Redigerer Knud Knudsen

:''For andre ved samme eller liknende navn, se [[Knut Knutsen]]''
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Hesthaghuset.JPG|thumb|I dette huset fra [[husmann]]splassen Hesthagen i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] ved [[Tvedestrand]] vokste Knud Knudsen opp. I dag tilhører husmannsstua [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]] i [[Arendal]].]][[Fil:Kirkestøtte Knud Knudsen.jpg|thumb|Knud Knudsens bauta på [[Holt kirkegård]]. Bysten er ved [[Jo Visdal]].{{Byline|KEN}}]]
'''Knud Knudsen''' (født [[6. januar]] [[1812]] i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] ved [[Tvedestrand]], død [[4. mars]] [[1895]] i [[Oslo|Kristiania]]) var norsklærer og språkforsker. Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det [[dansk språk|danske skriftspråket]] til det som nå heter [[bokmål]] og [[riksmål]], og han kalles derfor ofte «bokmålets far».<ref>«Bokmålets glemte far» (Aftenposten 28.04.2006).</ref><ref>«Bokmålets far» (Dagbladet 27.04.2006)</ref> Den første rettskrivningen basert på hans [[prinsipp]]er for fornorsking kom imidlertid først i [[1907]].

Knud Knudsen gikk inn for at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Han mente løsningen ikke var å konstruere et nytt språk, men å revidere det som var i bruk, slik at det samsvarte med måten elevene snakket på.

Han ønsket å gradvis fornorske det dansk-norske språket til et eget norsk språk, basert på byfolkets og [[Dannet dagligtale|middelklassens dagligtale]], og gav ut en tospråklig ordbok ''Unorsk og norsk'' i [[1881]]. Knudsens øvrige arbeide har bidratt til den målformen som ble kalt [[riksmål]].

Både [[Henrik Ibsen|Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]] var enige med Knudsen, og begge fulgte hans råd når de skrev. Knudsen var redd for raske og store endringer, og mente det var bedre å arbeide sakte og forsiktig, og at [[Ivar Aasen|Aasen]] og landsmålstilhengerne var for radikale.
Det første offisielle vedtaket for norsk rettskriving ble gjort i [[1862]]. Det var en godkjenning av de tre første punktene i Knudsens forslag fra 1845:
*	Fjerne stumme ''e''-er.
*	Fjern dobbeltskriving av lange [[vokal]]er.
*	Fjern ''c, ch'' eller ''q'' for lyden ''k''.
*	I tillegg ble det vedtatt å avskaffe ''ph'' for ''f''.{{tr}}

== Oppvekst ==
Knud Knudsen vokste opp på en husmannsplass ved Tvedestrand sammen med sine foreldre, husmann Knud Reiersen (1758–1836) og Marte Stiansdatter, og sine tre søsken, Mari Knudsdatter (1809–1847), Rejer Knudsen (1814–1847) og Stian Knudsen (1818–?)<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032226001|tittel=Holt: en bygdebok|etternavn=Svensen| fornavn=Sv| dato=1940| utgiver=s.n.| utgivelsessted=Stavanger}}</ref>. Faren var i tillegg omgangsskolelærer, og dette yrket så ut til å interessere Knudsen, for allerede som 12-åring ble han satt til å lære andre ungdommer å lese. Han leste også en del på egen hånd og kom etter hvert inn på [[middelskole]]n i [[Arendal]]. Etter endt studium fikk han studieplass på et gymnas i [[Oslo|Kristiania]], hvor han avla [[lektor]]eksamen i [[1840]]. Han fikk ansettelse som [[adjunkt]] i [[Drammen]], hvor han bodde i seks år, før han fikk en adjunktstilling og senere overlærerstilling ved [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Kristiania]]. Her ble han til han sluttet i skolen i 1880. 

