Redigerer
Kolligative egenskaper
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Kolligative egenskaper''' betegner forskjellige fenomen som opptrer i [[fysikalsk kjemi]] når et stoff [[løsemiddel|oppløses]] i en væske og dermed gir den egenskaper som kun avhenger av [[konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjonen]] av stoffet og ikke hva slags stoff det er. Disse effektene avhenger derfor ikke av vekselvirkninger mellom [[løsemiddel]]et og [[molekyl]]ene til det oppløste stoffet. Til og med ''ideelle blandinger'' hvor slike vekselvirkninger antas å ikke forekomme, vil ha kolligative egenskaper. Ordet stammer fra latin ''colligatus'' som kan oversettes med ''sammensatt''. [[Fil:Fryspunktssänkning_och_kokpunktshöjning.png|thumb|400px|En [[løsning (kjemi)|løsning]] vil ha et lavere [[frysepunkt]] og høyere [[kokepunkt]] enn det rene [[løsemiddel]]et.]] De mest kjente effektene er: * [[Damptrykk]]et for et [[løsemiddel]] blir litt mindre når det tilsettes et annet stoff som løses opp. Dette fenomenet ble først systematisk studert av den franske kjemiker [[François-Marie Raoult]] rundt [[1880]]. Han fant at reduksjonen av damptrykket for tynne [[løsning (kjemi)|løsninger]] er proporsjonalt med konsentrasjonen av oppløst stoff. Dette resultatet kalles i dag for [[Raoults lov]]. * [[Frysepunktsnedsettelse]] betyr at en [[løsning (kjemi)|løsning]] har et noe lavere [[frysepunkt]] enn det rene [[løsemiddel]]et. Dette fenomenet ble også undersøkt av [[François-Marie Raoult|Raoult]] som fant at temperatursenkningen er proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Effekten blir benyttet når islagte veier blir strødd med salt om vinteren og fly blir aviset ved å sprøyte dem med forskjellige kjemiske væskeblandinger. * [[Osmose|Osmotisk trykk]] oppstår når en [[løsning (kjemi)|løsning]] adskilles fra det rene [[løsemiddel]]et (eller en løsning med en annen konsentrasjon) med en halvgjennomtrengelig [[membran]] som bare slipper igjennom løsemiddelet. Fenomenet kalles [[osmose]] og spiller en viktig rolle bl. a. i mange biologiske sammenhenger. Det kan også utnyttes til å produsere elektrisk strøm i [[saltkraft|saltkraftverk]] ved å utnytte forskjellen i saltkonsentrasjon i [[sjøvann]] og ferskt vann. * [[Kokepunktsforhøyelse]] viser seg ved at [[kokepunkt]]et for en [[løsning (kjemi)|løsning]] er noe høyere enn for det rene [[løsemiddel]]et. For tynne løsninger er forhøyelsen proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Vann vil koke ved en litt høyere temperatur enn 100 °C når man adderer til litt salt, men den praktiske effekten er liten. Disse kolligative effektene kan forklares ved bruk av [[termodynamikk]]. Spesielt kan man benytte at [[kjemisk potensial|det kjemiske potensialet]] skal være det samme for et stoff når det befinner seg i [[termodynamisk likevekt]] i forskjellige faser eller [[aggregattilstander]]. For eksempel, når et [[løsemiddel]] tilsettes litt oppløselig stoff, vil det kjemiske potensialet reduseres litt og desto mer ved økende temperatur. Som vist i figuren, vil da frysepunktet - gitt ved punktet hvor dette kjemiske potensialet er like stort som det kjemiske potensialet for den faste [[aggregattilstand|fasen]] - bli litt lavere. På samme måte vil [[kokepunkt]]et bli litt høyere, noe som også fremgår fra samme figur. [[Osmose]] oppstår også fordi [[løsning (kjemi)|løsning]]en har lavere kjemiske potensial enn det rene [[løsemiddel]]et. Dermed vil det oppstå en spontan strøm av løsemiddel inn i løsningen for å jevne ut denne forskjellen i konsentrasjoner slik at det kjemiske potensialet får mest mulig lik verdi i de to områdene. ==Litteratur== * G.W. Castellan, ''Physical Chemistry'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9. * I.N. Levine, ''Physical Chemistry'', McGraw-Hill, New York (2008). ISBN 978-0072538625. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fysikalsk kjemi]] [[Kategori:Løsningsmidler]] [[Kategori:Fysiologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon