet]]<ref name="kronk" /> og [[Bielas komet]]<ref name="kronk" /> fikk sine navn etter astronomene som beregnet banene og ikke oppdagerne. Senere ble periodiske kometer som oftest benevnt etter oppdageren, mens ikke-periodiske kometer fortsatt ble betegnet etter det året de dukket opp.

Siden tidlig på 1900-tallet har det vært vanlig å oppkalle kometer etter oppdagere. En komet kan få navnet fra opp til tre uavhengige oppdagere. I den senere tid har kometer ofte blitt oppdaget av avanserte instrumenter som styres av et helt lag av astronomer, og i disse tilfellene benevnes objektene etter instrumentet. For eksempel ble kometen [[IRAS–Araki–Alcock]] oppdaget uavhengig av hverandre av satellitten [[IRAS]] og amatørastronomene Genichi Araki og [[George Alcock]]. Periodiske kometer som er oppdaget av samme individ eller gruppe individer, ble tidligere gitt oppdagerens navn med et nummer, for eksempel [[P/1990 V1|Shoemaker-Levy 1]]–[[Shoemaker-Levy 9|9]]. I dag kan et og samme instrument oppdage et stort antall kometer &ndash; [[Solar and Heliospheric Observatory|SOHO]] har per juni 2008 oppdaget over {{formatnum:1500}}&nbsp;kometer<ref name="SOHO" />. Derfor er det blitt upraktisk med unike navn. I stedet brukes kometenes systematiske benevning for å unngå forvirring.<ref name="soho2" />

Frem til 1994 fikk kometer først en tilfeldig betegnelse som bestod av årstall for oppdagelse etterfulgt av en liten bokstav som betegnet rekkefølgen av oppdagelsen det året. For eksempel var [[Bennetts komet|1969i (Bennett)]] den niende kometen som ble oppdaget i 1969. Etter at kometen var blitt observert gjennom periheliumpasseringen og omløpsbanen var bekreftet, fikk den en permanent betegnelse etter året for periheliumpasseringen fulgt av passeringens rekkefølge i [[romertall]] det året. Kometen 1969i ble dermed [[Bennetts komet|1970 II]] (den andre kometen<ref name="arnett" /> til å passere perihelium i 1970).

Det økende antallet oppdagelser gjorde dette tungvint, og i 1994 lanserte [[Den internasjonale astronomiske union|IAU]] en ny navnekonvensjon. Kometer benevnes nå etter oppdagelsesår etterfulgt av en bokstav som indikerer hvilken halvmåned oppdagelsen ble gjort i, fulgt av et sekvensnummer (et system som ligner på det for [[asteroide]]r). Dette innebærer at den fjerde kometen som ble oppdaget i den andre halvdelen av februar 2006, fikk navnet 2006&nbsp;D4. Et prefiks indikerer kometens type:

* P/ indikerer at det er en periodisk komet (definert som at den har en omløpstid på mindre enn 200&nbsp;år eller at man har bekreftet observasjoner av minst to perihelpassasjer).
* C/ indikerer en ikke-periodisk komet (slik at den ''ikke'' er periodisk ifølge definisjonen over).
* X/ indikerer en komet som det ikke er mulig å regne ut en sikker omløpsbane for (i allmennhet historiske kometer).
* D/ indikerer en komet som er gått i oppløsning eller en tapt komet.
* A/ indikerer en [[småplanet]] som er blitt feiltolket som en komet.

Etter den andre observerte periheliumpasseringen får periodiske kometer et siffer som indikerer rekkefølgen av oppdagelsen.<ref name="CSBN" /> Halleys komet, den første som ble identifisert som periodisk, har derfor betegnelsen [[Halleys komet|1P/1682 Q1]]. Kometer som først får en betegnelse som [[småplanet]], beholder denne. Det fører da til litt merkelige navn som for eksempel P/2004 EW<sub>38</sub> = 2009 S4 (Catalina-LINEAR).<ref>Minorplanetcener.org: [http://minorplanetcenter.org/mpec/K09/K09SC6.html MPEC 2009-S126: COMET P/2004 EW38 = 2009 S4 (CATALINA-LINEAR)], Minor Planet Electronic Circular, 28. september 2009</ref>

Fem objekter er listet som både kometer og asteroider: [[2060 Chiron]] (''95P/Chiron''), [[4015 Wilson-Harrington]] (''107P/Wilson-Harrington''), [[7968 Elst-Pizarro]] (''133P/Elst-Pizarro''), [[60558 Echeclus]] (''174P/Echeclus'') og [[118401 LINEAR]] (''176P/LINEAR'', ''LINEAR 52'').

== Fysiske egenskaper ==
=== Kjernen ===
{{Utdypende|Kometkjerne}}
{| class=toccolours align=right style="margin-left: 1em;"
|+Egenskaper til enkelte kometer
|-
!Navn!!Dimensjoner<br />km!!Tetthet<br />[[Gram|g]]/cm<sup>3</sup>!!Masse<br />[[Kilogram|kg]]<ref name="mass">
Halley: Volum til en ellipsoide på 15x8x8km * en tetthet på 0.6 g/cm<sup>3</sup> gir en masse (m=d*v) på 3,02E+14 kg.<br />
Tempel 1: Den sfæriske diameter på 6,25 km * en tetthet på 0.62 g/cm<sup>3</sup> gir en masse på 7,9E+13 kg.<br />
19P/Borrelly: Volum til en ellipsoide på 8x4x4km * en tetthet på 0.3 g/cm<sup>3</sup> gir en masse på 2,0E+13 kg.<br />
81P/Wild: Volum til en ellipsoide på 5,5x4,0x3,3km * en tetthet på 0.6 g/cm<sup>3</sup> gir en masse på 2,28E+13 kg.</ref>
|-
|[[Halleys komet]] || {{Nowrap|15 × 8 × 8}} || 0,6<ref>{{Cite journal|bibcode=1988Natur.331..240S |title=Is the nucleus of Comet Halley a low density body? |author1=Sagdeev |first1=R. Z. |last2=Elyasberg |first2=P. E. |last3=Moroz |first3=V. I. |volume=331 |year=1988 |pages=240 |journal=Nature (ISSN 0028-0836) |doi=10.1038/331240a0 |issue=6153 |issn=0028-0836}}</ref> || 3{{E|14}}
|-
|[[Tempel 1]] || {{Nowrap|7,6 × 4,9}}<ref>{{Cite web|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=9P |title=9P/Tempel 1 |publisher=JPL |accessdate=16. august 2013}}</ref> || 0,62<ref name="Britt2006" /> || 7,9{{E|13}}
|-
|[[19P/Borrelly]] || {{Nowrap|8 × 4×4}} || 0,3<ref name="Britt2006" /> || 2{{E|13}}
|-
|[[81P/Wild]] || {{Nowrap|5,5 × 4,0 × 3,3}}<ref name="wild2">{{Cite web |title=Comet 81P/Wild 2 |publisher=The Planetary Society |url=http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/wild2.html |accessdate=20. november 2007 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060525163807/http://www.planetary.org/explore/topics/asteroids_and_comets/wild2.html |archivedate=2006-05-25 |url-status=dead}}</ref> || 0,6<ref name="Britt2006" /> || 2,3{{E|13}}
|}
Kjernene varierer i størrelse fra ca. 100&nbsp;meter opp til 30 kilometer,<ref>{{Cite journal|doi=10.1023/A:1021545031431 |year=2000 |last1=Fernández |first1=Yanga R. |journal=Earth, Moon, and Planets |volume=89 |pages=3|bibcode = 2000EM&P...89....3F }}</ref> men å bestemme deres eksakte størrelse er vanskelig.<ref>{{Cite web|url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/nucleus.html |title=The Cometary Nucleus |publisher=Department of Earth and Space Sciences, UCLA |date=april 2003 |accessdate=31. juli 2013}}</ref> Kjernen til kometen [[P/2007 R5 (SOHO)]] antas å ha en diameter på bare 100–200 meter.<ref name="soho">{{Cite web|title=SOHO's new catch: its first officially periodic comet |publisher=European Space Agency |url=http://www.esa.int/Our_Activities/Space_Science/SOHO_s_new_catch_its_first_officially_periodic_comet |accessdate=16. august 2013}}</ref> Mangelen på observerte kometer som er mindre, på tross av instrumentenes økte sensitivitet, har ført enkelte til å anta at det ikke finnes kometer som er under 100 meter i diameter.<ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|p=137}}</ref> Den gjennomsnittlige tettheten i kjente kometer er 0,6 [[Gram|g]]/cm<sup>3</sup>.<ref name="Britt2006">{{Cite journal|bibcode=2006LPI....37.2214B |title=Small Body Density and Porosity: New Data, New Insights |last1=Britt |first1=D. T. |last2=Consolmagno |first2=G. J. |last3=Merline |first3=W. J. |volume=37 |year=2006 |pages=2214 |journal=37th Annual Lunar and Planetary Science Conference |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2006/pdf/2214.pdf }}</ref> På grunn av sin lave [[masse]] blir ikke kometkjerner [[gravitasjonskollaps|sfæriske]] (kuleformet) av sin egen [[gravitasjon]] og har derfor irregulære former.<ref>{{Cite web|url=http://history.nasa.gov/SP-467/ch7.htm |title=The Geology of Small Bodies |publisher=NASA |accessdate=15. august 2013}}</ref>

Kometer består av [[bergart]]er, støv, is og ulike frosne gasser som [[karbonmonoksid]], [[karbondioksid]], [[metan]] og [[ammoniakk]].<ref name="comet_worldbook" /> De beskrives ofte som «skitne snøballer», etter [[Fred Lawrence Whipple]]s modell.<ref>{{Cite web|url=http://starryskies.com/solar_system/Comet/dirty_snowballs.html |title=Dirty Snowballs in Space |publisher=Starryskies |accessdate=15. august 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130129035627/http://starryskies.com/solar_system/Comet/dirty_snowballs.html |archivedate=2013-01-29 }}</ref> Samtidig er det observert tørre overflater dekket med stein og støv hvor isen er gjemt under overflaten, og noen kaller dette «isete støvballer».<ref>{{Cite news|url=http://www.timeshighereducation.co.uk/news/evidence-from-esas-rosetta-spacecraft-suggests-that-comets-are-more-icy-dirtball-than-dirty-snowball/199168.article |title=Evidence from ESA's Rosetta Spacecraft Suggests that Comets are more "Icy Dirtball" than "Dirty Snowball" |date=21. oktober 2005 |work=Times Higher Education}}</ref> 

I tillegg inneholder kometkjerner [[organisk forbindelse|organiske stoffer]] som [[metanol]], [[hydrogencyanid]], [[formaldehyd]], [[etanol]] og [[etan]], og muligens også mer komplekse [[molekyl]]er som lengre [[hydrokarbon]]er og [[aminosyre]]r.<ref name="psrd" /><ref name="cnnlife" /><ref name="stardust" /> En rapport fra august 2011 som var basert på [[NASA]]-studier av [[meteoritt]]er funnet på jorden, antyder at komponenter av [[DNA]] og [[RNA]] ([[adenin]], [[guanin]] og relaterte [[organisk forbindelse|organiske forbindelser]]) kan ha blitt dannet på [[asteroide]]r og kometer.<ref name="Callahan">{{Cite journal|doi=10.1073/pnas.1106493108 |title=Carbonaceous meteorites contain a wide range of extraterrestrial nucleobases |year=2011 |last1=Callahan |first1=M. P. |last2=Smith |first2=K. E. |last3=Cleaves |first3=H. J. |last4=Ruzicka |first4=J. |last5=Stern |first5=J. C. |last6=Glavin |first6=D. P. |last7=House |first7=C. H. |last8=Dworkin |first8=J. P. |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=108 |issue=34 |pages=13995|bibcode = 2011PNAS..10813995C }}</ref><ref name="Steigerwald">{{Cite web |last=Steigerwald |first=John |title=NASA Researchers: DNA Building Blocks Can Be Made in Space |url=http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/dna-meteorites.html |publisher=NASA |date=8. august 2011 |accessdate=31. juli 2013 |archive-date=2011-08-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110813052853/http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/dna-meteorites.html |url-status=yes }}</ref>

Kometkjerner er blant de mørkeste kjente objektene i solsystemet. Romsonden [[Giotto (romsonde)|Giotto]] oppdaget at kjernen i [[Halleys komet]] [[albedo|reflekterer]] 4 % av det innkommende lyset.<ref name="dark" /> [[Deep Space 1]] målte 2,4–3 % refleksjon på kometen [[19P/Borrelly]].<ref name="dark" /> Til sammenligning reflekterer [[asfalt]] rundt 7 %. Forklaringen antas å være at kjernen i stor grad er dekket av komplekse organiske stoffer. Strålingen fra solen forringer de mer flyktige gassene og etterlater der de lange hydrokarbonene, som ofte er svært mørke. Denne mørke overflaten påskynder også forringingen av gasser.

