Redigerer Knudtzon (slekt)

'''Knudtzon''' er en norsk slekt med danske røtter. 

==Opprinnelse==
Som stamfar regnes slakter i [[Sønderborg]] Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, {{ikkerød|Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon}} (1751–1823), senere [[borgermester]] og [[etatsråd]], og {{ikkerød|Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842)|Nicolai Heinrich Knudtzon}} (1751–1842), senere borgermester og [[konsul]].

{{ikkerød|Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen}} i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] inneholder et bibliotek fra og har navn etter {{ikkerød|Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon}} (1788–1864).

==Linjeakevitten==
I 1797 hadde [[Hans Carl Knudtzon]] overtatt Broder Brodersen Lysholms<ref>https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Broder_Brodersen_Lysholm</ref> forretningsvirksomhet i Trondhjem. Firmaet ble senere hetende Hans Knudtzon & Co.<ref>https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Hans_Knudtzon_%26_Co Hans Knudtzon & Co</ref>   
I 1807 sendte han briggen "Trondhiems Prøve" <ref>https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Trondhiems_Pr%C3%B8ve</ref> til Batavia (i dag [[Jakarta]]) i [[Nederlandsk India|Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til Det fjerne Østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med akevitten fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt|linjeakevitten]] født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133. Historien er omstridt, se Åm, T. 2017-12-21. Myten om linjeakevitten. Kronikk. adressa.no</ref> 

Knudtzons slektning, {{ikkerød|Jørgen B. Lysholm}} (1796–1843) startet i 1821 en brenneri og destillasjons-virksomhet i Trondhjem og produserte linjeakevitt. I dag er det kun [[Arcus AS|Arcus]] med merkevarene [[Linjeakevitt|Lysholm]] og [[Løiten Brænderi|Løiten]] som lager linjeakevitt i Norge. Rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] har gjennomført disse seilasene siden 1927.

==Slektsvåpen==
De to innvandrer-brødrene Knudtzon brukte [[slektsvåpen]]et i [[segl]], og det er brukt av etterkommerne i slekten. Våpenet kan beskrives ([[blasonering|blasoneres]]) [[heraldisk]] slik: ''I blått skjold et sølv rep i dobbelt knute. [[Hjelmtegn]] på hjelmen er tre (2.1.) sølv sjøblad (?) med spissene mot hverandre.'' <ref> Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', side 144. </ref>

Slektsvåpenet brukes også i et [[kvadrert]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] med knuten i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] og skjoldinnholdet til «Christiania-slekten Müller» i 2. og 3. felt.<ref> Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', side 144 og 172. </ref>


