Redigerer Kolsås

{{Infoboks fjell
| navn = Kolsås
| andre navn = 
| bilde = Kolsåstoppen.jpg
| bildetekst = Kolsåstoppen sett fra [[Hauger]] {{byline|C. Hill, 2007}}
| høyde = 379
| høyde_ref = <ref name="Norgeskart"/>
| pf = 175
| pf_ref = <ref name="peakbook"/>
| kommune = [[Bærum]]
| fylke = [[Akershus]]
| koord utm = 32V 584896 6644494
| posisjonskart = Akershus
| breddegrad = 59.9278
| lengdegrad = 10.5174
| koordinatregion = NO-02
}}
:''Denne artikkelen er om åsen. For strøket se [[Kolsås (sted)]].''
'''Kolsås''' eller '''Kolsåstoppen''' er en [[ås]] i [[Bærum]] kommune i [[Akershus]]. Åsen har to topper, ''Nordre'' eller ''Varden'' (379&nbsp;moh.) og ''Søndre'' (342&nbsp;moh.), og mellom dem ligger Setertjern. Kolsås er et turområde med tilrettelagte stier med trapper og gelendere. Det er bratte sider på øst-, sør- og vest-siden av toppene.

== Etymologi ==
Navnet ''Kolsås'' uttales tradisjonelt ''Kørsås'' ({{IPA2|²køʂɔːs}}) på lokal bærumsdialekt. Sisteleddet er opplagt ''ås'', mens førsteleddet har to mulige opphav. Det kan komme av ''køl'' (norrønt ''kol'', «kol»/«kull»), men det kan også være snakk om mannsnavnet Kol (norrønt ''Kolr''). Den nærliggende gården Kolsberg (tradisjonelt uttalt ''Kørs’bær'', {{IPA2|²køʂbær}}) peker mot det sistnevnte.

== Verneverdig berggrunn og planteliv ==
{{Utdypende artikkel|Kolsåstoppen naturreservat}}

[[Fil:Kolsås from south east.JPG|thumb|Kolsås fra sørøst]]
[[Fil:kolsasmaleri.jpg|thumb|Gammelt maleri fra Kolsås (privat eie) [[Hauger]] {{byline|Eystein Kallhovde}}]]

Kolsås har, som en del av [[Oslofeltet]], svært spesiell [[geologi]], og utgjør et eldre utspring umiddelbart sørvest for en enorm, nedslipt vulkan ([[Bærumskalderaen]]). Kolsås ble skapt etter at [[jordskorpen]] sprakk opp for 300 millioner år siden og sank enkelte steder så mye som 1.500 meter ned i jorden. Der nede var det [[magma]]kamre, og magmaen fra disse kamrene strømmet mot overflaten, men før magmaen nådde overflaten ble det felt ut [[krystall]]er av [[feltspat]]. Massen ble slynget ut sammen med magma og smelten som var rundt, og størknet. Denne størknede massen kalles [[porfyr]]. Det spesielle med porfyren på Kolsås er at feltspatkrystallene har form som [[rombe]]r, noe som har gitt porfyren navnet [[rombeporfyr]]. Rombeporfyr finnes bare på Kolsås (og resten av Oslofeltet), i [[Afrika|Øst-Afrika]] og i [[Antarktis]]. De to Kolsås-toppene består av to størknete lavastrømmer. Under denne størknede lavaen er rombeporfyren.

[[Kolsås-Dælivann naturvernområde|Området østover]] fra Kolsåstoppen til [[Dælivannet]] er [[landskapsvernområde]] på 5 000 dekar med fire [[naturreservat]]er: ''Skotta'', [[Dalbo naturreservat|Dalbo]], ''Kolsåsstupene'' og [[Kolsåstoppen naturreservat]]. Området er kulturlandskap med verneverdig kambrosilursk berggrunn og rikt planteliv. [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] gir lett adkomst til området.

== Klatring i Kolsås ==

Kolsås har et av de største klatrefeltene i Oslo-området. Sørsiden av Kolsås har to bratte vegger over hverandre med noe skog i mellom; Øvre og Nedre Sydstup. Den første kjente bestigning av veggene på Kolsås var i [[1904]], da ruten «Kålbladet» i Nedre Sydstup ble gått av [[Henning Tønsberg]], [[Therese Bertheau]], Ingeborg og Kristian Tandberg. Denne bestigningen åpnet Kolsås som et etablert klatreområde, og i tiårene som fulgte ble veggene her den viktigste arenaen for utviklingen av klatresporten i Norge.