=== Koma og hale ===
{{Utdypende|Komethale}}
I det [[Solsystemet#Det ytre solsystemet|ytre solsystemet]] forblir kometene frosne og er derfor ofte nesten umulige å oppdage fra jorden med dagens teknikk på grunn av den lille størrelsen. Det er blitt rapportert observasjoner av inaktive kometkjerner i [[Kuiperbeltet]] ved hjelp av [[Hubble Space Telescope]],<ref name="jpl.nasa" /><ref name="Cochran1995">{{Cite journal|bibcode=1995ApJ...455..342C |title=The Discovery of Halley-sized Kuiper Belt Objects Using the Hubble Space Telescope |author1=Cochran |first1=Anita L. |last2=Levison |first2=Harold F. |last3=Stern |first3=S. Alan |last4=Duncan |first4=Martin J. |volume=455 |year=1995 |pages=342 |journal=Astrophysical Journal v.455 |doi=10.1086/176581|arxiv = astro-ph/9509100 }}</ref><ref name="Cochran1998">{{Cite journal|doi=10.1086/311515 |title=The Calibration of the \ITAL]Hubble Space Telescope\/ITAL] Kuiper Belt Object Search:Setting the Record Straight |year=1998 |last1=Cochran |first1=Anita L. |last2=Levison |first2=Harold F. |last3=Tamblyn |first3=Peter |last4=Stern |first4=S. Alan |last5=Duncan |first5=Martin J. |journal=The Astrophysical Journal |volume=503 |pages=L89|arxiv = astro-ph/9806210 |bibcode = 1998ApJ...503L..89C }}</ref> men disse observasjonene er også blitt betvilt.<ref name="Brown1997">
{{Cite journal|doi=10.1086/311009 |title=An Analysis of the Statistics of the \ITAL]Hubble Space Telescope\/ITAL] Kuiper Belt Object Search |year=1997 |last1=Brown |first1=Michael E. |last2=Kulkarni |first2=Shrinivas R. |last3=Liggett |first3=Timothy J. |journal=The Astrophysical Journal |volume=490 |pages=L119|bibcode = 1997ApJ...490L.119B }}</ref><ref name="Jewitt1996">{{Cite journal|bibcode=1996AJ....112.1225J |title=The Mauna Kea-Cerro-Tololo (MKCT) Kuiper Belt and Centaur Survey |author1=Jewitt |first1=David |last2=Luu |first2=Jane |last3=Chen |first3=Jun |volume=112 |year=1996 |pages=1225 |journal=Astronomical Journal v.112 |doi=10.1086/118093}}</ref> Når kometen nærmer seg det indre solsystemet, varmer solstrålingen opp vann, frosne gasser og andre flyktige materialer som finnes inne i kometen. De forringes og strømmer ut fra kjernen samtidig som de drar med seg støv.

Solens [[strålingstrykk]] og [[solvind]]en er opphavet til den enorme halen som peker bort fra solen. Den dannes av de strømmer av støv og gass som frigjøres fra den store og ekstremt tynne atmosfæren (komaen) som omgir kometen.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=4zjv84hHNPcC&pg=PA66#v=onepage&q&f=false |page=66 |title=A Complete Manual of Amateur Astronomy: Tools and Techniques for Astronomical Observations |isbn=9780486152165 |last1=Clay Sherrod |first1=P. Clay |last2=Koed |first2=Thomas L. |year=2003}}</ref>
{| class=toccolours align=right style="margin-left: 1em;"
|+ Sammensetningen av kometkomaen til Hale-Bopp (1997), normert etter H<sub>2</sub>O
|- bgcolor="#dfdfdf"
! Molekyler !! Mengde
|-
| [[Vann|H<sub>2</sub>O]] || 100
|-
| [[Karbonmonoksid|CO]] || 20
|-
| [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] || 6–20
|-
| [[Formaldehyd|H<sub>2</sub>CO]] || 1
|-
| [[Metanol|CH<sub>3</sub>OH]] || 2
|-
| [[Ammoniakk|NH<sub>3</sub>]] || 0,7–1,8
|-
| [[Metan|CH<sub>4</sub>]] || 0,6
|-
| [[Acetylen|C<sub>2</sub>H<sub>2</sub>]] || 0,1
|-
| [[Etan|C<sub>2</sub>H<sub>6</sub>]] || 0,3
|-
| [[Maursyre|HCOOH]] || 0,06
|-
| [[Keten|CH<sub>2</sub>CO]] || <0,03
|-
| [[Acetaldehyd|CH<sub>3</sub>CHO]] || 0,02
|-
| [[Etanol|CH<sub>3</sub>CH<sub>2</sub>OH]] || <0,05
|-
| [[Diethyleter|CH<sub>3</sub>OCH<sub>3</sub>]] || <0,45
|-
| [[Methylformiat|HCOOCH<sub>3</sub>]] || 0,06
|-
| [[Isocyanid|HNCO]] || 0,06–0,1
|-
| [[Formamid|NH<sub>2</sub>CHO]] || 0,01
|-
| [[Hydrogencyanid|HCN]] || 0,25
|-
| HNC || 0,04
|-
| [[Acetonitril|CH<sub>3</sub>CN]] || 0,02
|-
| HC<sub>3</sub>N || 0,02
|-
| [[Hydrogensulfid|H<sub>2</sub>S]] || 1,5
|-
| OCS || 0,5
|-
| H<sub>2</sub>CS || 0,02
|-
| [[Svoveloksid|SO]] || 0,2–0,8
|-
| [[Svoveldioksid|SO<sub>2</sub>]] || 0,1
|-
|}
[[Fil:17pHolmes 071104 eder vga.jpg|thumb|left|[[Holmes komet]] med sin blå ionhale til høyre.{{Byline|Foto: Ivan Eder, Ungarn|4. november 2007}}]]
[[Fil:Iras araki alcock.gif|thumb|left|Kometen [[IRAS–Araki–Alcock]] i falske farger.{{Byline|Foto: [[IRAS]] |1983}}]]
[[Fil:C2007N3Lulin2panel brimacombe.jpg|thumb|left|Kometen [[Lulin]]s antihale til venstre, ionehalen til høyre.{{Byline|Foto: Joseph Brimacombe, [[Australia]]|31. januar [topp] og 4. februar 2009 [bunn]}}]]
Komaen består generelt av [[hydrogen|H]]<sub>2</sub>[[oksygen|O]] og [[støv]]. Vannet utgjør omkring 90 % av [[volatiler|volatilene]] som utgår fra kjernen når kometen er mellom 3 til 4 astronomiske enheter (450 000 000 til 600 000 000 km) fra [[solen]].<ref name="Combi2004">{{Cite journal|bibcode=2004come.book..523C |url=http://www.lpi.usra.edu/books/CometsII/7023.pdf |title=Gas dynamics and kinetics in the cometary coma: Theory and observations |last1=Combi |first1=Micheal R. |last2=Harris |first2=Walter M. |last3=Smyth |first3=William H. |year=2004 |pages=523 |journal=Comets II}}</ref> H<sub>2</sub>O oppløses primært gjennom [[fotolyse]], og i en mindre grad gjennom fotoionisering, hvor [[solvind]]en spiller en mindre rolle enn [[fotokjemi]].<ref name="Combi2004" /> Større støvpartikler blir liggende igjen i kometens bane, mens mindre partikler dyttes bort fra solen inn i komethalen gjennom [[strålingstrykk]].<ref>{{Cite web|url=http://migall.fastmail.fm/astronomy/solar_system/small_bodies/hale_bop/jpl/define.htm |title=Comet Definitions |publisher=Michael Gallagher |last=Morris |first=Charles S. |accessdate=31. august 2013}}</ref>

Mens den faste kjernen oftest er mindre enn 60&nbsp;km i diameter, kan komaen være større enn solen, og ionehaler kan være lengre enn 1&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] (avstanden mellom solen og jorden).<ref name="Yeomans" /><ref>{{Cite journal|doi=10.1023/A:1021512317744 |year=2002 |first1=Rosine |last1=Lallement |last2=Bertaux |first2=Jean-Loup |last3=Szegö |first3=Karöly |last4=Nemeth |first4=Szilvia |journal=Earth, Moon, and Planets |volume=90 |pages=67-76 |title=The Shadow of Comet Hale–Bopp in Lyman-Alpha}}</ref> Omkring en måned etter et utbrudd i oktober 2007, hadde kometen [[17P/Holmes]] en kort stund en tynn støvatmosfære som var større enn solen.<ref name="atmosphere">{{Cite web|authorlink=David C. Jewitt |last=Jewitt |first=David |url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/holmes.html |title=The Splintering of Comet 17P/Holmes During a Mega-Outburst |publisher=University of Hawaii |accessdate=30. august 2013}}</ref> [[Den store komet av 1811]] hadde en koma som omtrent tilsvarte solens diameter.<ref name="primer">{{Cite web|title=The Comet Primer |work=Gary W. Kronk's Cometography |last=Kronk |first=Gary W. |url=http://cometography.com/educate/comintro.html |accessdate=30. august 2013}}</ref> Komaens størrelse reduseres når kometer krysser banen til [[Mars (planet)|Mars]] omkring 1.5 AE fra solen.<ref name="primer" /> I denne avstanden kan solvinden bli sterk nok til å blåse gass og støv ut av komaen og forlenge halen.<ref name="primer" />

Komaen og halen belyses av solen og blir synlige fra jorden når en komet passerer gjennom det indre solsystemet. Støvet reflekterer sollyset og gassene gløder av [[ionisering]]en.<ref name="le">{{Cite web|url=http://www.le.ac.uk/ph/faulkes/web/planets/r_pl_comets.html |title=Comets |publisher=University of Leicester |last1=Brinkworth  |first1=Carolyn |last2=Thomas |first2=Claire |accessdate=31. juli 2013}}</ref> De fleste kometer er for svake til å være synlige uten [[teleskop]], men noen få blir hvert tiår lyse nok til at de kan sees med det blotte øye.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=caYpAQAAMAAJ |page=75 |title=A field guide to the stars and planets |isbn=9780395934326 |last=Pasachoff |first=Jay M |year=2000}}</ref> Nå og da får en komet et stort og plutselig utbrudd av gass og støv, noe som kan få størrelsen på komaen til å vokse kraftig. Dette skjedde med [[Holmes komet]] i 2007.<ref name="atmosphere2">{{Cite web|last=Jewitt |first=David |url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/holmes.html |title=Comet Holmes Bigger Than The Sun |publisher=Institute for Astronomy at the University of Hawaii |accessdate=31. juli 2013}}</ref>

Strømmene av støv og gass danner hver sin adskilte hale som peker i noe ulike retninger. Halen av støv etter kometen danner ofte en bøyd hale, kalt type II eller støvhale.<ref name="le" /> [[Ion]]ehalen, eller type I-halen, består av gass, og er alltid rettet bort fra solen siden den i større grad påvirkes av solvinden og det magnetiske feltet.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=S4xDhVCxAQIC&pg=PA422#v=onepage&q&f=false |page=422 |title=The Cambridge Guide to the Solar System |isbn=9781139494175 |last=Lang |first=Kenneth R. |year=2011}}</ref> Til tider kan det bli sett en kort såkalt [[antihale]], som peker i motsatt retning av ionehalen og støvhalen. Dette er endene av støvhalene som midlertidig blir presset foran kometen, sett fra vår synsvinkel.<ref>{{Cite web|title=PanSTARRS: The Anti Tail Comet |url=http://apod.nasa.gov/apod/ap130629.html |publisher=NASA |date=29. juni 2013 |accessdate=31. juli 2013}}</ref> Eksempler på kometer med synlige antihaler, er [[C/1956 R1 (Arend–Roland)]] i 1957, [[Hale-Bopp]] i 1997, [[Lulin]] i 2009 og [[C/2011 L4 (PANSTARRS)]] i 2013.

Observasjonene av antihaler og ionehalenes retning bort fra solen, bidro til oppdagelsen av solvinden.<ref name="harvard" /> Ionehalen dannes av den [[fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]] når solens [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette stråling]] påvirker partikler i komaen. De ioniserte partiklene får en positiv elektrisk ladning som gir opphav til en «[[Elektromagnetisk induksjon|indusert]] [[magnetosfære]]» rundt kometen. Kometen og det induserte magnetfeltet danner et hinder for de utslyngede solvindpartiklene. Siden den relative hastigheten mellom solvinden og kometen er høyere enn lydens hastighet, dannes det en [[sjokkbølge]] foran kometen i solvindens strømningsretning. I denne sjokkbølgen samles en stor mengde ioner som «trer inn» i kometen i feltlinjer og danner en ionehale.<ref name="Modern Astrophysics 1996" />

Dersom ladingen i ionehalen er tilstrekkelig, vil de magnetiske feltlinjene trykkes sammen ved et punkt, i le av solvinden, langs ionehalen der en [[magnetisk omkobling]] inntreffer. Dette fører til at halen klippes av,<ref name="Modern Astrophysics 1996" /> noe som har blitt observert ved flere anledninger. Den 20. april 2007 observerte romsonden [[Stereo (romsonde)|Stereo]] at ionehalen til [[Enckes komet]] ble kuttet da kometen passerte gjennom et [[koronamasseutbrudd]].<ref name="kuttes" />

I 1996 ble det oppdaget at [[Hyakutakes komet]] utstrålte [[røntgenstråling]].<ref name="heasarc" /> Dette var ikke forutsett. Røntgenstrålene blir trolig fremkalt av vekselvirkningen mellom nøytrale [[atom]]er i kometens [[kometkoma|koma]] og ioniserte partikler fra solvinden. Når kraftig ladede ioner flyr gjennom kometens atmosfære, kolliderer de med kometatomer og molekyler. Ved disse kollisjonene fanger ionene inn et eller to elektroner som gir røntgenstråling og ultrafiolett lys.<ref name="kvi" /><ref>{{Cite journal|doi=10.1126/science.292.5520.1343 |title=Charge Exchange-Induced X-Ray Emission from Comet C/1999 S4 (LINEAR) |url=https://archive.org/details/sim_science_2001-05-18_292_5520/page/1342 |year=2001 |last1=Lisse |first1=C. M. |journal=Science |volume=292 |issue=5520 |pages=1343–8 |pmid=11359004 |last2=Christian |first2=DJ |last3=Dennerl |first3=K |last4=Meech |first4=KJ |last5=Petre |first5=R |last6=Weaver |first6=HA |last7=Wolk |first7=SJ|bibcode = 2001Sci...292.1343L }}</ref>

