Redigerer Knud Fredrik Christian Simonsen

{{Infoboks biografi}}
'''Knud Fredrik Christian Simonsen''' (født [[1837]] i [[Danmark]], død [[19. april]] [[1864]] på [[Etterstad]] utenfor [[Christiania]]) var den siste, sammen med [[Preussen|prøysseren]] [[Friedrich Wilhelm Priess]] som ble henrettet av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]] i Norge.

Henrettelsen ble foretatt på Etterstad utenfor Christiania, og var flyttet dit på grunn av plassmangel på [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]], noen hundre meter lengre sørvest. Over 5&nbsp;000 mennesker skal ha vært til stede.

== Bakgrunn ==
Simonsen kom fra enkle kår og kom til Norge høsten 1862, sammen med sin norskfødte hustru og ene barn. Han arbeidet som skomaker og på båten til Kristiania traff han Priess, og de to familiene flyttet senere sammen i Simonsens leilighet i [[Biskop Gunnerus' gate (Oslo)|Biskop Gunnerus' gate]].

== Forbrytelsen ==
De to familiene fikk etter hvert stadig større økonomiske problemer og i den fortvilte situasjonen bestemte Priess og Simonsen seg for å løse disse ved å begå et rovmord. Offeret ble bonden Nils Nilsen Grøte fra [[Lærdal]], som var i Christiania for å selge et større parti [[røkt laks]]. Det meste var solgt, slik at han hadde en større mengde kontanter med seg. Priess ga seg ut for å være styrmann på et tysk skip utenfor havnen, og ville ha Grøte ombord for å forhandle om kjøp av et større parti laks. Priess og Simonsen leide en robåt av en båtsmann Andersen, og 10. august 1863 rodde de Grøte ut mot [[Hovedøya]], hvor Priess' skute angivelig skulle ligge. Her ble Grøte skutt, plyndret og dumpet i fjorden ved hjelp av en stor stein de fant på Hovedøya og båtens ankertau. 

Med Grøtes penger flyktet de to med sine familier til [[København]]. En uke senere fløt imidlertid Grøtes lik opp og ble funnet, båtsmann Andersen kunne gjenkjenne ankertauet og at det var Priess og Simonsen som hadde leid båten. De to ble da arrestert og ført tilbake til Christiania. Høyesterett dømte dem til døden, uten mulighet for benådning.

== I fengselet ==
I fengselet ble Priess dypt religiøs, og skal ha uttalt i april 1864 at han fortjente straffen og ville ikke ha akseptert en benådning. Simonsen brøt sammen, men Priess skal ha fått ham på bena igjen. Også Simonsen ble dypt religiøs.

Da deres religiøse omvendelse ble kjent, førte dette til en folkelig sympati for de to dødsdømte.

== Henrettelsen ==
På dagen for henrettelsen, 19. april hadde landets skarpretter Samson Isberg kommet fra sitt hjemsted i Bergen. Imidlertid var den militære vaktkorpset som skulle stå rundt skafottet forsinket, så Priess ble kjørt rundt i området en halv time og vente på sin egen henrettelse før alt var på plass. Etter henrettelsen av Priess, ble skafottet rengjort, før Simonsen ble ført fram. Han skal ha trådt fram likblek, mens tårene rant nedover kinnene. Sammen med presten Tandberg knelte han på skafottet og sa noen formanende ord til de frammøtte, erkjente sin skyld og sa han var beredt på straffen. Da Simonsens hode lå på blokken, ba Tandberg «[[Fader vår]]», hvor øksen skulle falle før bønnen var fullført. På strofen «fri oss fra det onde» ble hodet skilt fra kroppen ved et hugg. Liket ble, sammen med liket av Priess, først brakt til rettsmedisinsk institutt, og deretter gravlagt på ''Tøien kolerakirkegård'', som lå der hvor [[Lakkegata skole]] senere ble anlagt i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 79.

== Virkning ==
Henrettelsen av Priess og Simonsen fikk stor offentlig oppmerksomhet og gjorde et sterkt inntrykk på de tilstedeværende. Slik ble dette et vesentlig bidrag til debatten om dødsstraffens berettigelse.

== Kilder ==
* [[Paul Botten-Hansen|Botten-Hansen, Paul]]: «Knud Grøttes Mordere» (s. 182-83). I: ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'' Nr. 39. 27de September 1863.
* Wulff, Rolf E.: «Siste offentlige henrettelse fant sted på Etterstad», Avisa Østbyen, 7. oktober 2009


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Simonsen, Knud Fredrik Christian}}
[[Kategori:Dansker]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer dømt for drap (før 1900-tallet)]]