I Østveggen samt Dalbokollen øst for selve Kolsåstoppen finnes også mange ruter for tradisjonell fjellklatring. I tillegg finnes to felt tilrettelagt for [[sportsklatring]] ved boligfeltene på [[Løkenhavna]] i vest. I dag er det Løkenhavnafeltene, sammen med Øvre Sydstup, som er de mest populære veggene, med mange ruter av varierende vanskelighetsgrad.

Kolsås har en egen klatreklubb, [[Kolsås Klatreklubb]].

== KIF-hytta ==
[[Fil:KIF-cabin-at-Kolsås-Norway.jpg|thumb|KIF-hytta 17. april 2006]]
På sørøstsiden av Kolsås ligger KIF-hytta, som nå eies av Bærum kommune og driftes av [[Røde Kors|Bærum Røde Kors]]. Hytta ligger på østsiden av Søndre, like ovenfor [[Dalbo gård]], med fin utsikt over østre Bærum og områdene omkring. Hytta ble opprinnelig satt opp på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]] i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i 1914]]. Hytta ble tegnet av arkitektfirmaet Berner og Berner og fikk prisen for beste turisthytte under jubileumsutstillingen. Da utstillingen var over ble hytta kjøpt av [[Kristiania Idrætsforening]], derav navnet KIF-hytta. Hytta ble fraktet med tog til [[Sandvika]] stasjon og derfra fraktet videre stokk for stokk opp til det stedet hvor hytta står i dag. Hytta var ferdig montert og klart til bruk i 1916.

KIF-hytta ble i 1953 overtatt av Bærum kommune og Bærum Røde Kors overtok driften av hytta. I flere perioder har det vært fastboende i KIF-hytta. De siste fastboende flyttet på begynnelsen av 1970-tallet.

Siden [[andre verdenskrig]] har [[klatring|klatrere]] hatt hytta som samlingsplass. I 1967 ble Kolsås Klatreklubb stiftet. I den anledning ble et av rommene i hytta dedikert klatreklubben.

Fra Toppåsveien går det en smal grusvei opp til hytta, men denne er stengt med bom og ikke åpen for alminnelig motorisert ferdsel. Fra hytta går det flere stier, blant annet opp til Søndre og nordover mot bygdeborgen på [[Gråmagan]] og ned til Dalbo gård.

== Historie ==
Kolsås har rester etter minst fire [[bygdeborg]]er. En av dem, [[Gråmagan]], er lett synlig om en følger stien på østsiden av Søndre opp mot Nordre. Der ligger restene like over stupet som vender mot [[Dælivannet]] og [[Dalbo gård]]. Herfra er det en god utsikt over østre Bærum, [[Asker]], [[Oslo]], [[Oslofjorden]] og områdene lenger unna.

Ved Kolsåstoppen finnes også [[helleristning]]er, [[gravhaug]]er og [[kalkbrudd]].

== Kolsås Skisenter ==
På nordsiden av toppen Nordre ligger [[Kolsås Skisenter]] med Kolsåsbakken og et par mindre bakker. Skisenteret har egen  varmestue. Skisenteret eies av Stabæk IF, Fossum IF og Haslum IL, og brukes til trening av alpingruppene i de respektive klubbene. Bakken er åpen for publikum utenom eierklubbene også. Bakken har vært gjennom en rekke betydelige oppgraderinger og flere utbedringer planlagt.

== Annet ==
Filmen ''[[De dødes tjern]]'' ble spilt inn blant annet ved Steinstjernet på nordsiden av Kolsås.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=6651359.09&lon=249444.52 Kolsås] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>

<ref name="peakbook">{{Kilde www |url=https://peakbook.org/peakbook-element/2269/Nordre+Kols%C3%A5s.html |tittel=Nordre Kolsås - 379moh |utgiver= |verk=peakbook.org |dato=9. mars 2016 |besøksdato=4. juni 2017}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Google-søk|Mount Kolsaas (Monet series)}}
* [https://www.google.com/search?q=Mount+Kolsaas&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=Hen4UcPEC-_Z4QS8moDYCA&ved=0CDkQsAQ&biw=1745&bih=868] malt av [[Claude Monet]] i 1895
* [http://www.kolsaas.no Kolsås Klatreklubb]
* [https://web.archive.org/web/20041212133500/http://www.kslklubben.com/ Kolsås Snøbrettlag]
* [https://web.archive.org/web/20070928012404/http://www.stabekkalpin.no/ Stabekk Alpin]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åser i Bærum]]
[[Kategori:Fjell under 1000 meter]]
[[Kategori:Kolsås]]