I 2013 rapporterte forskere fra [[ESA]] at [[ionosfære]]n til planeten [[Venus (planet)|Venus]] strømmer utover på en måte som ligner ionehalen til en komet.<ref name="ESA-20130129">{{Cite web|title=When A Planet Behaves Like A Comet |url=http://www.esa.int/Our_Activities/Space_Science/When_a_planet_behaves_like_a_comet |date=29. januar 2013 |publisher=ESA |accessdate=30. august 2013 |author=Staff}}</ref><ref name="Space-20130130">{{Cite web|last=Kramer |first=Miriam |title=Venus Can Have 'Comet-Like' Atmosphere |url=http://www.space.com/19537-venus-comet-atmosphere.html |date=30. januar 2013 |publisher=Space.com |accessdate=30. august 2013}}</ref>

=== Kilde til meteorsvermer ===
[[Fil:Perseid meteor 2007.jpg|thumb|Meteor fra [[perseidene]] 12. august 2007. Denne meteorsvermen har sin kilde i kometen [[Swift–Tuttle]].{{Byline|Brocken Inaglory}}]]
{{Utdypende|Meteorsverm}}
Som følge av utstrålingene legger kometer igjen en hale av faste avfallsstoffer, som er for store til å bli ført bort av solvindens strålingstrykk.<ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|p=235}}</ref> Hvis jorden krysser kometens bane rundt solen, kan det oppstå [[meteorsverm]]er. Meteorsvermen [[perseidene]] oppstår hvert år mellom 9. august og 13. august, når jorden passerer gjennom banen til kometen [[Swift–Tuttle]].<ref name="showers">{{Cite web |title=Major Meteor Showers |publisher=Meteor Showers Online |url=http://meteorshowersonline.com/major_meteor_showers.html |accessdate=31. juli 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130724111133/http://meteorshowersonline.com/major_meteor_showers.html |url-status=dead }}</ref> Kometen [[21P/Giacobini–Zinner]] er kilden til [[draconidene]] som opptrer rundt 8.–10. oktober, og [[Halleys komet]] er kilden til meteorsvermen [[orionidene]] i oktober/november.<ref name="showers" />

=== Kometer i andre stjernesystemer ===
{{Utdypende|Eksokomet}}
[[Eksokomet]]er er kometer utenfor solsystemet, og omfatter interstellare kometer og kometer som går i bane rundt andre [[stjerne]]r enn [[solen]]. De er muligens vanlige i [[melkeveien]].<ref name="berk">{{Cite web |title=Exocomets may be as common as exoplanets |url=http://newscenter.berkeley.edu/2013/01/07/exocomets-may-be-as-common-as-exoplanets/ |date=7. januar 2013 |publisher=UC Berkley |accessdate=30. juli 2013 |last=Sanders |first=Robert |archive-date=2013-01-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130114162740/http://newscenter.berkeley.edu/2013/01/07/exocomets-may-be-as-common-as-exoplanets/ |url-status=yes }}</ref> 

Den første eksokometen ble oppdaget i 1987,<ref name="Space-20130107">{{Cite web|title='Exocomets' Common Across Milky Way Galaxy |url=http://www.space.com/19156-exocomets-alien-solar-systems.html |date=7. januar 2013 |publisher=Space.com |accessdate=8. januar 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140916085824/http://www.space.com/19156-exocomets-alien-solar-systems.html |archivedate=2014-09-16 }}</ref><ref name="Beust1990">{{Cite journal|bibcode=1990A&A...236..202B |title=The Beta Pictoris circumstellar disk. X - Numerical simulations of infalling evaporating bodies |last1=Beust |first1=H. |last2=Lagrange-Henri |first2=A.M. |last3=Vidal-Madjar |first3=A. |last4=Ferlet |first4=R. |volume=236 |year=1990 |pages=202-216 |journal=Astronomy and Astrophysics (ISSN 0004-6361)}}</ref> og har sin bane omkring den unge [[stjerne]]n [[Beta Pictoris]]. Per 2014 er totalt 11 eksokometer oppdaget, ved å analysere absorsjonsspektrumet i større gasskyer som oppstår når kometene passerer nær en stjerne.<ref name="Space-20130107" /><ref name="berk" /><ref name="Kiefer et al.2014">{{cite journal| bibcode=2014A&A...561L..10K |title=Exocomets in the circumstellar gas disk of HD 172555|author1=Kiefer, F. |author2=Lecavelier Des Etangs, A. |display-authors=etal|year=2014|journal=[[Astronomy and Astrophysics]]|volume=561|pages=L10|doi=10.1051/0004-6361/201323128|arxiv = 1401.1365 }}</ref>

== Baneegenskaper ==
[[Fil:Comet Kohoutek orbit p391.svg|thumb|Banene til [[Kohouteks komet]] (rød) og [[jorden]] (blå), viser omløpsbanens [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]] og høyere hastighet når kometen nærmer seg [[solen]].]]
De fleste kometene har strukne [[ellipse|elliptiske]] omløpsbaner som tar dem nær solen på deler av ferden, og deretter ut til de fjerneste delene av solsystemet under resten av ferden.<ref>{{Cite web|url=http://www.st-andrews.ac.uk/~bds2/ltsn/ljm/JAVA/COMETORB/COMET.HTM |title=The Orbit of a Comet |publisher=University of St Andrews |accessdate=1. september 2013}}</ref> Kometer klassifiseres ofte etter [[omløpstid|siderisk omløpstid]], der den lengre omløpstiden innebærer en mer strukket ellipse. Videre skilles det mellom ''periodiske'' og ''ikke-periodiske'' kometer. Begrepet ''periodiske kometer'' blir noen ganger brukt som en fellesbetegnelse på alle kometer som har en omløpsbane rundt solen, og det omfatter da både kortperiodiske og langperiodiske kometer.<ref name="britannica" /> Andre ganger benyttes uttrykket utelukkende om kortperiodiske kometer.<ref name="pdsjpl" />

Med utgangspunkt i baneegenskapene antas kortperiodiske kometer å ha sitt opphav i [[Kuiperbeltet]] eller i [[den spredte skiven]],<ref name="Davidsson" /> en skive av objekter utenfor [[Neptun (planet)|Neptuns]] bane. Langperiodiske kometer antas å komme fra den mer avsidesliggende [[Oorts sky]].<ref name="Oort" /> Store svermer av kometlignende legemer antas å kretse rundt solen i disse avsidesliggende regioner av solsystemet i omtrent sirkulære baner. Nå og da vil gravitasjonen fra gasskjempene påvirke kuiperbeltet, og gravitasjonen fra nærliggende stjerner påvirke Oorts sky. Dette kan kaste objekter inn i baner mot solen, hvor de blir synlige kometer. Til forskjell fra periodiske kometer med kjente baner, er fremtredenen til nye kometer uforutsigbar.

=== Kortperiodiske kometer ===
{{Utdypende|Liste over periodiske kometer{{!}}Kortperiodiske kometer}}
[[Fil:Lspn comet halley.jpg|thumb|En av de best kjente kortperiodiske kometene er [[Halleys komet]], med en omløpstid på 75,3 år.{{Byline|Foto: W. Liller. Tatt fra [[Påskeøya]]| 8. mars 1986}}]]
Kortperiodiske kometer har en omløpstid på mindre enn 200&nbsp;år.<ref>{{Cite web |url=http://amazing-space.stsci.edu/glossary/def.php.s=topic_comets |title=Short-Period Comet |publisher=Amazing Space |accessdate=31. juli 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150919193443/http://amazing-space.stsci.edu/glossary/def.php.s%3Dtopic_comets |archivedate=2015-09-19 }}</ref> Omløpsbanene ligger ofte i samme plan og med samme retning som planetene.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=Ox5hCOc9A2AC&pg=PA117#v=onepage&q&f=false |page=117 |title=Our Cosmic Origins: From the Big Bang to the Emergence of Life and Intelligence |isbn=9780521794800 |last=Delsemme |first=Armand H. |year=2001}}</ref> De typiske omløpsbanene tar dem ut blant de ytterste planetene ([[Jupiter]] og utover ved [[aphelium]]). For eksempel ligger aphelium til [[Halleys komet]] like utenfor [[Neptun (planet)|Neptun]]s omløpsbane, mens [[Enckes komet]] har en omløpsbane som aldri når utenfor Jupiter. Kometer som har sitt aphelium nær en større planets bane, utgjør denne planetens «familie».<ref name="Wilson1909">{{Cite journal|last=Wilson |first=H. C. |title=The Comet Families of Saturn, Uranus and Neptune |url=https://archive.org/details/sim_popular-astronomy_1909-12_17_10/page/629 |journal=Popular Astronomy |volume=17 |pages=629–633 |year=1909 |bibcode=1909PA.....17..629W}}</ref> Slike «familier» er antatt oppstått ved at en planet fanger inn langperiodiske kometer, og fører dem inn i kortere baner.<ref>{{Cite web |url=http://www.uwgb.edu/dutchs/PLANETS/Comets.HTM |title=Comets |first=Steven |last=Dutch |publisher=Natural and Applied Sciences, University of Wisconsin |accessdate=31. juli 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130729122906/http://www.uwgb.edu/dutchs/PLANETS/Comets.HTM |archivedate=2013-07-29 }}</ref>

Kometenes elliptiske baner fører dem ofte nærmere [[gasskjempe]]ne, hvor banene forstyrres av gravitasjonen fra disse planetene.<ref>{{Cite web|url=https://www.e-education.psu.edu/astro801/content/l11_p9.html |title=Comets |publisher=The Pennsylvania State University |accessdate=8. august 2013}}</ref> [[Aphelium]] til kortperiodiske tenderer mot å stemme overens med gasskjempenes omløpsradius.<ref name="britastro" /> Jupiter er den største kilden til denne forstyrrelsen på grunn av den enorme massen, samtidig som den holder en høyere hastighet enn de øvrige gasskjempene.

Kortperiodiske kometer med omløpstid på mindre enn 20&nbsp;år og lave inklinasjoner (inntil 30 grader) tilhører Jupiter-familien.<ref>{{Cite web|url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/jf.html |title=The Jupiter Family Comets |publisher=Department of Terrestrial Magnetism Carnegie Institution of Washington |accessdate=11. august 2013}}</ref><ref name="britastro">{{Cite web |url=http://www.britastro.org/projectalcock/Comets%20where%20are%20they.htm |title=Comets – where are they ? |date=6. november 2012 |publisher=British Astronomical Association |accessdate=11. august 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130805211248/http://www.britastro.org/projectalcock/Comets%20where%20are%20they.htm |archivedate=2013-08-05 }}</ref> Kometer med omløpstider på mellom 20 og 200&nbsp;år, og med inklinasjoner som varierer fra 0 til 90 grader, tilhører Halley-familien.<ref name="Morbidelli2006">{{Cite journal|doi=10.1007/s11214-008-9405-5 |title=Dynamical Origin of Comets and Their Reservoirs |year=2008 |last1=Duncan |first1=Martin J. |journal=Space Science Reviews |volume=138 |pages=109|bibcode = 2008SSRv..138..109D }}</ref><ref name="jewitt2002">{{Cite journal|doi=10.1086/338692 |title=From Kuiper Belt Object to Cometary Nucleus: The Missing Ultrared Matter |url=https://archive.org/details/sim_astronomical-journal_2002-02_123_2/page/1039 |year=2002 |last1=Jewitt |first1=David C. |journal=The Astronomical Journal |volume=123 |issue=2 |pages=1039|bibcode = 2002AJ....123.1039J }}</ref> Per {{Antall kometer|dato}} er det kjent {{Antall kometer|antall_jupiterkometer}} kometer i Jupiter-familien og {{Antall kometer|antall_halleykometer}} kometer i Halley-familien.<ref name="yfernandez">{{Cite web|title=List of Jupiter-Family and Halley-Family Comets |url=http://www.physics.ucf.edu/~yfernandez/cometlist.html |date={{Antall kometer|dato}}|publisher=University of Central Florida: Physics |accessdate={{Antall kometer|dato_besok}}}}</ref> Ytterligere 3 kometer i Jupiter-familien ligger nær 200-årsgrensen.

=== Asteroidebeltekometer ===
[[Fil:7968 Elst–Pizarro Eso9637a.jpg|thumb|[[7968 Elst-Pizarro]] fotografert 7. august 1996 av [[det europeiske sørobservatorium]]. Komethalen vises helt tydelig.]]
{{Utdypende|Asteroidebeltekomet}}
Asteroidebeltekometer er en underkategori av kortperiodiske kometer, som har mer sirkulære omløpsbaner inne i [[asteroidebeltet]].<ref name="bulletinIB74" /><ref name="astronomy" /> Den første av disse ble oppdaget 24. juli 1979. Den ble da forvekslet med en [[asteroide]] og gitt benevnelsen 1979 OW<sub>7</sub>. Den 7. august 1996 ble det påvist at objektet har en komethale, og dette ble bekreftet av observasjoner i 2002. Himmellegemet fikk da kometbetegnelsen [[7968 Elst-Pizarro]].<ref name="Hsieh2004">{{Cite journal
  |last=Hsieh |first=Henry H.
  |coauthors=Jewitt, David C.;Fernández, Yanga R.
  |title=The Strange Case of 133P/Elst–Pizzarro: A Comet Among the Asteroids
  |url=https://archive.org/details/sim_astronomical-journal_2004-05_127_5/page/2997 |journal=The Astronomical Journal 
  |volume=127 |issue=5 |pages=2997–3017 |year=2004
  |doi=10.1086/383208
  |bibcode=2004AJ....127.2997H
}}</ref>

Asteroider antas å ha blitt dannet i det indre solsystemet, mens kometer antas å ha blitt dannet i det ytre.<ref name="Jet Propulsion Laboratory" /> Oppdagelsen av asteroidebeltekometer har likevel påvist at det ikke alltid er like lett å skille mellom asteroider og kometer.<ref name="New_Scientist_2008" /> Utbrente eller utdødde kometer, som har mistet alt av sitt flyktige materiale, kan nemlig ligne på og forveksles med asteroider.<ref name="ESA_FAQ_diff" /> Per {{Antall kometer|dato}} var det blitt identifisert {{Antall kometer|antall_asteroidekometer}} slike kometer, som er blitt oppfanget av [[asteroidebeltet]]. Ytterligere {{Antall kometer|antall_asteroidekandidater}} objekter regnes som rimelig sikre asteroidebeltekometer.<ref name="yfernandez" />

[[Fil:ChironAnimation.gif|thumb|left|Animasjon av 95P/Chirons høyst ustabile bane (rød), med Jupiters bane i blått og Saturn som en hvit, stillestående prikk.]]