==Kjente slektsmedlemmer==
{{kollaps topp|Kjente medlemmer av slekten}}
{{treliste}}
* Nicolay Knudtzon (1698–1785), kjøpmann i Bredstedt i [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]].
** [[Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), [[etatsråd]], kjøpmann og borgermester i Trondheim og stortingsrepresentant. Gift med {{ikkerød|Karen Müller |Karen Müller}} (1752–1818). Se slekten [[Müller (etternavn)|Müller]].
*** {{ikkerød|Magdalena Boletta Knudtzon |Magdalena Boletta Knudtzon}} (1779–1803). Gift med [[Lorentz Johannsen]] (1769–1837).
*** {{ikkerød|Sara Marie Knudtzon|Sara Marie Knudtzon}} (1782–1854). Gift med [[Lorentz Johannsen]] (1769–1837).
*** [[Jørgen von Cappelen Knudtzon]] (1784–1854), sølv- og kunstsamler. Ugift. 
*** [[Christian Knudtzon]] (1787–1870), konsul. Gift med sin kusine {{ikkerød|Benedicte Catharina Margareth Knudtzon}} (1792-1872). 
**** {{ikkerød|Hans Nicolay Knudtzon}} (1814-1889). Cand. jur. Kjøpmann. Gift med Catharina Sophie Dorthea Amalie Trampe (1831-1879). Se slekten [[Trampe]].
***** [[Jørgen Alexander Knudtzon]] (1854–1917),  teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Gift med Erika Johanne Bugge (1870-1902). Se slekten [[Bugge (slekt fra Larvik)|Bugge]].
***** {{ikkerød|Erik Johan Knudtzon|Erik Johan Knudtzon}} (1902-1970),  overbibliotekar, Karolinska Institutets Biblioktek.
**** {{ikkerød|Hakon Knudtzon}} (1816-1866), proprietær. Gift med Marie Rasmussen (1822-1916).
***** {{ikkerød|Hakon Severin Knudtzon}} (1857-1926), lege. Gift med {{ikkerød|Kitty Else Marie Paus}} (1868-1961). Se slekten [[Paus]].
****** {{ikkerød|Hakon Severin Knudtzon}} (1889-1966). Gift med {{ikkerød|Erna Sommerfelt}} (1894-1964). Se slekten [[Sommerfeldt|Sommerfelt]].
******* {{ikkerød|Louise (Lulli) Sommerfelt Knudtzon}} (1918-1982). Gift med [[Thorleif Pettersen]] (1913-1995), kontreadmiral, sjef i [[Sjøforsvarets forsyningskommando]] og [[forsvarsattache]] i USA.
**** {{ikkerød|Catharina (Trine) Henriette Knudtzon}} (1822–1905). Gift med [[Folkmann Freck Schaanning]] (1811–1895). Se slekten [[Schaanning]].
***** [[Christian Knudtzon Schaanning]] (1855–1923), jurist, banksjef og ordfører i Trondheim. Gift med Arnolda von Westen Sylow Müller (1859–1944). Se slekten [[Müller (etternavn)|Müller]].
**** {{ikkerød|Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon|Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon}} (1836–1905). Gift med {{ikkerød|Carsten Schjødt Due|Carsten Schjødt Due}} (1828–1902). Se slekten [[Due (slekt)|Due]].
*** [[Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864), kjøpmann i Trondheim og kulturmesén. Ugift. 
** {{ikkerød|Nicolai Heinrich Knudtzon|Nicolai Heinrich Knudtzon}} (1757–1842), konsul og kjøpmann i [[Kristiansund]]. Gift med Janikke Tyrholm Fasting (1762-1848). Se slekten {{ikkerød|Fasting (slekt)|Fasting}}. 
*** {{ikkerød|Magdalene Marie B. Knudtzon|Magdalene Marie B. Knudtzon}} (1786–1872). Gift med {{ikkerød|Lorentz Angell (1778–1860)|Lorentz Angell}}. Se slekten [[Angell (slekt)|Angell]].
*** {{ikkerød|Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837)|Nicolay Heinrick Knudtzon}} (1787–1837), grosserer i Kristiansund. Gift med Cathrine Stuhr (1795-1872). Se slekten {{ikkerød|Stuhr}}.
**** {{ikkerød|Harald Fernando Christian Knudtzon}} (1814–1905), justitiarius ved {{ikkerød|Kristiansand stiftsoverrett}}, [[kammerherre]]. Gift med sin kusine Anna Jeanette Knudtzon (1860-1933), datter av Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895).
**** [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1816–1895)|Nicolay Heinrich Knudtzon]] (1816–1895), konsul, kjøpmann i Kristiansund og kulturmesén. Gift med Marie Wilhelmine Knudtzon (1831-1871). 
*** {{ikkerød|Peter Christian Knudtzon|Peter Christian Knudtzon}} (1789–1864), grosserer i [[København]], senere på [[Island]]. Gift i 1810 med sin kusine Marie Thomsen (1788-1831). Gift 1839 med Lucinde Gotschalk (1818-1888). Datteren Benedicte Knudtzon (1856-1940) ble i 1876 gift med Jonas Sigismund Collin (1849-1905, en fetter av [[Edgar Collin]].
