Redigerer Knut Wigert

{{Infoboks skuespiller}}
'''Knut Kirsebom Wigert''' (født [[3. oktober]] [[1916]] i [[Skien]], død [[14. juni]] [[2006]] i [[Oslo]]) var en norsk skuespiller, motstandsmann, riksmålsforkjemper og skipsreder. Han ble ansett som en av landets fremste tolkere av [[Henrik Ibsen|Ibsens]] og [[William Shakespeare|Shakespeares]] dramaer.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn og familie ===
Hans foreldre var major Sigvald Hansen (1881–1954) og Carmen Fransciska Christina Kirsebom (1887–1951). Han var bror av skuespiller og motstandskvinne [[Sonja Wigert]] (1913–1980) og av ingeniør Erik Wigert (1923 - 2018).  

Han var gift tre ganger, først i 1942, da han giftet seg i London med sekretær ved Londonregjeringen, Eva Agathe Nordlie (1915–2000)<ref>Første konas dødsår fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/121671 gravferdsetaten i Oslo].</ref> som var datter av den kjente murer og Høyreformann [[Arthur Nordlie]]. Efter krigen giftet han seg i 1951 med skipsreder og riksmålsaktivist [[Sofie Helene Wigert]] (1913–89), som var datter av skipsreder [[Rudolf Olsen]] og datterdatter av skipsreder Rolf Andvord (1848–1906).  Knut hjalp henne med skipsrederiet og aktivismen ellers. Efter hennes død giftet han seg i 1993 med Vera Dietrichson Burkoff (1929–2007), datter av skipsreder Vitali Burkoff (1897–1969) fra Arkhangelsk og Randi Vestvold (1905–89). Hans tredje hustru skrev to biografier om ham.

=== Skuespillerkarriere ===
Wigert fikk med sin søsters hjelp<ref name="lyver">Se Knut, du lyver, s. 40</ref> innpass på [[Centralteatret]] i [[1937]] i en statistrolle som «Bassanio» i ''[[Kjøpmannen i Venedig]].'' Han fikk fast engasjement ved [[Nationaltheatret]] i [[1938]], hvor han debuterte i [[Finn Halvorsen]]s ''Abrahams offer'' og fikk svært gode kritikker. Han spilte «Leander» i [[Ludvig Holberg]]s ''Henrik og Pernille'' og «Tom» i ''[[Glassmenasjeriet]]''. Videre spilte han i Molières ''[[Tartuffe]]'' og [[Alexander Kielland]]s ''Tre par''. Sin første Ibsen-rolle hadde han som «dr. Fjeldbo» i ''[[De unges forbund]]'', så fulgte [[Jean-Paul Sartre]]s ''Skitne hender'', ''Candide'', ''Romeo'', «Mortimer» i ''Maria Stuart'', keiser Julian i ''[[Kejser og Galilæer]]'' (kritikerprisen). Han spilte i [[Finn Havrevold]]s ''Uretten'', og videre i ''[[Katt på hett blikktak]]'', ''Spansk trekant'', [[Somerset Maugham]]s ''Cirkelen'', «Rosmer» i ''[[Rosmersholm]]'', ''Dødsdansen'' av [[August Strindberg]], «Leicester» i ''Maria Stuart'', ''[[Hamlet]]'', «assessor Brack» i ''[[Hedda Gabler]]'', «Helmer» i ''[[Et dukkehjem]]'', ''[[Peer Gynt]]'', «Daniel Hejre» i ''[[De unges forbund]]'', ''Seks personer søker en forfatter'' av [[Luigi Pirandello]] (i Ingmar Bergmans regi), «kong Filip» i ''Don Carlos'', ''[[John Gabriel Borkman]]'', «Big Daddy» i ''[[Katt på hett blikktak]]'', ''Agilulf den vise'' i [[Hans E. Kinck]]s drama med samme tittel, og «sir Milne» i ''Underskriften'', for å nevne noen av hans mer fremtredende roller. Han gikk av med pensjon på Nationalheatret i 1986.