=== Kentaurer ===
{{Utdypende|Kentaurer}}
Kentaurene er en gruppe objekter som kretser mellom [[Jupiter]] og [[Neptun]]. De har høyst ustabile baner og stammer trolig fra [[Kuiperbeltet]]. [[D-type-asteroide]]n [[944 Hidalgo]] var den første kjente av disse objektene, og ble oppdaget den 31. oktober 1920. Det var likevel ikke før oppdagelsen av [[2060 Chiron]] den 18. oktober 1977 at astronomene innså at kentaurene var en egen populasjon i solsystemet.

Det antas å eksistere omkring 44 000 kentaurer i solsystemet med en diameter større enn 1 km.<ref name="Horner2004a">{{Cite journal
  |last1=Horner |first1= J.
  |last2=Evans|first2= N.W.|last3= Bailey|first3= M. E.
  |title=Simulations of the Population of Centaurs I: The Bulk Statistics
  |year=2004
  |arxiv=astro-ph/0407400
  |doi=10.1111/j.1365-2966.2004.08240.x
  |journal=[[Monthly Notices of the Royal Astronomical Society]]|volume=354|issue=3|pages=798–810 |bibcode=2004MNRAS.354..798H}}</ref> De blir generelt ansett for å være [[asteroide]]r. Men, slik tilfellet er med asteroidebeltekometene, har noen av dem avslørt kometaktivitet i form av en [[kometkoma]].

Per {{Antall kometer|dato}} er {{Antall kometer|antall_kentaurer}} kentaurer identifisert som kometer, deriblant 2060 Chiron, som derfor også kalles 95P/Chiron.<ref name="yfernandez" />

=== Damokloidene ===
{{Utdypende|Damokloide}}
Damokloidene er en annen gruppe objekter som ofte betraktes som asteroider. Den første av disse som ble oppdaget var [[5335 Damocles]] i 1991. Deres omløpsbaner heller kraftig eller er retrograde og er kraftig eksentriske. De ligner mye på omløpsbanen til [[Halleys komet]] eller andre langperiodiske kometer.

Damokloidene betraktes som inaktive kjerner fra utbrente kometer, der alt det flyktige materialet som gir en koma og hale har dunstet bort. Damokloiene er svært mørke, blant de mørkeste objektene i solsystemet, noe som også peker mot en opprinnelse som kometer.

=== Langperiodiske kometer ===

Langperiodiske kometer har kraftig [[baneeksentrisitet|eksentriske]] baner og omløpstider som varierer fra 200 år til millioner av år.<ref name="SBP">{{Cite web|title=Small Bodies: Profile |url=http://pds.jpl.nasa.gov/planets/special/smbod.htm |publisher=NASA/JPL |date=29. oktober 2008 |accessdate=11. august 2013}}</ref> En eksentrisitet som er større enn 1 nær perihelion, betyr ikke nødvendigvis at en komet forlater solsystemet,<ref name="Elenin2011">{{Cite web |url=http://spaceobs.org/en/2011/03/07/vliyanie-planet-gigantov-na-orbitu-komety-c2010-x1-elenin/ |title=Influence of giant planets on the orbit of comet C/2010 X1 |first=Leonid |last=Elenin |date=7. mars 2011 |accessdate=11. august 2013 |archive-date=2012-03-19 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120319014011/http://spaceobs.org/en/2011/03/07/vliyanie-planet-gigantov-na-orbitu-komety-c2010-x1-elenin/ |url-status=yes }}</ref> og disse kometene er fortsatt bundet til solens gravitasjon. Kometen [[McNaught]] hadde en heliosentrisk oskilerende eksentrisitet på 1,000019 nær dens perihelion [[epoke (astronomi)|epoke]] i januar 2007, men er bundet til solen med en omløpstid på omtrent 92&nbsp;600 år, fordi baneeksentrisiteten faller under 1 når den beveger seg bort fra solen. Den fremtidige banen til en langperiodisk komet beregnes med hensyn til [[barysentriske koordinater (astronomi)|barysentriske koordinater]] (massens sentrum i solsystemet) som en [[oskulerende bane]] ved en epoke etter at den har forlatt den planetariske regionen. 

Per definisjon forblir langperiodiske kometer bundet til solens gravitasjon. Kometer som kastes ut av solsystemet etter nærpasseringer av gassplanetene, har ikke lenger «perioder». Omløpsbanene til langperiodiske kometer tar dem langt utenfor de ytre planetene ved aphelium, og banene trenger ikke ligge i samme plan som [[planet]]ene. Langperiodiske kometer som [[Wests komet]] og [[C/1999 F1 (Catalina)]] kan ha sin [[Apsis (astronomi)|apsis]] i avstander på nærmere 70&nbsp;000 AE, med estimerte omløpsbaner på omkring 6 millioner år.

=== Ikke-periodiske kometer ===
[[Fil:2001q4neat.JPG|thumb|Den ikke-periodiske kometen [[C/2001 Q4 (NEAT)]].{{Byline|Foto: Rochus Hess|18. mai 2004}}]]
Ikke-periodiske kometer har [[parabel|parabolske]] eller [[hyperbel|hyperbolske]] baner når de er nær perihelion i det indre av solsystemet.<ref name="SBP"/> Dette gir en oscillasjon som fører dem ut av solsystemet for alltid etter å ha passert solen én gang.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=3K9Fhu2q-8gC&pg=PA21#v=onepage&q&f=false |page=21 |title=Astronomy and Astrophysics |isbn=9780763777869 |author1=Joardar |first1=S |last2=Bhattacharya |first2=A. B |last3=Bhattacharya |first3=R |year=2008}}</ref> Deres ikke-periodiske baner kan forklares med påvirkningen fra Jupiters og de andre gasskjempenes gravitasjon.

Solens [[Hill-sfære]] har en ustabil maksimumsgrense på 230&nbsp;000 AE, 1,1 parsec eller 3,6 lysår.<ref name="Chebotarev1964">{{Cite journal|bibcode=1964SvA.....7..618C |title=Gravitational Spheres of the Major Planets, Moon and Sun |author1=Chebotarev |first1=G. A. |volume=7 |year=1964 |pages=618 |journal=Soviet Astronomy}}</ref> Mulige kometer i det interstellare rommet ville bevege seg med noen få titalls kilometer per sekund &ndash; hastigheter i samme størrelsesorden som de nærmeste stjernene. Hvis de trer inn i solsystemet, vil de ha positiv total energi og få hyperboliske baner. En grov beregning tilsier fire hyperbolske kometer per århundre innenfor Jupiters bane. Noen få hundre kometer har blitt sett å oppnå en hyperbolisk bane (e > 1) når de er nær perihelion.<ref name="e1">{{Cite web|title=JPL Small-Body Database Search Engine: e > 1 |publisher=JPL |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb_query.cgi?obj_group=all;obj_kind=all;obj_numbered=all;OBJ_field=0;ORB_field=0;c1_group=ORB;c1_item=Bg;c1_op=%3E;c1_value=1;table_format=HTML;max_rows=100;format_option=comp;c_fields=AcBgBiBjBqChCk;.cgifields=format_option;.cgifields=ast_orbit_class;.cgifields=table_format;.cgifields=obj_kind;.cgifields=obj_group;.cgifields=obj_numbered;.cgifields=com_orbit_class&query=1&c_sort=BgD |accessdate=13. august 2013}}</ref> En heliosentrisk, upåvirket [[kurvetilpasning]] innenfor [[tolegemeproblemet]] tilsier at de vil unnslippe solsystemet. 

Ingen kometer med en signifikant høyere eksentrisitet enn 1 har blitt observert.<ref name="e1" /> Der er derfor ingen bekreftede observasjoner av kometer som etter sannsynligheten har oppstått utenfor solsystemet. Kometen [[C/1980 E1]] hadde en omløpsbane på rundt 7,1 millioner år før dens perihelion i 1982, men dens møte med Jupiter i 1980 akselrerte kometens bevegelse og ga den høyeste kjente eksentrisitet (1,057) blant noen kjente hyperbolske kometer.<ref name="C/1980E1-jpl">{{Cite web|date=1986-12-02|comment=siste observasjon |title=JPL Small-Body Database Browser: C/1980 E1 (Bowell) |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=1980E1 |accessdate=13. august 2013}}</ref> Eksempler på kometer som ikke forventes å returnere til det indre solsystemet, er C/1980 E1, [[C/2000 U5 (LINEAR)]], [[C/2001 Q4 (NEAT)]], [[C/2009 R1]], [[C/1956 R1 (Arend–Roland)]], [[C/2007 F1 (LONEOS)]] og [[C/2011 L4 (PANSTARRS)]].

=== Tapte kometer ===
{{Utdypende|Tapt komet}}
Noen periodiske kometer som ble oppdaget i tidligere århundrer har «forsvunnet». Banene var ikke tilstrekkelig kjent til at man kunne forutsi fremtidige fremtredener. Nå og da blir en «ny» komet gjenkjent som en «forsvunnet» komet. [[Tempel–Swift–LINEARs komet]] ble for eksempel oppdaget i 1869, men kunne ikke observeres etter 1908 på grunn av forstyrrelser fra Jupiter. I 2001 ble den gjenfunnet av [[Lincoln Near-Earth Asteroid Research|LINEAR]].<ref name="kronk" />

== Kometers undergang ==
[[Fil:Schwassman-Wachmann3-B-HST.gif|thumb|Animasjon av [[Schwassmann–Wachmann 3|73P/Schwassmann–Wachmann]] som rives i stykker i 1996.{{Byline|NASA, ESA|18.-20. april 2006}}]]
=== Utstøting fra solsystemet ===
En komet med høy nok hastighet kan forlate solsystemet, slik tilfellet er for hyperbolske kometer. Hittil er kometer bare kjent for å bli utstøtt ved en interaksjon med et annet objekt i solsystemet, som for eksempel Jupiter.<ref>{{Cite journal|bibcode=1991JBAA..101..119H |title=On hyperbolic comets |author1=Hughes |first1=D. W. |volume=101 |year=1991 |pages=119 |journal=Journal of the British Astronomical Association}}</ref>

=== Utdødde kometer ===
{{Utdypende|Utdødde kometer}}
Kortperiodiske og langperiodiske kometer synes å følge svært ulike livssykluser. De kortperiodiske har en livslengde på ca. {{formatnum:10000}}&nbsp;år, eller ca. {{formatnum:1000}}&nbsp;runder rundt solen. De langperiodiske tynnes ofte ut mye raskere, regnet i antall passasjer, siden de ofte passerer svært nært solen (se [[Kreutz-gruppen]]). Bare ti prosent av de langperiodiske overlever mer enn 50&nbsp;passasjer, og bare en prosent overlever mer enn {{formatnum:2000}}&nbsp;passasjer.<ref name="dormant" /> Til slutt fordamper det meste av det flyktige materialet og kometen blir en liten, mørk inaktiv klump eller klippe<ref name="sciam" /> som kan minne om en [[asteroide]]. Noen asteroider med elliptiske baner er identifisert som utbrente kometer.<ref>{{Cite journal|bibcode=2002aste.conf..669W |url=http://www.boulder.swri.edu/~hal/PDF/asteroids3.pdf |title=Evolution of Comets into Asteroids |last1=Bottke Jr |first1=William F. |last2=Levison |first2=Harold F. |year=2002 |pages=669 |journal=Asteroids III}}</ref> Eksempler på antatte utdødde kometer er [[2101 Adonis]], [[3200 Phaethon]], [[3552 Don Quixote]], [[(137924) 2000 BD19|(137924) {{Mp|2000 BD|19}}]] og [[P/2007 R5 (SOHO)]].