== De klassiske språkfagene ==
Knudsen mente de klassiske språkene latin og gresk var unødvendige i skolen, og startet en kampanje mot dem til fordel for [[morsmål]]et som hovedfag.{{tr}}

== Ortofoni ==
Han mente at skriftspråket burde endres, slik at det samsvarte bedre med norsk tale.{{tr}} Han gikk raskt inn for [[ortofoni]], det vil si at ord skulle skrives så lik uttalen som mulig.{{tr}} Dette var også hovedsynet til den danske språkforskeren [[Rasmus Rask]].{{tr}} Ortofoni går ut på at hver bokstav bør gjengi bare én språklyd, og hver språklyd gjengis med bare én bokstav. Denne læren er grunnlaget for Knudsens første språkartikkel som han gav ut i 1845, ''Om lydene, Lydtegnene og Rettskrivningen i det norske Sprog''.{{tr}}

Artikkelen inneholder essensen av Knudsens videre språkarbeid og språkideologi, som han uttrykker slik i ''Livsminner'': «...bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder.»{{tvilsomt}} Knudsen ville omforme det danske skriftspråket på basis av «de Dannedes Tale», det vil si byfolks alminnelige dagligtale. Han hevdet at elevene ville lære den nye rettskrivningen på en fjerdedel av den tida de den gang brukte.{{tr}}

== Reformer ==
Knudsen skrev i løpet av sin tid som lærer en rekke språkartikler der han la fram sitt språksyn og drøftet eventuelle endringer han mente burde gjennomføres. Han stilte seg ikke fiendtlig til [[Ivar Aasen]] og hans landsmål, men hadde liten tro på at hans idé kunne gjennomføres i praksis. Knudsen var tilhenger av en langsom og gradvis endring av skriftspråket, selv om han avsluttet en stor artikkel i [[1850]] med at «Disse to Veje til et virkelig norsk Sprog er forresten kun forskjellige hvad Udgangspunkt og den første Strækning angår; siden løber de uden tvivl sammen.» Knudsen åpnet med disse ord også [[debatt]]en om en sammenslåing av de to skriftspråkene – et «samnorsk».{{tvilsomt}}

I [[1862]] ble den første rettskrivingsreformen gjennomført – etter forslag fra Knudsen.{{tr}} Denne gikk i hovedsak ut på å fjerne stumme bokstaver: ''Miil'' ble til «Mil», ''Huus'' til «Hus», ''troe'' til «tro». [[Fremmedord]] ble også forenklet; for eksempel ble ''Philosoph'' til «[[filosof]]».{{tr}} I [[1867]] gav Knudsen ut boka ''Det norske målstræv'', hvor han utredet sitt språkprogram, og understreket at han ville gå gradvis frem, i motsetning til landsmålets fremgangsmåte. Han begynte nå å føle seg mer i en konkurransetilstand med landsmålet,{{tr}} en følelse som ikke ble mildnet av vedtaket i [[1885]] om å jamstille landsmålet med «bogsproget». Samme år fikk imidlertid også [[Jonathan Aars]] innført rettskrivningsregler fra sin bok ''Retskrivningsregler til skolebruk'' som norm for norskens skrivemåte.<ref>[http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Faksimilebiblioteket/J_Aars_Retskrivningsregler_1866/ J. Aars: ''Retskrivningsregler til Skolebrug''. 1866] {{Wayback|url=http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Faksimilebiblioteket/J_Aars_Retskrivningsregler_1866/ |date=20100222070245 }}, Språkrådet</ref>{{bedre kilde}} Aars var Knudsens elev og meningsfelle, og hans arbeider baserte seg mye på Knudsens språklige [[ideal]]er.

Det skyldes mye Knudsens innsats at det i [[1887]] ble vedtatt at man ikke lenger skulle bruke skriftspråksuttalen, men den «ukunstlede dagligtale» på skolene.<ref>[[Didrik Arup Seip]]: ''Liten norsk språkhistorie'' (s. 42), Aschehoug, 1971</ref>

== Ord og ånd ==
[[Fil:Jonas Nicolai Prahm - Knud Knudsen.png|thumb|Knud Knudsen tegnet av [[Jonas Nicolai Prahm]] i [[1856]].]]
Knud Knudsens nasjonale og pedagogiske ideer kom til syne også når det gjaldt ordforråd. I boken ''Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning'', foreslo han hundrevis av nye fremmedord.{{tr}} Langt fra alle har blitt tatt i bruk i skriftspråket, men noen er blitt vanlige:{{tvilsomt}} «hundreår», «ordskifte» (i stedet for «diskusjon»), «særkjenne» (i stedet for «karakteristikon»),<ref>https://www.sprakradet.no/upload/spraknytt/Spraaknytt_2-2012.pdf S. 31</ref>{{bedre kilde}} «bakstrev», «tonelag» med flere.

