Redigerer Knottgenerator

[[Fil:Gengas 1944.jpg|miniatyr|En svensk vedgassgenerator i [[1944]]]]
[[Fil:Planet Mechanics wood gasifier.png|miniatyr|Skjematisk framstilling av en vedgassgenerator (til venstre) som driver en [[forbrenningsmotor]]: [[Ved]] (A) blir tilført og ufullstendig forbrent (B), forbrenningsgassene (E) blir deretter renset for større partikler (F), avkjølt (kondensert) for høyere energikonsentrasjon (H) og filtrert på nytt (J) før gassen blir blandet med luft (L) og injisert rett i motoren.]]
'''Knottgenerator''' var et av flere folkelige navn i Norge på '''vedgassgenerator''' eller '''vedgassaggregat''' som ble brukt til å produsere (generere) vedgass, [[gass]] av [[ved]] i form av «knott». Slike anlegg ble særlig brukt for å gi drivstoff til biler under [[andre verdenskrig]] da det var stor mangel på bensin.

== Bakgrunn ==
I mellomkrigstiden ble vedgass forsøkt utviklet som et rimeligere alternativ til bensin. .  Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, en [[generator]] som produserer vedgass ved ufullstendig [[forbrenning]] av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass og ble som oftest montert på utsiden av kjøretøyene. Både front- og bakmonterte [[aggregat]]er var i bruk. I tillegg tok knott mye plass. Gassgeneratorer kan også bruke [[torv]], [[koks]] eller [[trekull]] som råstoff.<ref name="ReferenceA">''Magasinet for alle'' nr 26, 28. juni 1941.</ref>. 

Den første norske lastebil med vedgassgenerator ble anskaffet av Hærens Automobilkorps i 1927 til testing. Det var en fransk [[Berliet]] lastebil med [[Imbert]] vedgassgenerator<ref>Meddelelser fra vegdirektøren nr 11/1927 side 175-177</ref>. Den første vedgassdrevne buss i Norge ble kjøpt inn av Ing. M. O. Schøyens Bilcentraler i Oslo i 1932 til forsøksdrift. Driften viste seg arbeidskrevende, og bussen ble overtatt av Vegdirektoratet samme år<ref>NRF Avdeling Oslo og Akershus 1926-1951 side 23-24</ref>. På grunn av mangelen på [[bensin]] og annet [[drivstoff]] under [[den andre verdenskrig]] ble vedgass brukt som erstatning i [[forbrenningsmotor]]er i [[bil]]er, [[buss]]er, [[lastebil]]er og [[traktor]]er.

Knotter var små stykker med [[løvtre]], helst [[gråor]]. Den ble produsert i store mengder og solgt i sekkevis til de som hadde [[kjøreløyve]] og [[rasjoneringskort]]. Vedstykkene var på størrelse med en knyttneve.<ref name="ReferenceA"/>

Vedgass ble utviklet ved forbrenning av knotten med lite tilførsel av luft i en lukket tank. En fikk da ut gass som består av CO ([[karbonmonoksid]]). Det ville ellers blitt CO<sub>2</sub> ([[karbondioksid]]), men siden det er underskudd på O<sub>2</sub> ([[oksygen]]), blir det ett oksygenatom for lite, og det dannes CO og [[metangass]], litt [[metanolgass]] og en stor mengde [[nitrogen]], som er 80&nbsp;% av luften som blir tilført for å lage CO. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser (forgasseren ble som regel byttet ut med en gassblander) og sugd inn i motoren, som tente blandingen på samme måte som med bensin. Man måtte blande gassen manuelt, med spaker i nærheten av rattet, ettersom gasskonsentrasjonen (kvaliteten) varierte mye. Energimessig tilsvarte 2,5&nbsp;kg knott rundt 1 liter bensin. For et vanlig aggregat brukt under krigen holdt en påfylling til 2-4 timer eller 80–100&nbsp;km kjøring.<ref name="ReferenceA"/>

Motorkraften gikk noe ned (på grunn av den høye konsentrasjonen av N<sub>2</sub>), og man kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft, men med en del tilpasninger av forgasseren og endring av tenningstidspunkt (det beste var ca. 35 grader fortenning) virket det hele, som oftest. Starten kunne bli vanskelig, fordi det ikke var til å unngå at det var luft i knottbeholderen, som måtte etterfylles med jevne mellomrom.