=== Oppbrutte kometer ===
[[Fil:Jupiter showing SL9 impact sites.jpg|thumb|Brune flekker markerer nedslagene til kometen [[Shoemaker-Levy 9]] på Jupiter i juli 1994.{{Byline|[[NASA]]}}]]
Kjernen til enkelte kometer kan være porøs, en konklusjon som støttes av observasjoner hvor kometer har blitt brutt opp i større biter.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2153650.stm |title=Astronomers see comet break-up |date=26. juli 2002 |work=BBC News |last=Whitehouse |first=David}}</ref> Allerede vinteren 372–373 f.Kr. rapporterte den greske historikeren [[Eforos]] om en komet som ble brutt opp i biter.<ref name="great">{{Cite web|title=Great Comets in History |first=Donald K. |last=Yeomans |publisher=JPL |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?great_comets |date=april 2007 |accessdate=16. august 2013}}</ref> Andre eksempler er [[Bielas komet]] i 1846, [[Shoemaker-Levy 9]] i 1992,<ref name="shoemaker">{{Cite web|title=Comet Shoemaker-Levy Background |publisher=JPL |url=http://www2.jpl.nasa.gov/sl9/background.html |accessdate=16. august 2013}}</ref> og [[Schwassmann–Wachmann 3]] fra 1995 til 2006.<ref name="spitzer2006">{{Cite web|date=10. mai 2006 |title=Spitzer Telescope Sees Trail of Comet Crumbs |last=Whitney |first=Clavin |url=http://www.spitzer.caltech.edu/news/239-ssc2006-13-Spitzer-Telescope-Sees-Trail-of-Comet-Crumbs |accessdate=16. august 2013}}</ref> Kometer antas å brytes opp av [[tidevannskrefter]] fra solen eller gasskjempene, eller etter «eksplosjoner» av flyktige materialer på grunn av gasstrykk i kometens indre.<ref name="split">{{Cite journal|bibcode=2004come.book..301B |url=http://www.lpi.usra.edu/books/CometsII/7011.pdf |title=Split comets |author1=Boehnhardt |first1=H. |year=2004 |pages=301 |journal=Comets II}}</ref>

Kometene [[42P/Neujmin]] og [[53P/Van Biesbroeck]] synes å være fragmenter av en moderkomet. Flere beregninger har vist at begge kometene var mye nærmere Jupiter i januar 1850, og at de to banene var nesten identiske i 1850.<ref name="DPS35">{{Cite journal|bibcode=2003DPS....35.4705P |title=Are Comets 42P/Neujmin 3 and 53P/Van Biesbroeck Parts of one Comet? |last1=Pittichova |first1=Jand |last2=Meech |first2=Karen J. |last3=Valsecchi |first3=Giovanni B. |last4=Pittich |first4=Eduard M. |volume=35 |year=2003 |pages=1011 |journal=American Astronomical Society}}</ref> De betraktes som fragmenter av en komet som brøt opp i mars 1845.<ref>[http://www.lpi.usra.edu/books/CometsII/download.html Comets II. Lunar and Planetary Institute, University of Arizona. p. 236, 237, 314.]</ref><ref>[http://www.aas.org/publications/baas/v35n4/dps2003/72.htm Are Comets 42P/Neujmin 3 and 53P/Van Biesbroeck Parts of one Comet?]   {{Wayback|url=http://www.aas.org/publications/baas/v35n4/dps2003/72.htm |date=20080706191010 }}</ref>

=== Kollisjoner ===
Visse kometer får en spektakulær slutt når de faller ned på solen eller kolliderer med en planet, måne eller et annet objekt.<ref name="ESA_SOHO" /> Kollisjoner med planeter og måner var mye vanligere i solsystemets ungdom. Mange av kratrene på [[månen]] har med sikkerhet blitt forårsaket av kometer, mens de øvrige skyldes kollisjoner med asteroider. En kjent kollisjon mellom en komet og en planet skjedde i 1994, da [[Shoemaker-Levy 9]] brøt i stykker og kolliderte med [[Jupiter]].<ref>{{Cite web |url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/comet.html |title=Comet Shoemaker–Levy 9 Collision with Jupiter |accessdate=30. august 2013 |publisher=National Space Science Data Center |archiveurl=https://www.webcitation.org/6EhPcZQkt?url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/comet.html |url-status=dead }}</ref>

=== Kilde til liv ===
[[Fil:Lovejoy-hi1a srem dec12 14.gif|thumb|Kometen [[C/2011 W3 (Lovejoy)]] nærmer seg solen. {{Byline|Foto: [[Stereo (romsonde)|Stereo-A]]|12.–14. desember 2011}}]]
Mange kometer og asteroider kolliderte med jorden i den tidlige historien for ca. fire milliarder år siden. Den rådende teorien er at de førte med seg enorme mengder vann som fylte jordens hav, eller i det minste en stor del av dem. Noen forskere tror derimot at det meste av vannet har sitt opphav på jorden.<ref name="newscientist" /> Oppdagelsen av organiske molekyler i kometer har ledet forskere til å spekulere i om kometer eller [[meteoritt]]er kan ha ført med seg forgjengere til livet, eller livet selv, til jorden.<ref name="cnnlife" /> Det finnes fremdeles mange kometer som kan kollidere med jorden, men en kollisjon de neste 100&nbsp;årene er svært usannsynlig.<ref name="NEOP" />

Det har også vært foreslått at nedslag av kometer har ført med seg en betydelig mengde vann til [[månen]], som fremdeles finnes der i form av is.<ref name="Arnold" /> Nedslag fra kometer og [[meteoritt]]er er også mest sannsynlig ansvarlige for eksistensen av [[tektitt]]er og [[australitter]].<ref>{{Cite web|url=http://museumvictoria.com.au/discoverycentre/infosheets/australites/ |title=Australites |publisher=Museum Victoria |accessdate=7. september 2013}}</ref> I 2013 ble det foreslått at nedslag av kometer hadde potensial til å skape [[aminosyre]]r som er byggesteinen i [[protein]]er.<ref>{{Cite journal|doi=10.1038/ngeo1930 |title=Shock synthesis of amino acids from impacting cometary and icy planet surface analogues |year=2013 |last1=Martins |first1=Zita |last2=Price |first2=Mark C. |last3=Goldman |first3=Nir |last4=Sephton |first4=Mark A. |last5=Burchell |first5=Mark J. |journal=Nature Geoscience}}</ref>

== Bemerkelsesverdige kometer ==
[[Fil:Comet C-2011 W3 Lovejoy video from SDO (after perihelion).gif|thumb|C/2011 W3 (Lovejoy) overlever Solens korona.{{Byline|Foto: [[Solar Dynamics Observatory]]|16. desember 2011}}]]
=== Kometer som er synlige for det blotte øye ===
Hvert år passerer flere hundre «iøynefallende» kometer gjennom [[Solsystemet#Det indre solsystemet|det indre solsystemet]], men det er svært få som får allmen oppmerksomhet. I gjennomsnitt kan ca. én komet ses med det blotte øye per år,<ref name="sciencedirect" /> men mange er svake og ubetydelige. Omtrent én gang hvert tiår kommer det en komet som blir tilstrekkelig lys til at den kan observeres av hvem som helst. Før i tiden kunne lyssterke kometer forårsake panikk eller hysteri, da de ble ansett som et forvarsel på noe ondt. I 1910 lød avisoverskrifter at millioner av mennesker ville bli forgiftet av [[cyanid]] da jorden passerte gjennom halen til [[Halleys komet]].<ref name="Ridpath_Ian" /> [[Hale-Bopp]] ga i 1997 opphav til kollektivt selvmord innenfor den amerikanske dommedagssekten [[Heaven's Gate]] der 39&nbsp;medlemmer tok sitt eget liv. For de fleste mennesker er kometer imidlertid et vakkert skue.

Å forutsi om en komet blir synlig for det blotte øye er svært vanskelig, fordi mange faktorer spiller inn. Hvis en komet har en stor og aktiv kjerne, passerer nær solen og ikke skjules av solen når den er som nærmest, er det gode sjanser for at den blir en spektakulær komet. [[Kohouteks komet]] oppfylte i 1973 disse kriteriene, men ble ikke spektakulær. [[Wests komet]] som dukket opp tre år senere hadde man mindre forventninger til, men dens opptreden ble svært imponerende.<ref name="kronk_west" />

De siste fremtredende kometene på 1900-tallet var [[Hyakutakes komet]] (lysest i mars 1996, oppdaget 31. januar 1996) og [[Hale-Bopp]] (lysest våren 1997, oppdaget i 1995). Den første lyse kometen på 2000-tallet var [[McNaught|McNaughts komet]]. Den ble synlig for det blotte øye på den sørlige halvkule i januar 2007, og var den lyseste kometen på 40&nbsp;år.

=== Kometer i baner svært nær solen ===
[[Fil:Great Comet of 1882.jpg|mini|Den store kometen i 1882 er et medlem av [[Kreutz-gruppen]]]]
[[Solstrykende komet]]er forflytter seg i baner som tar dem ekstremt nær solen ved [[perihelium]], iblant bare noen få tusen kilometer over solens overflate. Enkelte fordamper helt under en slik passering, mens større kometer kan overleve flere periheliumpasseringer. De store [[tidevannskrefter|tidevannskreftene]] fører imidlertid til at de ofte brytes opp.

Rundt 90 % av de solstrykende kometene som observeres av [[Solar and Heliospheric Observatory|SOHO]] er medlem av [[Kreutz-gruppen]]. De stammer fra en kjempekomet som ble løst opp i mange mindre under den førte passeringen av det indre solsystemet.<ref name="Bailey" /> De resterende 10 % er først og fremst enslige kometer uten tydelig gruppetilhørighet. Et fåtall tilhører Kracht-, Kracht 2a-, Marsden- og Meyer-gruppene. Marsdengruppen og Krachtgruppen synes å være forbundet med kometen [[96P/Machholz]], som er en foreslått kilde til de to [[meteorsverm]]ene [[quadrantidene]] og [[arietidene]].<ref name="Ohtsuka" />

=== Uvanlige kometer ===
Noen kometer er svært uvanlige. [[Enckes komet]] har sin omløpsbane fra utsiden av [[asteroidebeltet]] til innenfor [[Merkur]]s bane. [[Schwassmann-Wachmann 1|29P/Schwassmann-Wachmann]] ferdes i en nærmest sirkulær bane mellom [[Jupiter]] og [[Saturn]].<ref name="kronk_29P" /> [[2060 Chiron]]s ustabile bane holder seg mellom Saturn og [[Uranus]]. Chiron ble først klassifisert som en asteroide frem til man oppdaget en svak [[Kometkoma|koma]].<ref name="kronk_95P" /> Kometen [[137P/Shoemaker-Levy|Shoemaker-Levy 2]] hadde først asteroidebetegnelsen ''1990 UL3''.<ref name="kronk_137P" /> Anslagsvis 6 % av de [[Jordnære objekt|jordnære asteroidene]] antas å ha vært kjerner i slukkede kometer &ndash; kometer som ikke lengre gir fra seg noen gass og dermed ikke lengre har noen koma eller hale.<ref name="dormant" />

[[Fil:Shoemaker-levy-tidal-forces.jpg|miniatyr|left|Fragmenter fra den sønderknuste kometen [[Shoemaker-Levy 9]]]]

Noen kometer har brutt sammen under periheliumpasseringer, deriblant store kometer som [[Wests komet]] i 1976, [[Ikeya-Seki]]s komet i 1965 og [[Bielas komet]], som brøt sammen under sin periheliumpassering i 1846. De to kometdelene ble sett igjen i 1852, men aldri senere. I stedet syntes en [[meteorsverm]] i 1872 og 1885 når kometen burde ha vært synlig. En mindre meteorsverm synes hvert år i november og antas å komme av Bielas komet.<ref name="meteorshowersonline" /> I 2001 ble det oppdaget en komet som antas å være en bit av den forsvunne Bielas komet.<ref name="cfa" />

Kometen [[Shoemaker-Levy 9]] ble oppdaget 24. mars 1993 i bane rundt Jupiter, som hadde fanget den inn under en nærpassering, kanskje så tidlig som 1960-tallet.<ref name="Landis" /> Under en passering som førte kometen enda nærmere Jupiter i 1992 antas det at den brøt opp i hundrevis av biter,<ref name="Chapman" /> og i løpet av seks dager i juli 1994 styrtet bitene ned i [[Jupiters atmosfære]]. Dette var første gang en utenomjordisk kollisjon ble observert i solsystemet.<ref name="kronk_D/1993" /> Det har også blitt foreslått at det objektet som forårsaket [[Tunguska-eksplosjonen]] i 1908 var et fragment fra Enckes komet.<ref name="adsabs" />

== Observasjonshistorie ==
=== Tidlige observasjoner og tanker ===
[[Fil:Tapestry of bayeux10.jpg|mini|[[Bayeux-teppet]] viser hvordan Halleys komet fremstår før slaget ved Hastings i 1066.]]
Før teleskopet ble oppfunnet, syntes kometer å komme ut av ingensteds på himmelen for så å gradvis forsvinne. De ble betraktet som et dårlig [[jærtegn]] som forutsa kongers og adeliges død eller en annen form for katastrofe. En annen tolkning var at himmelske vesen skulle angripe jorden.<ref name="Ridpath" /><ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|p=14}}</ref> Fra oldtidens kilder, som kinesisk [[orakelskrift]], er det kjent at kometenes opptreden har blitt notert av mennesker i årtusener.<ref>{{Cite web |url=http://www.lib.cam.ac.uk/mulu/oracle.html |title=Chinese Oracle Bones |publisher=Cambridge University Library |accessdate=14. august 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131005100532/http://www.lib.cam.ac.uk/mulu/oracle.html |url-status=dead }}</ref> Visse autoriteter tolker slike uttrykk som «fallende stjerner» i [[Gilgamesj]], [[Johannes' åpenbaring]] og [[Enoks bok]] som kometer eller muligens [[Meteoroide|ildkuler]].

