Redigerer Kobolt

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Kobolt
| symbol = Co
| atomnummer = 27
| utseende = metallisk grå
| gruppe = 9
| periode = 4
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[transisjonsmetall]]
| atomvekt = 58,933195 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 135 [[picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 152 pm
| kovalent radius = 126 pm
| van der Waal-radius = 
| elektronkonfigurasjon = <nowiki>[</nowiki>[[Argon|Ar]]<nowiki>]</nowiki> 3d<sup>7</sup> 4s<sup>2</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 15, 2
| oksidasjonstilstander = 2, 3
| krystallstruktur = α-kobolt:heksagonal β-kobolt:kubisk flatesentrert
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;495 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2&nbsp;927 °C
| molart volum = 6,67 · 10<sup>−6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 8&nbsp;900 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 376,5 kJ/mol
| smeltevarme = 16,19 kJ/mol
| damptrykk = 175 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1&nbsp;768&nbsp;[[Kelvin|K]]
| lydfart = 4&nbsp;720 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 1,88
| spesifikk varmekapasitet = 420 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 17,2 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 100 [[Watt|W]](m · K)
| første ionisasjonspotensial = 760,4 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;648 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;232 kJ/mol
}}
'''Kobolt''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Co''' (av [[latin]]: ''cobaltum'') og [[atomnummer]] 27. 

== Historie ==
Koboltforbindelser som blått fargepigment i [[glass]] og [[keramikk]] har vært kjent i årtusener. Stoffet har blitt funnet i [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] skulpturer og [[Persia|persiske]] smykker fra det 3. årtusen f.Kr. Kobolt er også funnet i [[ruin]]ene av [[Pompeii]] (som ble ødelagt år 79 e.Kr.) og i [[Kina]] fra [[Tang-dynastiet]] (årene 618–907).

Det er den svenske kjemikeren [[Georg Brandt]] som er kreditert for oppdagelsen og isoleringen av kobolt i 1735. Han greide å bevise at blåfarven i glass kom fra kobolt og ikke fra [[vismut]], som man tidligere hadde trodd.

De første forsøkene på å smelte kobolt slo feil, og ga kobolt(II)oksid i stedet. På grunn av at koboltmalm alltid inneholder [[arsen]], ble arbeiderne også utsatt for den meget giftige gassen '''As'''<sub>4</sub>'''O'''<sub>6</sub> under arbeidet.

I [[folketro]] er kobolt ofte assosiert med [[underjordisk]]e og [[Dverg (mytologi)|dverger]] som bor i fjell og undergrunnen. Det [[tysk]]e ordet ''[[Kobold]]'' er en slags [[nisse]] eller [[lares|husånd]]. Man tenkte seg at koboldene stjal verdifulle mineraler fra malmårene og erstattet dem med slike man anså som verdiløse, således «koboldmetall». Dette ble forklart med at gruvedriften forstyrret koboldene i deres underjordiske boliger. Første stavelse i ''Kobold'' er det samme som [[norrønt]] ''kofi'' (= [[alkove]], kammers). På [[mellomhøytysk]] kan ''Kobold'' bety en voksfigur eller trefigur. I den heller upålitelige ''[[Sagaen om Fridtjov den frøkne|Fridtjofs saga]]'' berettes om bilder av [[Balder]] og andre guder som varmes ved ildstedet, smøres inn med fett og tørkes med klede.<ref>[[Olav Aukrust]]: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 152), forlaget Grøndahl Dreyer 1995, ISBN 92-504-2256-2</ref> 
[[Fil:Electron shell 027 Cobalt.svg|thumb|left|Koboltatomets [[elektronskall]].]]

== Egenskaper ==
Kobolt er et hardt skinnende grått [[transisjonsmetall]] med [[Atommasse]]n (u) er 58,9. Smeltepunktet er 1&nbsp;495 °[[Celsiusskalaen|C]], og kokepunktet er 2&nbsp;870&nbsp;°C. Kobolt har [[Ferromagnetisme|ferromagnetiske]] egenskaper med [[curiepunkt]] på 1&nbsp;121&nbsp;°C.<ref name=britannica/> Kobolt er [[korrosjon]]sbestandig i luft på grunn av passivisering (et beskyttende [[oksid]]sjikt som raskt dannes), men løses opp av oksiderende [[syre]]r.

