Redigerer Knut Christian Langaard

{{Forbedringspotensial|Artikkelen mangler opplysninger om siste del av hans liv - årene ca 1935-1965.}}
{{Infoboks biografi}}
'''Knut Christian Langaard''' (1886&ndash;1965) var en norsk idrettsmann, OL-reserve, godseier, hundeoppdretter og skuespiller. Han var en av arvingene i den grenen av [[Langaard|Langaard-slekten]] som hadde bygget formue etter etableringen av [[Frydenlund Bryggerier]].

== Familie ==

Han var sønn av [[forretningsmann]] og [[mesén]] [[Christian Langaard]] og Ellevine Marie Conradsdatter Langaard. 

Hans første ekteskap var med [[Elisif Fearnley]] (1889–1954), datter av skipsrederen og industrieieren [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Nicolay Fearnley]], høsten 1910.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pd00000015146235 Historisk befolkningsregister]</ref><ref>[https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I117724&tree=IEA Erik Berntsens slektssider]</ref> Ekteparet fikk de nærmeste årene barna Ella Marie (1911), Cecil (1912), Elisabeth (1914), Christian Knut (1915) og Elisif (1919).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073710004238 Digitalarkivet]</ref> Langaards eneste sønn Christian K. Langaard kjempet på alliert side i [[andre verdenskrig]], og falt under [[felttoget i Nord-Afrika]] i 1942.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'', 30. mai 1945.</ref><ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Christian_Knut_Langaard «Christian Knut Langaard»] i Wiki Strinda</ref>

Hans andre ekteskap ble etter lysning i juli, inngått 22. august 1928 med den 23 år gamle [[Didrik Cappelen (1873–1941)|Cappelen-datteren]] og skuespillerinnen [[Linge Langård|Ingrid «Linge» Cappelen]] (1905–1981).<ref name=":6">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Familien|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19280717_0_164_1|side=|avis=Tidens Tegn|dato=1928-07-17|sitat=Forlovelse er inngått i Bergen mellom frk. Linge Cappelen, datter av høiesterettsadvokat Didrik Cappelen og hustru, født von der Lippe, og godseier Knut C. Langaard, sønn av avdøde grosserer Chr. Langaard og frue, født Langaard.}}</ref><ref>''[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004618041 Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1921-1932 (0301M12)]''. Side: 160, løpenr: 109, år: 1928.</ref> I dette ekteskapet haade de datteren Linge (kalt for "lille-Linge") Cappelen Langaard som giftet seg i 1959 med [[billedhugger]]en [[Knut Henrik Lund]].<ref>[https://nkl.snl.no/Knut_Henrik_Lund «Knut Henrik Lund»] i [[Norsk kunstnerleksikon]]</ref>

== Godseier ==
[[Fil:PointereKnut.png|Langaard med [[Engelsk pointer|engelske pointere]].|alt=Knut C. med engelske pointere.|miniatyr]]
Han flyttet med sin første hustru til Steinkjer, og Kvam gård på Kvamsenget. Under oppholdet kjøpte Langaard flere eiendommer fra Lierne til Levanger.  Der drev han med jakt og oppdrett av [[Engelsk pointer|engelske pointere]]. Hans satsing på jakthunder og pointeroppdrett omfattet import av hunder og deltagelse i konkurranser - med gode resultater. På Norsk Pointerklubs nettsider omtales Langaard mer enn hundre år senere fortsatt som «en stor pointerskikkelse».<ref>{{Kilde www|url=https://pointer.no/2014/02/26/haakon-kinck-ingen-over-kun-pointer-ved-siden/|tittel=Haakon Kinck – ingen over, kun pointer ved siden – Norsk Pointerklub|besøksdato=2022-10-06|språk=nb-NO}}</ref>

Hans far hadde deltatt ved stiftelsen av [[Kongelig Norsk Automobilklub]]. Sønnen hadde også stor interesse for bilder. Da han kom til [[Egge]] hadde han med seg Steinkjers første privateide bil. Bilen var en [[Vivinus]] 1909-modell som i 1914 ble solgt videre til godseier Otto Schulz, og som nå er restaurert av Nord-Trøndelags Motorhistoriske forening og utstilt på Egge museum.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.steinkjerleksikonet.no/langaard_knut_christian|tittel=Langaard, Knut Christian|besøksdato=2022-07-18|verk=www.steinkjerleksikonet.no}}</ref> Han fikk i 1913 autorisasjon som [[bilsakkyndig]], det vil si at han kunne godkjenne motorkjøretøy og forestå førerprøver.<ref>Notis i ''Nidaros'' 8. mai 1913, side 6.</ref>

Senere flyttet ekteparet til [[Stange]] og kjøpte blant annet [[Staur gård]]. Her drev han hesteavl i stor stil og hadde over 30 avlshester. Både hestene og bygningsmassen ble i sin omtalt som å være førsterangs. Også griseoppdrett og fedrift av høy kvalitet foregikk på Staur.<ref>Kr. Haug Horne: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19200306_25_56_1 «Hesteavl på Hedemarken»], ''Nationen'' 6. mars 1920, side 5.</ref>