I sin første bok, ''Meteorologia'', presenterte [[Aristoteles]] sitt syn på kometer, som ble rådende i den vestlige verden i nærmere to tusen år. Han forkastet tanken til flere tidligere filosofer, om at kometer var [[planet]]er eller et fenomen relatert til planetene. Han noterte hvordan kometer kan oppstå hvor som helst på himmelen, mens planetene kretser i [[Dyrekretsen]].<ref name="Aristoteles_c6" /> Derfor trodde han at kometer var et fenomen i den øvre [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] der varme og tørre utpustinger ble samlet og i blant tok fyr. Aristoteles anså at dette fenomenet også forårsaket [[meteoroide]]r, [[nordlys]] og til og med [[Melkeveien]].<ref name="Aristoteles_c7" />
[[Fil:Acht Hauptstuck sind die ein Comet bedeut.jpg|thumb|left|Tidlig tysk kunngjøring: «Første observasjon av kometer i Strasbourg den 29. januar 1661, kl 5 om morgenen»{{Byline|Tittelside til Urania-Sternwarte Wien av Dr. Maria Wähnl|9.-11. Årgang 1966-1968}}]]
Noen få klassiske filosofer stilte spørsmål ved hans syn. I ''Naturales quaestiones'' observerte [[Seneca den yngre]] at kometer forflytter seg over hele himmelen uten å påvirkes av vinden, noe som er mer typisk for himmelske enn atmosfæriske fenomen. Selv om han medga at planetene kretset innenfor Dyrekretsen, utelukket han ikke at de kunne bevege seg hvor som helst over himmelen all den tid vår kunnskap var begrenset.<ref name="Sagan&Druyan" /> Det var ikke før på 1600-tallet at man kunne bevise at kometene befinner seg utenfor jordens atmosfære.

En berømt gammel nedtegning av en komets fremtreden er [[Halleys komet]] på [[Bayeux-teppet]], som viser normannernes erobring av [[England]] i 1066.<ref name="RMS" />

=== Studier av omløpsbanen ===
I 1577 var en lys komet synlig i flere måneder. Den danske astronomen [[Tycho Brahe]] brukte sine egne målinger og andre observasjoner til å fastslå at kometen ikke hadde noen målbar [[parallakse]]. Med målingenes presisjon betydde dette at kometen måtte befinne seg på en avstand av minimum fire ganger avstanden til [[månen]].<ref name="ESO part I" />
[[Fil:Newton Comet1680.jpg|mini|left|Omløpsbanen for [[1680-årets store komet|1680-årets komet]] stemmer overens med en [[parabel]], noe som vises i [[Isaac Newton]]s ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|Principia]]''.]]
[[Fil:Edmond Halley Royal Greenwich Observatory Museum.jpg|thumb|upright|[[Edmond Halley]] (1656&ndash;1742) var den første som oppdaget kometers periodisitet.<br /><small>Byste ved [[Greenwich-observatoriet|Royal Observatory, Greenwich]]</small>]]
[[Fil:Johann Franz Encke.jpg|thumb|upright|[[Johann Franz Encke]] (1791&ndash;1865) påviste periodisiteten til [[Enckes komet]].]]
Selv om Tycho Brahe påviste at kometer beveger seg langt ovenfor atmosfæren, gjenstod spørsmålet om ''eksakt hvordan'' de beveget seg. [[Johannes Kepler]] påviste i 1609 at planeter beveger seg i [[Ellipse|elliptiske]] baner rundt solen, men var tvilende til at [[Keplers lover for planetenes bevegelser|lovene som bærer hans navn]] skulle påvirke andre himmellegemer. Han trodde i stedet at kometene forflyttet seg langs rette linjer blant planetene. [[Galileo Galilei]] holdt fast ved [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus']] idéer, men avviste Tychos målinger av parallaksen og trodde feilaktig fast på Aristoteles' tanker om at kometer forflytter seg i rette linjer gjennom den øvre atmosfæren.

I 1610 foreslo den engelske astronomen [[William Lower]] at Keplers lover for planetenes bevegelser også gjaldt for kometer.<ref name="ESO part I" /> I 1670 observerte han [[Halleys komet]], og foretok en rekke grundige målinger av dens bevegelser. Sammen med astronomen og matematikeren [[Thomas Harriot]], fant han at kometen fulgte en kurveformet bane. Han foreslo at den fulgte Keplers lover, og ikke var et atmosfærisk fenomen som fulgte en rettlinjet bane. Andre astronomer som [[Pierre Petit (fysiker)|Pierre Petit]], [[Giovanni Alfonso Borelli]], [[Adrien Auzout]], [[Robert Hooke]], [[Johann Baptist Cysat]] og [[Giovanni Cassini]] argumenterte for at kometer beveger seg i elliptiske eller parabolske baner, mens [[Christiaan Huygens]] og [[Johannes Hevelius]] anså at kometer beveget seg i rette linjer.

Spørsmålet fikk sin løsning av den [[1680-årets store komet|lyse kometen]] som ble oppdaget av [[Gottfried Kirch]] 14. november 1680. Over hele Europa sporet astronomer posisjonen i flere måneder. I 1681 beviste den [[Sachsen|saksiske]] pastoren [[Georg Samuel Doerfel]] at himmellegemer beveger seg i [[parabel|parabolske]] baner med solen i sentrum. Senere viste [[Isaac Newton]] i ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|principia mathematica]]'', at objekter som beveger seg under påvirkning av en [[Tyngdekraft|gravitasjonell]] kraft som er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden vil bevege seg i baner som beskriver et [[kjeglesnitt]]. Han demonstrerte hvordan man tilpasser en komets bane over himmelen til en parabolsk omløpsbane med 1680-årets store komet som eksempel.<ref name="Newton1687" />
[[Fil:Comet_Diagram_text_stripped.png|mini|left|Kometer har kraftige [[ellipse|elliptiske]] baner. Det finnes to haler: den blå består av gass og den brune av støv.]]
I 1705 brukte [[Edmond Halley]] Newtons metode på 23 kometer som dukket opp mellom 1337 og 1698. Han noterte at tre av disse – kometene fra 1531, 1607 og 1682 – hadde lignende [[baneelement]] og han regnet ut at forskjellene kom av forstyrrelser fra [[Jupiter]] og [[Saturn]]. Han var overbevist om at den skulle komme igjen i 1758–59.<ref name="Halley" /> Tidligere hadde Robert Hooke identifisert kometen i 1664 med den fra 1618,<ref name="Pepys" /> og [[Jean-Dominique Cassini]] koblet sammen kometene fra årene 1577, 1665 og 1680.<ref name="Sagan&Druyan_42–43" /> Begge tok feil. Halleys forutsigelser ble forbedret av de franske matematikerne [[Alexis Clairaut]], [[Joseph Lalande]] og [[Nicole-Reine Lepaute]], som forutsa datoen for periheliet i 1759 med en måneds nøyaktighet.<ref name="Sagan&Druyan_83" /> Da kometen kom tilbake som forutsagt, ble den kjent som Halleys komet. Offisiell betegnelse er ''1P/Halley'' og den dukker opp igjen i 2061.

Blant kometer som har tilstrekkelig kort omløpsbane til at de kan observeres flere ganger i løpet av historien, er Halleys komet unik i det at den er tilstrekkelig lys til at den kan ses med det blotte øye. Siden det ble bekreftet at Halleys komet var periodisk, har mange andre periodiske kometer blitt oppdaget gjennom [[teleskop]]. Den andre oppdagede kometen som fikk fastslått banen var [[Enckes komet]]. I perioden 1819–21 hadde den [[Tyskland|tyske]] matematikeren og fysikeren [[Johann Franz Encke]] beregnet omløpsbanen for kometer som dukket opp i 1786, 1795, 1805 og 1818, og kom frem til at det var samme komet. Han forutsa da at den skulle dukke opp igjen i 1822.<ref name="kronk" /> I 1900 var 17&nbsp;kometer blitt observert med mer enn én periheliumpassasje og blitt bekreftet som periodiske kometer. I april 2009 var 217 periodiske kometer bekreftet, hvorav visse anses å være tapte.<ref name="JPL_217P" />

=== Studier av fysiske egenskaper ===
[[Fil:HRIV Impact.gif|mini|Nedslaget av sonden ''Deep Impact'' på kometen [[Tempel 1|Tempel&nbsp;1]].]]
Isaac Newton beskrev kometer som kompakte og stabile legemer i skråstilte baner og deres haler som tynne strømmer av damp som utgikk fra deres kjerne, når den ble oppvarmet av solen. Han betraktet kometene som opprinnelsen til den livgivende komponenten luft.<ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|pp=306–307}}</ref>

I 1755 foreslo [[Immanuel Kant]] at kometer er sammensatt av noe flyktig materiale som når det fordamper ga opphav til den elegante oppvisningen ved perihelium.<ref name="Sagan&Druyan_77" /> Etter å ha observert strømmer av damp ved Halleys komet i 1835 foreslo den tyske matematikeren [[Friedrich Wilhelm Bessel]] at jetstrømmene av fordampet materiale kunne være sterke nok til å på en betydelig måte endre en komets omløpsbane. Han argumenterte for at bevegelsene til [[Enckes komet]] som ikke skyldtes gravitasjonell påvirkning, var et resultat av en slik mekanisme.<ref name="Sagan&Druyan_117" />

I perioden 1864–1866 hadde den [[Italia|italienske]] astronomen [[Giovanni Schiaparelli]] beregnet banen for [[meteorsverm]]en [[Perseidene]] og korrekt antatt at de var fragmenter av kometen [[Swift–Tuttle]]. Koblingen mellom kometer og meteorsvermer ble dramatisk bekreftet i 1872 da en større meteorsverm viste seg i [[Bielas komet]]s bane. Denne ble observert gå i oppløsning i to deler i 1846 og ble aldri mer sett etter 1852.<ref name="kronk" /> En modell ble tatt frem der man forestilte seg en komets struktur som et lager av grus som er dekket med et lag av is.

Midt på 1900-tallet begynte man å tvile på denne modellen, fordi den ikke kunne forklare hvordan et legeme som inneholder så lite is kunne fortsette å avgi et strålende skuespill etter flere periheliumpasseringer. I 1950 foreslo [[Fred Lawrence Whipple]] at kometer ikke var en samling av blokker med is på, men isklumper med en del støv og steinblokker i.<ref name="Whipple" /> Denne «skitten snøball»-modellen ble snart allment akseptert. Den ble bekreftet når en armada av [[romsonde]]r (blant disse [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESAs]] ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'' og [[Sovjetunionen]]s ''[[Vega 1]]'' og ''[[Vega 2]]'') fløy gjennom komaen til Halleys komet i 1986 for å fotografere kjernen og studere jetstrømmene fra det avdampede materialet. Den amerikanske romsonden ''[[Deep Space 1]]'' fløy forbi kjernen til [[19P/Borrelly|Borellys komet]] 21. september 2001 og bekreftet at egenskapene til Halleys komet også gjelder for andre kometer.
[[Fil:Comet borrelly.jpg|mini|[[19P/Borrelly|Kometen Borrelly]] sender ut jetstråler, til tross for at den er varm og tørr.]]
Til tross for at kometene dannes i de ytterste delene av solsystemet, har det skjedd en sammenblanding av materialet i den [[Protoplanetarisk skive|protoplanetariske skiven]]<ref name="ukads" /> slik at kometer også inneholder krystalliske korn som har blitt dannet i det indre solsystemet. Dette har man sett ved hjelp av [[spektroskopi]], og ved å studere materialprøver som har blitt brakt tilbake til jorden.

Romsonden ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' samlet inn partikler fra komaen til kometen [[Wild 2]] i januar 2004, og tok med seg innsamlede prøver i en kapsel tilbake til jorden den 15. januar 2006. Forskere ble forundret over antallet jetstrømmer, deres utseende på den mørke såvel som på den lyse siden, egenskapen til å bryte løs store blokker fra kometens overflate og det faktum at Wild&nbsp;2 ikke er en samling av støv og løst pakkede blokker.<ref name="space.com" />

Den europeiske romsonden ''[[Rosetta (romsonde)|Rosetta]]'' ble skutt opp 2. mars 2004, og ble plassert i bane rundt [[67P/Tjurjumov-Gerasimenko]] den 6. august 2014. Den 12. november 2014 ble det lille landingsfartøyet ''[[Philae (romsonde)|Philae]]'' satt ned på overflaten.<ref>{{Cite web|url=http://sci.esa.int/rosetta/34479-rosetta-ready-to-explore-a-comet-s-realm/ |title=Rosetta Ready To Explore A Comet's Realm |publisher=ESA |date=12. januar 2004 |accessdate=7. september 2013}}</ref>

=== Debatt om sammensetning ===
[[Fil:Comet_67P_on_19_September_2014_NavCam_mosaic.jpg|thumb|Kometen 67P/Tjurumov–Gerasimenko]]
I 2001 tok gruppen bak [[NASA]]s romsonde ''[[Deep Space 1]]'' høyoppløste bilder av overflaten på [[19P/Borrelly|kometen Borrelly]]. De tilkjennega at kometen utstrålte distinkte jetstråler, selv om overflaten var varm og tørr med temperaturer på mellom 26 og 71 °C. Laurence Soderblom ved U.S. Geological Survey uttalte at ''«spektrumet antyder at overflaten er varm og tørr. Det er overraskende at vi ikke kan se noen spor etter is.»''<ref name="jpl.nasa.gov" />

Oppdagelsene utløste en ny debatt om hvor mye is, eller andre frosne væsker, som kometer består av. Soderblom dro den konklusjonen at isen trolig er gjemt under skorpen eller at ''«overflaten har tørket av varmen fra solen eller at muligvis et svært mørkt sot-lignende materiale dekker Borrelly uten å etterlate noen spor på overflaten.»''<ref name="jpl.nasa.gov" />

Sonden ''[[Deep Impact (romsonde)|Deep Impact]]'' sendte 4. juli 2005 ned en mindre sonde på kometen [[Tempel 1]], som forårsaket et krater på overflaten. Hensikten var å finne ut mer om dens sammensetning. I tillegg til ''Deep Impact'', observerte romsonden ''Rosetta'' &ndash; i en avstand av ca. 80&nbsp;millioner km, hva som skjedde før, under og etter nedslaget.