<gallery style="font-size:90%" widths="150">
Knottgenerator på lastebil.jpg|[[Lastebil]] i [[Romsdal]] under [[Norge i andre verdenskrig|krigen]] med knottgenerator og passasjerer. Legg merke til røret fra generatoren til motoren.{{Byline|[[Romsdalsmuseet]]}}
Adler Diplomat 3 GS mit Holzgasgenerator-hinten rechts.JPG|Adler Diplomat bygd ved [[Adler]]-fabrikken i [[Frankfurt am Main]] 1938 og utstyrt med tregassgenerator 1941. Toppfart omkring 70 k/t.{{Byline|[[Deutsches Museum]] i München}}
Petrol Substitutes in USE For Public Transport in Leeds, England C 1943 D15675.jpg|Buss i [[Leeds]] i England 1943 med knottgenerator på en tilhenger. {{Byline|Ministry of Information}}
Epa tractor with wood gasifier.jpg|Vedgassgenerator på en gammel [[Ford]] bygd om til svensk biltraktor («EPA-traktor»){{Byline|Per Larssons traktormuseum i [[Skåne]]}}
Opel-Kadett-mit-Holzvergaser.jpg|[[Opel Kadett#Kadett c|Opel Kadett C]] med tregassgenerator         
Helsinki häkäpönttö 2.4.2010 003.jpg|VW CC med tregassgenerator 
Woodvehicle.jpg|Lastebil ved Kosong-passet i [[Nord-Korea]] drevet på vedgass 2008. {{Byline|Raymond K. Cunningham, Jr.}}
</gallery>

== Karbidgenerator ==
Det ble også utviklet en alternativ gassgenerator for mindre person- og varebiler; en såkalt [[karbid]]generator som utviklet brennbar [[acetylen]]gass (brukes også til [[sveising]]). Gassen ble utviklet ved at [[karbid|kalsiumkarbid]] ble tilført vann. Denne typen generator var i mindre bruk, og heller ikke ufarlig. Stort trykk i generatoren kunne føre til eksplosjon hvis sikkerhetsventilen ble tettet til med karbid-søl.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Generatorgass og bilgassgeneratorer. Norsk Motorblads Forlag, Oslo 1940 (inneholder historikk) [https://www.nb.no/items/65bf81a92851f245b591e510073270b8?page=0&searchText=generatorgass Digitalbok hos Nasjonalbiblioteket]
* Gulbrandsen, R.: Gassgeneratorboka. F. Bruns bokhandels forlag, Trondheim 1941 [https://www.nb.no/items/9af6239c8a540c1c6ad0f1861c119360?page=0&searchText=generatorgass Digitalbok hos Nasjonalbiblioteket]
* Rønning, Axel: Boken om bilen. Aschehoug & Co, Oslo 1944 [https://www.nb.no/items/3cfc1fb49c1ac53daace9dad9f8877ef?page=0&searchText=axel%20r%C3%B8nning Digitalbok hos Nasjonalbiblioteket]
* Gassgeneratoren Hvad en bør vite, Åsmund Engens forlag, Oslo 1944 [https://www.nb.no/items/dd37f0c29c00d51b8a238c7d03d7912c?page=0&searchText=gassgeneratoren Digitalbok hos Nasjonalbiblioteket]
* Eckermann, Erik: Alte Technik mit Zukunft: Die Entwicklung des Imbert-Generators, R. Oldenbourg Verlag, München 1986 ISBN 978-3486261769
* Eckermann, Erik: Fahren mit Holz, Delius Klasing Verlag, Bielefeld 2008 ISBN 978-3768825085 (omfattende teknisk historikk)
* Wood gas as engine fuel. FAO Forestry Paper no. 72 1986 ISBN 92-5-102436-7 [http://www.fao.org/3/a-t0512e.pdf]
* Wood gas vehicles: firewood in the fuel tank. Low-Tech Magazine 01/2010. [https://www.lowtechmagazine.com/2010/01/wood-gas-cars.html]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/knott.htm Bilde og beskrivelse av en knottgenerator]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Biler]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Brensel]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*