**** {{ikkerød|Søren Christian Knudtzon|Søren Christian Knudtzon}} (1844-1913), offiser og direktør i [[Nationalbanken]], København. Gift med Ellinor Hanssen Grut (1859-1934).
**** {{ikkerød|Jørgen Bailli Knudtzon| Jørgen Bailli Knudtzon}} (1847-1909), dansk konsul og mølleeier i [[Bergen]]. Gift med Elisabeth Mohr (1856-1906).
***** {{ikkerød|Bailli Knudtzon | Bailli Knudtzon}} (1886-1960), kjøpmann i Bergen. Gift med Augusta Ludowiska Mowinckel Wallendahl (1891-1911).
****** {{ikkerød|Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon | Jørgen Bailli Wallendahl Knudtzon}} (1911-1970), skipsreder, Bergen. Gift med Eva Døvle Moe (1923-2014). 
*** {{ikkerød|Hans Thomas Knudtzon (1795–1878)|Hans Thomas Knudtzon}} (1795–1878), grosserer. Gift med {{ikkerød|Alette Beyer}} (1979-1832). Se slekten {{ikkerød|Beyer}}.
**** {{ikkerød|Nicolai Otto Knudtzon|Nicolai Otto Knudtzon}} (1821–1892), lærer og rektor.
***** [[Hans Thomas Knudtzon]] (1857–1921), fylkesmann. Gift med Maria Engelhardt (1866-1938). 
****** {{ikkerød|Maria Krag Knudtzon}} (1900-1981). Gift med {{ikkerød|Leiv Øie}} (1899-1978), cand. jur., overrettssakfører, politimester i Flekkefjord, Tromsø og Namsos. Se slekten {{ikkerød|Øie}}.
****** {{ikkerød|Harald Broder Knudtzon|Harald Broder Knudtzon}} (1903-1968), høyesterettsadvokat. Gift med Gudrun Thommesen (1905-1976). 
******* {{ikkerød|Jens Birger Knudtzon|Jens Birger Knudtzon}} (1936-), sivilingeniør. Tidligere roer, deltok i De Olympiske leker i 1964.
****** {{ikkerød|Hans Thomas Knudtzon (byråkrat)|Hans Thomas Knudtzon}} (1904-1970), cand. jur., byråsjef, sorenskriver. Gift med Hjørdis Marie Anfinsen (1907).
***** {{ikkerød|Herman Alethes Knudtzon| Herman Alethes Knudtzon}} (1860-1933), høyesterettsadvokat. Gift med Elisabeth Daae (1864-1945). Se slekten [[Daae]].
****** {{ikkerød|Ludvig Daae Knudtzon| Ludvig Daae Knudtzon}} (1888-1972), sivilingeniør. Gift med Thekla Stephanie Bronn (1893-1976). 
******* [[Nicolay Heinrich Knudtzon|Nicolay «Nic» Heinrich Knudtzon]] (1922-2013), sivilingeniør, forskningsdirektør [[Televerket]]. Gift med Elna Magnus (1927). Se slekten {{ikkerød|Magnus (slekt)|Magnus}}.
**** {{ikkerød|Christian August Knudtzon}} (1827-1903), konsul, rittmester. Gift med {{ikkerød|Eleonore Fredrikke Krefting}} (1835-1895). Se slekten [[Krefting]].
*** {{ikkerød|William Leslie Knudtzon| William Leslie Knudtzon}} (1797-1848), konsul og grosserer, Kristiansund. Gift med Margrethe Christine Lucie Kaasbøl Greve (1799-1883). Se slekten [[Greve (slekt)|Greve]].
**** {{ikkerød|Hans Thomas Knudtzon (1841–1904)|Hans Thomas Knudtzon}} (1841–1904), kjøpmann i Kristiania. Gift med Jenny Kloed (1847-1931).
***** {{ikkerød|Theodor William Knudtzon|Theodor William Knudtzon}} (1875–1953), lege. Dr Knudtzons vei i Larvik er oppkalt etter ham. Gift med Marie Therese Augustine Uhl (1884-1966).
*** {{ikkerød|Christian Fredrik Knudtzon| Christian Fredrik Knudtzon}} (1807-1859), læge. Gift med Annette Sophie Augusta Scheel (1816-1848). Se slekten [[Scheel]].
**** {{ikkerød|   Sophie Nicoline Knudtzon}} (1845-1928). Gift med [[Ferdinand Roll]] (1831-1921). 
***** Nicoline Magdalena Roll (1873-1942), forfatter. Kjent som [[Nini Roll Anker]]. Gift med {{ikkerød|Peter Martin Anker}} (1863-1939). Se slekten [[Anker (slekt)|Anker]].
{{kollaps bunn}}

==Litteratur==

* [https://snl.no/Knudtzon Knudtzon] i ''Store norske leksikon''.
* Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. ''Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie''. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
* Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. ''Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten.'' 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
* [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]]: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 144.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://digitaltmuseum.no/021016573959/knudtzonfamiliens-vapenskjold-en-dobbelt-knute-versjon-brukt-av-nkh-iiis] [[Ex libris]] med slektsvåpenet hos [[Digitalt Museum]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]
[[Kategori:Danmark]]