Kobolt har to [[Allotropi|allotrope]] former; alfa-formen har kubisk flatesentrert [[krystallstruktur]] og er stabil ved temperaturer fra 417&nbsp;°C og opp til smeltepunktet. Beta-formen har heksagonal krystallstruktur og er stabil ved temperaturer under 417&nbsp;°C.<ref name=britannica/>

En uvanlig egenskap med kobolt er at det har større atommasse enn det neste grunnstoffet i periodesystemet ([[nikkel]]).

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende kobolt består utelukkende av den stabile [[isotop]]en <sup>59</sup>'''Co'''. I tillegg finnes 28 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper hvorav de mest stabile er <sup>60</sup>'''Co''' med [[halveringstid]] 5,2714 år, <sup>57</sup>'''Co''' med halveringstid 271,79 døgn, <sup>56</sup>'''Co''' med halveringstid 77,27 døgn og <sup>58</sup>'''Co''' med halveringstid 70,86 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Co_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for kobolt] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Co_iso.htm |date=20080515132055 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-48-4

== Forekomst ==
Kobolt er et relativt sjeldent metall, som utgjør bare 0,001&nbsp;% av jordskorpens sammensetning, og er derfor dyrere enn f.eks. [[sølv]]. Rent kobolt finnes ikke naturlig, men det opptrer i mange [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]]. Små mengder av stoffet finnes i bergarter, jord, vann, planter og dyr. Kobolt utvinnes vanligvis som biprodukt fra nikkel-, sølv-, bly- og koppermalmer.

I 2005 var [[Den demokratiske republikken Kongo]] verdens største kobolt-produsent med ca. 40&nbsp;% av verdensproduksjonen, fulgt av [[Canada]], [[Zambia]], [[Russland]] og [[Cuba]].

== Anvendelse ==
[[Fil:Bristol.blue.glass.arp.750pix.jpg|thumb|left|Koboltblått glass]]
Kobolt ble tidligere brukt som fargestoff ved glassering av keramikk, ved farving av [[Glass (materiale)|glass]] og i papirindustrien. I Norge er [[Blaafarveværket]] på Modum mest kjent, som under [[Benjamin Wegner]]s ledelse på 1800-tallet var verdens største produsent av [[koboltblå]]. Kobolt blir fortsatt brukt som fargestoff. I nyere tid er kobolt brukt som legering i [[stål]] som øker korrosjonsbestandigheten og slitestyrken.

==Koboltforekomster i Norge==
[[Blaafarveverket]] på [[Modum]] var [[Norge]]s største [[gruvedrift|industribedrift]] på [[19. århundre|1800-tallet]], og utviklet blåfarve fra koboltmalm, som ble benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien. Virksomheten utgjør en viktig del av [[Norsk bergindustrihistorie]]. Kobolt ble også utvunnet ved [[Åsterudtjern]] i [[Holleia]] på Ringerike. Ved [[Xstrata Nikkelverk|Glencore nikkelverk]] i Kristiansand ble det i 2012 fremstilt omkring {{nowrap|3 000 [[metriske tonn|tonn]]}} kobolt med høy renhetsgrad<ref name="Industriavisen (2013)"/>.

== Referanser ==
<references>
<ref name=britannica>[http://www.britannica.com/eb/article-9024523/cobalt Encyclopædia Britannica - Cobalt]</ref>

<ref name="Industriavisen (2013)">[http://www.industriavisen.no/print.asp?article=1292 Industriavisen.no: Nikkelverket kjører for fullt. (publisert 11. september 2013)] {{Wayback|url=http://www.industriavisen.no/print.asp?article=1292 |date=20131211234933 }} Besøkt 10. desember 2013</ref>
</references>

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]