Redigerer Knud Ejler Løgstrup

{{Infoboks biografi}}
'''Knud Ejler Christian Løgstrup''', kjent som '''K.E. Løgstrup''', (født [[2. september]] [[1905]], død [[20. november]] [[1981]]) var en [[Danmark|dansk]] [[filosof]], [[teolog]] og [[prest]]. Løgstrup var professor ved [[Universitetet i Århus]], og er [[Danmark]]s mest kjente filosof ved siden av [[Søren Kierkegaard]] (som han tok et oppgjør med). K.E. Løgstrup regnes blant de fire store [[Århusteologerne|''Århus-teologer'']] som for øvrig talte [[P.G. Lindhardt]], [[Regin Prenter]] og [[Johannes Sløk]].

== Biografi ==
Løgstrup ble født på [[Vesterbro]] i [[København]] og var sønn av Sofus Løgstrup og Kristine Løgstrup (født Rønne). Han ble [[student]] ([[Artium|artianer]]) fra [[Metropolitanskolen]] i [[1923]] og [[cand.theol.]] fra [[Københavns Universitet]] i [[1930]]. 

Etter embetseksamenen reiste han i lange perioder rundt i [[Tyskland]] (1930–35), hvor han blant annet gikk til forelesninger hos [[Martin Heidegger]] i [[Freiburg]] (1933–34). Han studerte også hos [[Hans Lipps]] i Göttingen, [[Henri Bergson]] i Paris og [[Friedrich Gogarten]]. I Freiburg traff han [[Rosemarie Løgstrup|Rosalia Maria Pauly]], som også gikk til forelesninger hos Heidegger, og i [[1935]] giftet de seg. I 1931 leverte Løgstrup inn en prisoppgave om [[Max Scheler]]s etikk og vant gullmedalje for avhandlingen (1932). Gullmedaljen ble senere solgt for å finansiere utenlandsoppholdene.

I perioden [[1936]]–[[1943|43]] var han prest ved Sandager-Holevad Pastorat i Fyens Stift, samtidig som han arbeidet på sin doktoravhandling. Fra 30-tallet ble engasjert i den danske bevegelsen [[Tidehverv]], men brøt senere med den (1965). Etter mange forsøk på å oppnå den teologiske [[doktorgrad]], både i 1933 og 1938, lyktes han i 1943 på en avhandling om den [[Nykantianisme|nykantianske]] [[Epistemologi|erkjennelsesteori]].

Under krigen (1940–45) var Løgstrup engasjert i motstandsarbeid, og sammen med sin kone arbeidet han for å få jøder ut av landet. Han skrev også i det illegale bladet «Folk og frihed» – og fra 1944 måtte han gå under jorden.

I [[1943]] blev Løgstrup [[professor]] ved det nyopprettede [[Teologisk fakultet (Aarhus Universitet)|Teologisk fakultet]] ved [[Aarhus Universitet]] i [[etikk]] og [[religionsfilosofi]], en stol som han besatte til han ble [[emeritus]] i 1975. Senere ble han [[Æresdoktorgrad|æresdoktor]] (''doctor honoris causa'') ved to universiteter, ved [[Lund_Universitet|Universitetet i Lund]] i [[1965]] og ved universitetet i [[Philipps-Universität Marburg|Marburg]] i [[1977]].

I 1956 utgav han sitt første hovedverk «Den etiske fordring», som er oversatt til mange språk. Hans andre hovedverk «Metafysikken» (fire bind) ble utgitt i årene 1976-83, dvs. bind II og III ble utgitt posthumt. Løgstrup døde 20.11.1981.

== Filosofi ==
Løgstrup skrev om [[filosofi]]ske og [[Religion|religiøse]] emner, og hans spesialfelt var [[Etikk|grunnlagsetik]]. Hans etiske hovedverk er [[Den etiske fordring]] fra 1956.

Ifølge Løgstrup er filosofiens bestrebelser på å finne de grunnleggende [[moral]]ske prinsipper forfeilet. Man prøver å finne en 'metanorm', et problematisk forsøk fordi det vil logisk medføre en [[Uendelighet|uendelig]] regress, liksom det vil skape et objektiviserende forhold til medmennesket. For øvrig, mener Løgstrup, det strider imot etisk intuisjon.

I stedet prøver Løgstrup å bygge opp en etikk 'nedenfra', i en form for [[Fenomenologi|fenomenologisk]]-[[ontologisk]] erfaring og begrunnelse. Fra det han kaller de suverene eller spontane livsytringer. De ''suverene livsytringer'' er universelle idet de er i alle mennesker, og som begrepsmessig er positive i seg selv. Normene henter sin styrke nedenfra i livsytringene og ikke i prinsippene. Tillit er ''per se'' en god ting. Kun på tross kan livsytringene være negative. Står man overfor en farlig forbryter, bør man naturligvis ikke vise tillit. 

Andre livsytringer er den åpne tale, [[Barmhjertighet|barmhjertigheten]] og [[kjærlighet]]en. Å følge disse livsytringene føles intuitivt riktig. Løgstrup gir et eksempel på den åpne tale: Selv da det hemmelige politi gjennomsøker en leilighet, samtaler leilighetens beboere med politifolkenes sjef. Det er nærmest «naturstridig» ikke å tale åpent, selv i en sådan situasjon.

