Redigerer Knut Magnusson V

{{Infoboks monark|
navn=Knut Magnusson|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Brakteat fran Knut Magnussons regering.png|
navn2=|
født=ca [[1125]]|
fsted=|
død=[[9. august]] [[1157]]|
dsted=Roskilde|
regjerte=[[1146]]–[[1157]]|
ektefelle=Helena av Sverige
|
barn = med Helena:
* Brigitte
* Hildegard
* [[Niels den hellige|Sankt Niels]]
* [[Inge Nielsen]]
Utenfor ekteskap:
* [[Valdemar (biskop)|Valdemar Knudsen]]|
foreldre=[[Magnus den sterke]] <br /> og [[Rikissa av Polen]]|
}}
'''Knut Magnusson V''' av [[Danmark]] (født ca. 1125, død [[9. august]] [[1157]]) var dansk samkonge sammen med [[Svein III av Danmark|Svein Grathe]] og [[Valdemar den store]] fra [[1146]]–[[1157]].

Knut Magnusson var sønn av kong [[Nils av Danmark|Nils]]’ sønn [[Magnus den sterke]] som hadde drept [[Knut Lavard]], onkel av Svein Grathe.

Etter at kong [[Erik Lam]] ble syk og abdiserte i [[1146]] valgte [[Jylland|jydene]] Knut som deres konge. [[Sjælland|Sjællenderne]] foretrakk Svein Grathe, og denne uenigheten førte til krig på Sjælland. Knut deltok i [[1147]] på et korstog mot [[vendere|venderne]]. I [[1151]] ble han fordrevet fra Danmark og han søkte tilflukt i [[Tyskland]]. Hans anmodning om hjelp fra den tyske konge i [[1154]], den senere keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]], resulterte kun i et kompromiss som gjorde ham til en underordnet medregent av Svein Grathe: som Danmarks lensherre bestemte Fredrik Barbarossa at Svein skulle være enekonge i Danmark mens Knut skulle ha Sjælland som [[len]]. 

Det samme året brøt det ut stridigheter igjen og denne gangen hadde Knut alliert seg med Knut Lavards sønn, Valdemar, som hittil hadde støttet Svein Grathe. Denne gangen endte det med at Svein må flykte, men i [[1157]] vendte han tilbake igjen. Man ble enig med den tyske keiser om en tredeling av Danmark: Valdemar fikk Jylland, Knut fikk Sjælland og Svein fikk [[Skåne]].

For å feire avslutningen av mange år med stridigheter innbød Svein Grathe sine medkonger til et fredsgilde i [[Roskilde]], den såkalte ''[[blodgildet i Roskilde]]''. Det fant sted den 9. august 1157. Under måltidet lot Svein sine menn overfalle Knut og Valdemar. Knut ble drept, men en såret Valemar klarte å flykte.

== Ekteskap og barn ==
Det er lite som er kjent om Knuts person og karakter. I [[1156]] giftet han seg med Helena av Sverige. Deres barn var:<ref>Note: I Steffen Heibergs bok fremgår det at man er usikker på om hun het Helena. Videre står det at man ikke kjenner noen barn fra ekteskapet og at de barna kongen fikk var med friller.</ref>
* Brigitte (eller Jutta), gift med [[Bernhard III av Sachsen]], greve av [[Anhalt]]
* Hildegard (ca. 1159- )<ref>[http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/per09657.htm#0 Hildegard Princess of Denmark]</ref><ref>[http://fabpedigree.com/s085/f412855.htm Pedigree: Hildegard KNUTSDATTER (Princess) of DENMARK]</ref>, gift med [[Jaromar I av Rügen|Jaromar I]], prins av [[Rügen]]
* [[Niels den hellige|Sankt Niels]] av [[Århus]] ([[1150]]–[[1180]]), føre gifte, levde som munk

Frillesønn:
* [[Valdemar (biskop)|Valdemar Knudsen]] ([[1157]]–[[1236]]), biskop av [[Schleswig]] og prinserkebiskop av [[Bremen]]


Knut halvsøster [[Sofia av Minsk]] ble gift med [[Valdemar I av Danmark|Valdemar]], hans tidligere samkonge, og som hevnet ham det samme året i [[slaget på Grathe Hede]] ved å drepe Svein Grathe.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Heiberg, Steffen: ''Danske dronninger i tusind år'', København : Gyldendal, 3.utg. 2004, ISBN 87-02029-46-4, side 25
{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erik Lam]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1146]]|Sluttår=[[1157]]|Etterfølger=[[Valdemar den store]]}}
{{sluttboks}}

{{portal|Historie|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Dødsfall i 1157]]