Maleren [[Ludvig Karsten]] lagde i 1924 et oljemaleri av godseier Knut C. Langaaard. Bildet befinner seg i Stenersen-samlingen i Oslo.<ref>Arne Eggum: ''Rolf E. Stenersens gave til Oslo by'', utgitt av Oslo kommunes kunstsamlinger 1974, side 74.</ref>

== Idretts- og skuespillerkarriere ==
[[Fil:Knut Christian Langaard i Eskimo (1930).png|miniatyr|Langaard til venstre som skuespiller i filmen [[Eskimo (film)|''Eskimo'']] (1930).]]
Fra ung alder ble Langaard sendt på internatskolen [[Sherborne School|Sherborne]] i [[Dorset]]. Her ble han kronet som dobbel-[[Boksing|boksemester]] i «Heavy Weight of Champion of English Schools 1904».

Få år senere deltok han i den norske troppen i kapproing ved [[Sommer-OL 1908|sommerolympiaden i London i 1908]], da [[Norges Roforbund]] stilte lag i [[Åtter|åtter med styrmann]].<ref>[https://www.olympedia.org/athletes/2302244 olympedia.org] (Besøkt 4. oktober 2022)</ref> Langaard var reserve på laget, og den norske båten tapte mot [[Canada]] i første heat.<ref>[https://heartheboatsing.com/2021/07/23/the-1908-olympic-games-part-iii/ The 1908 Olympic Games – Part III The View from Henley Bridge, 23 juli 2021] (Besøkt 4. oktober 2022)</ref>

I 1929 teaterdebuterte han i [[Hans Bille]]-turneen i stykket ''[[Den spanske flue]]''.<ref>«Hans Bille-turneen», ''Lindesnes'' 1. mars 1929.</ref> Der spilte han advokat Gerlachs rolle, i en debut som avisen ''[[Smaalenenes Social-Demokrat]]'' mente var «ganske vellykket»: «Det er bare saa underlig at se ham spille en litt avbleket kopi av sig selv, - han besidder jo i privatlivet i langt fuldere maal all den friskhet, den galgenhumor og den forakt for vanskeligheter som netop Gerlachs rolle er mikset sammen av.»<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19290218_24_41_1 Den spanske flue, ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 18. februar 1929, side 4]</ref> Året etter turnerte han med og spilte mot sin kone Linge Langård i teaterensemblet «Kronstad-Langård-turneen» med farsen ''Guttebassen'' av amerikanske [[Margaret Margo]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=I DAG : Guttebassen|utgivelsessted=Kongsvinger|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indlandsposten_null_null_19301024_34_246_1|side=|avis=Indlandsposten|dato=1930-10-24|sitat=heter den sinnssvake amerikanske farse som Kronstad-Langård-turneen spiller i Nord-Odal idag og på Skarnes søndag. (---) I dette stykke får Knut C. Langård sin første store rolle. Hans frue, Linge Langård, spiller den unge frue, og som absolutt motsetter seg å få barn.}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Fruen vil ikke ha barn|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19301101_6_252_1|side=|avis=Hamar Arbeiderblad|dato=1930-11-01|sitat=Fruen som ikke vil ha barn spilles av fru Linge Langård og hennes mann spilles av hennes virkelige mann, Knut Langård (som gjerne vil ha barn). (---) Ved siden av denne festlige tre akters farce får man også høre Linge Langård og Kronstad i en Kabaretavdeling.}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Farse og kabaretaften i teatret|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19301105_29_258_1|side=|avis=Nidaros|dato=1930-11-05|sitat=Forestillingen er satt i scene av Jens Hetland og hovedrollene innehas av Ester Hagemann, fru Linge Langård, Olaf Kronstad og Knut C. Langaard. {{!}} Efter forestillingen arrangeres kabaretaften hvor bl.a. fru Langaard og Kronstad synger viser av våre mest kjente viseforfattere.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Guttebassen|utgivelsessted=Namsos|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_namdalarbeiderblad_null_null_19301117_13_133_1|side=|avis=Namdal Arbeiderblad|dato=1930-11-17|sitat=Cabaretaftenen, som man får i tilgift til stykket, skulde publikum heller ikke bli skuffet over, når man har kunstnere som Olaf Kronstad og Linge Langård til å synge viserne som er av Norges 4 beste viseforfattere, Arne Svendsen, Finn Bø, Per Kvist og Lyktemannen.}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Villdyret våknet. Georg Dreier Antonsen og Knut C. Langaard blodige martnasfinale i Steinkjer.|etternavn=Macedo|fornavn=L.L.|utgiver=Embla Forlag.|år=2021}}</ref>