Som [[Intuisjonisme|intuisjonist]] stiller Løgstrup seg kritisk til den regelfikserte etikk ([[pliktetikk]]), der når sitt høydepunkt med [[Immanuel Kant]].

En annen kritikk av disse filosofer (Kant nevnes ikke direkte) er kritikken av Stephen Toulmin. Toulmin gir et eksempel på etikk: «hvis jeg låner en bok av John, bør jeg avlevere den tilbake, som jeg lovde». Dette kommer av et generelt etisk prinsipp: «Man bør holde hva man lover». Denne argumentasjon karakteriserer Løgstrup som «uetisk» og som «moralisme». For det første bringer denne abstrakte etikk oss lengre og lengre bort fra den konkrete etiske erfaring, jo mer der generaliseres. For det andre vil en sådan etisk diskusjon aldri finne sted blant alminnelige mennesker, men kun blant akademiske filosofer. For det tredje innebærer regeletikken som sagt en objektivisering av den andre. Man er fullstendig likeglad med John, men går kun opp i å holde sine løfter og oppføre seg moralsk.

Hvor Kant mener at en etisk handling ikke må basere seg på sinnelag, men på moralloven, for at være moralsk, mener Løgstrup det motsatte. Moralske fordringer er kun et substitutt for uteblivende moralske følelser i en bestemt situasjon, suverene livsytringer. Et eksempel på en etisk fordring, som svarer til en livsytring, er [[den gylne regel]], som svarer til barmhjertigheten.

Forutsetningen for Løgstrups fenomenologisk-ontologiske etikk, av enkelte beskrevet som en form for [[nærhetsetikk]], er at de spontane livsytringer ikke er avhengige av den menneskeskapte [[Kultur|kulturen]], men i noe universelt. Teologisk forstås dette som [[Skapelse|skapelsesteologi]]. Løgstrup bygger på [[Martin Luther]] og forstår Gud som den «allestedsnærværende magt til at være til i alt hvad der er til»<ref>{{Kilde bok
|forfatter=Løgstrup, Knud E. 
|utgivelsesår=1976
|tittel=Skabelse og tilintetgørelse: Religionsfilosofiske betragtninger
|forlag= Gyldendal
|side=234
}}</ref> (nominal definisjon). Det er denne Gud som møter menneskene i de suverene livsytringene (tillit, håp, barmhjertighet), og et annet sted sier han at «evigheden inkarnerer sig i tiden». Henvisningen til inkarnasjonen er ikke tilfeldig, det er i Jesu gudsrike hvor godheten og evigheten råder.

== Bibliografi ==
{{Bibsys|Løgstrup, Knud Ejler}}

; Litteratur om Løgstrup
* [[Svein Aage Christoffersen]] ''Etikk, eksistens og modernitet - innføring i Løgstrups tenkning'', 1999 ISBN 9788251837699

=== Verk av Løgstrup === 
* ''Den etiske fordring'' (1956)
* ''Kunst og Etik'' (1961)
* ''Kants Æstetik'' (1965)
* ''Opgør med Kierkegaard'' (1968)
* ''Norm og spontanitet'' (1972)
* ''Solidaritet og Kærlighed'' (1972)
* ''De store ord teologi'' (1973, sammen med Ole Jensen og Peter Widmann)
* ''Vidde og Prægnans''. Sprogfilosofiske betragtninger (1976, Metafysik I)
* ''Ophav og Omgivelse''. Betragtninger over historie og natur (1984?, Metafysik III)
* ''Skabelse og tilintetgørelse''. Religionsfilosofiske betragtninger (1978, Metafysik IV)
* ''System og symbol''. Essays (1982)
* ''Kunst og erkendelse''. Kunstfilosofiske betragtninger (1983, Metafysik II)
* ''Prædikener fra Sandager-Holevad'' (1995)

=== Kilder ===
* K.E. Løgstrup, ''Den Etiske Fordring.'' [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], 1958.
* K.E. Løgstrup, ''Die etische Forderung.'' H. Laupp'sche Buchhandlung, Tübingen, 1959.
* K.E. Løgstrup, ''Norm og spontanitet.'' Gyldendal, 1972.
* K.E. Løgstrup, ''Etiske begreber og problemer.'' Gyldendal, 1996.

== Se også ==
* [[Svend Andersen]]
* Ole Jensen
* [[Gustaf Wingren]]
* [[Svein Aage Christoffersen]]
* [[Religionsfilosofi]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070115220003/http://www.rokade.dk/loegstrup/index.php?sprog=da Løgstrup Arkivet]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løgstrup, Knud Ejler}}
[[Kategori:Danske filosofer]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske teologer]]
[[Kategori:Danske lutherske prester]]
[[Kategori:Æresdoktorer]]
[[Kategori:Mottakere av Amalienborgprisen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Danske Akademi]]
[[Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen]]
[[Kategori:Personer fra København]]