Redigerer Knut Håkonsson

'''Knut Håkonsson''' (født ca. 1208, død [[1261]]), også kalt ''junker Knut'' eller ''herr Knut'', var sønn av den [[svensk]]-[[Norsk|norske]] [[Høvding|høvdingen]] [[Håkon Galen]] og svenske [[Kristina Nikolasdatter]], datter av [[Nikolas Blake]]. I [[1226]] ble Knut opprørsgruppen [[ribbungene]]s konge, men etter ribbungenes nederlag året etter ble han kong [[Håkon Håkonsson]]s mann.

Kildene til Knuts liv er hovedsakelig [[Baglersagaene]] og [[Håkon Håkonssons saga]].

== Bakgrunn ==
Knut ble født en gang etter 1206.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga kap. 41 - her står det at Knut var noe yngre enn Guttorm, Inges sønn, som var født i 1206.</ref> Hans far, Håkon Galen, var på morssiden halvbror til kong [[Inge Bårdsson]], [[norsk konge]] fra [[1204]]-[[1217]]. Håkons og Inges mor, [[Cecilia Sigurdsdatter|Cecilia]], var datter av den norske kongen [[Sigurd Munn|Sigurd Haraldsson («Munn»)]]. Knuts far Håkon håpet selv å bli konge, men lyktes aldri. Da Håkon døde i [[Bergen]] i [[1214]], tok moren Kristina Knut med seg til [[Gøtaland]] (i [[Sverige]]), hvor hun giftet seg på nytt.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga kap. 45</ref> Knut vokste opp hos moren og stefaren, Askell lagmann.

== Motstand mot kong Håkon Håkonsson og birkebeinerne ==
Knut var en ung mann på slutten av [[borgerkrigstiden]] i Norge. [[Baglerne]], og senere [[ribbungene]], kjempet mot [[birkebeinerne]] om makten. Knuts onkel Inge Bårdsson hadde vært birkebeinerkonge (og hans far Håkon hadde håpet å bli det), men som voksen vendte Knut seg mot birkebeinerne i håp om å bli konge selv. I 1226, da [[Håkon Håkonsson]] var birkebeinernes og Norges konge, ble Knut med opprørsgruppen ribbungene og lot seg ta til konge, først på [[Romerike]] og siden i [[Oslo]]. De kjempet mot birkebeinerne i [[slaget ved Aker]].<ref>Håkon Håkonssons saga: 151-152</ref> Birkebeinerne innhentet imidlertid Knut og ribbungene, men de lot Knut slippe fra det med livet siden han var sin fars sønn.<ref>Håkon Håkonssons saga: 154</ref> Knut og moren Kristina ba kong Håkon om [[grid]], og Håkon og mennene hans reiste for å møte Knut i [[Konghelle]]. Men Knut hadde andre planer; og han og ribbungene forsøkte å overfalle kongen og birkebeinerne. Dette forsøket gikk ikke som planlagt. De fleste av ribbungene rømte, og andre, deriblant Knut, overgav seg til kong Håkon. Dette ble slutten på ribbungene.<ref>Håkon Håkonssons saga: 165-167</ref> 

== Vennskap med kongen og Skule jarl ==
Etter overgivelsen opprettholdt Knut et vennskapelig forhold til kong Håkon og hans svigerfar, [[jarl]] [[Skule Bårdsson]]. Skule Bårdsson var, som Knuts far Håkon, halvbror av kong Inge Bårdsson, men på farssiden. Med kong Håkons velsignelse giftet Knut seg med Skules datter Ingrid i [[1228]].<ref>Håkon Håkonssons saga: 169</ref> Skules andre datter, [[Margrete Skulesdatter|Margrete]], var allerede gift med kong Håkon. Knut ble dermed i inngiftet familie med både kongen og jarlen, landets mektigste menn. Knut fikk [[Rogaland]] og halve [[Sogn]] i len. Etter Ingrids død i 1233 ble det imidlertid slutt på vennskapet mellom Knut og svigerfaren Skule. Knut var også misfornøyd med hvor mye land han hadde, og mente han fortjente et større område.<ref>Håkon Håkonssons saga: 181-182</ref> 

I [[1240]] gav kong Håkon beskjed om at Knut skulle gjøres til [[jarl]]. Lendmannen i [[Borgarsysla]], [[Arnbjørn Jonsson]], gav Knut jarlsnavn.<ref>Håkon Håkonssons saga: 227</ref> Han kjempet flere kamper for Håkon og birkebeinerne, og var med i det siste slaget i borgerkrigstiden, der kong Håkon overvant sin og Knuts felles svigerfar Skule.

Knut døde i [[1261]]. Sagaforfatter [[Sturla Tordsson|Sturla]] skriver at han var en god mann, vakker og høy av vekst, men for "glad i drikk", noe som gav ham dårlig helse.<ref>Håkon Håkonssons saga: 361</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Håkons, Guttorms og Inges saga. I: Norges Kongesagaer, 1914-utgaven, oversatt av [[Gustav Storm]] og [[Alexander Bugge]]. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914
*[[Sturla Þórðarson]], Håkon Håkonssons saga, oversatt av Anne Holtsmark. Aschehoug, Oslo 2008
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:personer fra middelalderen]]
[[Kategori:personer fra norrøn tid]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]