===Filmografi===
*1930: ''[[Eskimo (film)|Eskimo]]'' i rollen som kaptein<ref name="Tonfilme">{{cite book |last1=Klaus |first1=Ulrich J. |title=Deutsche Tonfilme: Jahrgang 1932 |date=1988 |publisher=Klaus-Archiv |location=Berlin |pages=267-268}}</ref><ref>{{cite news |title=Lena Kino |url=https://www.nb.no/items/e4c809c32b0fcb66ffaadd2a61cea581?page=1 |access-date=October 5, 2022 |work=Totens Blad |issue=87 |date=8. august 1931 |page=2}}</ref>
*1932: ''[[Der weiße Gott]]'' i rollen som kaptein<ref name="Tonfilme"/>

== Borgerarrest og arbeidskamp ==
Langaard sto i 1914 tiltalt for at han 13. september 1913 avfyrte et haglskudd mot Georg Dreier Antonsen og traff ham i ansiktet, slik at han mistet et øye.<ref>Indhereds-posten, mandag 11. mai 1914</ref> Antonsen hadde brutt seg løs fra arresten, og Langaard var blant de frivillige som deltok i borgerarresten av Antonsen, etter at han hadde vært hjemme for å hente en hagle.<ref>Steinkjer-Avisa, fredag 9. august 2019</ref> Da Langaard gikk inn i bygningen så han Antonsen over seg i en trapp og at det glimtet i en øks. Deretter fyrte han av et skudd. Han trodde det var Antonsens føtter han hadde sett, men som altså viste seg å være hodet. Langaard mente seg fullt berettiget til å skyte, ettersom det var selvforsvar. Dessuten hadde han som politiets medhjelper rett til å skyte, mente han. Det fremgikk av referatene fra rettssaken at den lokale handelsstand mente at Antonsen var en meget farlig mann, og at det hadde vært nødvendig å stanse ham. Hovedstadspressen hadde stilt seg mer kritisk til politiets opptreden og at de hadde latt godseieren slippe til med hagla. Antonsen ble dømt til ni måneders fengsel, en bot på 50 kroner og pålagt for alltid å holde seg unna Steinkjer, Sparbu, Stod og Beitstaden prestegjeld. Langaard ble frifunnet på alle punkter. Han flyttet imidlertid fra Steinkjer til Gjøvik før rettssaken startet, og vendte aldri tilbake til byen.<ref>Nidaros: Trøndelagen, lørdag 2. mai 1914</ref> 

I oktober 1931 sto han fram som en slags vokter ved arbeidskampene i hovedstaden, der det var massive demonstrasjoner mot [[streikebryteri]] ved [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotell]].<ref>
[http://www.pluto.no/doogie/volapuk/litt/e_eggen/Dokus_gimle121.htm «Voldsomme kommunist-tumulter utenfor Grand Hotell i går aftes»], artikkel i ''Tidens Tegn'' oktober 1931, gjengitt i faksimile på Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle]</ref> Langaard passet på at de arbeidsvillige fikk fred, og bedyret at dette arbeidet ikke kunne sees som streikebyteri siden streiken var ulovlig. Avisen ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' rapporterte at Langaards «Herkules-skikkelse i disse dager har stått som en søile foran Grand hotells hovedinngang», og berettet at han i Oslo-telegrammer til de danske aviser ble omtalt som «den 'Løvesterke' godseier».<ref>[http://www.pluto.no/doogie/volapuk/litt/e_eggen/Dokus_gimle138.htm «'Den løvesterke'...»], artikkel i ''Tidens Tegn'' oktober 1931, gjengitt i faksimile på Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle]</ref> Innsatsen ved Grand resulterte i en harselerende [[Mumle Gåsegg (pseudonym)|Mumle Gåsegg]]-portrettering i ''Dagbladet'': «Knud Langaard er Europas største landdyr, nest etter elgen som på den annen side hører til drøvtyggerne.»<ref>[https://www.nb.no/items/42c87b0127f67e0c6f4a9fda8c7c6610?page=5 «Mumle Gåsegg : Ukens Portrett»], ''Dagbladet'' 7. november 1931</ref>

Langaard oppsøkte snart portrettøren oppe i ''Dagbladet''redaksjonen og slo ham med «et par ørefiker». I pressen het det opprinnelig «flere slag», men Langaard rykket inn en presisering: «De forstår &ndash; sier hr. Langaard &ndash; at hvis jeg hadde gitt ham flere slag i hodet, så hadde han ikke levet nu».<ref>«Scenen i 'Dagbladet'», ''Aftenposten'' 10. november 1931</ref> Ifølge et referat skrevet av [[Harald Ramm]] tok Gåsegg «saken med ro», mens redaktør [[Einar Skavlan]] politianmeldte opptrinnet. Ramm mente også at portrettskribenter måtte være «oppmerksom på at jobben er forbundet med risiko».<ref>«Knut Langaard og Mumle Gaasegg», ''Morgenbladet'' 11. november 1931</ref> Påtalemyndigheten ville ikke akseptere poltianmeldelse fra andre enn den som ble slått, så saken ble lagt død.<ref>«Dagbladet og hr. Knut Langaard», ''Dagbladet'' 12. november 1931</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Sportslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Langaard, Knut Christian}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Norske roere]]