På sin 80-årsdag ble han hyllet av blant andre Bjørnson og Ibsen. Ibsen skal ha uttalt at Knudsen hadde gitt ham en «sproglig vækkelse».{{tr}} Bjørnson deltok aktivt i Knudsens arbeid, og gikk kraftig ut både mot de som motarbeidet fornorsking, og mot landsmålets forkjempere. Senere forlot Bjørnson likevel fornorskingslinjen og gikk i stedet inn for riksmål.<ref>Didrik Arup Seip: ''Liten norsk språkhistorie'' (s. 41–42)</ref>

I sine siste år bidro han til å utforme loven av [[1896]] om høyere skoler, en lov som sammenfalt med hans ideer både når det gjaldt morsmålsundervisning og de moderne språks plass i forhold til de klassiske. Hans hovedsak var imidlertid alltid «målstrevet», og det var han som la det første teoretiske grunnlag for arbeidet med fornorsking og folkeliggjøring av det tradisjonelle skriftspråket.{{tr}} Både når det gjelder uttale og rettskrivning, er det hans hovedregler som senere har vært fulgt.{{tvilsomt}} I rettskrivningsreformen av 1907 ble både lyd- og formverk forandret ut fra de retningslinjer han hadde trukket opp. Reformen ble gjennomført av folk som regnet seg som Knudsens tilhengere og elever.

Da han døde, gav han en gave i form av et [[legat]] til videreføring av sitt arbeide. Denne arven forvaltes av [[Bymålslaget]].{{tr}} Pengene brukes til å gi ut Knudsens egne skrifter, samt støtte annet arbeid som er i samsvar med det språkpolitiske programmet hans. [[Bymålslaget]] og [[Oslo katedralskole]] har satt opp en minnesten over ham på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]].

== Knudsens språkforslag, noen eksempler{{tr}} == 
#Avskaffelse av stum ''e'' (''faa'' i stedet for ''faae'').
#Avskaffelse av dobbeltskrivning av lange vokaler («Hus» i stedet for ''Huus'', «ren» i stedet for ''reen'').
#avskaffelse av ''g'' for ''v'' i ord (mage, hage, torg).

== Verk ==
* ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'', ([[1856]])
* ''Er norsk det samme som dansk?'' ([[1862]])
* ''Modersmaalet som skolefag'' ([[1864]])
* ''Det norske maal-stræv'' ([[1867]])
* ''Nogle spraak- og skolespörgsmaal'' ([[1869]])
* ''Den landsgyldige norske uttale'' ([[1876]])
* ''Unorsk og norsk eller fremmede ords avlösning'', ([[1879]]&ndash;[[1881]])
* ''Af maalstriden 1881'' ([[1881]])
* ''Norsk blandkorn'' (3 samlinger, [[1882]]&ndash;[[1885]])
* ''Latinskole uten latin'' ([[1884]])
* ''Hvem skal vinne?'' ([[1886]]) 
* ''Tyskhet i norsk og dansk'' ([[1888]]). 
* ''Norsk maalvekst fra 1852 å regne'' ([[1894]])

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Finn-Erik Vinje [http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=10978 Målstrev og ungkarsliv] 20.07.2011
* [http://sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1995/Spraaknytt-1995-4/Knud-Knudsen/ Knud Knudsen – riksmålets fader, bokmålets bestefar], artikkel av Einar Lundeby i [[Språknytt]]
* [http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1996/Spraaknytt_1996_1/Knud_Knudsen_og_Ivar_Aasen/ Knud Knudsen og Ivar Aasen – jamlikar og motpolar], artikkel av [[Arne Torp]] i [[Språknytt]]
* [http://www.idunn.no/file/ci/4651864/maal_2007_01_egil_boerre_johnsen_unorsk_og_norsk_knud_knudsen_en_beret.pdf Anmeldelse] {{Wayback|url=http://www.idunn.no/file/ci/4651864/maal_2007_01_egil_boerre_johnsen_unorsk_og_norsk_knud_knudsen_en_beret.pdf |date=20160307165837 }} av [[Egil Børre Johnsen]]s bok om Knud Knudsen i [[Maal og Minne]] (2007)
* [http://www.home.no/langangen/MinnesteinKnudsen.htm Om minnesteinen, Anders Langangens hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.home.no/langangen/MinnesteinKnudsen.htm |date=20201205121852 }}
* [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1427-sprakmannen-knud-knudsen.html Språkmannen Knud Knudsen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Knudsen, Knud}}
[[Kategori:Norske lingvister]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Bokmål]]
[[Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune]]