Forsøket medførte den første oppdagelsen av frossent vann på en komet.<ref name="Tempel 1" /> Isen befant seg i tre små områder med et samlet areal på omkring 27&nbsp;900 m².<ref name="Tempel 1" /> Bare 6% av dette området var ren is; resten var støv.<ref name="Tempel 1" /> Forskere konkluderte enda en gang at store mengder frossent vann var skjult under overflaten.<ref name="Tempel 1" /> Disse teoretiske reservoarene av vann ble forklart som kildene til jetstrålene av fordampet vann som kommer fra Tempel 1s koma.<ref name="Tempel 1" /> Under sitt nye navn [[EPOXI]], foretok sonden en forbiflygning av [[103P/Hartley]] den 4. november 2010.

Romsonden ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' ble skutt opp 7. februar 1999. Den returnerte til jorden 15. januar 2006 med prøver som var tatt av komethalen til [[Wild&nbsp;2]]. Materialet var krystallinsk og kan dermed bare ha blitt «født i ild» med temperaturer på mer enn 1&nbsp;000 °C.<ref name="stardust1" /><ref name="stardust2" /> Ytterligere materiale som har blitt samlet inn viser at støv fra kometer ligner støv fra asteroider.<ref name="publicaffairs" /><ref name="physorg" /><ref name="wired" /> Disse nye resultatene tvang forskere til å revurdere sine tanker om kometer og forskjellen fra asteroider.<ref name="reuters" />

=== Romfartsoppdrag ===
{| class="wikitable sortable"
|-
!Navn !!  Oppdaget !! Romsonde(r) !! Besøkt !! Nærmeste<br />passering<br />(km) !! Merknader
|-
| [[21P/Giacobini–Zinner]] || 1900 || ''[[International Cometary Explorer|ICE]]'' || 1985 || style="text-align:right;"| 7800 || Forbiflyging
|-
| [[Halleys komet]] || Antikken || ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'', ''[[Vega 1]]'', ''[[Vega 2]]''<br />''[[International Cometary Explorer|ICE]]'', ''[[Suisei (romsonde)|Suisei]]'', ''[[Sakigake (romsonde)|Sakigake]]''  || 1986 || style="text-align:right;"| 596 || Forbiflyginger
|-
| [[26P/Grigg–Skjellerup]] || 1902 || ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'' || 1992 || style="text-align:right;"| 200 || Forbiflyging
|-
| [[19P/Borrelly|Borrelly]] || 1904 || ''[[Deep Space 1]]'' || 2001 || style="text-align:right;"| 2200 || Forbiflyging
|-
| [[Wild 2]] || 1978 || ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' || 2004 || style="text-align:right;"| 240 || Forbiflyging og retur til jorden med prøver
|-
| [[Tempel 1]] || 1867 || ''[[Deep Impact (romsonde)|Deep Impact]]'' || 2005 || style="text-align:right;"| Impaktor|| Forbiflyging og retur til jorden 
|-
| [[103P/Hartley|Hartley 2]] || 1986 || ''[[EPOXI]]'' || 2010 || style="text-align:right;"| 700 || Forbiflyging, minste undersøkte komet
|-
| [[67P/Tjurjumov-Gerasimenko]] || 1969 || ''[[Rosetta (romsonde)|Rosetta]]'' || 2014 || style="text-align:right;"| 30|| Banesonde og landing
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="adsabs">{{Kilde www |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1978BAICz..29..129K |tittel=The Tunguska object - A fragment of Comet Encke |utgiver=Tsjekkoslovakias Astronomiske Institutt |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3iAIfiD?url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1978BAICz..29..129K |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Aristoteles_c6">{{Kilde bok|forfatter=Webster, E.W. |redaktør1=Ross, W.D. |redaktør2=Smith, J.A. |tittel=The works of Aristotle. Volume III |utgiver=Clarendon Press |dato=1931 |kapittel=Meteorologica |url=https://archive.org/details/workstranslatedi03arisuoft|kommentar=l. 1. c. 6.}}</ref>

<ref name="Aristoteles_c7">{{Kilde bok|forfatter=Webster, E.W. |redaktør1=Ross, W.D. |redaktør2=Smith, J.A. |tittel=The works of Aristotle. Volume III |utgiver=Clarendon Press |dato=1931 |kapittel=Meteorologica |url=https://archive.org/details/workstranslatedi03arisuoft|kommentar=l. 1. c. 7.}}</ref>

<ref name="arnett">{{Kilde www |url=http://www.nineplanets.org/names.html |tittel=Astronomical Names |forfatter=Arnett, Bill |verk=nineplanets.org |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GmvHnbmY?url=http://nineplanets.org/names.html |arkivdato=2013-05-21 |besøksdato=2013-05-21 |språk=engelsk |dato=2000 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Arnold">{{Kilde artikkel|forfatter=Arnold, J.R.|tittel=Ice in the lunar polar regions|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1979JGR....84.5659A|publikasjon=Journal of Geophysical Research|bind=84|år=1979|side=5659-5668|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="astronomy">{{Kilde www |url=http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=4100 |tittel=New comet class in Earth's backyard |verk=Astronomy |dato=2006-04-03 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/68HCvQTKh?url=http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a |arkivdato=2012-06-08 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Bailey">{{Kilde artikkel|forfatter=Bailey, M.E.; Chambers J.E., Hahn G.|tittel=Origin of sungrazers - A frequent cometary end-state|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|utgivelsesår=1992|bind=257|side=315–322|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="britannica">{{Kilde www |url=http://global.britannica.com/EBchecked/topic/127524/comet |tittel=Comet |verk=[[Encyclopædia Britannica]] |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlNtXVs3?url=http://global.britannica.com/EBchecked/topic/127524/comet |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="bulletinIB74">{{Kilde www |url=http://www.iau.org/static/publications/IB74.pdf |format=[[Portable Document Format|PDF]] |tittel=IAU bulletin IB 74 |utgiver=[[Den internasjonale astronomiske union|IAU]] |dato=2008-05-19 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlRPPjvt?url=http://www.iau.org/static/publications/IB74.pdf |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |url-status=død }}</ref>

<ref name="cfa">{{Kilde www |url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/07600/07635.html |tittel=IAUC 7635 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6BSk2a0hh?url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/07600/07635.html |arkivdato=2012-10-16 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Chapman">{{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.|år=1993|måned=juni|tittel=Comet on target for Jupiter|publikasjon=[[Nature]]|bind=363|side=492–493|url=http://www.nature.com/nature/journal/v363/n6429/pdf/363492a0.pdf|format=PDF}}</ref>

<ref name="cnnlife">{{Kilde www |url=http://archives.cnn.com/2001/TECH/space/04/06/comet.life/ |tittel=Test boosts notion that comets brought life |utgiver=[[CNN]] |dato=6. april 2001 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5mYRG8cuT?url=http://archives.cnn.com/2001/TECH/space/04/06/comet.life/ |arkivdato=2010-01-05 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="comet_worldbook">{{Kilde www |url=http://www.nasa.gov/worldbook/comet_worldbook.html |tittel=World Book @ NASA |utgiver=[[NASA]] |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5mqg4nEUO?url=http://www.nasa.gov/worldbook/comet_worldbook.html |arkivdato=2010-01-17 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="CSBN">{{Kilde www |url=http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/CometResolution.html |tittel=Cometary Designation System |utgiver=Committee on Small Body Nomenclature |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GmwAPNKb?url=http://www.minorplanetcenter.net/iau/lists/CometResolution.html |arkivdato=2013-05-21 |besøksdato=2013-05-21 |språk=engelsk |dato=1994 |url-status=død }}</ref>

<ref name="dark">{{Kilde www|url=http://www.space.com/scienceastronomy/solarsystem/borrelly_dark_011129.html |tittel=Comet Borrelly Puzzle: Darkest Object in the Solar System |verk=Space.com |dato=2011-11-29 |forfatter=Britt, Robert Roy |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090122074028/http://www.space.com/scienceastronomy/solarsystem/borrelly_dark_011129.html |arkivdato=2009-01-22 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Davidsson">{{Kilde www |url=http://www.astro.uu.se/~bjorn/eng_comet.html |tittel=Comets - Relics from the birth of the Solar System |utgiver=Uppsala University |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GjmsmyJk?url=http://www.astro.uu.se/~bjorn/eng_comet.html |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-18 |språk=engelsk |dato=2008 |forfatter=Davidsson, Björn |url-status=død }}</ref>

<ref name="dormant">{{Kilde artikkel|forfatter=Whitman, Kathryn; Morbidelli, Alessandro; Jedicke, Robert|tittel=The Size-Frequency Distribution of Dormant Jupiter Family Comets|dato=2006|url=http://arxiv.org/abs/astro-ph/0603106v2|doi=10.1016/j.icarus.2006.02.016|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="ESA_FAQ_diff">{{Kilde www|url=http://www.esa.int/esaMI/Rosetta/SEMHBK2PGQD_0.html |tittel=Rosetta's Frequently asked questions: What is the difference between asteroids and comets? |utgiver=ESA (Rosetta) |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121018235622/http://www.esa.int/esaMI/Rosetta/SEMHBK2PGQD_0.html |arkivdato=2012-10-18 |besøksdato=2013-05-18 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="ESA_FAQ_number">{{Kilde www |url=http://www.esa.int/SPECIALS/Rosetta/SEMSCM474OD_0.html |tittel=How many comets are there? |utgiver=ESA (Rosetta) |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GjpIzswX?url=http://www.esa.int/Our_Activities/Space_Science/Rosetta/How_many_comets_are_there |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="ESA_SOHO">{{Kilde www|url=http://www.esa.int/esaCP/ESA26YTM5JC_FeatureWeek_0.html |tittel=SOHO analyses a kamikaze comet |utgiver=ESA |dato=2001-02-23 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120114205506/http://www.esa.int/esaCP/ESA26YTM5JC_FeatureWeek_0.html |arkivdato=2012-01-14 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="ESO part I">{{Kilde bok|forlag=European Southern Observatory|år=2003|tittel=A Brief History of Comets, part I|url=http://www.eso.org/public/events/astro-evt/hale-bopp/comet-history-1.html}}</ref>

<ref name="Halley">{{Kilde artikkel|forfatter=Edmundo Halleio|tittel=Astronomiæ Cometicæ Synopsis|publikasjon=Philosophical Transactions|utgivelsesår=1705|bind=24|sider=1882–1899|doi=10.1098/rstl.1704.0064|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="halleys komet">{{Kilde www |url=http://www.ianridpath.com/halley/halley4.htm |tittel=Halley and his Comet |forfatter=Ian Ridpath |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlWNCOsa?url=http://www.ianridpath.com/halley/halley4.htm |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="harvard">{{Kilde www|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1963SSRv....1..553B|tittel=The Plasma Tails of Comets and the Interplanetary Plasma|forfatter=Biermann, L.|doi=10.1007/BF00225271|språk=engelsk|dato=mars 1963}}</ref>

<ref name="heasarc">{{Kilde www|url=http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/rosat/hyakutake.html |tittel=First X-Rays from a Comet Discovered |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120725040521/http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/rosat/hyakutake.html |arkivdato=2012-07-25 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Jet Propulsion Laboratory">{{Kilde www |url=http://neo.jpl.nasa.gov/faq/ |tittel=Near Earth Object Program FAQ |utgiver=[[Jet Propulsion Laboratory]] |arkiv_url=https://www.webcitation.org/69oZfHvY8?url=http://neo.jpl.nasa.gov/faq/ |arkivdato=2012-08-10 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Johnstonsarchive">{{Kilde www |url=http://www.johnstonsarchive.net/astro/sslist.html |tittel=Known populations of solar system objects |forfatter=Johnston, Robert |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GjnBVaH4?url=http://www.johnstonsarchive.net/astro/sslist.html |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="JPL_217P">{{JPL|217P|217P/LINEAR}} Besøkt 31. mai 2013</ref>

<ref name="jpl.nasa">{{Kilde www |url=http://www2.jpl.nasa.gov/sl9/image372.html |tittel=Hubble Detection of Comet Nucleus at Fringe of Solar System |utgiver=NASA |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GjsTx8eO?url=http://www2.jpl.nasa.gov/sl9/image372.html |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="jpl.nasa.gov">{{Kilde www |url=http://www.jpl.nasa.gov/releases/2002/release_2002_80.html |tittel=NASA Spacecraft Finds Comet Has Hot, Dry Surface |utgiver=[[Jet Propulsion Laboratory|JPL]] |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3b6Zdjp?url=http://www.jpl.nasa.gov/releases/2002/release_2002_80.html |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |dato=2002 |url-status=død }}</ref>

<ref name="kronk">{{Kilde www |url=http://cometography.com/pcomets/011p.html |tittel=Periodic Comets |forfatter=Kronk, Gary W. |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlXQVow6?url=http://cometography.com/pcomets/011p.html |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |kommentar=[http://cometography.com Cometography-nettside] |dato=2001–2005 |url-status=død }}</ref>

<ref name="kronk_29P">Kronk, '29P/Schwassmann-Wachmann 1'</ref>

<ref name="kronk_95P">Kronk, '95P/Chiron'</ref>

<ref name="kronk_137P">Kronk, '137P/Shoemaker-Levy 2'</ref>

<ref name="kronk_D/1993">Kronk, 'D/1993 F2 Shoemaker-Levy 9'</ref>

<ref name="kronk_west">Kronk, 'C/1975 V1 (West)'</ref>

<ref name="kuttes">{{Kilde www|url=http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/522587|tittel=First Direct Observation of the Interaction between a Comet and a Coronal Mass Ejection Leading to a Complete Plasma Tail Disconnection|forfatter=Angelos Vourlidas, ''o.fl.''|verk=The Astrophysical Journal Letters, 668:L79–L82, 2007 October 10|doi=10.1086/522587}}</ref>

