Redigerer Kolligative egenskaper

'''Kolligative egenskaper''' betegner forskjellige fenomen som opptrer i [[fysikalsk kjemi]] når et stoff [[løsemiddel|oppløses]] i en væske og dermed gir den egenskaper som kun avhenger av [[konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjonen]] av stoffet og ikke hva slags stoff det er. Disse effektene avhenger derfor ikke av vekselvirkninger mellom [[løsemiddel]]et og [[molekyl]]ene til det oppløste stoffet. Til og med  ''ideelle blandinger'' hvor slike vekselvirkninger antas å ikke forekomme, vil ha kolligative egenskaper. Ordet stammer fra latin ''colligatus'' som kan oversettes med ''sammensatt''.

[[Fil:Fryspunktssänkning_och_kokpunktshöjning.png|thumb|400px|En [[løsning (kjemi)|løsning]] vil ha et lavere [[frysepunkt]] og høyere [[kokepunkt]] enn det rene [[løsemiddel]]et.]]
De mest kjente effektene er:

* [[Damptrykk]]et for et [[løsemiddel]] blir litt mindre når det tilsettes et annet stoff som løses opp. Dette fenomenet ble først systematisk studert av den franske kjemiker  [[François-Marie Raoult]] rundt [[1880]]. Han fant at reduksjonen av damptrykket for tynne [[løsning (kjemi)|løsninger]] er proporsjonalt med konsentrasjonen av oppløst stoff. Dette resultatet kalles i dag for [[Raoults lov]].
* [[Frysepunktsnedsettelse]] betyr at en [[løsning (kjemi)|løsning]] har et noe lavere [[frysepunkt]] enn det rene [[løsemiddel]]et. Dette fenomenet ble også undersøkt av [[François-Marie Raoult|Raoult]] som fant at temperatursenkningen er proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Effekten blir benyttet når islagte veier blir strødd med salt om vinteren og fly blir aviset ved å sprøyte dem med forskjellige kjemiske væskeblandinger.
* [[Osmose|Osmotisk trykk]] oppstår når en [[løsning (kjemi)|løsning]] adskilles fra det rene [[løsemiddel]]et (eller en løsning med en annen konsentrasjon) med en halvgjennomtrengelig [[membran]] som bare slipper igjennom løsemiddelet. Fenomenet kalles [[osmose]] og spiller en viktig rolle bl. a. i mange biologiske sammenhenger. Det kan også utnyttes til å produsere elektrisk strøm i [[saltkraft|saltkraftverk]] ved å utnytte forskjellen i saltkonsentrasjon i [[sjøvann]] og ferskt vann.
* [[Kokepunktsforhøyelse]] viser seg ved at [[kokepunkt]]et for en [[løsning (kjemi)|løsning]]  er noe høyere enn for det rene [[løsemiddel]]et. For tynne løsninger er forhøyelsen proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Vann vil koke ved en litt høyere temperatur enn 100&thinsp;°C når man adderer til litt salt, men den praktiske effekten er liten.

Disse kolligative effektene kan forklares ved bruk av [[termodynamikk]]. Spesielt kan man benytte at [[kjemisk potensial|det kjemiske potensialet]] skal være det samme for et stoff når det befinner seg i [[termodynamisk likevekt]] i forskjellige faser eller [[aggregattilstander]]. For eksempel, når et [[løsemiddel]] tilsettes litt oppløselig stoff, vil det kjemiske potensialet reduseres litt og desto mer ved økende temperatur. Som vist i figuren, vil da frysepunktet - gitt ved punktet hvor dette kjemiske potensialet er like stort som det kjemiske potensialet for den faste [[aggregattilstand|fasen]] - bli litt lavere. På samme måte vil [[kokepunkt]]et bli litt høyere, noe som også fremgår fra samme figur.

[[Osmose]] oppstår også fordi [[løsning (kjemi)|løsning]]en har lavere kjemiske potensial enn det rene [[løsemiddel]]et. Dermed vil det oppstå en spontan strøm av løsemiddel inn i løsningen for å jevne ut denne forskjellen i konsentrasjoner slik at det kjemiske potensialet får mest mulig lik verdi i de to områdene.

==Litteratur==
* G.W. Castellan, ''Physical Chemistry'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9.
* I.N. Levine,  ''Physical Chemistry'', McGraw-Hill, New York (2008). ISBN 978-0072538625.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fysikalsk kjemi]]
[[Kategori:Løsningsmidler]]
[[Kategori:Fysiologi]]