Knut Wigert var også engasjert ved [[NRK]] [[Fjernsynsteatret]], hvor han spilte ''[[Kong Lear]]'', ''John Gabriel Borkman'', billedhugger Rubek i ''[[Når vi døde vågner]]'', assessor Brack i ''Hedda Gabler'', ''[[Bygmester Solness]]'' og ''Frithjof Nansen''. Han spilte også Rosmer i ''Rosmersholm'' i London for BBC sammen med [[Peggy Ashcroft]].  Ved filmen hadde han roller i norske produksjoner som ''[[Tante Pose]]'', ''[[Tørres Snørtevold]]'' (1940), ''[[Englandsfarere]]'' (1946), ''[[Ransom (film 1974)|Ransom]] (1975) og ''[[Höstsonaten]]'' (1978).

=== Virke under krigen ===
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940, spilte Knut Wigert i ''Moren'' sammen med Johanne Dybwad. Like etter dro han til Trondhjem hvor han var en kort periode med Trøndelag teater, før han rømte til Sverige i 1941. Derfra dro han gjennom Russland, Palestina, Suez-kanalen, rundt Afrika og kom til London tre måneder senere. Der kom han med i [[Kompani Linge]] som var representert med 16 mann under britisk kommando under angrepet på tyske styrker i Måløy 3. juledag 1941. I en fjernsynsfilm fra [[1987]] fortalte han om [[Måløyraidet]], fra forberedelsene i [[Skottland]] til selve raidet og følgene det fikk for [[Adolf Hitler]]s disposisjoner. Han ble senere utdannet til kommandosoldat ved Sandhurst Military Accademy. Han gikk inn på repertoar på Nationaltheatret da han kom hjem i 1945.

=== Engasjement for riksmålet ===
Knut Wigert var i likhet med sin kone nummer to, [[Sofie Helene Wigert]], ivrig forkjemper for riksmålet, og satt som formann for [[Riksmålsforbundet]] fra [[1974]] til [[1983]]. Han var medlem av [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]]. Han stilte seg i spissen for en landsomfattende nei-kampanje mot innføring av [[samnorsk]] – [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] – noe som resulterte i at Stortinget modererte denne politikken.

=== Ibsenmuseet ===
Knut Wigert var initiativtageren til opprettelsen av [[Ibsenmuseet (Oslo)]]. I 1989 gikk han opp i Arbiensgate hvor det den gang var kontorer og leiet et par rom der. Men senere fikk han leiet hele leiligheten til kr. 15&nbsp;000 i måneden. Sammen med kona Vera Dietrichson skaffet han midler til restaurering av leiligheten, ved å lage en intimscene der de spilte ''Byggmester Solness'', ''Hedda Gabler'' og 5. akt av ''Peer Gynt ''til stor publikumsoppslutning. Leiligheten ble delvis tilbakeført slik den var på Ibsens tid, og i 1994 ble den formelt overlevert til Norsk Folkemuseum som ivaretok den daglige driften.  Wigert døde i [[Ibsenåret]] 2006, da det det bevilget 23 millioner kroner til fullstendig renovering av leiligheten, som i tillegg fikk en utstilling. Samtlige av Ibsens møbler er også på plass.

== Utmerkelser ==
I 1988 ble Knut Kirsebom Wigert utnevnt til kommandør av [[Den Kongelige Norske St. Olavs Orden]], for fortjenester for norsk scenekunst.

== Utgivelser ==
* {{Kilde bok| forfatter = Wigert, Knut | utgivelsesår = 1945 | tittel = Landflyktig | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011200031 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Wigert, Vera D. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Knut, du lyver!: Knut Wigert i krig og fred | isbn = 8203167977 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111900057 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Wigert, Knut | utgivelsesår = 1998 | tittel = Teater: hva du ga mitt liv | isbn = 8246700316 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Orfeus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504098 | side = }}

== Filmografi (utvalg) ==
* [[Filmåret 1946|1946]] – ''[[Englandsfarere]]''
* {{Fi|1940|Tante Pose|Tante Pose (film)}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* [http://nbl.snl.no/Knut_Wigert Omtale i Store norske leksikon/Norsk biografisk leksikon]

{{Fritt Ords honnør}}
{{Formenn for Riksmålsforbundet}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wigert, Knut}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi]]
[[Kategori:Henrik Ibsen]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]