<ref name="kvi">{{Kilde www|url=http://www.kvi.nl/~bodewits |tittel=Probing space weather with comets |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060615194744/http://www.kvi.nl/~bodewits/ |arkivdato=2006-06-15 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Landis">{{Kilde www |url=http://www.seds.org/sl9/landis.html |tittel=Comet P/Shoemaker-Levy's Collision with Jupiter: Covering HST's Planned Observations from Your Planetarium |verk=Proceedings of the International Planetarium Society Conference held at the Astronaut Memorial Planetarium & Observatory, Cocoa, Florida, July 10–16 1994 |utgiver=Students for the Exploration and Development of Space |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5QE8sTx7R?url=http://www.seds.org/sl9/landis.html |arkivdato=2007-07-10 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |dato=1994 |forfatter=Landis, R.R. |url-status=død }}</ref>

<ref name="meteorshowersonline">{{Kilde www |url=http://meteorshowersonline.com/showers/andromedids.html |tittel=The Andromedids ("Bielids") |utgiver=Gary W. Kronk's Comets & Meteor Showers |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3h9McO4?url=http://meteorshowersonline.com/showers/andromedids.html |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Modern Astrophysics 1996">Carroll and Ostlie (1996) ''An Introduction to Modern Astrophysics'', s 864–874, kapittel 21. Addison-Wesley Publishing Company</ref>

<ref name="NEOP">{{Kilde www |url=http://neo.jpl.nasa.gov/risk/ |tittel=Sentry Risk Table |utgiver=NASA |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlMbaspd?url=http://neo.jpl.nasa.gov/risk/ |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="newscientist">{{Kilde www |url=http://space.newscientist.com/article/dn12693-earths-water-brewed-at-home-not-in-space.html |tittel=Earth's water brewed at home, not in space |verk=New Scientist Space |dato=2007-09-25 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlMJmZFd?url=http://www.newscientist.com/article/dn12693 |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="New_Scientist_2008">{{Kilde www |url=http://space.newscientist.com/channel/solar-system/comets-asteroids/dn13224-comet-samples-are-surprisingly-asteroidlike.html |tittel=Comet samples are surprisingly asteroid-like |utgivelsesdato=2008-01-24 |utgiver=[[New Scientist]] |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GjmihcIB?url=http://www.newscientist.com/article/dn13224-comet-samples-are-surprisingly-asteroidlike.html |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Newton1687">{{Kilde bok|forfatter=[[Isaac Newton|Newton, I.S.]]|år=1687|tittel=Philosophiæ naturalis principia mathematica|utgivelsessted=[[London]]|forlag=Josephi Streater}}, Lib. 3, Prop. 41.</ref>

<ref name="Ohtsuka">{{Kilde artikkel|forfatter=Ohtsuka K., Nakano S., Yoshikawa M.|tittel=On the Association among Periodic Comet 96P/Machholz, Arietids, the Marsden Comet Group, and the Kracht Comet Group|publikasjon=Publications of the Astronomical Society of Japan|utgivelsesår=2003|bind=55|side=321–324|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Oort">{{Kilde www |url=http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?1950BAN....11...91O |tittel=Oort, J. H. ''The structure of the cloud of comets surrounding the Solar System and a hypothesis concerning its origin''. Bulletin of the Astronomical Institutes of the Netherlands, Vol XI, No. 408, pp 91–110. 1950. |utgiver=NASA Astrophysics Data System |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlSI3aQx?url=http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?1950BAN....11...91O |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Pepys">{{Kilde bok|forfatter=Pepys, Samuel|utgivelsesår=1893|tittel=The Diary of Samuel Pepys, M.A., F.R.S.|utgivelsessted=London|forlag=George Bell & Sons|url=http://en.wikisource.org/wiki/Diary_of_Samuel_Pepys|kapittelurl=http://en.wikisource.org/wiki/Diary_of_Samuel_Pepys/1665/March|kapittel=March 1665}}</ref>

<ref name="pdsjpl">{{Kilde www |url=http://pds.jpl.nasa.gov/planets/special/smbod.htm |tittel=Small Bodies: Profile |utgiver=NASA |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GlO8KSwR?url=http://pds.jpl.nasa.gov/planets/special/smbod.htm |arkivdato=2013-05-20 |besøksdato=2013-05-20 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="physorg">{{Kilde www |url=http://www.physorg.com/news120414448.html |tittel=Stardust comet dust resembles asteroid materials |verk=physorg.com |dato=2008-01-24 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3dCvYaY?url=http://phys.org/news120414448.html |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="psrd">{{Kilde www |url=http://www.psrd.hawaii.edu/Feb97/Bright.html |tittel=1997 Apparition of Comet Hale-Bopp: What We Can Learn from Bright Comets |forfatter=Meech, Karen |utgiver=Planetary Science Research Discoveries |dato=14. februar 1997 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GjrCCXsq?url=http://www.psrd.hawaii.edu/Feb97/Bright.html |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="publicaffairs">{{Kilde www |url=https://publicaffairs.llnl.gov/news/news_releases/2008/NR-08-01-05.html |tittel=Stardust comet dust resembles asteroid materials |utgiver=Lawrence Livermore National Laboratory |dato=2008-01-24 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3d9RCUw?url=https://www.llnl.gov/news/newsreleases/2008/NR-08-01-05.html |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="reuters">{{Kilde www |url=http://www.reuters.com/article/scienceNews/idUSN2537011620080126?sp=true |tittel=Dust samples prompt rethink about comets |dato= |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3dNkHxK?url=http://www.reuters.com/article/2008/01/26/us-comet-idUSN2537011620080126?sp=true |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Ridpath">{{Kilde www |url=http://www.ianridpath.com/halley/halley1.htm |tittel=Comet lore |forfatter=Ridpath, Ian |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H25OyD2c?url=http://www.ianridpath.com/halley/halley1.htm |arkivdato=2013-05-31 |besøksdato=2013-05-31 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Ridpath_Ian">{{Kilde www |tittel=Awaiting the Comet |forfatter=Ian Ridpath |url=http://www.ianridpath.com/halley/halley11.htm |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3eOHvLN?url=http://www.ianridpath.com/halley/halley11.htm |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="RMS">{{Kilde www |utgiver=Reading Museum Service |tittel=Britain's Bayeux Tapestry, scene 1 |url=http://www.bayeuxtapestry.org.uk/ |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H28DtYPy?url=http://www.bayeuxtapestry.org.uk/ |arkivdato=2013-05-31 |besøksdato=2013-05-31 |språk=engelsk |dato=2000–2004 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Sagan&Druyan">{{Kilde bok|forfatter=Sagan, Carl; Druyan, Ann|tittel=Comet|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|år=1985|isbn=0-394-54908-2|side=23–24}}</ref>

<ref name="Sagan&Druyan_42–43">{{Kilde bok|forfatter=Sagan, Carl; Druyan, Ann|tittel=Comet|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|år=1985|isbn=0-394-54908-2|side=42–43}}</ref>

<ref name="Sagan&Druyan_77">{{Kilde bok|forfatter=Sagan, Carl; Druyan, Ann|tittel=Comet|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|år=1985|isbn=0-394-54908-2|side=77}}</ref>

<ref name="Sagan&Druyan_83">{{Kilde bok|forfatter=Sagan, Carl; Druyan, Ann|tittel=Comet|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|år=1985|isbn=0-394-54908-2|side=83}}</ref>

<ref name="Sagan&Druyan_117">{{Kilde bok|forfatter=Sagan, Carl; Druyan, Ann|tittel=Comet|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|år=1985|isbn=0-394-54908-2|side=117}}</ref>

<ref name="sciam">{{Kilde www|url=http://www.sciam.com/article.cfm?id=if-comets-melt-why-do-the|tittel=If comets melt, why do they seem to last for long periods of time?|verk=Scientific American|dato=1996-11-16|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130520095131/http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=if-comets-melt-why-do-the|arkivdato=2013-05-20|besøksdato=2013-05-20|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="sciencedirect">{{Kilde www|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-45GMFKB-63&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=02a2dfa3df067991863e94628642ca8e|tittel=The Rate of Naked-Eye Comets from 101 BC to 1970 AD|forfatter=Licht, A. Lewis|utgiver=[[University of Illinois]]|arkiv_url=|arkivdato=|besøksdato=2013-05-19|språk=engelsk|dato=oktober 1998}}</ref>

<ref name="SOHO">{{Kilde www |url=http://soho.nascom.nasa.gov/hotshots/2008_06_23/ |tittel=SOHO celebrates 1500th comet discovery |utgiver=Solar and Heliospheric Observatory |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GmtDplj0?url=http://soho.nascom.nasa.gov/hotshots/2008_06_23/ |arkivdato=2013-05-21 |besøksdato=2013-05-21 |språk=engelsk |dato=2005 |url-status=død }}</ref>

<ref name="soho2">{{Kilde www |url=http://www.cometary.net/searching_for_soho_comets.htm |tittel=Getting Started--SOHO Comet Hunting Techniques/Instructions |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6Gmt23ktr?url=http://www.cometary.net/searching_for_soho_comets.htm |arkivdato=2013-05-21 |besøksdato=2013-05-21 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="space.com">{{Kilde www|url=http://www.space.com/scienceastronomy/stardust_results_040617.html |tittel=Strange Comet Unlike Anything Known |verk=space.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060207050200/http://www.space.com/scienceastronomy/stardust_results_040617.html |arkivdato=2006-02-07 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |forfatter=Britt, Robert Roy |url-status=død }}</ref>

<ref name="stardust">{{Kilde www |url=http://stardust.jpl.nasa.gov/news/news110.html |tittel=Stardust Findings Suggest Comets More Complex Than Thought |utgiver=NASA |dato=14. desember 2006 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6Gjr11its?url=http://stardust.jpl.nasa.gov/news/news110.html |arkivdato=2013-05-19 |besøksdato=2013-05-19 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="stardust1">{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4801968.stm |tittel=Comets 'are born of fire and ice' |utgiver=[[BBC|BBC News]] |dato=2006-03-14 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3cUiacG?url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4801968.stm |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="stardust2">{{Kilde www |url=http://www.space.com/scienceastronomy/060313_stardust_update.html |tittel=NASA's Stardust Comet Samples Contain Minerals Born in Fire |verk=space.com |dato=2006-03-13 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3ca1Sy4?url=http://www.space.com/2150-nasa-stardust-comet-samples-minerals-born-fire.html |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Tempel 1">{{Kilde www |url=http://www.brown.edu/Administration/News_Bureau/2005-06/05-072.html |tittel=NASA’s ‘Deep Impact’ Team Reports First Evidence of Cometary Ice |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6H3c5RfM0?url=http://www.brown.edu/Administration/News_Bureau/2005-06/05-072.html |dato=2006-02-02 |arkivdato=2013-06-01 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="ukads">{{Kilde www|url=http://ukads.nottingham.ac.uk/cgi-bin/nph-bib_query?bibcode=2004Natur.432..479V&amp;db_key=AST|tittel=The building blocks of planets within the "terrestrial" region of protoplanetary disks|publikasjon=Nature|bind=423|side=479|besøksdato=2013-05-31|språk=engelsk|forfatter=van Boekel, Roy|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Whipple">{{Kilde artikkel|forfatter=Whipple, F.L.|tittel=A Comet Model I. The Acceleration of Comet Encke|publikasjon=Astrophysical Journal|utgivelsesår=1950|bind=111|side=375–394|doi=10.1086/145272|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="wired">{{Kilde www|url=http://blog.wired.com/wiredscience/2008/01/surprise-that-c.html |tittel=Surprise! That Comet Is an Asteroid, Sort Of |verk=Wired News |dato=2008-01-25 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120217002817/http://www.wired.com/wiredscience/2008/01/surprise-that-c/ |arkivdato=2012-02-17 |besøksdato=2013-06-01 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Yeomans">{{Kilde www|url=http://www.worldbookonline.com/wb/Article?id=ar125580 |tittel=Comet |forfatter=Yeomans, Donald K. |utgiver=World Book Online Reference Center |dato=2005 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Levy, David H.|år=2003|tittel=David Levy's Guide to Observing and Discovering Comets|forlag=Cambridge University Press|isbn=9780521520515||språk=engelsk|ref={{SfnRef|2003}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sagan, Carl & Druyan, Ann|år=1997|tittel=Comet, Revised|forlag=Ballantine Books|isbn=9780345412225||språk=engelsk|ref={{SfnRef|1997}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Schechner, Sara J.|år=1999|utgivelsessted=Princeton, New Jersey|tittel=Comets, Popular Culture, and the Birth of Modern Cosmology|forlag=Princeton University Press|isbn=9780691009254||språk=engelsk|ref={{SfnRef|1999}}}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Astronomilenker}}
* [http://cometography.com/pcomets/001p.html cometography.com]
* [https://web.archive.org/web/20090401005245/http://seds.org/~spider/spider/Comets/halley.html seds.org]
* [http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=Halley;orb=1 JPL Orbit Simulation]
* [http://ssd.jpl.nasa.gov/?great_comets Donald Yeomans, "Great Comets in History"]
* [https://web.archive.org/web/20070109175837/http://pages.preferred.com/~tedstryk/vega2.html Vega 2 Images of Comet Halley]
* [https://web.archive.org/web/19990504024638/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/pxmisc.html#Comets Bilder av ulike kometer]


{{Smålegemer i solsystemet}}
{{Solsystem}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Astronomi}}
[[Kategori:Kometer| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
{{Utmerket}}